Skjønner ikke at voksne folk ikke tar ansvar for barna sine?!

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei. Kilde?

Anonymkode: a7b71...1c1

Det ble vel sagt allerede i antikken, kjent sitat fra Sokrates  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det tok altså kun tre innlegg før foreldre til ett utagerende barn skylder på diagnoser.
 

Jeg har selv en 11 åring som fleiper om at hen burde ha en diagnose så kan hen også få slå, spytte, ødelegge osv. for alle rundt seg. Til og med barna har gjennomskuet at diagnoser brukes som unnskyldning til uakseptabel adferd.

- «Tina klikket på skolen i dag og slo og spyttet»

javel, hva sier hun selv til det da ?
 

«At det er fordi hun har ADHD» 

De samme foreldrene som klager når de mener diagnosebarn blir «stigmatisert». 🙄

Anonymkode: 92b1b...ec3

Tragisk, ikke sant! 😅 

 

Det er jo ikke rart folk med diagnoser blir stigmatisert, når man bruker diagnosen som unnskyldning for dårlig oppførsel 🤦🏻‍♀️🤦🏻‍♀️  

 

Anonymkode: 162c5...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

https://snl.no/barns_erstatningsansvar

Det var ikke meg du spurte, men jeg svarer uansett. 

Anonymkode: 1a6e3...d5e

Takk for opplysningen. Poenget med tråden er ikke eventuelt erstatningsansvar hvis ungen vandaliserer andres eiendom, men heller handlingen i seg selv. Jeg hadde vært mer skuffet i er at barnet mitt på pure F har ødelagt andres ting enn eventuelt erstatningsansvar. For meg handler dette om oppdragelse, adferdsmønster og hvilke verdier barnet mitt har. Ikke hvor mye jeg må erstatte. 

Anonymkode: 162c5...cf5

[AnonymBruker]

Det er sikkert ulike diagnoser også blant de gjengkriminelle ungdommene i Sverige som raner og dreper. Men det er likemye dårlig oppdragelse og dårlig nettverk som har fått barn og ungdom til å søke mot kriminelle nettverk .

For en skal vel straffe en ungdom under 18 som faktisk begår trippeldrap ?

Anonymkode: 40114...348

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Tragisk, ikke sant! 😅 

 

Det er jo ikke rart folk med diagnoser blir stigmatisert, når man bruker diagnosen som unnskyldning for dårlig oppførsel 🤦🏻‍♀️🤦🏻‍♀️  

 

Anonymkode: 162c5...cf5

(Enkelte av) Barna med diagnoser lærer seg jo å bruke diagnosen.
 

De får det innprentet av foreldrene når de ser og hører at foreldrene henviser til diagnoser når barna havner i konflikt, lærere forsøker å irettesette dem eller de rett og slett fryses ut eller straffes på en eller annen sosial måte av sine medstudenter grunnet sin egne dårlige adferd. 
Jeg har full forståelse for at ett barn med diagnoser krever en annen type oppfølging enn barn som ikke har samme behov eller utfordring, samtidig er det faktisk tragisk å se foreldre gjentatte ganger henvise til at vold og dårlig adferd utelukkende skyldes den ene eller andre diagnosen. De fleste diagnoser kan bidra til enten redusert impulskontroll og/eller at man ikke har samme evner til sosial koding som andre. Det fritar deg dog ikke fra å ta ansvar for egen adferd, eller i det minste rydde opp etter deg når du har gjort noe galt (f.eks via å beklage) 

Det at barn har systematiske utfordringer med å sitte i ro, holde konsentrasjonen, konsekvensutredning/bedømme risiko (for egen helse) - er faktisk ikke det samme som at de hele tiden bruker stygge ord om medelever, truer, slår og krenker andre sin skolehverdag. 
 

