Jeg er psykelig sjalu

[Sjarmør]

Jeg er en mann på 39.

Jeg er ikke i noe forhold nå, men har vært ett hvor jeg var veldig sjalu, og tenkte hele tiden på at hun flørtet med andre menn hvis hun var på fester eller i sammenkomster hvor det var andre menn, jeg klarte aldri å gi opp tanken. Mulig pga hun løy til meg i begynnelsen av forholdet vårt om at hun ikke hadde overnattet hos en kamerat av meg 1 uke før vi ble sammen. Jeg fortalte henne om mine følelser men sa bare at hun aldri har har flørtet eller vært utro. Vi var sammen i 4,5 år før det ble slutt.

Jeg har vært sammen med 2 andre etter det, men sa aldri at jeg elsket dem selvom de sa det til meg. Jeg har aldri åpnet hjertet mitt for noen andre, fordi det å være sjalu er utrolig kjipt og kan være plagsomt for partneren.

Jeg har blitt veldig mye urettferdig behandlet og neglesjert av mine foreldre i barndommen, jeg vet ikke om det har noen betydning, men jeg sliter veldig med tanken på å åpne hjertet mitt for noen andre igjen.

Er jeg er bare psykelig sjalu av natur, eller er det mulig å kurrere det. Er det noen som har erfaring med dette (begge veier) og har noen råd?

Mvh

Endret 9. mai av Sjarmør

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (18 minutter siden):

 

Overskriften sier at du er psykelig sjalu. På slutten spør du om du er det?

Du har hvertfall et grunnlag, du tror selv du er psykelig sjalu. Fikk du noen gang bevis for utroskap fra eksen din? 

Jeg har levd med en som deg og det var et helvete. Beskyldninger i øst og vest. Det er bra du har såpass selvinnsikt at du stiller deg selv (og oss) det spørsmålet.

Jeg tenker at et neglisjert barn kan som voksen ha et normalt og sunt forhold til en annen. Du er ikke der. Du går glipp av mye fint. Derfor vil jeg råde deg til å bli henvist til psykolog. Via fastlegen din.

 

 

Anonymkode: f149d...7fe

[AnonymBruker]

Det er forståelig at du blir ekstra var og mistenksom når du har opplevd å bli såret på det området. Og noen ganger er man det fordi personen du er med faktisk ikke er til å stole på, å det kan jo ha vært tilfellet her.

Å bli såret er jo vondt, å det er ikke å komme forbi det. Tror min måte å håntere sjalusi er å tenke at om noen sårer meg på den måten, så er ikke de noen som er bra nok for meg, for jeg vil ha en snill partner. Å da gjennstår mest redselen for at noen er utro men holder meg fast i forholdet og livet forblir en løgn. Men om det skjer, så vil de fleste komme seg videre og takle det.

Også det at ja livet det sårer, men å ikke leve det sårer det også. Så er frykten for å bli sviktet større en redselen for å aldri tørre å elske?

Å kan man se noe fint i noe selv om det var vonde elementer der? 

Håper det løser seg for deg 😊

Anonymkode: 81aad...351

[AnonymBruker]

Om du er sykelig sjalu er jeg sikker på at det er kurerbart, men det kan hende man trenger profesjonell hjelp for å løsne opp i noe som sitter i deg. Er usikker på om man går til psykolog for det, men det gjør man sikkert?

Anonymkode: 81aad...351

[AnonymBruker]

Forskning på tvillinger viser at sjalusi er rundt 30 prosent arvelig, mens resten forklares av ikke-arvelige faktorer.

I følge artikkel i kk.

Anonymkode: d024a...a6d

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (2 timer siden):

Jeg er en mann på 39.

Jeg er ikke i noe forhold nå, men har vært ett hvor jeg var veldig sjalu, og tenkte hele tiden på at hun flørtet med andre menn hvis hun var på fester eller i sammenkomster hvor det var andre menn, jeg klarte aldri å gi opp tanken. Mulig pga hun løy til meg i begynnelsen av forholdet vårt om at hun ikke hadde overnattet hos en kamerat av meg 1 uke før vi ble sammen. Jeg fortalte henne om mine følelser men sa bare at hun aldri har har flørtet eller vært utro. Vi var sammen i 4,5 år før det ble slutt.

