Hvordan holde ut svangerskapet? Hvordan motiverte dere dere selv?😅

[AnonymBruker]

Jeg er bare 27 uker på vei, men føler jeg har vært gravid i fem år og skal være det i femten år til 😅 Ser virkelig ikke noe ende på denne miserable tilværelsen 😆 Prøver å mentalt forberede meg på maks overtid også, siden det skjedde sist. 

Jeg har mye plager og vondter, jeg har også fødselsangst og jeg sliter veldig med å forholde meg til at det kommer en baby - jeg tenker bare på alle plager jeg har og kommer til å få fremover 😅 Det er vår, sol og varmt vær - og jeg greier liksom ingenting av hverken hagearbeid eller aktiviteter jeg vanligvis gjør pga smerter og utmattelse. Jeg føler ikke jeg kan nyte eller kose meg med noen ting heller - savner selvsagt vin og spekemat enormt men jeg er også livredd for å få en stor unge pga fødselsangsten, så jeg tør jo ikke finne meg en is eller et glass brus heller for å kose meg i sola heller 😅 

Og så vet jeg da at sånn skal det være til langt uti august, så hele sommeren skal være preget av dette 🤭 Synes dette "mørket" kom veldig brått på for sist svangerskap hadde jeg det superfint og var ikke plaget med noen ting, så da var det liksom null stress å være gravid. Nå er jeg bare et surt, mørkt, tjukt og trøtt skall av meg selv føler jeg 🙄 Og det virker som det er ingen ende i tunellen på en måte 😬 

Noen som har hatt det skikkelig kjipt i svangerskapet som har tips til hvordan motivere seg selv til å fortsette? Ikke at man har noe valg da egentlig, men det hadde jo vært fint å sett litt lysere på livet mens det pågår 😅 

Anonymkode: e8e55...7d5

[AnonymBruker]

Går ikke dagene fort med barn fra før og jobb da?😅

Anonymkode: 183f9...d56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Går ikke dagene fort med barn fra før og jobb da?😅

Anonymkode: 183f9...d56

Nei faktisk ikke i det hele tatt 😅 Skulle trodd det, men 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: e8e55...7d5

[AnonymBruker]

Jeg føler veldig med deg! Er i uke 25 selv. Det er helt forferdelig å tenke på at jeg må ha denne formen hele sommeren igjennom. Jeg blir så utrolig sjalu på de som føder nå og før sommeren. Skulle sååå ønske det var meg. Jeg føler meg så hemmet og slapp av å være gravid, så jeg orker liksom ingenting. Mitt forrige svangerskap var helt likt. Hun ble født 25. august. Det var helt grusomt. Så du er ikke alene. Det eneste som gir meg noen form for glede er at jeg prøver å nyte siste sommer med kun de store barna jeg har fra før. Men det er sykt vanskelig. Føler jeg «mister» en hel sommer på en måte. Det eneste som er sikkert er at dette går over til slutt og noen år så er det glemt. Sender deg masse styrke!

Anonymkode: aead6...dc9

[AnonymBruker]

Tror det er mye enklere å være gravid fra sommer til vår enn fra vinter til høst også  

I mitt hode tenker jeg at det er best å bli gravid tidlig høst og få barnet før sommeren. 

Innbiller meg at det er mer slitsomt å være i siste trimester når juni setter inn enn når det er vinter og mørkt ute. 

Anonymkode: 5779e...1b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler veldig med deg! Er i uke 25 selv. Det er helt forferdelig å tenke på at jeg må ha denne formen hele sommeren igjennom. Jeg blir så utrolig sjalu på de som føder nå og før sommeren. Skulle sååå ønske det var meg. Jeg føler meg så hemmet og slapp av å være gravid, så jeg orker liksom ingenting. Mitt forrige svangerskap var helt likt. Hun ble født 25. august. Det var helt grusomt. Så du er ikke alene. Det eneste som gir meg noen form for glede er at jeg prøver å nyte siste sommer med kun de store barna jeg har fra før. Men det er sykt vanskelig. Føler jeg «mister» en hel sommer på en måte. Det eneste som er sikkert er at dette går over til slutt og noen år så er det glemt. Sender deg masse styrke!

Anonymkode: aead6...dc9

Tusen takk for svar, det er godt å se at det er flere i samme båt 😩 Jeg blir også nesten irritert på de rundt meg som føder nå/skal føde snart... De får jo den fineste tiden foran seg, mens jeg skal ligge på sofaen som en slapp og tjukk hval hele sesongen faktisk 😩 Det er så demotiverende... 

