Jeg gjorde det slutt, men det gjør vondt...

[Gjest monique]

Etter å ha vært sammen med kjæresten min i flere år har jeg gjort det slutt. Vi har hatt våre problemer i forholdet. I det siste så har kjærligheten min sloknet litt for han etter at vi har vært borte fra hverandre noen måneder. Gjorde derfor slutt.

Uansett, til poenget: jeg gjorde det slutt og det var ikke så fælt som jeg trodde. Men nå etter noen dager begynner det å føles annerledes. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på oss og jeg gråter nesten hver kveld. Vi har fortsatt kontakt. Jeg vet ikke om jeg elsker han. Men jeg føler bare at vi har delt så mye sammen og vi var hverandres første. Men samtidig så føler jeg at jeg må støtte meg selv for den bestemmelsen jeg har gjort. Men jeg klarer ikke å la være å føle en slags sorg. Jeg har bare lyst til å gråte ut. Men får ikke gjort. Det er folk rundt meg hele tiden.

[Susan Sto Helit]

Det er klart det er vondt. Du sørger nok over forholdet dere imellom, ikke over han.

Det er helt naturlig, og du må gi deg tid til å komme deg gjennom sorgfasen.

[Abr@xas]

Det er helt naturlig å sørge, selv om det var en selv som gikk.

Det er ikke alltid det er noe lettere for den som gikk, enn den som ble forlatt, men av og til innser man at på tross av at man er glad i personen, er det ikke rett å fortsette.

[Gjest GreenSky]

Det kan være like vondt å dumpe som å bli dumpa.

[Gjest -eline-]

Det er vondt å slå opp med noen som har vært en stor del av livet ens i flere år, selv om man ikke elsker vedkommende så er man jo veldig glad i h*n... jeg syntes det var råtøft selv i noen måneder, spesielt siden han tok det veldig hardt, det gikk gradvist over selv om jeg hadde noen "tilbakefall". Sørga vel mest over at vi ikke klarte det, og savna å ha han der som en venn...

[Gjest ¤Humlen¤]

Etter å ha vært sammen med kjæresten min i flere år har jeg gjort det slutt. Vi har hatt våre problemer i forholdet. I det siste så har kjærligheten min sloknet litt for han etter at vi har vært borte fra hverandre noen måneder. Gjorde derfor slutt.

Uansett, til poenget: jeg gjorde det slutt og det var ikke så fælt som jeg trodde. Men  nå etter  noen dager begynner det å føles annerledes. Jeg får tårer i øynene når jeg tenker på oss og jeg gråter nesten hver kveld. Vi har fortsatt kontakt. Jeg vet ikke om jeg elsker han. Men jeg føler bare at vi har delt så mye sammen og vi var hverandres første. Men samtidig så føler jeg at jeg må støtte meg selv for den bestemmelsen jeg har gjort. Men jeg klarer ikke å la være å føle en slags sorg. Jeg har bare lyst til å gråte ut. Men får ikke gjort. Det er folk rundt meg hele tiden.

←

savner du han, eller tiden dere hadde sammen?

[Gjest monique]

Jeg er usikker på om jeg savner han eller det vi hadde sammen. Kanskje begge deler. Jeg savner det vi pleide å gjøre sammen. Jeg tenker hele tiden på begynnelsen av forholdet. Åssen alt startet. Alt vi har sagt til hverandre og alt vi har gjort sammen. Jeg får aldri feire jul/nyttår med han. Vi kommer aldri til å reise på ferie sammen. Aldri gå på kino eller ut på shopping. En dag kommer han til å finne seg en ny dame. Hun kommer til å ta min plass. Hun kommer til å sove i senga hans, på min plass. Han kommer til å kjøre henne hjem, som han pleide å gjøre med meg. Jeg får aldri høre han si kallenavnet mitt igjen, og jeg får aldri si hans. Jeg kommer aldri til å være nær han igjen og føle armene hans rundt meg...

[Gjest ¤Humlen¤]

men hvorfor gjorde du slutt?

[Gjest Gjest]

Godt poeng! Hvorfor gjorde du det slutt?

Jeg ble dumpa av kjæresten min, og det var slutt i nesten et år. Vi møttes hver ferie da, og var nesten som før. Det var tydelig at han savna meg veldig. Endte med at vi ble sammen igjen. Og så ble det etter et halvt år igjen slutt. OG jeg aner ikke hvorfor det ble slutt, trodde jo han var kjempeglad i meg. Veldig vondt!!

Så jeg anbefaler deg å tenke deg veeeeeeeldig nøye om før du evt gjør noe. Man skal ikke leke med den andres følelser, for det er veldig tillitsbrudd å slå opp. Man sliter veldig etterpå, om man skal bli sammen igjen.

Og for min del, jeg er ikke over fyren enda. Kanskje fordi jeg vet han savner meg sånn selv om han slo opp. Teit av meg å fortsette å møte han. Jeg blir jo bare såra i lengden...Men har hele tiden ett håp om at det til slutt kan bli oss...Føler meg skikkelig patetisk.

[Shanka]

Ja, tenk deg godt om før du gjør noe forhastet.... Men det ser ut som om du kanskje slo opp med han for fort.. Altså at den tiden kanskje ennå ikke var inne, siden du nå har det veldig vanskelig med deg selv..

Jeg vet egentlig ikke, men dette må du finne ut av!

[Gjest Gjest]

Er du usikker, ikke la det svinne hen det dere hadde sammen, dere kan få det fantastisk sammen videre, bedre enn dere noen gang har hatt det, du må bare våge! Gjør noe kjekt for ham, la han merke litt interesse....la han merke mer og mer...se hva som skjer. La han føle og forstå at du fortsatt kanskje vil noe!