AnonymBruker Skrevet 10. mai #1 Skrevet 10. mai Eller er det oppveksten som i tillegg former vår personlighet? Om man vokser opp med én forelder og uten søsken, eller om man vokser opp i en trygg familie med mor, far og søsken. Hvor mye vil familieforhold prege oss? Anonymkode: 752c5...bc0
AnonymBruker Skrevet 10. mai #2 Skrevet 10. mai Jeg tror det er begge deler, en god blanding. Akkurat hvor mye det preger oss er vanskelig å si. Noen er kanskje mindre formbare enn andre. Samtidig, i en familie er det ofte de som deler vår genetikk som påvirker oss, og deres genetikk påvirker dem... 🤭 Da blir det enda vanskeligere å si om personlighet er resultat av miljø eller genetikk. Det finnes jo mange teorier rundt personligheter og antall søsken, men om det er blitt ordentlig undersøkt om det har noen rot i virkeligheten vet jeg ikke. At for eksempel den eldste, midterste og yngste i en søskenflokk vil ha spesielle personlighetstrekk pga. at de har vokst opp med mye eller lite ansvar, fått mye eller lite oppmerksomhet av foreldre. Noen vil påstå at enebarn f.eks. ofte er mer egoistiske (jeg tror ikke nødvendigvis det). Anonymkode: 70fd2...ca5 2
AnonymBruker Skrevet 10. mai #3 Skrevet 10. mai Jeg tror man er født med en personlighet, men den personligheten utvikler seg jo og formes til dels av miljøet når man vokser opp. Anonymkode: fd122...b80 4
AnonymBruker Skrevet 10. mai #4 Skrevet 10. mai Det finnes en del interessante tvillingstudier om akkurat dette, bare å google. Anonymkode: 20ab6...aa0 1 1
Majer Skrevet 10. mai #5 Skrevet 10. mai Gener påvirker personlighetstrekk ulikt. Noen er satt mer i stein enn andre. Man ser eks at to genvarianter sammen øker sjansen for at man blir dømt for alvorlig vold med 13 ganger. Men genvariantene kan skrus av pga miljøet. Man ser ulikheter i hjernen til konservative og liberale, men miljø har mye å si for hva man er konservativ og liberal på 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai #6 Skrevet 10. mai Jeg har alltid vært omsorgsfull, som barn skulle jeg redde alle dyr og insekter. Begge mine foreldre utsatte meg for grusomme ting, fra jeg var baby til jeg var 16 år. Kjærlighet og trygghet eksisterte ikke. Men jeg har jobbet, og tatt utdannelse innen helse i alle år. Og er en fantastisk mor til mine barn, som nå er unge voksne. Så her så er det bare personlighet. Anonymkode: ba6b9...be2 3
AnonymBruker Skrevet 10. mai #7 Skrevet 10. mai Er det ikke ca 50/50 arv og miljø? Anonymkode: 1acf0...4a0
AnonymBruker Skrevet 10. mai #8 Skrevet 10. mai Jeg tror mye er ren og skjær genetikk. Dette selvfølgelig hvis man tar bort miljøer som er ekstreme enten i den negative eller positive enden. Anonymkode: 4fa73...58f 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai #9 Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (5 timer siden): Eller er det oppveksten som i tillegg former vår personlighet? Om man vokser opp med én forelder og uten søsken, eller om man vokser opp i en trygg familie med mor, far og søsken. Hvor mye vil familieforhold prege oss? Anonymkode: 752c5...bc0 Vokste opp med narristiske foreldre, vold, osykisk og fysisk. Omsorgsvikt. De var slemme. Venner rundt dopet seg , døde,prøvde ting osv. Jeg= ingen av de. Stor omsorg for folk rundt meg, ingen dop, omtrent ikke alkohol, kanskje en øl eller to på 5år (alkoholiker foreldre). Ble noe helt annet enn foreldre,oppvekst og miljø av meg! At det formet meg og ga meg ptsd, klart det, men jeg er ikke en ond eller avhenging person! Anonymkode: 688de...673 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai #10 Skrevet 10. mai Jeg tror personlighet er 100 % tilfeldig. Også kan man til en viss grad formes. Men er du en glemsk person feks så tror jeg ikke at du plutselig en dag ikke er det. Anonymkode: 7d6d3...369 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai #11 Skrevet 10. mai AnonymBruker skrev (6 timer siden): Jeg tror man er født med en personlighet, men den personligheten utvikler seg jo og formes til dels av miljøet når man vokser opp. Anonymkode: fd122...b80 Jeg tror også det, eller litt. Men etter å ha sett noen vokse opp og hvor sinnsykt mye jobb det er, bare det å bestandig lære opp en personlighet, se, anerkjenne, tolmodighet, gjenntagelse og herm, grensesetting, humor. Det er konstant utvikling døgnet rundt. Beundrer barn som skal gjennom all den utviklingen og foreldrene som skal være der for dem. Der er så mye å tenke på! Hvordan klarer de fleste å bli voksne mennesker? Det er jo ikke alle foreldre som tar den oppgaven serriøst nok. De som ignorerer barna sine, hvor barna slutter å ta kontakt med de voksne blir sosiopater og lignende. Serriøst, se barna deres. Anonymkode: 4235a...7a4 1
AnonymBruker Skrevet 10. mai #12 Skrevet 10. mai Jeg har to barn med adhd som sliter med mye div så lurer på det samme… Anonymkode: 905f5...d9f 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå