Skrive ned livshistorie til DPS

[AnonymBruker]

Jeg er lei livet (men ikke tanke på selvmord ectr, men mer der at jeg kunne tenkt meg å knekt en bein og havnet på sykehus i 5 dager for å fått meg en pause). Skjønner at man ikke skal ha det slik, så jeg ordnet meg time hos fastlegen i går - og han ønsker at jeg skal skrive ned hele livshistorien min fra A-Å - og har allerede fått ny time mandag hvor han ønsket at jeg har disse papirene klare. Han mener han vil prøve å få meg inn på DPS ettersom har mener jeg har en del baggasje hjemme ifra, barndom osv - men kjenner jeg er redd for å skulle grave og fortellle om alle disse tingene. Har dps taushetsplikt mtp straffbare handlinger som er gjort mot meg tidligere? Har noen vært borti prosesssen på dette før? Er det som vanlig psykolog, eller hvordan fungerer det?

Jeg er så sliten, så skjønner at jeg må ta tak, men det sitter langt inne for øyeblikket..

Anonymkode: d0dae...608

[AnonymBruker]

Dersom du er utsatt for straffbare handlinger kan du jo velge å anonymisere. 
 

De har meldeplikt om vold mot barn, men finjussen kan jeg ikke.

Anonymkode: 3217f...0ef

[AnonymBruker]

Dps har meldeplikt politi hvis du planlegger alvorlige kriminalitet (skade, drap) mot noen i fremtiden.  Så svaret på spørsmålet ditt er nei, de vil ikke anmelde noen for deg.

Vil nok tenke at DPs er mest opptatt av å høre hvordan du har det nå. Hvor ille, mer spesifikt 

Anonymkode: ea088...3ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Dps har meldeplikt politi hvis du planlegger alvorlige kriminalitet (skade, drap) mot noen i fremtiden.  Så svaret på spørsmålet ditt er nei, de vil ikke anmelde noen for deg.

Vil nok tenke at DPs er mest opptatt av å høre hvordan du har det nå. Hvor ille, mer spesifikt 

Anonymkode: ea088...3ed

Okei, takk for svar.

Anonymkode: d0dae...608

[AnonymBruker]

Høres voldsomt ut å skrive hele livshistorien sin? Personlig hadde jeg skrevet overordnet de tingene som jeg mente skapte problemer for meg nå, uten å gå i detaljer på spesifikke hendelser. Lykke til uansett! 

Anonymkode: b6a24...662

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri utlevert livshistorien min som søknad til dps. Det får være måte på hva man skal utsette seg for og rippe opp i for å få hjelp. 

Anonymkode: 6c0df...ed1

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg lege eller ansatt hos DPS så jeg skal ikke si sikkert hva du bør og ikke bør gjøre. Men det jeg tror du gjør lurt i er å få med de viktigste hendelsene i livet ditt som gjør at du må bli prioritert av DPS og får den hjelpen du søker om. Jeg tror at om du skriver for mye i søknaden så kan det være med at det blir så mye tekst at de som leser ikke får med seg det viktigste. 

Med viktigste mener de mest alvorlige tingene som gjør at du kvalifiserer til hjelp hos DPS. Når det kommer til detaljer så er det viktigste at detaljene er nok til at man skjønner alvoret i det du har opplevd og føler. Det trenger ikke være mer detaljert enn det. Men om du er for vag så er det vanskelig for de som leser dette å skjønne alvoret i det du skriver. 

Igjen, jeg er ikke helsepersonell. Men generelt når man skriver en søknad eller en tekst som skal prøve å overbevise noen så gjelder det å fokusere på de viktigste tingene.  Det er veldig lett for folk å ikke få med seg hva ting om det blir for mye informasjon. 

Anonymkode: 2e0e0...47c

[AnonymBruker]

Jeg pleier å sette meg ned og lage en punktvis og beskrivende forklaring om hvordan ting er/hat vært, hva mine viktigste problemer og utfordringer er. Har gjort det overfor nav, fastlege og psykolog og det gjorde behandlingen MYE mer effektiv og jeg fikk den hjelpen jeg ba om og trengte. Så for meg har det funket veldig bra! 

Anonymkode: 1b3f0...a91

[AnonymBruker]

Litt spesielt, for det er ikke historikken din som får deg inn på dps, men hvordan du har det nå. Historikken kan selvfølgelig være noe man må bearbeide og forklaring på hvorfor ting er som det er.

