uplanlagt gravid, hvordan si det til kollega som sliter?

[AnonymBruker]

Fant nettopp ut at jeg er gravid, trolig 5-6 uker. Vi er tre kollegaer på jobb som har vært ganske åpne om barn og prøving, jeg har barn fra før og de har ikke. Den ene kollegaen har prøvd i flere år, hun andre ikke fult så lenge. De vet godt at jeg har følt meg ferdig, så dette kommer nok til å komme brått på. 

Nå har jeg så vondt i magen av hele situasjonen, å vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til de. hadde jeg vert en venninne kunne de bare tatt avstand, men de må se meg og min voksende mage hver dag på jobb. hvordan bør jeg gå frem for å være åpen, samtidig som jeg ikke vil såre de? 

(Selvom babyen ikke var planlagt er den hjertelig velkommen inn i kaoset 🫶🏼)

Anonymkode: 003b8...b88

[Hannabanna]

Si det så tidlig som du selv er komfortabel med. Gir dem iallfall mer tid til å tenke over det, før magen har vokst skikkelig. Så blir de nok glade på dine vegne etterhvert selv om det muligens er rart i starten.

[AnonymBruker]

Jeg var i liknende situasjon. Sa i uke 19, etter jeg var på OUL.

Anonymkode: 502fe...684

[AnonymBruker]

Jeg ville sendt dem en epost eller melding når de var alene. Så kunne de fått ut alle følelsene sine, så hadde det blitt mer normalt når man så møttes ansikt til ansikt. Bare en enkel «Jeg er gravid, og vil gå ut i permisjon ca dato». 

Du har jo ikke blitt gravid for å erte dem heller. Folk blir gravide, sånn er det.

Anonymkode: 53ef6...780

[AnonymBruker]

Bare si det som det er, at du er gravid igjen og ferdig med det. Jeg tenker det er best å være ærlig, og ikke la det gå for lang tid (sånn at de skjønner det selv liksom). Og kanskje ikke drukne dem i graviditetsmas 😅 Sistnevnte er vel kanskje enklere for deg når du har barn fra før, jeg synes ofte førstegangsfødende er litt mer ''selvsentrerte'' gravide 🙈

Min beste venninne er infertil (har fått den ''dommen''). Mens jeg ble uplanlagt gravid første gang, og andre gang ble jeg gravid sånn ca en uke etter jeg kuttet prevensjon 😅 Så jeg forstår veldig godt hva du føler, det er ganske ugreit.. Jeg valgte ovenfor henne å ikke si noe om hvor fort/lett det var for meg, og jeg forsøker så godt det lar seg gjøre og ikke snakke om graviditeten til henne med mindre hun spør/tar det opp  Vennskapet vårt har vært nokså som før frem til nå nylig, nå er jeg i tredje trimester, magen er enorm og jeg er i dårlig form - og nå merker jeg at hun har tatt avstand fra meg. Det gjorde hun også på slutten forrige gang. Jeg lar henne bare styre dette, og lar henne være i fred nå som jeg merker hun tar mindre kontakt. Jeg regner med hun kommer tilbake en stund etter fødsel, det skjedde alle fall sist  Jeg tror det er viktig at hun får styre dette/håndtere sine egne følelser i sitt tempo og på sin måte, uten at jeg skal mase så mye. Det er nok vanskelig å være rundt meg og magen nå som det er så påfallende liksom. Jeg har full forståelse for det, og sitter på gjerdet og venter til hun er klar for kontakt igjen. 

Jeg tror mitt beste råd er bare å være ærlig, og ta reaksjoner som det kommer. Og ikke bli fornærmet/sur/ta det personlig om de tar litt avstand fra deg, det kan gå seg fint til etter hvert. 

Anonymkode: cb1a1...f0b

[AnonymBruker]

Gratulerer med baby i magen  Ville ventet til tidlig ul i uke 12 slik at jeg visste jeg bar på et friskt foster. Er selv uplanlagt gravid med nr 3 og kommer til å vente med å si noe til jeg vet alt ser bra ut. 

Jeg synes forslaget med å sende en mail var fint, eventuelt kan du jo sende en sms når arbeidsdagen er over og alle har gått hjem. Det er nok tungt for kollegene, men man kommer ikke unna sånne situasjoner. Gruer meg til å si det til en kollega selv. De har et barn på 5, men har slitt i 4 år med nr. 2 og nå er hun så gammel at jeg tviler på det går. Og her er jeg, 36 år gammel og blir gravid ekstremt lett. 

