Drømmer til livet etter barna flytter ut

[AnonymBruker]

Det er ei lita stund til mine barn flytter hjemmefra (heldigvis!). 

Men

Vi fikk barn samtidig som våre søsken som er noen år eldre enn oss, og våre søsken er derfor akkurat nå i den alderen vi vil være når alle barna våre har flyttet ut. 

Dette gjør at jeg har begynt å tenke en del på hva jeg ønsker å gjøre jeg ikke brått lenger har en hverdag med aktiviteter og dugnader og lekser og oppfølging osv osv. Jeg/vi vil jo få et hav av tid, og det når vi knapt er i slutten av førtiåra. Og brått vil vi også kunne være fleksible med ferier. 

Daglige hobbyer er nå én ting, jeg skal alltids få hverdagene til å gå, men jeg har begynt å drømme om større ting. Ta noen måneder fri fra jobb og gå Norge på langs feks. Eller gå pilegrimsleden i Frankrike og Spania. Eller reise med den transibirske jernbanen (forutsatt at verdensituasjonen endrer seg).  Eller jobbe redusert og ta en ny master. Osv osv. 

Hva drømmer dere andre om? (Evt, hva gjør dere som er relativt unge når barna flytter hjemmefra?). 

Anonymkode: 3e225...5a1

[AnonymBruker]

Er nå fire år siden yngstemann flyttet ut, selv om det ble litt tomt til å begynne med er det nå faktisk ganske deilig å være bare oss to. Slipper å ligge å bekymre seg når ungdommen reker ute om natta, det gjør de selvsagt fortsatt, men det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av. Slipper å ta hensyn til skoleferien når vi tar ferie, da er som regel reiser billigere også.

Anonymkode: ad068...e05

[AnonymBruker]

Eldste er 18. Yngste er 12 og jeg er snart 50… så ser ikke for meg noen ny master.
Blir muligens bestemor ikke lenge etter når yngste flytter ut?  😅

Men ja, fjellturer, og mer aktiv med hobbyen min og trening. Men det blir tomt, ja. 

Anonymkode: 51018...f1f

[AnonymBruker]

Jeg vil være rundt 48 når yngste flytter ut(dersom han blir boende til 20) Mannen min 52. Akkurat nå må jeg innrømme at jeg kanskje gleder meg litt(2 tenåringsjenter i hus…) Tenker vi skal ta for oss av livet, med bedre økonomi og forhåpentligvis mindre bekymringer. Jeg håper vi klarer fylle dagene med trening, god mat, se serier sammen, være sammen med venner og reise når vi vil.

 

Anonymkode: 361c1...bb1

[AnonymBruker]

Tja, to har flyttet og to bor igjen. Tipper de begge er ute om fire-fem år. 
Da har vi nok i hvert fall tre barnebarn, siden vi allerede er besteforeldre. 
Så her fylles redet opp igjen før det blir tømt  

Gleder meg mest til å droppe middag, og bare spise det jeg liker! Og ryddig hus! 
 

 

Anonymkode: 542b4...e8a

[AnonymBruker]

Vi er vel heldige om sistemann flytter ut før vi er pensjonister. Men det er i grunn helt greit. Vi har bare en igjen hjemme nå. Det er stille og rolig, vi har god plass og romslig økonomi. Jeg har gått 16 år på høyskole og universitet, så jeg skal i alle fall ikke ha noe mer utdanning. Jeg ønsker å reise mer, oppleve mer og det er det i grunn tid til nå også.

Anonymkode: d39b4...fcc

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, har barna 50/50, så har jo blitt vandt med tomt hus. Vil være rundt 45 når siste flytter ut. Økonomien blir sikkert ikke kjempebra da heller enslig. Gleder meg mest til å styre middagene som jeg vil, å ikke ta hensyn der

Anonymkode: cbdcb...475

[AnonymBruker]

Ryddig hus, være mer på hytta, jeg planlegger begynne med en egen sosial fritidsaktivitet (et kor eller med instrumentet mitt). Ikke stresse hjem fra jobb for å lage/spise middag. Reiser syns jeg er veldig hyggelig å gjøre sammen med de store barna, så det håper jeg vi vil fortsette med. 

Anonymkode: 4b056...b70

[AnonymBruker]

Drømmer om sex som kan foregå uten å være stille. Det har jeg drømt om noen år nå. Mine er egentlig i alderen der det er naturlig om de flytter ut etterhvert, men de får ta det i eget tempo. 

Livet blir ellers mye som nå. De er allerede så store at jeg kan gjøre det jeg vil. Utover dette med sex. 

Anonymkode: 6d409...1a2

[AnonymBruker]

Å kjøpe leilighet, få reise mye bare oss to, vi har vært på ferie 2 uker til sammen i løpet av barnas liv, dette har ikke latt seg gjøre på grunn av vi har et barn med autisme som blir stresset av uvante omgivelser 

Anonymkode: 50e73...180

[AnonymBruker]

Jeg er 38 når min er ferdig med vgs, 19 år gammel 😳 

Anonymkode: 77d85...8f6

[AnonymBruker]

Jeg føler det er litt tosidig. På den ene siden ønsker jeg ikke å glede meg frem til når de flytter ut for da er jo vi "gamle"-game altså i tidlig 50-årene, men på den andre siden blir det jo fint å se hvordan de utvikler seg som mennesker.

Vi har planer om seilbåt og jordomseilinger når den tid kommer. Mye reising og bare nyte tilværelsen + glede oss til barnebarn som er ett stort ønske for fremtiden.