Jeg har vært sammen med 2 andre etter det, men sa aldri at jeg elsket dem selvom de sa det til meg. Jeg har aldri åpnet hjertet mitt for noen andre, fordi det å være sjalu er utrolig kjipt og kan være plagsomt for partneren.

Jeg har blitt veldig mye urettferdig behandlet og neglesjert av mine foreldre i barndommen, jeg vet ikke om det har noen betydning, men jeg sliter veldig med tanken på å åpne hjertet mitt for noen andre igjen.

Er jeg er bare psykelig sjalu av natur, eller er det mulig å kurrere det. Er det noen som har erfaring med dette (begge veier) og har noen råd?

Mvh

Å være sjalu er å sammenligne seg selv med andre og alltid tape, ser du den? Du er sjalu fordi du ikke har selvfølelse og selvtillit på plass, sikkert mye pga barndommen din. Du klarer kanskje ikke å tro at noen kan velge deg, ville ha deg, når ikke en gang dine foreldre kunne behandle deg som de skulle. 

Du er ikke et barn mer, din verden raser ikke sammen hvis noen sårer eller skuffer deg, du er en voksen mann som kan gå videre og klarer deg. Jeg kan relatere til deg, jeg valgte psykolog fordi jeg ikke orket å føle det sånn. Jeg fikk et mye bedre forhold til meg selv i terapi, og er ikke så sjalu lenger. Innser samtidig at jeg pga min oppvekst ofte gikk etter folk som slet med å binde seg, jeg stolte mest på de man ikke kan stole på, så ble en evig runddans med det der. 

 

Anonymkode: 6b8fc...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om du er sykelig sjalu er jeg sikker på at det er kurerbart, men det kan hende man trenger profesjonell hjelp for å løsne opp i noe som sitter i deg. Er usikker på om man går til psykolog for det, men det gjør man sikkert?

Anonymkode: 81aad...351

Eller samtaleterapi hos en dyktig miljøterapeut. Psykologer er nesten umulig å oppdrive...

Alle følelser kan man jobbe med. Man må finne triggerpunktene for sjalusien, og jobbe samt være veldig bevisst på hva som kan utløse disse følelsene.

Det er ikke så enkelt å gjøre alene. Man kan gjøre noe, men følelser er mest effektivt å jobbe med, når de er aktivert så man må være helt åpen med en evt partner, eller så er alle forhold dømt til å mislykkes....

Det krever en del trygging fra en evt partner, bevissthet og jobbing med dette. Finner du ei dame som forstår dette, og elsker deg høyt nok så er alt mulig. 

Men mesteparten av jobben må du gjøre selv, og sammen med en evt partner. 

Et eksempel på å bli trygg kan feks være at hun er tilgjengelig slik at du kan ringe henne i løpet av kvelden. 

Ikke for å kontrollere, men for å få en bekreftelse som gjør deg trygg. Når man føler seg tilstrekkelig trygg på at hun tar tlf når du ringer, og bekrefter at alt er bra, så kan man jobbe med å ringe sjeldnere...

Dette kan man gjøre i starten av et forhold om man er enig om det. Må bare presisere at dette handler om trygghet og ikke for å kontrollere. Mest for å høre stemmen og vite at hun er der, ikke for å spørre hva hun gjør hele tiden og slikt for det er det som er sykelig. 

Sjalusi er en alarmberedskap følelse som kan bli aktivert når man føler at forholdet er truet, eller man er redd for å miste. Handler om redsel. 

Til sammenligning så finner man denne psykologien med hundetrening, i forhold til å lære en hund å være alene hjemme. Mange bøker jeg har lest har mye til felles med hundetrening. Fellesnevneren er samme følelse, nemlig angst. 

Angst for å bli forlatt som kan trigge mange ulike følelser. Feks sjalusi og redsel. 

Sjalusi er en primærfølelse, mens redsel er en sekundær følelse. 

Ofte kan man tro at en som er sjalu blir sint. Sjalusi kan manifestere seg som sinne og sinne blir da primærfølelsen, mens redsel sekundær. 

Primærfølelsene er de umiddelbare reaksjonene vi får knyttet til følelsene vi opplever. 

Feks sjalusi = sint, så er vi egentlig livredd for å miste partner. 

Du må øve deg på å kjenne etter hva som er hva. 

1. Hva er jeg så redd for?

2. Du må være åpen med partneren din, for mest sannsynlig så vil en partner merke at noe er galt selv om du ikke forteller det. 