Anonymkode: 9d59b...5de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville sendt dem en epost eller melding når de var alene. Så kunne de fått ut alle følelsene sine, så hadde det blitt mer normalt når man så møttes ansikt til ansikt. Bare en enkel «Jeg er gravid, og vil gå ut i permisjon ca dato». 

Du har jo ikke blitt gravid for å erte dem heller. Folk blir gravide, sånn er det.

Anonymkode: 53ef6...780

Enig i denne. Å få vite det skriftlig alene er nok fint. 

Anonymkode: 7fe55...1de

[AnonymBruker]

Det går fint. Jeg har vært i din kollegas situasjon, og opplevd dette mange ganger da vår reise tok mange år. 

Jeg foretrakk de som sa det personlig, på tomannshand, og nesten opplyste det som "jeg er forresten gravid". Og ikke hadde de store forventningene til en gledesstrålende reaksjon. For, ja, man kjenner et stikk der og da.

Det sagt var det absolutt ingen som gjorde noe feil med sin annonsering. Uansett om det var annonsering og klemming i plenum, eller en tekstmelding. Eller at jeg hørte via andre, og måtte gratulere neste gang jeg så dem. 

Det vondeste var og er faktisk de som ikke klarer å snakke om annet en graviditet/baby/barnehagen/barn, selv om de vet (og selv om de ikke vet, egentlig, det er vanvittig kjedelig for en barnløs å høre om slikt). Der må man sitte gjennom en hel lunsj, høre om barn og barn og barn. Det er både vondt, og ikke minst veldig isolerende. 

Anonymkode: 1cf9a...b47

[AnonymBruker]

Det er bare å si det. Men trenger ikke å gni det inn.

Er dere gode kollegaer og venner så støtter dere hverandre i opp og nedturer igjennom livet. Velger dem å kutte deg ut fordi du har blitt uplanlagt gravid, syntes jeg dem er dårlige venner..

Anonymkode: 255eb...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er bare å si det. Men trenger ikke å gni det inn.

Er dere gode kollegaer og venner så støtter dere hverandre i opp og nedturer igjennom livet. Velger dem å kutte deg ut fordi du har blitt uplanlagt gravid, syntes jeg dem er dårlige venner..

Anonymkode: 255eb...bd5

Nå vet jeg ikke om dette gjelder deg personlig, men ser dette er et vanlig utsagn som går igjen. Jeg er enig i at gode kollegaer/venner burde støtte hverandre i både livets oppturer og nedturer, men erfaringsmessig skorter det ofte veldig på sistnevnte. Det gjør utrolig vondt når omgivelsene forventer at du er ubetinget glade på andres vegne samtidig som din egen sorg, som er så lik den gleden du opplever, bare med motsatt fortegn, blir fullstendig bagatellisert og nærmest oversett. Da blir det helt nødvendig å ta avstand i en periode for å verne om seg selv.

Gode venner ser hverandre og har to tanker i hodet samtidig. Heldigvis virker det som at TS er en god venn og kollega. Jeg hadde sendt en SMS etter arbeidstid og skrevet at hun har lov til å synes at dette er vanskelig, for hun står i en vond og vanskelig situasjon. Jeg er helt sikker på at kollegaen til TS er glad på hennes vegne også. 

 

Anonymkode: ec363...931

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er bare å si det. Men trenger ikke å gni det inn.

Er dere gode kollegaer og venner så støtter dere hverandre i opp og nedturer igjennom livet. Velger dem å kutte deg ut fordi du har blitt uplanlagt gravid, syntes jeg dem er dårlige venner..

Anonymkode: 255eb...bd5

Jeg vet min evig single venninner unner meg at jeg er i et godt forhold.

Men hun trenger ikke at jeg strålende forteller om kjæresteturen vi var på i helgen. Men med andre igjen kan jeg legge ut i det vide og det brede, da de har de samme gledene. 

Det kalles å være en omtenksom venninne. 

Anonymkode: 1cf9a...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gode venner ser hverandre og har to tanker i hodet samtidig. Heldigvis virker det som at TS er en god venn og kollega. Jeg hadde sendt en SMS etter arbeidstid og skrevet at hun har lov til å synes at dette er vanskelig, for hun står i en vond og vanskelig situasjon. Jeg er helt sikker på at kollegaen til TS er glad på hennes vegne også. 

