uplanlagt gravid, hvordan si det til kollega som sliter?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg sier jo, si det rett ut. 

"Jeg er gravid, det var uplanlagt" ferdig...

Anonymkode: 255eb...bd5

Ingen grunn til å si noe om at det var uplanlagt. Virkelig. Det er å gli det inn. Si at du er gravid og skal ut i permisjon fra *måned*.

Anonymkode: cc99c...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Fant nettopp ut at jeg er gravid, trolig 5-6 uker. Vi er tre kollegaer på jobb som har vært ganske åpne om barn og prøving, jeg har barn fra før og de har ikke. Den ene kollegaen har prøvd i flere år, hun andre ikke fult så lenge. De vet godt at jeg har følt meg ferdig, så dette kommer nok til å komme brått på. 

Nå har jeg så vondt i magen av hele situasjonen, å vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til de. hadde jeg vert en venninne kunne de bare tatt avstand, men de må se meg og min voksende mage hver dag på jobb. hvordan bør jeg gå frem for å være åpen, samtidig som jeg ikke vil såre de? 

(Selvom babyen ikke var planlagt er den hjertelig velkommen inn i kaoset 🫶🏼)

Anonymkode: 003b8...b88

Jeg ser ingen annen utvei enn abort siden dette er så vanskelig for deg og for din kollega. 

Anonymkode: fbd21...92b

[Norja]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ingen grunn til å si noe om at det var uplanlagt. Virkelig. Det er å gli det inn. Si at du er gravid og skal ut i permisjon fra *måned*.

Anonymkode: cc99c...570

Dette. Hvorvidt et barn er planlagt eller ikke er en privatsak uansett omstendigheter.

[AnonymBruker]

Det blir etter min mening veldig merkelig å bare si «jeg er gravid og skal ut i permisjon * måned» som noen foreslår her. Dere har jo hatt alle disse samtalene. Du vet jo dette vekker følelser hos dem, så da blir det rart å bare si dette som en kald saksopplysning. 
 

jeg ville ha sagt/skrevet «du, vi har jo snakket en del om at du ønsker barn og jeg vet det er sårt for deg at dere sliter med dette. Derfor føles det litt spesielt å skulle si til deg at jeg er gravid nå, men det er jeg altså - og jeg er allerede tolv uker på vei. Jeg vet jo at du unner meg det, men vit at jeg forstår hvis det også stikker litt hos deg.» 

så kan eventuelt dette med at det bare skjedde også komme frem, så hun ikke tror at du også har prøvd aktivt over tid - men ikke fortalt - mens hun har åpnet seg om sin prøveperiode. 

Anonymkode: 0f218...5bd

[AnonymBruker]

Jeg synes det virker helt merkelig å sende mail eller melding for å fortelle dette til de to kollegaene det gjelder. Blir jo bare rart å møtes etter å ha fortalt det skriftlig 🤷‍♀️ Hadde sagt det muntlig og rett frem når jeg var alene med dem.  «Jeg må fortelle deg/dere noe som jeg synes er litt vanskelig basert på ting vi har snakket om tidligere, men det har seg sånn at jeg er gravid».  

Anonymkode: 17a20...f60

[AnonymBruker]

De er voksne mennesker, de vet at folk blir gravide. Dette må de takle. Du trenger så klart ikke arrangere babyshower på jobben, henge opp ul-bildene og mase om det hver dag, men ellers bør det jo ikke være noe problem å si det helt vanlig. Ikke gjør det kleinere enn det trenger å være. 

Anonymkode: 1ea42...bc1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

De er voksne mennesker, de vet at folk blir gravide. Dette må de takle. Du trenger så klart ikke arrangere babyshower på jobben, henge opp ul-bildene og mase om det hver dag, men ellers bør det jo ikke være noe problem å si det helt vanlig. Ikke gjør det kleinere enn det trenger å være. 