Anonymkode: 92b1b...ec3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2025 den 12.49):

Jeg skriver dette innlegget i sinne og frustrasjon, fordi nå har jeg fått nok! Det er litt hårreisende at folk ikke tar ansvar for sine egne barn som de HELT frivillig har satt til verden. Leser stadig om vold og trusler rettet mot skoleansatte, grov vold blant ungdommer, der volden gjerne filmes og legges ut på sosiale medier. Dette er som regel mindreårige barn som er ute på kveldstid, og det første som skår meg er da: HVOR ER FORELDRENE??!

Jeg har selv to barn, og jeg sørger for at jeg VET hvor de er til enhver tid. Jeg har fulltidsjobb, hus og mange andre forpliktelser, men ungene kommer først. Hører jeg om dårlig oppførsel på skolen eller fritiden, blir det tatt opp skikkelig hjemme. Fikk vite én gang at eldstemann hadde svart lærer frekt i en skoletime, han måtte møte opp dagen etterpå sammen med meg før skoletid for å be lærer om unnskyldning. Det var ikke snakk om å vri seg unna. Og vet dere hva? det er den siste gangen jeg har hørt noe negativt om ham fra skolen. Fordi han vet at det er ugreit, og ugrei oppførsel får konsekvenser hjemme hos oss, alltid. 
 

Har dessverre både møtt og sett en del forelder som «forstår» ungene sine ihjel. «Han kaller lærer for j***la f***e fordi han er usikker/har ikke god relasjon til henne» har jeg hørt foreldre si om 9 åringen sin. Og jeg har ikke ORD! Altså, jeg er nødvendigvis ikke trygg på absolutt alle rundt meg, men det gir meg ikke frikort til å trakassere folk. Hva slags logikk er det?! Hva skjer når disse «usikre» kidsa som ikke greier å oppføre seg blir voksne? Skal samfunnet akseptere at de trakasserer andre fordi de er usikre? Eller skal vi som samfunn slutte å stille krav? «Stakkars Per er så usikker, du skal få kjøre 80 km i timen i 60 sonen, slå folk rundt deg, fordi Per er så usikker». Tenker ikke foreldre med hue lenger? 
 

Vi har nylig opplevd at noen unger fra nabolaget har (med viten og vilje) gjort skade på en annens eiendom. Da har foresatte der svart: «Vi kan ikke ta ansvar for hva unga gjør når vi ikke er tilstede». Jeg hadde ikke ord, er det mulig?! Har man ikke ansvar for ungene sine lenger, så det er bare å sende dem ut og si at det er fritt vilt? I barneloven, så står det at de som har foreldrene eller de som har foreldreansvaret har plikt og rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet og ansvar for oppfostringen av barnet frem til 18 årsalderen. Er denne loven opphevet? Eller endret til at skolen/samfunnet og alle andre har ansvar for dine barn?! 
 

Nå snakkes det om at lærerne skal få gripe inn fysisk i situasjoner der elevene utgjør en trussel for seg selv eller andre/ saboterer undervisning eller opptrer særlig truende. Jeg har enda ikke fått med meg hvordan dette skal skje praksis. Men tragisk i seg selv at vi har sunket så dypt som ett samfunn, at slike tiltak i det hele tatt er nødvendige? Og så håper jeg at de stakkars lærerne får opplæring og kompetanse i «å gripe inn fysisk». For så vidt jeg vet er det kun politiet og ansatte på enkelte institusjoner som får gripe inn fysisk, men disse yrkesgruppene har både risikotillegg og opplæring i å «gripe inn fysisk». Tenker det er rett og rimelig at lærere får det samme. 
 

Skriver innlegget som en bønn til alle foreldre der ute. Ta ansvar for ungen din! Følg opp! God oppførsel er gratis å lære bort til barna dine, det koster ingen verdens ting. Ikke gjør ungene en bjørnetjenesten ved å forstå dem ihjel. Dårlig oppførsel (trakassering, vold og trusler)  er ugreit, UANSETT diagnose, psyke eller usikkerhet. 
 

Det at jeg har en dårlig dag, gir meg ikke rett til å ødelegge din. 

