Kan han virkelig forandre seg?

[AnonymBruker]

Jeg undrer genuint om det er mulig at et elendig forhold kan gå til å bli bra? Om noen virkelig har opplevd det som sies at aldri kan skje?

Jeg flyttet ut fra samboer for ett år siden, etter 10 års forhold, og siden har han jobbet på for å overbevise seg om at han har forandret seg. At han bare ikke skjønte at han var "så kjip". Problemene jeg tok avgjørelsen på var temmelig ille, ikke bare de "vokst fra hverandre", blitt lei osv.

Umulig å beskrive alt, men verste var hans humør. Stadig humørsyk, tilfeldig dårlig dagshumør som gikk ut over meg med skyllebøtte av kritikk. Jeg gikk på glasskår og analyserte ansiktet hans hver gang han kom hjem. Han startet gjerne en krangel i sitt dårlige humør med å bringe opp et gammelt tema. Provosere med vilje ved å si helt horroble ting og så si jeg var gal da jeg til slutt ble sint. Om jeg tok opp noe som plaget meg, på den mest diplomatiske måte, ble jeg beskylt for å starte krangel. Han godtok aldri noe som kunne ligne på kritikk mot ham, og endte alltid i stor krangel. Og, alle krangler endte med at han sa det var slutt og at jeg bare kunne komme meg ut. Og iom det var kun hans hus var det en reell trussel. Han forsøkte å holde meg i "kvinnefella" ved å nekte meg å kjøpe egen leilighet. Jeg solgte da vi flyttet sammen fordi jeg skulle kjøpe meg inn i hans hus, men etterhvert fikk jeg ikke det likevel, selv om jeg hadde brukt en god del av min EK til oppussing hos ham. Heldigvis kjøpte jeg meg leilighet i hemmelighet som jeg leide ut så jeg ble ikke helt ødelagt økonomisk. Jeg bor i denne nå og har det egentlig som plommen i egget. Har virkelig ikke lyst til å gå tilbake til ham, men et slags indre mas sier at jeg burde... Iom han har blitt såå utrolig snill og grei nå.

Er det noen som har opplevd, eller hørt om noen som har gått fra elendig til bra forhold etter et brudd?

 

Anonymkode: 1388c...8a3

[AnonymBruker]

Kan han? Tja... kanskje.

Vil han? Aller mest sannsynlig: NEI

Anonymkode: 30831...68b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan han? Tja... kanskje.

Vil han? Aller mest sannsynlig: NEI

Anonymkode: 30831...68b

Jeg tror han VIL akkurat nå for å få meg tilbake. Men den varige endringen er mulig vet jeg ikke.

Anonymkode: 1388c...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg undrer genuint om det er mulig at et elendig forhold kan gå til å bli bra? Om noen virkelig har opplevd det som sies at aldri kan skje?

Jeg flyttet ut fra samboer for ett år siden, etter 10 års forhold, og siden har han jobbet på for å overbevise seg om at han har forandret seg. At han bare ikke skjønte at han var "så kjip". Problemene jeg tok avgjørelsen på var temmelig ille, ikke bare de "vokst fra hverandre", blitt lei osv.

Umulig å beskrive alt, men verste var hans humør. Stadig humørsyk, tilfeldig dårlig dagshumør som gikk ut over meg med skyllebøtte av kritikk. Jeg gikk på glasskår og analyserte ansiktet hans hver gang han kom hjem. Han startet gjerne en krangel i sitt dårlige humør med å bringe opp et gammelt tema. Provosere med vilje ved å si helt horroble ting og så si jeg var gal da jeg til slutt ble sint. Om jeg tok opp noe som plaget meg, på den mest diplomatiske måte, ble jeg beskylt for å starte krangel. Han godtok aldri noe som kunne ligne på kritikk mot ham, og endte alltid i stor krangel. Og, alle krangler endte med at han sa det var slutt og at jeg bare kunne komme meg ut. Og iom det var kun hans hus var det en reell trussel. Han forsøkte å holde meg i "kvinnefella" ved å nekte meg å kjøpe egen leilighet. Jeg solgte da vi flyttet sammen fordi jeg skulle kjøpe meg inn i hans hus, men etterhvert fikk jeg ikke det likevel, selv om jeg hadde brukt en god del av min EK til oppussing hos ham. Heldigvis kjøpte jeg meg leilighet i hemmelighet som jeg leide ut så jeg ble ikke helt ødelagt økonomisk. Jeg bor i denne nå og har det egentlig som plommen i egget. Har virkelig ikke lyst til å gå tilbake til ham, men et slags indre mas sier at jeg burde... Iom han har blitt såå utrolig snill og grei nå.