Anonymkode: e8e55...7d5

[AnonymBruker]

Jeg er tidligere i svangerskapet enn dere, uke 16. Merker ingen tegn på å være gravid lenger, så her er det foreløpig mer angst for at barnet skulle ha dødd i magen etc… Skjønner at det er vanlig å ikke kjenne så mye nå kanskje, men likevel. 

Anonymkode: e4767...4e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Jeg er tidligere i svangerskapet enn dere, uke 16. Merker ingen tegn på å være gravid lenger, så her er det foreløpig mer angst for at barnet skulle ha dødd i magen etc… Skjønner at det er vanlig å ikke kjenne så mye nå kanskje, men likevel. 

Anonymkode: e4767...4e0

Helt vanlig  Når du er kommet til 16 uker forsvinner gjerne symptomer og man føler seg bedre, parallellt med at de aller fleste ikke kjenner liv ennå. 

Anonymkode: e8e55...7d5

[AnonymBruker]

Førstemann var et augustbarn så jeg føler absolutt med deg. Nå fødte jeg nettopp og er vel definert som "heldig", men kan bare si at dette svangerskapet var 10 ganger verre enn det forrige selv om jeg var høygravid i en annen årstid. Og forrige svangerskap var langt fra enkel med like vond bekkenløsning, svangerskapsforgiftning, osv osv.

Trodde aldri jeg skulle komme i mål dette svangerskapet, men motivasjonen min var at dette er siste gang. Og jeg prøvde se fremover til etter fødsel og at ting ville bli bedre på sikt. Jeg endte opp med keisersnitt igjen men er uansett i mye bedre form enn da jeg knapt kunne gå eller bevege meg grunnet bekkensmertene. Nå gleder jeg meg til at tilhelingsprosessen er over og jeg kan ta fatt på trening igjen. Gleder meg til å kjenne meg i god nok form til å gå lange turer med baby osv. 

Anonymkode: 101e2...e47

[AnonymBruker]

Førstemann her i hus er født tidlig september så jeg føler hardt med deg. Denne runden har jeg termin i midten av juli så det er litt bedre men kjenner sterkt på samme form for misunnelse for de som føder nå. Føler tiden går uutholdelig sakte her også selvom jeg har en fra før. Men formen er slapp, jeg føler meg tung, konstant tette bihuler og blir konstant smittet av ett eller annet. Vært gjennom alt fra forkjølelser til influensa siste åtte ukene. Er så lei  

Anonymkode: 91516...03d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 18.32):

Jeg er bare 27 uker på vei, men føler jeg har vært gravid i fem år og skal være det i femten år til 😅 Ser virkelig ikke noe ende på denne miserable tilværelsen 😆 Prøver å mentalt forberede meg på maks overtid også, siden det skjedde sist. 

Jeg har mye plager og vondter, jeg har også fødselsangst og jeg sliter veldig med å forholde meg til at det kommer en baby - jeg tenker bare på alle plager jeg har og kommer til å få fremover 😅 Det er vår, sol og varmt vær - og jeg greier liksom ingenting av hverken hagearbeid eller aktiviteter jeg vanligvis gjør pga smerter og utmattelse. Jeg føler ikke jeg kan nyte eller kose meg med noen ting heller - savner selvsagt vin og spekemat enormt men jeg er også livredd for å få en stor unge pga fødselsangsten, så jeg tør jo ikke finne meg en is eller et glass brus heller for å kose meg i sola heller 😅 

Og så vet jeg da at sånn skal det være til langt uti august, så hele sommeren skal være preget av dette 🤭 Synes dette "mørket" kom veldig brått på for sist svangerskap hadde jeg det superfint og var ikke plaget med noen ting, så da var det liksom null stress å være gravid. Nå er jeg bare et surt, mørkt, tjukt og trøtt skall av meg selv føler jeg 🙄 Og det virker som det er ingen ende i tunellen på en måte 😬 

Noen som har hatt det skikkelig kjipt i svangerskapet som har tips til hvordan motivere seg selv til å fortsette? Ikke at man har noe valg da egentlig, men det hadde jo vært fint å sett litt lysere på livet mens det pågår 😅 

Anonymkode: e8e55...7d5

Finn en hobby, jeg begynte med håndarbeid da jeg var gravid i 2020. Da ble jo alt stengt ned, jeg ble sykemeldt og jeg hadde 5 mnd igjen til fødsel. Ble ganske god på dette håndarbeidet og syr klær ennå, både gaver og salg. 

Å lære seg noe nytt tar bort fokus fra veldig mye, brått har dagen gått fordi du satt opptatt med noe. 

