Gikk fra å være verdens beste til stemoren fra helvete

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ALDRI skulle ha barn. Jeg var lykkelig singel til jeg plutselig falt pladask for en mann. Vi var kjærester i 3-4 år før vi valgte å flytte sammen, ventet lenge med det fordi han hadde to barn fra før. Barna hans bor med han 50%. Jeg var derfor kjempe skeptisk, men det gikk overraskende bra. Barna hans og jeg kom kjempegodt overens. Og utrolig nok gikk det fint med eksdama hans også.Etter å ha bodd sammen i halvannet år, begynte tanken om å få barn, å bli mer og mer attraktiv. Jeg snakket med min samboer om dette og han var også veldig positiv. Jeg var veldig usikker på om det kom til å gå, da jeg var i midten av 30 årene da vi startet med prøvingen. Men til min store overraskelse så klaffet det på første forsøk. 
 

Da jeg var rundt 15 uker på vei valgte vi å fortelle barna hans dette. Og de tok det ganske pent til å begynne med. Men eksdama tok det ikke pent. Hun ble brått veldig vanskelig og ALT ble et problem. Det at jeg var mye kvalm og lå mye på rommet var veldig negativt for da følte ungene seg lite velkomne, jeg greide ikke å finne på ting så ofte som før. Det ble ett leven den dagen vi kjøpte barnevogn, babyseng og litt babyutstyr. Det var kjempe urettferdig for barna at de brukte mange tusen på utstyr til babyen. Ett par ganger i siste trimester måtte samboer dra på sykehuset med meg for å sjekke om alt var bra med barnet, jeg ble veldig dårlig og innlagt i noen dager. Dette skjedde uheldigvis i samboers uker, så da samboer plutselig måtte levere ungene til eksdama ble hun kjempe sur. 
 

Nå er babyen vår ett halvt år gammel og eksdama har truet med å gå rettens vei for å ha barna 100% hos seg. Samboer er helt knust og synes det er veldig vanskelig. Eksdama problematiserer absolutt alt fordi jeg har fått barn. Det er ugreit at jeg legger ut bilder av min baby på sosiale medier og ikke hennes unger. Ved ett par anledninger har vi måtte be barna dempe seg fordi mini sover, da troppet hun opp på døra for skjelle oss ut. En av ungene hadde da sendt henne sms og sladret. 
 

Jeg er så lei, føler at jeg må gå på nåler i mitt eget hjem da ungene sender sms til sin mor for den minste ting og eksdama dukker opp på døra/ ringer for å kjefte. Det er så ille at jeg vurderer å gå ifra mannen min og oppdra mini alene fordi jeg ikke orker dette mer. 
 

Min mann på sin side har prøvd alt i hans makt for å roe ned eksdama, innkalt til møter med FVK, snakket med henne på tomannshånd. Snakket med ungene både med meg og uten meg tilstede. Men det er håpløst. Ungene er så påvirket av mor nå at de blir irriterte bare de ser meg eller babyen. 
 

Hva gjør jeg? Jeg vurderer sterkt å bare gå ifra samboer, slik at eksdama får det som hun vil. Orker ikke å stå i dette lenger. Tenker med gru på hva som skjer når mini blir eldre og begynner å skjønne hva som skjer hjemme. 

Anonymkode: 7f7e7...fad

[AnonymBruker]

Stakkars deg, her er tydelig eksen ute og forteller ungene hva de skal føle og tenke om dette. Jeg hadde satt foten ned, hadde eksen laget masse problem så får hun gjøre det da, altså hva faen? Er ungene hos dere og bråker så be de dempe seg, be de innrette seg, det er jo faktisk deres halvsøsken dette. 

Moren forgifter tankegangen deres. Dere er de normale personene de ungene har, vær konsise og ikke stopp, de vil takke dere for det. 

Anonymkode: cfe76...1c7

[AnonymBruker]

For en forferdelig situasjon! Og det er jo tilsynelatende ingen god eller enkel løsning her, synes det høres ut som valg mellom pest eller kolera. Men uten å vite mer enn hva du forteller så tenker jeg umiddelbart at det beste faktisk må være at du og mannen din  blir særboere for en stund, om dere har råd til det. Det er jo fryktelig å måtte oppløse en familie på denne måten, men denne eks-damen, som er mor til to felles barn, er tydeligvis umulig å samarbeide med, samtidig som hun ødelegger forholdet hans til barna. Og dere oppløser jo ikke, hvis dere fikser å være særboere til situasjonen har roet seg. Du og babyen deres har jo heller ikke godt av denne misstemningen. Masse lykke til, ta vare på hverandre!

