Traumer man ikke kan sette ord på?

[AnonymBruker]

Jeg har et symptombilde som ligner veldig på barndomstraumer, med mareritt, utrygghet i relasjoner, mangel på tilknytning/ tilhørighet. anspenthet, årvåkenhet og mangel på søvn, hvile og ro i kroppen. Jeg våkner ofte med mareritt og hjertebank. Men jeg har aldri klart å knytte følelsene til situasjoner. Kan det være fordi de skjedde før jeg fikk ord og forståelse for hva som hendte? 

Anonymkode: e8e64...714

[AnonymBruker]

Teoretisk sett, ja. Kan like gjerne ikke skyldes traumer.

Anonymkode: 8f585...2a1

[AnonymBruker]

Ja, det er mye mulig. Nå har jeg også traumer fra jeg var eldre, men tror mange kanskje sliter mest nettopp med det som skjedde før de kan huske? Altså at det som skjer de første årene gjerne preger en mest, men så fortsetter ofte omsorgssvikten og så er det de senere opplevelsene man husker, hvis det gir mening? Jeg ble fortalt av min mor eksempelvis (hun var syk, og innlagt mesteparten av tiden jeg var baby) at hver gang hun kom hjem for noen timer satt jeg apatisk i barnegrinden på et eget rom i skitten bleie. Det er klart at det har sikkert preget meg, men jeg knytter alle symptomer til omsorgssvikt som skjedde senere. Tror allikevel ikke det er slik at man er nødt til å vite hva som gir en traumer. Jeg tror det viktigste er å forsøke å lære kroppen at man er trygg nå, og prøve å få ut spenningene og følelsene som sitter "fast" i kroppen. 

Anonymkode: 7605b...55c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har et symptombilde som ligner veldig på barndomstraumer, med mareritt, utrygghet i relasjoner, mangel på tilknytning/ tilhørighet. anspenthet, årvåkenhet og mangel på søvn, hvile og ro i kroppen. Jeg våkner ofte med mareritt og hjertebank. Men jeg har aldri klart å knytte følelsene til situasjoner. Kan det være fordi de skjedde før jeg fikk ord og forståelse for hva som hendte? 

Anonymkode: e8e64...714

Det er ekstremt vanlig at barn (også barn som er mer enn gamle nok til å både ha ord og forståelse for situasjonen) putter minner så langt «vekk og bort» at minnene ikke kan fremkalles. Det kan ha skjedd ting når du var 3, 13 eller 23 som du har fortrengt, for den del. Å putte minner i en «skuff» og så lukke og låse den er en av hjernens mange finurlige måter å løse en oppgave på.

Men spiller hvorfor egentlig noen rolle? Er ikke hvordan du kommer ut av utryggheten det relevante?

Anonymkode: 6568e...ce7

[AnonymBruker]

Hvorfor må det handle om traumer? Hvorfor kan du ikke ta utgangspunkt i situasjonen din her og nå og få hjelp med det?

Anonymkode: c00bc...a36

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke tenkt traumer egentlig, ville tenkt angstlidelse. Det fremstår mer sannsynlig. 

Anonymkode: c7a19...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg ville ikke tenkt traumer egentlig, ville tenkt angstlidelse. Det fremstår mer sannsynlig. 

Anonymkode: c7a19...1ab

Takk. Helt enig. Alt må ikke være traumer.

Anonymkode: c00bc...a36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvorfor må det handle om traumer? Hvorfor kan du ikke ta utgangspunkt i situasjonen din her og nå og få hjelp med det?

Anonymkode: c00bc...a36

Nei det er vel for å få rett diagnose og rett hjelp da. Jeg har fått behandling som gjorde situasjonen værre.

Anonymkode: e8e64...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg ville ikke tenkt traumer egentlig, ville tenkt angstlidelse. Det fremstår mer sannsynlig. 