Anonymkode: 162c5...cf5

 Som en som tar ansvar og bryr meg om mine barns fremtid, slik du gjør, sier jeg meg veldig enig. Men jeg kan jo også tenke mer enn en tanke på en gang. Man kan jo godt både forstå bakgrunnen for en hendelse eller oppførsel og samtidig gjøre det klinkende klart at oppførselen som kommer ut av det er helt uakseptabel. Det må ikke være enten eller. Tilsammen er det kjempenyttig! Barn som føler seg forstått er mer samarbeidsvillige og har nok lettere for å gjøre som er forventet enn de som alltid føler seg som en taper hjemme som aldri når opp til foreldrenes forventning… selv har jeg to veloppdragne jenter vi aldri har fått annet enn positive tilbakemeldinger om fra bhg, skole, naboer, venner, andre foreldre osv. Og kanskje er det nettopp den komboen som er den store styrken. Jeg har vært tett på fra start og brukt vanvittig mye tid på oppdragelse i 2-4 års alder. Men på en omsorgsfull måte. Så etter de vokste opp litt er det som om de VIL oppføre seg bra. Så vi har jo aldri hatt slike anledninger der de har vært frekke mot lærere feks. De har fått erfare at det å være grei gir mye positivt tilbake, som forsterker konseptet enda mer. Er du snill mot en lærer når alle andre er repektløse drittunger så blir du nemlig en slags favoritt, og det følger jo alltid goder med

Anonymkode: 7e640...120

[Selis]

Jeg gikk tur med min sønn i parken som er 3 år da kommer det en familie med sine barn å setter seg vedsiden 5 åirngen dems begynner å erte min sønn sier stygge ord og tar sparkesykkelen og dytter han bort. Da sier jeg strengt i fra at han skal slutte at det ikke er greit! Han slutter ikke, jeg ser foreldrene ser det og dem kommer bort å kjefter på MEG fordi jeg ga streng beskjed dem sa  ingenting til barnet barnet dems var offeret. Fy f!....  jeg sa til dem at dem får dra seg bort hele gjengen før jeg disiplinerer den gutten selv jeg beskytter barnet mitt og lærer mitt barn at slik oppførsel er feil! Da sa dem at jeg var en dårlig mor og burde blitt annmeldt til barnevern😳 jeg er så enig med ts! Blir så javlig forbanna disse barna kommer til å slite utroligt pågrunn av mangel på disiplin. 

Endret 11. mai av Selis

[AnonymBruker]

Flere som ikke klarer å oppdra barna sine ser jeg:

Her blir tilfeldige barn angrepet av andre barn.

Denne artikkelen trigger angsten min for guttebarn veldig mye  Jeg ser at det er stort sett andre barn som blir angrepet (og de fleste er faktisk gutter) og jeg føler så klart med de. Skal ikke være sånn. Men hva er galt med sånne drittunger som banker opp og raner folk? Foreldrene burde skamme seg. I Norge så får barn gjøre som de vil. Banke opp læreren sin? Kjør på. Gjør ingenting at læreren får PTSD og blir skadet for livet. 

Volden i skolen er mer omfattende enn hittil kjent. Sterk økning siste seks år. – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio

 

Anonymkode: 2f09d...dcd

[AnonymBruker]

Selis skrev (På 11.5.2025 den 8.58):

Jeg gikk tur med min sønn i parken som er 3 år da kommer det en familie med sine barn å setter seg vedsiden 5 åirngen dems begynner å erte min sønn sier stygge ord og tar sparkesykkelen og dytter han bort. Da sier jeg strengt i fra at han skal slutte at det ikke er greit! Han slutter ikke, jeg ser foreldrene ser det og dem kommer bort å kjefter på MEG fordi jeg ga streng beskjed dem sa  ingenting til barnet barnet dems var offeret. Fy f!....  jeg sa til dem at dem får dra seg bort hele gjengen før jeg disiplinerer den gutten selv jeg beskytter barnet mitt og lærer mitt barn at slik oppførsel er feil! Da sa dem at jeg var en dårlig mor og burde blitt annmeldt til barnevern😳 jeg er så enig med ts! Blir så javlig forbanna disse barna kommer til å slite utroligt pågrunn av mangel på disiplin. 