 

Anonymkode: 55a96...faa

[AnonymBruker]

Hatet å gå gravid, men er jo selvsagt verdt det. Du får tenke at nærmere termin, bedre for baby. 

Anonymkode: 3faa0...5f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Finn en hobby, jeg begynte med håndarbeid da jeg var gravid i 2020. Da ble jo alt stengt ned, jeg ble sykemeldt og jeg hadde 5 mnd igjen til fødsel. Ble ganske god på dette håndarbeidet og syr klær ennå, både gaver og salg. 

Å lære seg noe nytt tar bort fokus fra veldig mye, brått har dagen gått fordi du satt opptatt med noe. 

 

Anonymkode: 55a96...faa

Jeg er i full jobb og har et barn fra før samt hus & hage å stelle så det er ikke sånn at jeg mangler ting å gjøre 😅 Handler mer om dårlig form, små-depressive symptomer og generelt liten livsmotivasjon🤭

Anonymkode: e8e55...7d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 18.32):

Jeg er bare 27 uker på vei, men føler jeg har vært gravid i fem år og skal være det i femten år til 😅 Ser virkelig ikke noe ende på denne miserable tilværelsen 😆 Prøver å mentalt forberede meg på maks overtid også, siden det skjedde sist. 

Jeg har mye plager og vondter, jeg har også fødselsangst og jeg sliter veldig med å forholde meg til at det kommer en baby - jeg tenker bare på alle plager jeg har og kommer til å få fremover 😅 Det er vår, sol og varmt vær - og jeg greier liksom ingenting av hverken hagearbeid eller aktiviteter jeg vanligvis gjør pga smerter og utmattelse. Jeg føler ikke jeg kan nyte eller kose meg med noen ting heller - savner selvsagt vin og spekemat enormt men jeg er også livredd for å få en stor unge pga fødselsangsten, så jeg tør jo ikke finne meg en is eller et glass brus heller for å kose meg i sola heller 😅 

Og så vet jeg da at sånn skal det være til langt uti august, så hele sommeren skal være preget av dette 🤭 Synes dette "mørket" kom veldig brått på for sist svangerskap hadde jeg det superfint og var ikke plaget med noen ting, så da var det liksom null stress å være gravid. Nå er jeg bare et surt, mørkt, tjukt og trøtt skall av meg selv føler jeg 🙄 Og det virker som det er ingen ende i tunellen på en måte 😬 

Noen som har hatt det skikkelig kjipt i svangerskapet som har tips til hvordan motivere seg selv til å fortsette? Ikke at man har noe valg da egentlig, men det hadde jo vært fint å sett litt lysere på livet mens det pågår 😅 

Anonymkode: e8e55...7d5

Fikk baby for noen uker siden, etter å ha vært gravid i 100 år😅

Så mye vondt og rare symptomer.. er virkelig glad for å være ferdig!

Du slipper å være høygravid på vinteren, det er da noe. Vanskelig å finne klær osv. plutselig er den ene gravidvinterjakka for trang..

 

Måtte bare finne ting som ga meg glede. Fancy kaffe, kjøreturer og å trefffe venninner.

Plutselig (ish) var ventetiden over, og verdens fineste lille nurk er i armene dine 🥰

Anonymkode: 649bd...d97

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar damer, av en eller annen grunn hjelper det faktisk å se at jeg ikke er den eneste som ikke gløøøøøder, nyter denne magiske tiden og syns det går såå fort 🤭😅 For av en eller annen grunn syns alle andre at dette svangerskapet går så fort, til og med dumme-mannen min uttrykker støtt at dette går jo såå fort, mens jeg synes hvert sekund kjennes ut som en dag 😂 

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Fikk baby for noen uker siden, etter å ha vært gravid i 100 år😅

Så mye vondt og rare symptomer.. er virkelig glad for å være ferdig!

Du slipper å være høygravid på vinteren, det er da noe. Vanskelig å finne klær osv. plutselig er den ene gravidvinterjakka for trang..

 

Måtte bare finne ting som ga meg glede. Fancy kaffe, kjøreturer og å trefffe venninner.

Plutselig (ish) var ventetiden over, og verdens fineste lille nurk er i armene dine 🥰

Anonymkode: 649bd...d97

Da er du en av de jeg blir irritert på 😤 neida, gratulerer 😄🥰 Det med klær er sant. Kan gå rundt i mannens t-skjorter å ikke bekymre meg mer for det, det er et godt poeng! 

Anonymkode: e8e55...7d5