Anonymkode: 4ed07...4e3

[BobbySocks]

Kanskje ungene rett og slett bare skal bo 100% hos sin mor om alt bare er ille hos dere? Ikke det, du skal se hun finner noe å lage bråk om da og..

[AnonymBruker]

Vanskelig situasjon, men det er også vanskelig å gi gode råd uten å ha snakket med barna og eksdama først. 
 

Kanskje ekskona bare skal gå rettens vei og kreve 100%? Hun kommer neppe noen vei med det, om barna har det bra hos dere, og det kan være positiv for barna å se at far (og du) kjemper for at de skal kunne være hos dere. De trenger åpenbart å føle seg verdsatt og ønsket.

Husk at det ikke er enkelt å være barn med to hjem. Det er heller ikke alltid enkelt når foreldrene får nye partnere, med alle de endringene det medfører. Og det er slett ikke enkelt når det kommer nye barn inn i bildet heller. Da blir det enda flere endringer får barna til far, i tillegg til usikkerhet og følelser rundt at det nye barnet får være med far hele tiden, og kanskje er far mest glad i det nye barnet osv. Husk at barna til far trenger tid til å finne sin plass i den nye familien og forstå at far fremdeles er glad i dem. Og for alt vi vet ønsker ekskona bare å beskytte egne barn fra eventuelle vonde og vanskelige følelser de nå sitter med.

Anonymkode: 13d88...3e4

[AnonymBruker]

Støtter forslaget over her at barna bor hos mor 100% en periode.  

Anonymkode: 3a280...12e

[Biloba]

Blokker dama på dine sosiale medier.

Far må gi klar beskjed at hvis hun kommer flere ganger for å skjelle dere ut fordi familien ivaretar et spedbarn, vil hun bli anmeldt for trakassering. Hver gang. Ringer hun for å kjefte, svar det samme.

Far må snakke skikkelig til barna sine om at de trengte de samme hensynene da de var babyer og at det ikke er et alternativ at lillesøskenet fryses ut. De trenger oppdragelse og veiledning og en motvekt mot morens offermentalitet. Han må også selvfølgelig være klar på at de er like elsket i familien som før. 

Hvis mor og barn vil at barna elimineres fra fars liv, vil de kanskje få til det når barna er store nok til å bli hørt. Det skal ikke hindres for enhver pris hvis prisen er oppveksten til det yngste barnet.  Barnet ditt er uskyldig i denne saken og skal ikke havne i 2 hjem fordi eksen hans sloss og dere vender det andre kinnet til helt til eget samlivsbrudd.

Registrer alt av galskap hun finner på, hun svekker da saken sin om det går til retten. 

 

[Pippi Lotta]

Er du sikker på at det er barna som er påvirket av moren sin og ikke moren som blir påvirket av barna? Det høres jo kjempe rart ut at hun var en grei exs lenge, for så å bli vrang bare fordi du ble gravid.... Det som derimot ville være helt naturlig var om barna synes det er veldig vanskelig å få et nytt søsken, og kansje de synes det er vanskelig å snake om det? 

Uanset om moren deres er vanskelig eller ikke, så er åpenbart barna i en vanskelig situasjon og har det ikke gått. Så hva gjør dere for å tryge dem? Har de vært med på familie vern kontoret? Det kunne sikkert vært lurt om dere fik hjelp fra en nøytral voksenperson, som kunne hjelpe dere å snake med barna. Så er det selfølgelig viktig at de får mye tid med far, for å tryge de på at de ikke er glemt. Litt vanskelig å gi råd om hvordan å hjelpe barna, når du skriver veldig litte om hva dere har gjort fra før av....

Forslaget om å la barna flytte 100% til mor er helt forferdelig uanset!!! Barn utagerer når de har det vanskelig, men det er foreldres jobb å lære de at de er elsket selv om de er "vanskelige". Om du og far aviser de nå med å sende de vek, så gir dere de det stik motsate av hva de trenger. Da er det bedre om du og mannen blir særbo en stund, så kan du få senket skuldrene og flytte tilbake når du har overskud til å tryge barna igjend. 

[AnonymBruker]

Stakkars unger, klart det er skikkelig kjipt å bli belemret med et halvsøsken de hverken har bedt om eller ønsket seg, og at den kule snille stemoren nå har fått et ekte barn og ikke lenger har samme interesse av å være kul og finne på ting med dem. 

Det er ganske brutalt å være skilsmissebarn, særlig når foreldrene velger å få få et nytt kull med nye partnere.