Er det noen som har opplevd, eller hørt om noen som har gått fra elendig til bra forhold etter et brudd?

 

Anonymkode: 1388c...8a3

Nei. Det har jeg aldri hørt om, eller opplevd selv. Og jeg har gått i den fella flere ganger. Jeg trodde på han da han sa han hadde forandret seg. Mennesker forandrer seg svært sjelden, men vi tror det selv. Min erfaring er at runde 2, 3 osv bare blir verre enn første. Den bagasjen fra runde 1 bærer vi med oss videre. 

Anonymkode: 1915c...fbd

[AnonymBruker]

Har han gått i behandling i form for terapi? Det finnes absolutt håp for at han kan ha blitt bedre, men tvilsomt at han har klart det på egen hånd i løpet av et år. 

Anonymkode: cf088...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

og siden har han jobbet på for å overbevise seg om at han har forandret seg

Les denne setningen nøye. 

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Har virkelig ikke lyst til å gå tilbake til ham,

Også må du stole på deg selv! 

Anonymkode: 3813b...7b4

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg undrer genuint om det er mulig at et elendig forhold kan gå til å bli bra? Om noen virkelig har opplevd det som sies at aldri kan skje?

Jeg flyttet ut fra samboer for ett år siden, etter 10 års forhold, og siden har han jobbet på for å overbevise seg om at han har forandret seg. At han bare ikke skjønte at han var "så kjip". Problemene jeg tok avgjørelsen på var temmelig ille, ikke bare de "vokst fra hverandre", blitt lei osv.

Umulig å beskrive alt, men verste var hans humør. Stadig humørsyk, tilfeldig dårlig dagshumør som gikk ut over meg med skyllebøtte av kritikk. Jeg gikk på glasskår og analyserte ansiktet hans hver gang han kom hjem. Han startet gjerne en krangel i sitt dårlige humør med å bringe opp et gammelt tema. Provosere med vilje ved å si helt horroble ting og så si jeg var gal da jeg til slutt ble sint. Om jeg tok opp noe som plaget meg, på den mest diplomatiske måte, ble jeg beskylt for å starte krangel. Han godtok aldri noe som kunne ligne på kritikk mot ham, og endte alltid i stor krangel. Og, alle krangler endte med at han sa det var slutt og at jeg bare kunne komme meg ut. Og iom det var kun hans hus var det en reell trussel. Han forsøkte å holde meg i "kvinnefella" ved å nekte meg å kjøpe egen leilighet. Jeg solgte da vi flyttet sammen fordi jeg skulle kjøpe meg inn i hans hus, men etterhvert fikk jeg ikke det likevel, selv om jeg hadde brukt en god del av min EK til oppussing hos ham. Heldigvis kjøpte jeg meg leilighet i hemmelighet som jeg leide ut så jeg ble ikke helt ødelagt økonomisk. Jeg bor i denne nå og har det egentlig som plommen i egget. Har virkelig ikke lyst til å gå tilbake til ham, men et slags indre mas sier at jeg burde... Iom han har blitt såå utrolig snill og grei nå.

Er det noen som har opplevd, eller hørt om noen som har gått fra elendig til bra forhold etter et brudd?

 

Anonymkode: 1388c...8a3

Du skylder ikke denne mannen noe som helst. Når du virkelig ikke har lyst, så skal du ikke engang vurdere å ta han tilbake.

Med det sagt, for å svare på spørsmålet ditt. Vil han endre seg? For meg høres han ut som en narsissist, slike mangler empati, og det vil derfor ikke være mulig for han å forandre seg.

Han kan pynte på fasaden, og late som at han har forandret seg, men det vil slå sprekker.

Blir du sammen med han igjen så vil det gradevis gå tilbake til det helvete du var i.

Hold deg vekk, følg magefølelsen din som sier at du virkelig ikke har lyst.

[Trolltunge]

Nei. Isåfall må han også følge opp beslutninger om å være en ny mann med sinnemestringskurs og langvarig terapi. Ikke sikkert det hjelper heller. 

Man er grunnleggende som man er, og mestrer ikke bedre enn man faktisk mestrer, uansett intensjoner om det. 

Nyt livet ditt og stå i din beslutning. At du ikke engang ønsker å gå tilbake bør du så absolutt ta hensyn til. Uten noe dårlig samvittighet. Gi slipp! La ham fikse sitt liv uten deg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Har han gått i behandling i form for terapi? Det finnes absolutt håp for at han kan ha blitt bedre, men tvilsomt at han har klart det på egen hånd i løpet av et år. 

Anonymkode: cf088...214

Nei. Men har gått fra å drikke altfor mye alkohol, egentlig misbruk ved å bli for full og ubehagelig, til å nærmest være helsefreak nå som går på treningsstudie og lager grønne smoothies.