😨

Anonymkode: 162c5...cf5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.5.2025 den 8.51):

 Som en som tar ansvar og bryr meg om mine barns fremtid, slik du gjør, sier jeg meg veldig enig. Men jeg kan jo også tenke mer enn en tanke på en gang. Man kan jo godt både forstå bakgrunnen for en hendelse eller oppførsel og samtidig gjøre det klinkende klart at oppførselen som kommer ut av det er helt uakseptabel. Det må ikke være enten eller. Tilsammen er det kjempenyttig! Barn som føler seg forstått er mer samarbeidsvillige og har nok lettere for å gjøre som er forventet enn de som alltid føler seg som en taper hjemme som aldri når opp til foreldrenes forventning… selv har jeg to veloppdragne jenter vi aldri har fått annet enn positive tilbakemeldinger om fra bhg, skole, naboer, venner, andre foreldre osv. Og kanskje er det nettopp den komboen som er den store styrken. Jeg har vært tett på fra start og brukt vanvittig mye tid på oppdragelse i 2-4 års alder. Men på en omsorgsfull måte. Så etter de vokste opp litt er det som om de VIL oppføre seg bra. Så vi har jo aldri hatt slike anledninger der de har vært frekke mot lærere feks. De har fått erfare at det å være grei gir mye positivt tilbake, som forsterker konseptet enda mer. Er du snill mot en lærer når alle andre er repektløse drittunger så blir du nemlig en slags favoritt, og det følger jo alltid goder med

Anonymkode: 7e640...120

Mulig det ikke kom godt nok frem i HI, men jeg er selvsagt også opptatt av å lytte og forstå barnet mitt. Hvis ungen har gjort noe galt, så har jeg alltid prøvd å forstå hva som var tanken bak. Og rett som det er så kan unger utagere fordi de ikke har de rette verktøyene til å takle sine følelser. Jeg er opptatt av å sette meg inn i bakgrunnen for dårlig oppførsel, for å forstå hva som gjorde at barnet utagerte, men aldri anerkjent eller akseptert dårlig oppførsel. Som f.eks «Jeg forstår at du slo og sparket en medelev fordi medeleven jukset i ett spill og det gjorde deg sinna». 

De vonde følelsene, de ulike situasjonene der barnet føler seg trygg og utrygg vil alltid være der. Min jobb som forelder er å gi barnet mitt de rette verktøyene til å takle dette på hensiktsmessig måte. Og dette er selvsagt ikke gjort på 5 minutter, det er noe vi hjemme med jobbe kontinuerlig med. 
 

Litt av poenget med tråden er å ansvarliggjøre foreldre litt. Det er foreldrenes jobb å oppdra barna, gi barna de verktøyene, slik at de greier å takle hverdagen. Det er ikke skolen, samfunnet eller alle andres feil at ditt barn ikke oppfører seg. Du er ansvarlig for ditt barns adferd, uavhengig av om du er tilstede eller ikke. 

 

Anonymkode: 162c5...cf5

[AnonymBruker]

Det er jo bare å lese litt på tråder her inne, så skjønner man jo hvorfor det er sånn. Barn skal ikke grensesettes, de skal ikke følges opp og de skal ha rett til et privatliv. De kan stå opp selv og være alene hjemme nesten før de er ute av bleia. Det er helt ok å legge seg selv om kvelden fra fylte 10 år, være alene hjemme helger fra de er 13-14 osv. Dette er et mønster som viser at ikke mange er nok til stede i livet til barna sine. Bare se den tråden om låst dør om natta, hvor de fleste mener at 12 åringens rett til privatliv skal trumfe sikkerheten. 

Anonymkode: 63314...f8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2025 den 17.42):

En mor på trinnet var sint og frustrert fordi sønnen fikk så mange anmerkninger. Hun mente det var poengløst, for det virket ikke, så hun mente skolen måtte komme opp med en annen strategi for å få orden på ungen HENNES.

Anonymkode: 6aa2b...7bd

Oioioi 😂🙈 Lykke til i framtida! 