Anonymkode: d269c...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars unger, klart det er skikkelig kjipt å bli belemret med et halvsøsken de hverken har bedt om eller ønsket seg, og at den kule snille stemoren nå har fått et ekte barn og ikke lenger har samme interesse av å være kul og finne på ting med dem. 

Det er ganske brutalt å være skilsmissebarn, særlig når foreldrene velger å få få et nytt kull med nye partnere.

Anonymkode: d269c...fa8

🙄

Anonymkode: bfc74...ca1

[AnonymBruker]

Siden baby er så liten og dere trenger ro i utviklingen hos den lille og deres bånd, kan det være greit å bare la henne få barna 100 prosent for en periode å ha dem på besøk noen helger kanskje?

Hun er nok mektig sjalu.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars unger, klart det er skikkelig kjipt å bli belemret med et halvsøsken de hverken har bedt om eller ønsket seg, og at den kule snille stemoren nå har fått et ekte barn og ikke lenger har samme interesse av å være kul og finne på ting med dem. 

Det er ganske brutalt å være skilsmissebarn, særlig når foreldrene velger å få få et nytt kull med nye partnere.

Anonymkode: d269c...fa8

Tror du noen er super mennesker eller? Når man er gravid! Når man har en liten baby! Har du tatt vare på en baby før? Jeg har ikke, men har uansett fått med meg den fysiske og mentale byrden det krever ved å snakke med, hjelpe til og observere.

At det er mulig! Ånei, fått barn, så slemt.... 🙄 Er du den andre mamman?

Anonymkode: e8e06...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stakkars unger, klart det er skikkelig kjipt å bli belemret med et halvsøsken de hverken har bedt om eller ønsket seg, og at den kule snille stemoren nå har fått et ekte barn og ikke lenger har samme interesse av å være kul og finne på ting med dem. 

Det er ganske brutalt å være skilsmissebarn, særlig når foreldrene velger å få få et nytt kull med nye partnere.

Anonymkode: d269c...fa8

Jeg vet at barnet mitt ikke syns det har vært så veldig kult at faren hans har produsert søsken etter søsken, men han har da aldri vært ufin, klagd over at stemoren var dårlig, eller blitt sur for at babyene har fått så mye utstyr og oppmerksomhet, og det kunne ALDRI falt meg inn å blande meg inn i livene deres. De har flere småbarn, som gjør at de ikke kan stille opp på alle kamper og div., men den rollen fyller jeg og samboeren min. Jeg kjøper julegave til alle søsknene hans, bidrar i positiv kommunikasjon om hans familie, og er hans fristed halvparten av tiden. Noe jeg vet han syns er veldig godt, men han oppfører ikke seg slik som disse ungene. Noe han sikkert kunne gjort om jeg var en c*nt som moren her tydeligvis er. 
Igjen, han syns ikke selv det har vært så kult å bli storebror, men han ser selv positivt på det å ha fått en utvidelse av familien. Han er heldig som har to sett foreldre som han selv sier. En positiv følelse både jeg og faren hans ønsker å forsterke, ikke motarbeide. 

Anonymkode: 4b54e...fe3

[AnonymBruker]

Det er ikke bra for et barns utvikling å ha så mye konflikt rundt seg. Å heller ikke for dere generelt.

Anonymkode: e8e06...a39

[AnonymBruker]

Fy faen disse moderne familie-konstruksjonene suger. Og barna er de ekte offrene fordi dere foreldre ikke klarer å være alene.

Jeg skal aldri få barn med flere enn en person. Kutter heller av meg penis.

Anonymkode: 9ab36...6df

[AnonymBruker]

Kan det være at ungene føler far "skviser de ut". 

Mine barn turte ikke å ta opp negative ting med far og kone, de kom til meg- forsøkte jo å hjelpe barna ved å ta det opp med far.Men det ble Jeg som da ble eksen fra helvete. 

Enten med at barna sluttet og være hos de- og har i dag ingen kontakt 

 

Anonymkode: 7b702...50b

[AnonymBruker]

Skjønner at det er vanskelig. Men det er noen ting jeg synes er litt rart i historien din. Da du var dårlig i svangerskapet og lå på rommet, hvorfor kunne ikke faren finne på noe med barna? Og hvorfor måtte han levere fra seg barna bare fordi du var på sykehuset for en sjekk?

Jeg skjønner at det er fristende å demonisere moren til barna, og kanskje hun er fæl for alt jeg vet, men det koker vel tross alt ned til at barna ikke trives og føler seg nedprioritert. Hva kan dere gjøre for at de skal føle seg inkludert i den nye familien deres?

Uansett høres det ut som en god ide å trappe ned samværet til annenhver helg og en kveld i uken.