Anonymkode: 0ea0f...a60

[AnonymBruker]

Skriver du ned livshistorien din og gir den til fastlegen, som igjen sender den videre, så er du sårbar. Et DPS tolker det i retning av en diagnose, som igjen skal behandles. De aller fleste oppegående mennesker i dag, som har lest seg opp på dette diagnosesystemet, vet at dette egentlig er kategoreisering av plager du har her og nå. En diagnose vil kunne gi deg en slags forståelse, eller navn på plagene dine, et slags språk som leger og fagfolk snakker sammen. Og som gir deg rettigheter hos NAV.
Det er ikke sånn mange tror det er... du kommer ikke inn der og prater som du for eksempel gjør med en venn. Du kommer inn der for å fylle ut skjema. Ofte får du disse digitalt før du kommer inn. Gir en såkalt grovsortering av plagene dine. 
Du må gjøre jobben selv. Ofte er det studenter, unge, som skal ha praksis. Det er en del som føler seg lurt etter å ha blitt med på noe sånt. Du bør ha et realistisk syn på det. Ingenting jeg ville anbefalt om du ikke må. Du er bare et lite nummer i rekken av x antall andre pasienter, som også skal fylle ut x antall skjema for en eller annen diagnose. Når man har lest seg godt nok opp dette etter hvert, så klarer man nesten ikke ta dette seriøst. Snakk heller med en prest eller sjelesørger, eller en god venn.

Anonymkode: 992e4...60f

[Snublefot62]

Det er fastlegen din som ba deg om dette, i forkant av avtalt time hos fastlegen?

Jeg hadde ikke gjort det. Dette er informasjon og historie som skal komme frem i en konfidensiell samtale med aktuell behandler.

Jeg hadde kanskje laget meg ei veldig generell punktliste for meg selv med 2-3 viktige hendelser som jeg tror medvirket til dagens situasjon. Men ikke mer. Og den hadde jeg holdt for meg selv og kun sagt muntlig til fastlegen.

For husk at som pasient så er det behandler som skal undersøke deg og komme med behandlingsforløp og diagnoser, ikke du. Så hva du mener og tror om historien din er ikke nødvendigvis rett, eller historisk korrekt gjengitt engang. Det vet de på DPS, men kanskje ikke fastlegen. Og du kan risikere å få journalført mye rart som ikke stemmer som vil henge med deg lenge.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (46 minutter siden):

Jeg hadde ikke gjort det. Dette er informasjon og historie som skal komme frem i en konfidensiell samtale med aktuell behandler.

Enig, hadde heller ikke gjort det. Kan være greit å vite at den konfidensielle samtalen, om det  f eks er en student, også vil bli diskutert med en spesialist (som er veileder), samt tverrfaglig, samt at kontoransatte går inn i journalen din for administrative oppgaver. Kjipt, men det er prisen for en diagnose som gir deg rettigheter hos NAV / grunnlag for eventuell sykemelding.

Anonymkode: 992e4...60f

[AnonymBruker]

Jeg skrev et brev som jeg leverte til fastlegen i forbindelse med at han skulle henvise meg til DPS. Det brevet leste han og gav meg rett tilbake i hånda. Det ble ikke lagt inn i noen journal og det ble ikke lest av noen andre enn han. Han trengte å få en god forståelse av mine utfordringer for å kunne skrive en bra nok henvisning slik at jeg fikk behandlingen jeg trengte og hadde rett på. Det fikk han og det fungerte.

Jeg kjenner meg ikke igjen i det som skrives her i tråden om at man skal bli utlevert og blottlagt til studenter og alle og enhver osv. Følte meg godt ivaretatt når det kom til personvern, både av legen og på DPS.

Nei, du behøver ikke gå i detaljer. Det behøver ikke være en hel avhandling, du kan skrive et halvt A1 ark med korte punkter. Enig i at det viktigste må være hvilke symtomer du har og hvordan du har det her og nå, men oppveksten din blir en del av bildet som kanskje kan være en liten indikator på hva slags sykdom det kan dreie seg om eller alvorlighetsgrad.

Anonymkode: 13d8b...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg kjenner meg ikke igjen i det som skrives her i tråden om at man skal bli utlevert og blottlagt til studenter og alle og enhver osv. Følte meg godt ivaretatt når det kom til personvern, både av legen og på DPS

Det kan være fordi du ikke kjenner prosessene bak en vurdering av henvisningen og fram til mål / utskrivelse. Først blir henvisningen vurdert av noen som håndterer den prosessen, så møter du noen andre som vurderer deg i en inntakssamtale, det er ikke de samme som skal behandle deg. Så får du en behandler. Er det en student, så MÅ det være en veileder. Tverrfaglige møter er helt normalt. Så er det diagnosemøter med enda flere. Kontoransatte går inn i journalen din for administrative oppgaver - helt vanlig. Bare å sjekke offentlig tilgjengelig e håndbøker hvor retningslinjer framkommer. Beklager å være kjip.
 