Anonymkode: e69ce...731

[AnonymBruker]

Sunshade83 skrev (På 9.5.2025 den 12.59):

Det er enorm mangel på folkeskikk. Det tas ikke ansvar for egne eller barns handlinger og folk er livredde for å gi konsekvenser. 

Alle slike ting som du beskriver ville hatt skikkelige konsekvenser her hjemme i alle fall. Det er totalt uakseptabelt å oppføre seg som en drittunge og det er på tide at det faktisk adresseres. Til og med politiet i Oslo har total "berøringsfrykt" for kriminelle ungdommer så det bare forplanter seg utover i voksenlivet. 

Ja bausjen fremstår som en reality og ikke en komi serie

Anonymkode: 2d621...c06

[Josephine]

Dette er dessverre gjennomgående helt fra barna er små. Når barn på 5-9 fint fikk bølle med min da toåring på lekeland uten at foreldrene brydde seg stort, sier sitt. "Men de er så små ", var mantraet. Jeg grep selvfølgelig inn med en gang, og det likte de ikke, selv om de oppholdt seg i et område for barn mellom 1-3 år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2025 den 17.42):

En mor på trinnet var sint og frustrert fordi sønnen fikk så mange anmerkninger. Hun mente det var poengløst, for det virket ikke, så hun mente skolen måtte komme opp med en annen strategi for å få orden på ungen HENNES.

Anonymkode: 6aa2b...7bd

 

AnonymBruker skrev (På 9.5.2025 den 17.30):

Kan jo si et tilfelle jeg har hørt nylig. 
En forelder som forklarte at h*n ikke hadde mulighet til å korrigere ungen sin. Klarte det ikke. Så skolen trengte ikke sende så mange meldinger for det var h*n ikke interessert i 

Anonymkode: 6f5b3...e8b

Så med andre ord så hadde disse foreldrene bare gitt opp ungen sin 🙈

Anonymkode: 162c5...cf5

[AnonymBruker]

Josephine skrev (7 timer siden):

Dette er dessverre gjennomgående helt fra barna er små. Når barn på 5-9 fint fikk bølle med min da toåring på lekeland uten at foreldrene brydde seg stort, sier sitt. "Men de er så små ", var mantraet. Jeg grep selvfølgelig inn med en gang, og det likte de ikke, selv om de oppholdt seg i et område for barn mellom 1-3 år.

Det er ganske naturlig at foreldre ikke følger med på en 7åring i lekeland. Like naturlig som at man fotfølger en 2åring. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt eldre barn beskjed om å heller leke på områdene for større barn. 
 

Min erfaring er at barna hører etter og jeg har aldri blitt irettesatt av foreldre. Det er forståelig at enkelte av elementene i småbarnsavdelingen er fristende, og det er greit å gi beskjed og veilede barna om at dette er for småbarn, og at de blir utrygge og det er derfor området er reservert disse. It takes a village.

Anonymkode: 005b2...b0c

[Josephine]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er ganske naturlig at foreldre ikke følger med på en 7åring i lekeland. Like naturlig som at man fotfølger en 2åring. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har gitt eldre barn beskjed om å heller leke på områdene for større barn. 
 

Min erfaring er at barna hører etter og jeg har aldri blitt irettesatt av foreldre. Det er forståelig at enkelte av elementene i småbarnsavdelingen er fristende, og det er greit å gi beskjed og veilede barna om at dette er for småbarn, og at de blir utrygge og det er derfor området er reservert disse. It takes a village.

Anonymkode: 005b2...b0c

Jeg mener at det er naturlig å ha en oversikt over hvor barna sine befinner seg, det er ikke snakk om fotfølging.

Som regel har det vært irriterte mødre som bevisst later som at de ikke forstår min dialekt og sier de ikke kan norsk godt nok som blir sinte.

Jeg har jobbet med barn, og kan fint veilede på en god måte, men når barna i mange tilfeller ikke er lydhøre og man ber om å få vite hvor forelderen er for å ta opp saken, og forelderen reagerer med respons type "lufta er fri for alle" (jada, men aldersgrenser finnes av en grunn) og at de ikke forstår bedre, så er det et problem. Har eldre barn selv og dette har aldri vært en problematikk hos oss.