Anonymkode: c7a19...1ab

Hvorfor er det mer sannsynlig? Og hvordan skal det behandles? Angst skal jo gjerne behandles med eksponering men hvis man har et traume, skal man da eksponeres for fæle ting?

Anonymkode: e8e64...714

[AnonymBruker]

Hvoefor leter du etter noe som kanskje ikke finnes? 

Det kan lile gjerne bli falske minner du konstruerer. 

Det er ikke det at jeg ille Jeg forstår at det er fancy med traumer om dagen, men bruk heller tiden mer konstruktivt i hverdagen enn å finne på ting. 

Anonymkode: 0085e...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hvoefor leter du etter noe som kanskje ikke finnes? 

Det kan lile gjerne bli falske minner du konstruerer. 

Det er ikke det at jeg ille Jeg forstår at det er fancy med traumer om dagen, men bruk heller tiden mer konstruktivt i hverdagen enn å finne på ting. 

Anonymkode: 0085e...05b

Fancy med traumer? Du skjønner virkelig ikke mye. Det er kanskje ikke rart man lurer på hva som skjer når man brått og uforståelig kan bli helt satt ut og handlingslammet? 

Anonymkode: e8e64...714

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Fancy med traumer? Du skjønner virkelig ikke mye. Det er kanskje ikke rart man lurer på hva som skjer når man brått og uforståelig kan bli helt satt ut og handlingslammet? 

Anonymkode: e8e64...714

Joda, jeg forstår. Og realiteten er at du like gjerne kan konstruere falske minner som at det er traumer du vil 'huske'. 

Det er fler og fler som tar til orde for overdiagnostering og overbehandling i disse dager. Jeg sier ikke at det gjelder deg, men det kan også være deg. Hva vet vel jeg. 

Anonymkode: 0085e...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har et symptombilde som ligner veldig på barndomstraumer, med mareritt, utrygghet i relasjoner, mangel på tilknytning/ tilhørighet. anspenthet, årvåkenhet og mangel på søvn, hvile og ro i kroppen. Jeg våkner ofte med mareritt og hjertebank. Men jeg har aldri klart å knytte følelsene til situasjoner. Kan det være fordi de skjedde før jeg fikk ord og forståelse for hva som hendte? 

Anonymkode: e8e64...714

Jeg vil egentlig bare tipse deg om at B1 og magnesium mangel kan føre til disse symptomene som du beskriver.
Hvis du har mangel av disse , har du sansynligvis mangel på noen andre vitaminer og mineraler også, så jeg vil råde deg til å bestille time hos legen din  og  få tatt blodprøver. Det er mulig du har ubalanse i hormoner også.

 

Anonymkode: c33d3...d43

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er det mer sannsynlig? Og hvordan skal det behandles? Angst skal jo gjerne behandles med eksponering men hvis man har et traume, skal man da eksponeres for fæle ting?

Anonymkode: e8e64...714

Jeg tenker det er mer sannsynlig med angst enn traumer fordi:

1. du ikke husker noen traumer
2. symptomene stemmer med angst
3. angst er mye mer vanlig i befolkningen enn traumelidelse

Det er absolutt ikke noen regel at angst skal behandles med eksponering! Jeg har fått angstbehandling selv og jeg trodde også at jeg skulle eksponeres. Det sa psykiater at kunne være såpass vanskelig å få til på en god måte at det anbefalte hun ikke for meg.

Anonymkode: c7a19...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei det er vel for å få rett diagnose og rett hjelp da. Jeg har fått behandling som gjorde situasjonen værre.

Anonymkode: e8e64...714

Det betyr ikke at du har traumer. Det virker som du leter etter noe for å få hjelp. Det er sjeldent konstruktivt. 