Anonymkode: 1ea42...bc1

Enig i dette. Bare si det rett ut at du er gravid og ta det derfra. Jeg synes du stakkarsliggjør dem veldig om du lager en stor sak ut av det.

Anonymkode: 3f864...170

[AnonymBruker]

Bare vær ærlig. Jeg var i samme situasjon, bare at det var en nær venninne. Hun var glad på mine vegne. Og fikk barn et par år senere. 

Anonymkode: b0195...a94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 22.36):

Ingen grunn til å si noe om at det var uplanlagt. Virkelig. Det er å gli det inn. Si at du er gravid og skal ut i permisjon fra *måned*.

Anonymkode: cc99c...570

Tenker jeg at alt av prøving og feiling er en privatsak.

Men når dem har snakker så åpent om barn og hun har fortalt at hun er ferdig. Kan det være lett for de andre å tenke at hun ikke har vært helt ærlig med dem. 

De har delt sine innerste tanker og vanskeligheter og ta har løyet for dem.

Anonymkode: 255eb...bd5

[Gaia]

Jeg ville sagt det til dem på tomannshånd en og en. Å få en sms eller e-post om dette vil være kunstig og upersonlig. Vent til etter uke 12, slik at du er sikker på at dette blir noe av. 

Sist men ikke minst: gratulerer med graviditet og lykke til videre med svangerskapet. 💜

[AnonymBruker]

Litt rart at du kobler andre mennesker inn i din familieplanlegging? Du har vel en ordinær grense mellom deg og andre? Det er ikke ordinær empati å tenke at ditt liv skal påvirke kolleger/venner? Er du i en konkurransesituasjon med dem om noe som er viktig for ditt liv? Om de føler på det, så er det voksnes ansvar å regulere egne følelser.

Anonymkode: 6c3b4...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.5.2025 den 9.59):

Jeg ville sendt dem en epost eller melding når de var alene. Så kunne de fått ut alle følelsene sine, så hadde det blitt mer normalt når man så møttes ansikt til ansikt. Bare en enkel «Jeg er gravid, og vil gå ut i permisjon ca dato». 

Du har jo ikke blitt gravid for å erte dem heller. Folk blir gravide, sånn er det.

Anonymkode: 53ef6...780

En kollega av meg gjorde det sånn til meg. Sendte en epost til meg før hun sa det til resten av kontoret. Jeg er veldig takknemlig for at hun viste meg den omsorgen, men om hun ikke hadde gjort det hadde det vært greit også. Hun har ikke ansvar for mine følelser. Men veldig fint gjort av henne, og det gav meg tid til å la det synke inn til alle fikk vite det dagen etterpå. 

Anonymkode: feea8...6d7

[AnonymBruker]

Og bare for å ha det sagt: jeg var selvsagt glad på hennes vegne! men det er ikke til å komme unna at å få det midt i fleisen under lunsjen sammen med resten sikkert hadde vært sårt. Og for meg hjalp det å få vite det slik. 

Anonymkode: feea8...6d7

[Brunello]

Jeg har aldri forstått at dette er et problem. Du må kunne glede deg over egen lykke selv om andre sliter. Fortell når du ville ha fortalt til andre. Det er mere pinlig og leit for den andre at du forteller sent eller at hun oppdager det før du forteller. Vedkommende vil selvsagt forstå at du ikke har fortalt fordi du synes synd på henne.

[AnonymBruker]

Jeg er ufrivillig barnløs som følge av at jeg har tatt dårlige valg av menn. Ikke en dag har jeg vært bitter eller sjalu på kvinner rundt meg som har funnet gjensidig kjærlighet, opprettet et ryddig liv, kjøpt ett hyggelig hjem, fått familie osv. At det er ting mitt liv har manglet, gjør ikke at jeg ikke unner andre ting jeg har ønsket meg selv. Jeg vil jo ha mitt eget liv, ikke noen andres liv. Ville ikke tenkt så mye på andre. Du er gravid og har selvsagt lov å være glad for det! Gratulerer så mye!❤️🌞

Anonymkode: a098c...052