[AnonymBruker]

Josephine skrev (37 minutter siden):

Jeg mener at det er naturlig å ha en oversikt over hvor barna sine befinner seg, det er ikke snakk om fotfølging.

Som regel har det vært irriterte mødre som bevisst later som at de ikke forstår min dialekt og sier de ikke kan norsk godt nok som blir sinte.

Jeg har jobbet med barn, og kan fint veilede på en god måte, men når barna i mange tilfeller ikke er lydhøre og man ber om å få vite hvor forelderen er for å ta opp saken, og forelderen reagerer med respons type "lufta er fri for alle" (jada, men aldersgrenser finnes av en grunn) og at de ikke forstår bedre, så er det et problem. Har eldre barn selv og dette har aldri vært en problematikk hos oss.

Da har vi ulik erfaring med hvordan barn hører etter og foreldre reagerer. 

Det er ikke naturlig å vite hvor barna er, de forsvinner inn i lekeland og man er heldig om man får ett glimt av dem fra tid til annen. Tar gjerne noen runder underveis for å sjekke status men lar stort sett barna drive på. 

Samme når de er ute å leker. Ingen klokke eller smarttelefon, og de beveger seg raskt mellom venner og steder de liker å leke. Det er bare bra synes jeg, men de kan da også finne på ting jeg ikke vet om. 

Anonymkode: 005b2...b0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.5.2025 den 18.10):

Alle som har barn i skolen bør vite hva en 12A sak er. Det er bare å lese seg opp på Opplæringsloven. Ligger på Lovdata.

Anonymkode: 97b26...b5b

Ja, hvis man trenger det. Men dette høres ut som noe som gjelder problemer. Det er ikke alle som har problemer som må meldes inn som sak, vel. Jeg har hatt barn gjennom hele skoleløpet og aldri hatt behov for å sette meg inn i Opplæringsloven.

Anonymkode: 203a8...744

[AnonymBruker]

Jeg ser at noen nevner diagnoser som grunn til at noen barn utagerer og har en vanskelig oppførsel, det er jo tilfelle, men så mange harnisk diagnoser. Og ang dette med diagnoser. Jeg begynte som lærer for 15 år siden, det var kanskje 1-2 elever på trinnet som hadde en adhd av typen de ikke kontrollerte. Det virker rart å kalle det ikke kontrollert, men er vanskelig å forklare. Da var de iallfall i et veldig fåtall av de elevene med adhd som løp rundt, ropte og utagerte med den diagnosen. Nå er det gjerne 1-2 i hver klasse med denne type oppførsel pga samme diagnose. Alt de gjør forklares med diagnose. De kan ikke sitte i ro, de kan ikke lese over tid, de kan ikke høre på beskjeder, de kan ikke stå i kø, de kan ikke gå med gruppen på tur, de kan ikke vente på tur. For de har adhd. For 15 år siden kunne det store flertallet av elevene med de diagnosene det, det krevde litt tilrettelegging og de fikk gjerne ta flere pauser, men de klarte det. Nå virker det som om de ikke skal prøve en gang, for de har en diagnose. Skal diagnoser være et frikort til å få oppføre seg akkurat som man vil? Skal ikke barn med diagnoser stilles krav til, skal de bare gjøre akkurat som de vil? Det gikk jo an for 10-15 år siden, hvorfor går det ikke nå?

Så er det gjerne 3-4 barn i hver klasse som ikke har noe diagnose, men som oppfører seg helt likt. Disse har foreldre som sier at dette får skolen ordne, gjerne. Så har du 3-4 som slenger seg med på det de 10 gjør. Så har du 2 stk i klassen som har angst for høye lyder, 2 med misfoni. Så har du en 4-5 helt vanlige elever, som oppfører seg godt og som ønsker å lære noe. Får de 4-5 en skolehverdag de fortjener når det er sånn i klassen? 

Anonymkode: a5152...2f9