Levering og henting i barnehage

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor er du sammen med en mann som er så syk/slabbedaskete at han hverken jobber eller gjør noe hjemme? Whats in it for you?

Du får pikk andre steder også. Du trenger ikke å ha en unge til å ta vare på, han bidrar jo hverken praktisk eller økonomisk. Kjærlighet er fint, men i et parforhold med barn må det være mer. Greit nok for kortere perioder, men dette hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 3953c...055

Hun er garantert bare sammen han for pikk… 🤦‍♀️
hvor får du fra at han ikke bidrar hverken praktisk eller økonomisk? 

Anonymkode: 54d77...fd9

[AnonymBruker]

Her leverer og henter far hver dag. En sjelden gang jeg gjør det. Han er ikke ufør, men på aap etter skade og sykemelding. Det er på en måte blitt «jobben» hans, nå som han ikke er i arbeid utenfor huset lenger.

Anonymkode: 01692...5d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hun er garantert bare sammen han for pikk… 🤦‍♀️
hvor får du fra at han ikke bidrar hverken praktisk eller økonomisk? 

Anonymkode: 54d77...fd9

Hun skriver at hun gjør alt i huset. Og han bidrar ikke mye økonomisk med uføretrygd kontra vanlig lønn 

Anonymkode: 3953c...055

[AnonymBruker]

Her er det jeg, mor, som er hjemme og ufør, men jeg leverer og henter alltid. Innimellom er far med også, men han jobber som regel såpass tidlig og sent at dagene hadde blitt veldig lange i barnehagen. Jeg gjør det derfor med glede selv om kroppen min ikke nødvendigvis takler det særlig godt.. Jeg tar meg heller ikke av særlig mange huslige ting, men står for det meste alene når det kommer til barn (ikke fritidsaktiviteter, det må mannen ta), handling og mat. Det er det som fungerer for oss akkurat nå mens barna er såpass små. Kanskje endrer det seg etter hvert.

Anbefaler dere å ta en skikkelig prat om hvordan dere kan fordele ting, slik at dere unngår at én brenner seg ut. 

Anonymkode: fb72a...fb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2025 den 8.10):

Da får dere gjøre slik man gjør med de som er tilbakestående for at de skal meste oppgaver. Dere leverer og henter sammen hver dag i ei uke. Uka etter følger du til «trappa» og så går han inn med barnet. Ved henting møtes dere ved porten og går inn sammen. Uke tre venter du ved porten mens han går inn og henter barnet, sjekker om han har fått med seg alt, sender han inn igjen om han har glemt noe. Uke fire leverer han selv og du henter. Uke fem bør han mestre oppgaven helt alene.

Prøv å finne ut hva det er konkret han kvier seg for. Er det småprat med voksne og barn? Han trenger ikke si så mye. Er det at han ikke vet hva som skal gjøres med de ekstra tingene? Forklar slik du gjør til en førsteklassing. Er han redd barnet skal begynne å gråte? Det gjør ikke noe, personalet er proffe på å håndtere slikt, han kan si hade’ og gå uansett.

Hvis du lar ham slippe unna denne enkle oppgaven vil han for alltid velge minste motstands vei.

Anonymkode: ddaca...e91

Utenom unødvendig kommentar om "tilbakestående", så var dette en god ide. Og det mener jeg fordi jeg kjenner igjen problemstillingen, bare at det var jeg som mor som var slik sånn som ts sin mann. Jeg hadde en periode for noen år siden der jeg slet med angst og stress for første gang. Og da stresset det meg faktisk å hente/levere i barnehage. Jeg hadde aldri hatt noe problem med det før. De gangene jeg måtte var jeg superstresset, og ble helt svett hvis barnet var vanskelig å levere den dagen. Men jeg ville jo gjerne klare det.. Så vi begynte slik du beskriver. Jeg hadde 2 barn i samme barnehage på den tiden, og vi leverte sammen om morgenen. Mannen min syntes det var idiotisk, men det var viktig for meg. Så kunne vi levere sammen i starten, deretter bare at jeg gikk inn mens han satt i bilen. Men det var en trygghet for meg at jeg bare kunne ringe han og be han komme inn om jeg følte det ble for mye. Angst er ikke alltid lett å forstå, og  nå i ettertid er jo dette litt rart og fjernt å tenke på, men jeg tror jeg var en stresset, sliten, nærmest utbrent mor. 

Anonymkode: 59ff2...58d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.5.2025 den 15.02):

Ville du bare kastet ut partneren din, om h*n slet psykisk? 

Anonymkode: 12e45...005

Ja. Hvis jeg måtte stresse med å levere og hente selv om han ikke jobber, i tillegg til å ta alt på hjemmebane, så ja. Hva er vitsen med å være to da?

Anonymkode: c981b...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja. Hvis jeg måtte stresse med å levere og hente selv om han ikke jobber, i tillegg til å ta alt på hjemmebane, så ja. Hva er vitsen med å være to da?

Anonymkode: c981b...d34

  

Anonymkode: baa09...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja. Hvis jeg måtte stresse med å levere og hente selv om han ikke jobber, i tillegg til å ta alt på hjemmebane, så ja. Hva er vitsen med å være to da?

Anonymkode: c981b...d34

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

  

Anonymkode: baa09...09c

For å utdype litt da… er den eneste grunnen din til å finne en samboer å være to? Er du ikke glad i livsparnteren din- har du valgt vedkommende kun for å få fordelt arbeidsbelastning hjemme? 