3. Finn deg en partner som er interessert i å hjelpe deg med dette. (Lettere sagt enn gjort). 

4. Vær ærlig og åpen

Endring kan ikke skje om du ikke vil det selv eller jobber med disse følelsene. Dette er vanskelig å gjøre alene, for man trenger å øve på det sammen med en partner som får fram disse følelsene hos deg. Da kan man snakke om dem når de oppstår og finne ut hva som kan gjøre deg trygg i deg selv og din partner. 

5. Les mye om temaet sjalusi, og se gjerne filmer der det vises og problematikken knyttet til det (eksponeringsterapi). Dette kan du gjøre uten å være i forhold. Om du er god på å leve deg inn i situasjoner, så kan du prøve å se for deg at det er din dame eller lignende. Det kan hjelpe og være en mulighet. 

Sjalusi på lik linje med andre følelser er ingenting å skamme seg over. Det er følelser. De er ikke farlige, så lenge man ikke agerer uhensiktsmessig i forhold til dem. 

Ønsker deg masse lykke til 🤞 

 

 

Anonymkode: 9c26f...228

[AnonymBruker]

Oppsøk hjelp, og hold deg unna forhold til du har blitt bedre. Sjalusi ødelegger forhold.

Anonymkode: 22bc3...b62

[AnonymBruker]

Både kjæresten min og jeg har traumer fra barndom og kan oppleve irriterende sjalusi (irriterende innover i oss selv men ikke skadelig for forholdet). Det er ganske vondt.

Hans løsning var alltid å ikke være involvert med noen og valgte en partner han ikke var følelsesmessig interessert i. Da gjorde det ikke vondt å bli forlatt.

Han ble forlatt og det var en lettelse. Men han er ekstremt emosjonelt involvert i meg så de følelsene han opplever nå skremmer han. Jeg er mer vant med det, så det skremmer meg ikke, er bare slitsomt.

Det bunner i utrygghet for oss, fra barndom som sagt.

Anonymkode: 02aea...96e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Både kjæresten min og jeg har traumer fra barndom og kan oppleve irriterende sjalusi (irriterende innover i oss selv men ikke skadelig for forholdet). Det er ganske vondt.

Hans løsning var alltid å ikke være involvert med noen og valgte en partner han ikke var følelsesmessig interessert i. Da gjorde det ikke vondt å bli forlatt.

Han ble forlatt og det var en lettelse. Men han er ekstremt emosjonelt involvert i meg så de følelsene han opplever nå skremmer han. Jeg er mer vant med det, så det skremmer meg ikke, er bare slitsomt.

Det bunner i utrygghet for oss, fra barndom som sagt.

Anonymkode: 02aea...96e

Jeg har og traumer fra barndommen. Mye omsorgssvikt. Men finnes ikke sjalu. 

Anonymkode: cc032...433

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (8 timer siden):

Jeg er en mann på 39.

Jeg er ikke i noe forhold nå, men har vært ett hvor jeg var veldig sjalu, og tenkte hele tiden på at hun flørtet med andre menn hvis hun var på fester eller i sammenkomster hvor det var andre menn, jeg klarte aldri å gi opp tanken. Mulig pga hun løy til meg i begynnelsen av forholdet vårt om at hun ikke hadde overnattet hos en kamerat av meg 1 uke før vi ble sammen. Jeg fortalte henne om mine følelser men sa bare at hun aldri har har flørtet eller vært utro. Vi var sammen i 4,5 år før det ble slutt.

Jeg har vært sammen med 2 andre etter det, men sa aldri at jeg elsket dem selvom de sa det til meg. Jeg har aldri åpnet hjertet mitt for noen andre, fordi det å være sjalu er utrolig kjipt og kan være plagsomt for partneren.

Jeg har blitt veldig mye urettferdig behandlet og neglesjert av mine foreldre i barndommen, jeg vet ikke om det har noen betydning, men jeg sliter veldig med tanken på å åpne hjertet mitt for noen andre igjen.

Er jeg er bare psykelig sjalu av natur, eller er det mulig å kurrere det. Er det noen som har erfaring med dette (begge veier) og har noen råd?