Anonymkode: e9a7d...93d

[Hareena]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

jeg greide ikke å finne på ting så ofte som før

Er det slik at det er du som har stått for «underholdningen» i huset og at fars barn nå er sjalu fordi baby får (og må ha) mesteparten av oppmerksomheten din? Barnas mor sluker alle deres historier rått og tar bokstavelig hver sms sendt i frustrasjon? Barn overdriver og juger etter eget forgodtbefinnende, men deres mor har ikke filter på og skjønner ikke at de misliker at et nytt familiemedlem tar mye plass?

Foreslår far kommer mer på banen med aktiviteter for sine barn i hans uker, dere trenger ikke være sammen om alt alltid.

Ikke gå fra ham, barn vil ikke være barn for alltid, de blir større og aktiviserer seg mer og mer på egenhånd. De kan velge selv hvor de vil være etter hvert. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

så da samboer plutselig måtte levere ungene til eksdama ble hun kjempe sur. 

Hvorfor leverte han dem til henne uten å sjekke først om det var greit? Dette er neppe småbarn ettersom det er så lenge siden bruddet, enten kunne de ha ventet hjemme eller så kunne han ha funnet noen andre. Hvis han faktisk ikke tenkte langt nok til at han måtte ha en avtale med andre om hvor barna skulle være hvis det skjedde noe under svangerskapet, så får han ta det på sin kappe. Spesielt når det ble klart at det var et problemsvangerskap.

 

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min mann på sin side har prøvd alt i hans makt for å roe ned eksdama, innkalt til møter med FVK, snakket med henne på tomannshånd. Snakket med ungene både med meg og uten meg tilstede. Men det er håpløst. Ungene er så påvirket av mor nå at de blir irriterte bare de ser meg eller babyen. 
 

Hva gjør jeg? Jeg vurderer sterkt å bare gå ifra samboer, slik at eksdama får det som hun vil. Orker ikke å stå i dette lenger. Tenker med gru på hva som skjer når mini blir eldre og begynner å skjønne hva som skjer hjemme. 

Det du gjør er å be han om å ta ansvar for egne handlinger. Det bør være lettere enn å gå fra han. Men det kommer jo litt an på om han evner å se sin egen rolle i dette. Ikke alle klarer det, da har du nok rett i at det er lettere å gå.

Anonymkode: 2aba7...00c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan det være at ungene føler far "skviser de ut". 

Mine barn turte ikke å ta opp negative ting med far og kone, de kom til meg- forsøkte jo å hjelpe barna ved å ta det opp med far.Men det ble Jeg som da ble eksen fra helvete. 

Enten med at barna sluttet og være hos de- og har i dag ingen kontakt 

 

Anonymkode: 7b702...50b

Det er stor forskjell på å ta opp ting som voksne mennesker, og skjelle ut. Det er et direkte angrep og rimelig psycho...

Anonymkode: 1dcef...745

[AnonymBruker]

Jeg tror denne historien høres ganske annerledes ut fra den gale eksen sin side. Jeg tror faktisk ikke det er hun som er gal, jeg tror hun forsøker å ts opp med dere det barna snakker om når de er hos henne. Det virker heller ikke som om du har tenkt over at når du får barn med en som har barn, så kommer gjerne ikke dine behov først. Dvs at hvis du må på sykehuset som gravid fordi du er uvel, og barna er hos dere, så må faktisk far ta hånd om barna fremfor å bli med deg. Den situasjonen du viser der beskriver veldig godt hvordan dere nedprioriterer de barna han har til fordel for deg, og det blir helt feil. Dere kan ikke forvente at mor skal stille opp på minuttet bare fordi det passer dere, og gjett om barna føler seg lite verdt i en sånn situasjon. Tipper det har vært mange av de, tenk deg om.
 

Jeg vil tro grunnen til at mor ønsker å ha barna fulltid er at de har ytret ønske om det selv, og fordi de føler seg tilsidesatt når det er kommet et barn til i hus. Men ved å si at hun ønsker det skjermer hun barna fra at far og du skal overtale barna til å bli hos dere, og hun tar på seg å være ond fremfor at dere lar det gå ut over ungene. Jeg tror det kan være lurt å la barna bo fulltid hos mor en stund, så kan heller far finne på ting og følge dem opp, uten at de bor hos dere der baby er førstepri. Menn som sarter kull nr to nedprioriterer ofte sitt første kull på bekostning av ny familie, så det er ikke et ujent fenomen. Tror også du må ta innover deg at du nok ikke har oppførst deg så nøytralt og godhjertet som du selv syns, og at barna har en helt annen oppfatning av dette enn deg.

Anonymkode: 3274b...c49