Anonymkode: 1388c...8a3

[AnonymBruker]

Hadde han gått i terapi og du hadde hatt det vondt uten han, så ok, da kan man gi det et forsøk til. 

Han har ikke gått i terapi, og du ønsker egentlig ikke tilbake og har det bedre uten han- nei. Du skal ikke tilbake til han. Han hadde deg, han tok det for gitt, nå man han leve med konsekvensen av det. 

Anonymkode: 432e2...837

[Perfume]

-Hvorfor skulle du gå tilbake når du egentlig ikke har lyst? Prøv å kjenne etter hvorfor dette dukker opp. 

-Er det han som maser? Prøver å overbevise/ vise hvor flink han er? 

-Er det en slags dårlig samvittighet? Hvorfor skulle du iallefall ha det( har han fremdeles en klo i deg..?) 

Du har det flott, sier du. Du bor nå i din dengang hemmelige leilighet.. Du måtte altså holde kjøpet hemmelig. Tygg litt på den og tenk at dette var en venninne som fortalte deg. 

Hva var positivt den gangen dere var sammen? Er du villig til å gamble på det samme igjen? 

Endret 10. mai av Perfume

[Himmelen_91]

Han kommer aldri til å forandre seg! Er du ikke lettet for å bli kvitt det der?  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei. Men har gått fra å drikke altfor mye alkohol, egentlig misbruk ved å bli for full og ubehagelig, til å nærmest være helsefreak nå som går på treningsstudie og lager grønne smoothies.

Anonymkode: 1388c...8a3

Så han har erstattet en avhengighet med en annen. Bra med sunnere vaner, men en avhengighetspersonlighet er altoppslukende.

Anonymkode: cf088...214

[AnonymBruker]

Perfume skrev (3 minutter siden):

-Hvorfor skulle du gå tilbake når du egentlig ikke har lyst? Prøv å kjenne etter hvorfor dette dukker opp. 

-Er det han som maser? Prøver å overbevise/ vise hvor flink han er? 

-Er det en slags dårlig samvittighet? Hvorfor skulle du iallefall ha det( har han fremdeles en klo i deg..?) 

Du har det flott, sier du. Du bor nå i din dengang hemmelige leilighet.. Du måtte altså holde kjøpet hemmelig. Tygg litt på den og tenk at dette var en venninne som fortalte deg. 

Hva var positivt den gangen dere var sammen? Er du villig til å gamble på det samme igjen? 

Ja denne er viktig, har forsøkt å grunne mye over denne. Det ene er maset, tror jeg er litt svak for hva noen sier at jeg skal gjøre. Har jo levd i en vane hvor jeg gjør som han sier, så det er kanskje at den sitter litt igjen i ryggmargen selv om jeg ikke trenger å gjøre det mer. Det er også litt dårlig samvittighet ja. "Jeg har gjort ham vondt" - når alt tidligere handlet om å gjøre ham fornøyd og ha ei fredelig helg, "happy man happy life". 

Men det rare er en slags følelse over at "dette er min sjanse".. Er redd jeg kommer til å angre i fremtiden. Jeg husker datingmarkedet og kvier meg tilbake. Føles som det er han eller alene for alltid (jeg er 49). Det positive var at han er interessant å prate med, kan filosofere og prate om alt, og har mye humor og er morsom. I godt humør er "alt godt". Og ja, det er et ekstrem tillitsbrudd å vite at han forsøkte å binde meg økonomisk. Så kan jo aldri stole på ham.

Anonymkode: 1388c...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Så han har erstattet en avhengighet med en annen. Bra med sunnere vaner, men en avhengighetspersonlighet er altoppslukende.

Anonymkode: cf088...214

Ja det er sant, har ikke tenkt på det sånn før.

Anonymkode: 1388c...8a3

[Perfume]

Du kan faktisk ikke stole på han. Noen gang. 

Du har heldigvis litt selvinnsikt og ser at dette kan være inngrodd i din oppførsel, at du har forsøkt så mye. Det eneste jeg tror du har "gjort mot han" er å såre egoet hans. 

Skjønner tanken om at det er han eller ingen, er selv 45 og kunne lett tenkt den tanken, men det er bare ikke sant. 

Du har kanskje 40 - 50 år igjen å leve! Du er bare halvveis! 

Ikke at det er negativt å være alene heller, bare ha en kjæreste eller en venn, om du vil savne nærhet og sex. Du trenger å bygge deg opp igjen, bygge opp selvtillit og stole på deg selv. Du er nok❤️ 

Ikke la en sånn person ødelegge livet ditt, kjære ts. 