Mvh

Jeg har traumer fra barndommen. Opplevde mye vondt og mye omsorgssvikt. Men finnes ikke sjalu. Har vært i forhold med en mann som var sykelig sjalu. Det var forferdelig. Aldri mer

Anonymkode: cc032...433

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har og traumer fra barndommen. Mye omsorgssvikt. Men finnes ikke sjalu. 

Anonymkode: cc032...433

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har traumer fra barndommen. Opplevde mye vondt og mye omsorgssvikt. Men finnes ikke sjalu. Har vært i forhold med en mann som var sykelig sjalu. Det var forferdelig. Aldri mer

Anonymkode: cc032...433

Nei, man prosseserer og reagerer forskjelig.

Kjæresten min og jeg har mange av de samme opplevelsene også, men reagerer helt forskjellig på de. Han er en som stikker av fra alle situasjoner som er vanskelige, jeg er en som må bli ferdige med de umiddelbart (bare ett eksempel). 

Ingen fasit på dette.

Anonymkode: 02aea...96e

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (11 timer siden):

...

Jeg er ikke i noe forhold nå, men har vært ett hvor jeg var veldig sjalu, og tenkte hele tiden på at hun flørtet med andre menn hvis hun var på fester eller i sammenkomster hvor det var andre menn, jeg klarte aldri å gi opp tanken. Mulig pga hun løy til meg i begynnelsen av forholdet vårt om at hun ikke hadde overnattet hos en kamerat av meg 1 uke før vi ble sammen. Jeg fortalte henne om mine følelser men sa bare at hun aldri har har flørtet eller vært utro. Vi var sammen i 4,5 år før det ble slutt.

...

Mvh

Dette er grunnen. Husk bare på at det skjedde bare med henne, ikke din fremtidige kjæreste. Hun pulte en annen i starten av forholdet deres, det er utilgivelig for de fleste. Du burde dumpet henne da. Min ekskone gjorde det samme mot meg, men jeg var dum nok til å gifte meg med henne og rekke å få flere barn med henne før det til slutt gikk i stykker på grunn av tillitsproblemer. Jeg greide aldri å stole helt på henne. 

Anonymkode: 80aa4...6f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg har og traumer fra barndommen. Mye omsorgssvikt. Men finnes ikke sjalu. 

Anonymkode: cc032...433

Alle er forskjellig..... De som ikke får kjærlighet og vokst opp med grov omsorgsvikt kan bli sjalu, men ikke på en vanlig måte, mer som i redd for å miste partneren sin!

Anonymkode: 45dd8...85e

[AnonymBruker]

Sjarmør skrev (På 9.5.2025 den 2.41):

Jeg er en mann på 39.

Jeg er ikke i noe forhold nå, men har vært ett hvor jeg var veldig sjalu, og tenkte hele tiden på at hun flørtet med andre menn hvis hun var på fester eller i sammenkomster hvor det var andre menn, jeg klarte aldri å gi opp tanken. Mulig pga hun løy til meg i begynnelsen av forholdet vårt om at hun ikke hadde overnattet hos en kamerat av meg 1 uke før vi ble sammen. Jeg fortalte henne om mine følelser men sa bare at hun aldri har har flørtet eller vært utro. Vi var sammen i 4,5 år før det ble slutt.

Jeg har vært sammen med 2 andre etter det, men sa aldri at jeg elsket dem selvom de sa det til meg. Jeg har aldri åpnet hjertet mitt for noen andre, fordi det å være sjalu er utrolig kjipt og kan være plagsomt for partneren.

Jeg har blitt veldig mye urettferdig behandlet og neglesjert av mine foreldre i barndommen, jeg vet ikke om det har noen betydning, men jeg sliter veldig med tanken på å åpne hjertet mitt for noen andre igjen.

Er jeg er bare psykelig sjalu av natur, eller er det mulig å kurrere det. Er det noen som har erfaring med dette (begge veier) og har noen råd?

Mvh

Jeg har ett godt råd:PUST! Du får ikke gjort noe med det fakta at noen kan være utro. Vil de være det kanskje noe stoppe dem ...og om noen er utro så er de ikke noe å ha!

Anonymkode: 68e68...12a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg har ett godt råd:PUST! Du får ikke gjort noe med det fakta at noen kan være utro. Vil de være det kanskje noe stoppe dem ...og om noen er utro så er de ikke noe å ha!

Anonymkode: 68e68...12a

Kan ingen stoppe de*

Anonymkode: 68e68...12a