Anonymkode: 992e4...60f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det kan være fordi du ikke kjenner prosessene bak en vurdering av henvisningen og fram til mål / utskrivelse. Først blir henvisningen vurdert av noen som håndterer den prosessen, så møter du noen andre som vurderer deg i en inntakssamtale, det er ikke de samme som skal behandle deg. Så får du en behandler. Er det en student, så MÅ det være en veileder. Tverrfaglige møter er helt normalt. Så er det diagnosemøter med enda flere. Kontoransatte går inn i journalen din for administrative oppgaver - helt vanlig. Bare å sjekke offentlig tilgjengelig e håndbøker hvor retningslinjer framkommer. Beklager å være kjip.
 

Anonymkode: 992e4...60f

Du er ikke kjip. Jeg vet det du skriver her, men ser det på en ganske annen måte. Det var heller ikke likt for meg da jeg kun forholdt meg til en person på DPS og det var min behandler hele veien. Møtte ingen studenter.

Det jeg skrev i brevet til fastlegen forble i hodet til fastlegen. Han brukte informasjonen han fikk i henvisningen, men det ble jo bare en svært kort oppsummering av det jeg sa og slik er det hele veien i helsevesenet. De skriver ikke ned mer enn akkurat det som er nødvendig, fordi det er ikke noe mål å utlevere pasienten (tvert i mot prøver de å la være) og ikke har de tid til det heller.

Anonymkode: 13d8b...499

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du er ikke kjip. Jeg vet det du skriver her, men ser det på en ganske annen måte. Det var heller ikke likt for meg da jeg kun forholdt meg til en person på DPS og det var min behandler hele veien. Møtte ingen studenter.

Det jeg skrev i brevet til fastlegen forble i hodet til fastlegen. Han brukte informasjonen han fikk i henvisningen, men det ble jo bare en svært kort oppsummering av det jeg sa og slik er det hele veien i helsevesenet. De skriver ikke ned mer enn akkurat det som er nødvendig, fordi det er ikke noe mål å utlevere pasienten (tvert i mot prøver de å la være) og ikke har de tid til det heller.

Anonymkode: 13d8b...499

Den kjipe her igjen. Spørsmålet over til TS er hvordan dette fungerer, DPS, om det er som vanlig psykolog f eks. Så svaret på det er jo at det IKKE er som vanlig psykolog. Det sier de selv også, disse psykologene, som rømmer fra offentlige DPS, og som mer og mer tar avstand fra denne diagnosekulturen. Folk som ikke har kjennskap til dette, tror jo disse diagnosene er sykdom.
Det er så mange som sier det nå, at dette her er bare tull og vås og kategoreisering av mennesker mot en eller annen diagnose som uansett er en subjektiv vurdering av behandleren, men som igjen gir rettigheter hos NAV. Ønsker man dette sporet, så er det jo bare å kjøre på. To ulike behandlere kan gi to ulike diagnoser, så tullete er dette her. Flere artikler om "diagnoselotteri", hvorfor man får så lite ut av pengene fra disse DPSène. Det er en nedadgående spiral for de som kommer inn i det systemet. Normale livsutfordringer blir sykeliggjort til en eller annen diagnose.
Før i tiden, kjente man ikke til mekanismene bak diagnosesystemet, og det legen / psykologen sa var "sannhet". Før, ikke lenge siden heller,  var det vanlig å gi medisiner når en diagnose ble stilt, medisiner med triste bivirkninger. Noen av disse medisinene gis fremdeles. DPS= skjemaer= diagnose=rettigheter hos NAV. Det er ikke mer komplisert enn det.
Hadde jeg hatt en sønn eller datter, ville jeg holdt de langt unna dette systemet her. Man kan få en diagnose som kan henge ved deg resten av livet.. Før var også homofili en diagnose og sykdom, og psykiatere og til og statsministeren har i ettertid beklaget for den umenneskelig behandlingen de har fått.  
Ta DPS for det det ER: skjemaer= diagnose=rettigheter hos NAV. Men man ER ikke diagnosen sin. Journalen din blir liggende tilgjengelig for hele Helsenorge, det betyr at NAV kan gå inn i din journal om det skulle være behov for en etterkontroll f eks. Og dette handler ikke om at man kan ha det jævlig og være deprimert, men du blir ikke så mye bedre av å bli fortalt at du har en diagnose sånn og sånn, og med noen medisiner, så blir du så mye bedre. Må du, så må du.... Men når man får et overordnet blikk på dette her, så er det et spor jeg ikke vil anbefale til noen. Det er som regel ikke noe feil med deprimerte mennesker, det er som regel samfunnet man lever i. Ikke bli lurt inn i dette systemet, ha et bevisst forhold til det. Du kan sitte der og være smartere enn den behandleren du har foran deg, som er portvokteren til om du får en diagnose som gir rettigheter hos NAV. 

Anonymkode: 992e4...60f