Det er ikke slik et forhold skal være. Overhode ikke! Har selv vært i et psykisk voldelig forhold, men nå er jeg i et fantastisk forhold, gift i mange år. Det fins både håp om et godt forhold, men det viktigste.. Du kan få et godt forhold til deg selv ❤️ som er det eneste forholdet som egentlig teller. 

Stol på deg selv. Du vet dette ❤️

[AnonymBruker]

Er det noe ved ham du savner? Noe ved forholdet med ham du savner? Altså ved ham, og ikke generelt ved det å være i et forhold.

Hva positivt tilføyer han i ditt liv? 

Hvis han dør, hva vil du føle når det er gått et år? Ville du føle et stort tap, eller vil det gå greit å gå videre i livet uten ham?

 

Har dere tilbragt tid samme nå nylig, eller har du bare hans ord for at han har forandret seg? Hvordan reagerer han nå i situasjoner hvor han tidligere utagerte? Hvordan snakker han med deg om dette? Er det dybde i hans ydmykhet?

Anonymkode: 64abc...03d

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei. Men har gått fra å drikke altfor mye alkohol, egentlig misbruk ved å bli for full og ubehagelig, til å nærmest være helsefreak nå som går på treningsstudie og lager grønne smoothies.

Anonymkode: 1388c...8a3

Godt for ham! Kanskje det at du gikk fikk ham til å innse noe, men det er fryktelig lang vei fra å innse noe til å grunnleggende endre sin personlighet og hvordan man for eksempel takler det man opplever som negativt eller kritikk. Det endres ikke ved trening og smoothies. Det kan egentlig bare endres på to måter. Enten ved å gå i terapi og jobbe intenst med å rydde opp i bakenforliggende årsak til at man ikke mestrer noe på ok måter, eller ved å treffe en person som står så vanvittig støtt i seg selv at dårlig oppførsel ikke biter på, men slår tilbake på deg selv konsekvent, til man endrer seg av å oppleve konsekvenser av dårlig oppførsel så fælt selv at man ikke opplever nytte ved sine eksisterende strategier, men jevnt over stort ubehag.

Du er imidlertid deg også, og allerede skadet og på vakt, så den eventuelle personen som så kaldt møter hans ugreie oppførsel med respons som får ham til å føle tilstrekkelig ubehag jevnt over til å endre seg er 99,9999% sikkert ikke deg. 

At du ikke engang vil dette bør egentlig bare sette klar strek over dette. Såpass respekt for deg selv bør du ha. Du skylder ham ingenting. 

Dessuten, i akkurat dette øyeblikket sitter det mange fine menn og savner en å være glad i også. Det er ikke ham eller ingen. Du er ikke gammel nok til det på mange tiår. 

Endret 10. mai av Trolltunge

[AnonymBruker]

Om din eks faktisk kan klare å endre seg vet jeg ikke. 

Men jeg var din mann, men i litt mer light utgave. Mye dårlig humør, glefset endel, mye lei meg, sliten osv. Emosjonelt i krise. Det ble slutt mellom oss, og jeg har brukt de siste to årene på å jobbe med meg selv og mine feil. Og kan med hånden på hjertet si at jeg har endret med radikalt. Jeg har innsett hva jeg gjorde galt, hvordan jeg burde håndtert konflikter osv. Jeg er et bedre og mer emosjonelt tilstede mennesker nå enn jeg var. Og hadde jeg fått en ny sjanse, tror jeg hun hadde sett at jeg faktisk har endret meg. Så det går ann. (Å endre seg. Jeg får dessverre ikke enn ny sjanse😔)

Anonymkode: 12f75...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Om din eks faktisk kan klare å endre seg vet jeg ikke. 

Men jeg var din mann, men i litt mer light utgave. Mye dårlig humør, glefset endel, mye lei meg, sliten osv. Emosjonelt i krise. Det ble slutt mellom oss, og jeg har brukt de siste to årene på å jobbe med meg selv og mine feil. Og kan med hånden på hjertet si at jeg har endret med radikalt. Jeg har innsett hva jeg gjorde galt, hvordan jeg burde håndtert konflikter osv. Jeg er et bedre og mer emosjonelt tilstede mennesker nå enn jeg var. Og hadde jeg fått en ny sjanse, tror jeg hun hadde sett at jeg faktisk har endret meg. Så det går ann. (Å endre seg. Jeg får dessverre ikke enn ny sjanse😔)

Anonymkode: 12f75...a39

Jeg hadde heller aldri tatt sjansen på deg. Mulig du har endret deg når du ikke er sammen med henne. Men når hverdagen kommer så ville jeg absolutt ikke vært trygg på at du ikke falt tilbake til gamle mønstre. 

Folk som behandler sine nærmeste dårligst skyr jeg

Anonymkode: 35741...871