Anonymkode: c00bc...a36

[AnonymBruker]

Ja, kroppen husker. Jeg har alltid hatt cptsd symptomer, men jeg har hatt en del minner fra en viss alder i motsetning til deg. De minnene plaget meg ikke, hadde null følelser rundt det. En dag raste det og flere år senere betalte jeg for å få EMDR. Tålte ikke noe som minnet om de minnene. Selv om jeg ikke merket det følelsesmessig og tankemessig, så kommuniserte kroppen min det i alle år. Jeg trodde også at det beredskapen og skvettheten jeg konstant hadde var angst. Jeg har mye emosjonelle flashbacks, der finnes det ingen minner å knytte det til. Nå vet jeg hvorfor jeg i alle år ut av det blå plutselig føler x og y i kroppen.

 

Les boken «vekk tigeren-heling av traumer».

Anonymkode: 3455c...2e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ja, kroppen husker. Jeg har alltid hatt cptsd symptomer, men jeg har hatt en del minner fra en viss alder i motsetning til deg. De minnene plaget meg ikke, hadde null følelser rundt det. En dag raste det og flere år senere betalte jeg for å få EMDR. Tålte ikke noe som minnet om de minnene. Selv om jeg ikke merket det følelsesmessig og tankemessig, så kommuniserte kroppen min det i alle år. Jeg trodde også at det beredskapen og skvettheten jeg konstant hadde var angst. Jeg har mye emosjonelle flashbacks, der finnes det ingen minner å knytte det til. Nå vet jeg hvorfor jeg i alle år ut av det blå plutselig føler x og y i kroppen.

 

Les boken «vekk tigeren-heling av traumer».

Anonymkode: 3455c...2e6

Men når du har minner så blir det noe helt annet enn TS som ikke har noen minner eller grunn til å tro at hun har opplevd noe traumatisk.

Anonymkode: c7a19...1ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har et symptombilde som ligner veldig på barndomstraumer, med mareritt, utrygghet i relasjoner, mangel på tilknytning/ tilhørighet. anspenthet, årvåkenhet og mangel på søvn, hvile og ro i kroppen. Jeg våkner ofte med mareritt og hjertebank. Men jeg har aldri klart å knytte følelsene til situasjoner. Kan det være fordi de skjedde før jeg fikk ord og forståelse for hva som hendte? 

Anonymkode: e8e64...714

Hei, jeg hadde dette også i mange år når jeg var yngre, men så en dag sprakk psyken min, og jeg kunne se og forstå at situasjonene jeg var utsatt for, faktisk var ekstremt ille. Frem til da så var de langt under overflaten, de var ikke anerkjent som fæle av meg, om du skjønner. Den dag i dag, nå er jeg voksen, dukker det opp situasjoner som jeg først nå ser hvor traumatiske var. Hjernen skjuler mye for oss, så vi ikke skal klikke av å få alt på en gang. 

Anonymkode: 221fa...fad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvorfor er det mer sannsynlig? Og hvordan skal det behandles? Angst skal jo gjerne behandles med eksponering men hvis man har et traume, skal man da eksponeres for fæle ting?

Anonymkode: e8e64...714

Eksponering brukes også for traume. 

Jeg har tilsvarende utfordringer som deg TS, (pluss pluss), og husker bare noe av traumene. Nå hadde jeg ikke ETT traume, men langvarige og gjentakende traumer gjennom mye av oppveksten. Jeg husker noe av det, men til tross for at det skjedde etter jeg var i skolealder, så er det mye som er fortrengt fra minnet. 

Anonymkode: db90e...a13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men når du har minner så blir det noe helt annet enn TS som ikke har noen minner eller grunn til å tro at hun har opplevd noe traumatisk.

Anonymkode: c7a19...1ab

Joda, men jeg forsto ikke at det var traumer før jeg fikk følelser knyttet til det, selv om det er åpenbart for meg i dag. Jeg lurer litt på om ts har opplevd noe som gjør at hun mistenker at det kan ha hendt noe traumatisk tidligere i barndom? Man har vel ikke minner fra en normal og god barndom og plutselig begynner å mistenke at de samme gode omsorgspersonene har utsatt en for noe grusomt.

Anonymkode: 3455c...2e6