 

Anonymkode: ec363...931

Jeg er så uendelig enig i dette. Og jeg ble så klar over denne forskjellen i egen familie og vennekrets da jeg stod i det. 

Det ble så tydelig hvem som virkelig brydde seg, og klarte å ha to tanker i hodet. Mange var så fine i situasjonen, og forstod at jeg selvfølgelig var veldig glad på deres vegne, men kjente på en personlig sorg i disse øyeblikkene. 

Anonymkode: 1cf9a...b47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vet min evig single venninner unner meg at jeg er i et godt forhold.

Men hun trenger ikke at jeg strålende forteller om kjæresteturen vi var på i helgen. Men med andre igjen kan jeg legge ut i det vide og det brede, da de har de samme gledene. 

Det kalles å være en omtenksom venninne. 

Anonymkode: 1cf9a...b47

Som jeg skrev, trenger ikke gni det inn...

Anonymkode: 255eb...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Nå vet jeg ikke om dette gjelder deg personlig, men ser dette er et vanlig utsagn som går igjen. Jeg er enig i at gode kollegaer/venner burde støtte hverandre i både livets oppturer og nedturer, men erfaringsmessig skorter det ofte veldig på sistnevnte. Det gjør utrolig vondt når omgivelsene forventer at du er ubetinget glade på andres vegne samtidig som din egen sorg, som er så lik den gleden du opplever, bare med motsatt fortegn, blir fullstendig bagatellisert og nærmest oversett. Da blir det helt nødvendig å ta avstand i en periode for å verne om seg selv.

Gode venner ser hverandre og har to tanker i hodet samtidig. Heldigvis virker det som at TS er en god venn og kollega. Jeg hadde sendt en SMS etter arbeidstid og skrevet at hun har lov til å synes at dette er vanskelig, for hun står i en vond og vanskelig situasjon. Jeg er helt sikker på at kollegaen til TS er glad på hennes vegne også. 

 

Anonymkode: ec363...931

Jeg mistet moren min da jeg var 16. Jeg kuttet ikke ut mine venninner selv om de hadde moren som som var en stor del av livet sitt.

Som jeg skrev. Si det, men trenger ikke å legge ut i det lange og det brede. 

Ofte er det best å bare si det som det er.

Anonymkode: 255eb...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Som jeg skrev, trenger ikke gni det inn...

Anonymkode: 255eb...bd5

Men det er jo råd til å ikke gjøre dette TS ber om... HVORDAN hun skal fortelle. Hva i alle dager er bidraget ditt i denne tråden?  Eller formulerte du deg bare veldig dårlig i ditt første svar? 

Anonymkode: 1cf9a...b47

[AnonymBruker]

det er jo bare og si det og bli ferdig med det men prøv og ikke snakke så mye om det på jobb

men dem som har prøvd en stund har dem vært hos gyn for og skjekke hva grunnen er for at det tar tid?

jeg har selv vært det hvor det har tatt ca et år før jeg ble gravid og har vært hos gyn og fant ikke noe serlig på noen av oss men når jeg begynte og gå ned i vekt ble jeg gravid

Anonymkode: e6f74...1bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Men det er jo råd til å ikke gjøre dette TS ber om... HVORDAN hun skal fortelle. Hva i alle dager er bidraget ditt i denne tråden?  Eller formulerte du deg bare veldig dårlig i ditt første svar? 

Anonymkode: 1cf9a...b47

Det stor forskjell på å bare si det og sitte å snakke om graviditeten etterpå.

Anonymkode: 255eb...bd5

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill 🫶🏼 jeg venter nok noen uker til, men forteller det til de, før resten av arbeidsplassen. Sender melding en dag jeg vet de er hjemme. Har på ingen måte tenkt å gni det inn/ prate om babyer, tror heller jeg kommer til å «skjule» det 🫢 er forberedt på at det blir sårt for de, så jeg skal være forsiktig 😌

 

ts

Anonymkode: 003b8...b88

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det stor forskjell på å bare si det og sitte å snakke om graviditeten etterpå.

Anonymkode: 255eb...bd5

Men nå var spørsmålet om hvordan man informerer.. Hva gjør du i tråden, egentlig? 

Anonymkode: 1cf9a...b47

[AnonymBruker]

Jeg sier jo, si det rett ut. 

"Jeg er gravid, det var uplanlagt" ferdig...

Anonymkode: 255eb...bd5