Anonymkode: f659b...046

[AnonymBruker]

Vi er i begynnelsen av 50-årene. Eldste er 24 og yngste 20. Jeg har vel knapt hatt flere bekymringer enn nå... Reising kan vi se langt etter akkurat nå - det er flere ting som lugger i de unge voksnes liv og som vi må bistå med. De er ikke "helt voksne" selv om redet er forlatt. Gjør alt for barna våre, uansett alder. De kommer alltid først! 

Anonymkode: 896e9...bdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2025 den 20.21):

Det er ei lita stund til mine barn flytter hjemmefra (heldigvis!). 

Men

Vi fikk barn samtidig som våre søsken som er noen år eldre enn oss, og våre søsken er derfor akkurat nå i den alderen vi vil være når alle barna våre har flyttet ut. 

Dette gjør at jeg har begynt å tenke en del på hva jeg ønsker å gjøre jeg ikke brått lenger har en hverdag med aktiviteter og dugnader og lekser og oppfølging osv osv. Jeg/vi vil jo få et hav av tid, og det når vi knapt er i slutten av førtiåra. Og brått vil vi også kunne være fleksible med ferier. 

Daglige hobbyer er nå én ting, jeg skal alltids få hverdagene til å gå, men jeg har begynt å drømme om større ting. Ta noen måneder fri fra jobb og gå Norge på langs feks. Eller gå pilegrimsleden i Frankrike og Spania. Eller reise med den transibirske jernbanen (forutsatt at verdensituasjonen endrer seg).  Eller jobbe redusert og ta en ny master. Osv osv. 

Hva drømmer dere andre om? (Evt, hva gjør dere som er relativt unge når barna flytter hjemmefra?). 

Anonymkode: 3e225...5a1

Tja, med jobb, og bare 5 uker ferie i året, så er det jo litt begrenset hva man kan gjøre.

Men ja, mye mer frihet enn før, og vi lever det gode liv! Gjør stort sett hva vi vil på fritiden, det har vi gjort i flere år etter at barna flyttet ut. Vi har reist mye, selv om det kun er 5 ukers ferie pr år, men vi har kunnet reise dit vi ville, og ikke måtte ta hensyn til barn i diverse aldre.

På fritiden har vi fortsatt med det vi holdt på med fra før. For mannens del skyting og bilbygging, for min del hunder og hage. Mer frihet til å møte andre med samme interesser da.

Har to barn som nå er over 30 år begge to, vi er 57, og de flyttet ut da vi var ca 20 år begge to. Barnebarn har vi også fått, og det medfører jo litt barnepass. 

Men etterhvert har vi også gamle foreldre som nå krever sitt. Det innebærer å fikse og ordne for dem, besøke, handle matvarer og annet, ta med til lege og undersøkelser, og kjøre dem hit og dit. Ta hånd om regninger som de ikke klarer med selv, og alt mulig annet.

De er ikke storforlangende, men det er nå noe som skal ordnes ukentlig. Hadde jeg bodd langt unna, vet jeg ikke hvordan de skulle klart alt. Min far er 91 år, og min mor døde nettopp. Og jeg tenker mye på hvordan han skal klare seg alene. Så jeg er mye på besøk hos han. Nå bor har alene i deres enebolig, og klarer seg greit. Men jeg må jo innom 3-4 ganger i uka, både for selskap og prat, men også for å handle til han, og besørge andre ting.

Svigermor er 97, og bor i omsorgsbolig. Hun bor 5 timer unna, og er mannens oppgave, det er jeg helt bestemt på, og det skjønner han også. Besøk dit involverer meg likevel, ettersom mannen synes det er utrivelig å reise dit alene, så jeg blir som oftest med.

Det å være 57 år er egentlig helt herlig! Nå er jeg så "heldig" at min mann går av med pensjon så tidlig, ettersom han er i Forsvaret. Så da er han også fri fra jobb, og har fri hele året. Mulig han vil jobbe senere, men han har sagt at nå vil han ha en lang ferie, og kanskje jobbe neste år. Selv er jeg ufør, det ble jeg som 45-åring, langtidsskade etter ulykke, etter mange år i arbeid. 

Så nå har vi kanskje framfor oss noen gode år med mange muligheter.

Vi har kjøpt et småbruk for 1 år siden. Det sies at det er et småbruk. Men det er et stort bolighus, med en snekkerbod på 140 m2 og diverse garasjer. Verkstedgarasje, så mannen får bygd sine biler. Og ei tomt på 8 mål, med ei god strandlinje. Vi skal ikke ha høner eller geiter. Vi skal bare nyte av den roen vi har nå! Ingen naboer tett på! Og det er så godt!

Vi vil ikke ha dyr her som binder oss til å være her. Vi har to hunder, men de kan plasseres til pass når vi vil reise. Mer dyr enn det blir det ikke.

Men vi dyrker. Tomater, blomster, agurker, paprika, chili, urter. Vi får se hvordan det går, det er første året. Noe går bra, og noe ikke. En lærer vel etterhvert. Men tomater og paprika går bra så langt. 

Ok, det her var så langt i beskrivelsen av hvordan det kan være å være uten barn i huset. Se for dere at foreldre også krever litt. 

 

Anonymkode: 0926a...b2e

[AnonymBruker]

Jeg gleder meg aller mest til ryddig hus!

Anonymkode: a174f...4c2