Anonymkode: baa09...09c

[AnonymBruker]

Her er det også jeg som leverer og henter selv om mannen er ufør. Men så er det også mye mer krevende for han psykisk å levere/hente. 
Sånn er livet. Hvis jeg skulle sittet inni meg hver dag hadde livet blitt skikkelig miserabelt.

Anonymkode: e4bea...02b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

For å utdype litt da… er den eneste grunnen din til å finne en samboer å være to? Er du ikke glad i livsparnteren din- har du valgt vedkommende kun for å få fordelt arbeidsbelastning hjemme? 

Anonymkode: baa09...09c

Vi har to barn sammen, jobber og fullt opp med aktiviteter, husarbeid, etc. hver eneste dag. Jeg gjør allerede en god del mer enn han, men skulle jeg gjort alt, så hadde jeg ikke orka å være med han nei. Jeg fikk ikke barn med han for å sitte med alt ansvar selv. 

Anonymkode: c981b...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har to barn sammen, jobber og fullt opp med aktiviteter, husarbeid, etc. hver eneste dag. Jeg gjør allerede en god del mer enn han, men skulle jeg gjort alt, så hadde jeg ikke orka å være med han nei. Jeg fikk ikke barn med han for å sitte med alt ansvar selv. 

Anonymkode: c981b...d34

Men du svarer ikke på spørsmålet - er du ikke glad i partneren din som person? Ser du bare på han som en avlaster? 

Anonymkode: baa09...09c

[AnonymBruker]

Er de mer krevende når han henter de alene? Hva er det som gjør at han gruer seg?

Han må finne sin måte som fungerer for ham og han må hjerne ut av komfortsonen. Men har hadde jeg satt foten ned og han hadde ikke fått viljen sin her 

Anonymkode: 24ca3...054

[AnonymBruker]

Jeg hadde rett og slett bare dratt på jobb, så fikk han løse problemet. Orker ikke deale med en partner som ikke bidrar. 

Anonymkode: 39aab...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde rett og slett bare dratt på jobb, så fikk han løse problemet. Orker ikke deale med en partner som ikke bidrar. 

Anonymkode: 39aab...f46

Uansett grunn for partner? Altså - jeg SPYR på dårlige dager, klarer ikke ta vare på meg selv en gang. Hadde samboeren min latt meg i stikken slik du foreslår hadde jeg virkelig måttet vurdere om partneren min var glad i meg overhodet….

Anonymkode: baa09...09c

[AnonymBruker]

Og grunnen til at du valgte det der som "far til mine barn"? 

Anonymkode: 242bd...e6b

[AnonymBruker]

Du kan jo bare stikke på jobb uten å ta med ungene. Så får han velge om han skal holde de hjemme eller levere de. Hvorfor skal det være greit for han å "forvente" at du leverer og fikser alt? Hva om ikke du gadd å bry deg heller? 

 

Anonymkode: 3fb47...526

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Uansett grunn for partner? Altså - jeg SPYR på dårlige dager, klarer ikke ta vare på meg selv en gang. Hadde samboeren min latt meg i stikken slik du foreslår hadde jeg virkelig måttet vurdere om partneren min var glad i meg overhodet….

Anonymkode: baa09...09c

Nei, selvsagt ikke. Men TS skriver jo at der ikke er pga sykdom at han ikke «klarer» å bidra. Han gjør jo stort sett ikke andre ting for familien AS heller. Da nytter det ikke å vise forståelse lenger. 

Anonymkode: 39aab...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, selvsagt ikke. Men TS skriver jo at der ikke er pga sykdom at han ikke «klarer» å bidra. Han gjør jo stort sett ikke andre ting for familien AS heller. Da nytter det ikke å vise forståelse lenger. 

Anonymkode: 39aab...f46

TS skriver at han er ufør - så vi må nesten legge til grunn at det er pga sykdom….? 
 

Og hvorfor vet ikke TS grunnen til manmens motvilje? Hadde han sagt "gidder ikke", er jeg selvfølgelig enig med dere at han er en fjott. Men vi vet faktisk ikke… det vi dog vet er at han er ufør!  og det er det vel en grunn til… og kanskje henger problemet med å hente/levere sammen med uførheten… vanskelig å si, og ts svarer jo ikke, så mye mulig dette bare er akk enda en uførtråd.

Anonymkode: baa09...09c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du svarer ikke på spørsmålet - er du ikke glad i partneren din som person? Ser du bare på han som en avlaster? 

Anonymkode: baa09...09c

Jeg ser på han som likestilt. 

Anonymkode: c981b...d34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS skriver at han er ufør - så vi må nesten legge til grunn at det er pga sykdom….? 
 

Og hvorfor vet ikke TS grunnen til manmens motvilje? Hadde han sagt "gidder ikke", er jeg selvfølgelig enig med dere at han er en fjott. Men vi vet faktisk ikke… det vi dog vet er at han er ufør!  og det er det vel en grunn til… og kanskje henger problemet med å hente/levere sammen med uførheten… vanskelig å si, og ts svarer jo ikke, så mye mulig dette bare er akk enda en uførtråd.

Anonymkode: baa09...09c

TS HAR skrevet at dette med henting og levering ikke har med sykdom å gjøre. 

Anonymkode: 39aab...f46