Hvordan få bearbeidet sorgen?

[AnonymBruker]

Jeg mistet en forelder for noen uker siden (nesten 80 år altså, så ikke noe dramatisk sånn sett).

Den første tiden gikk i ett, fram til begravelsen. Etter det har det egentlig også gått i ett, om enn på en annen måte (mer jobb og "vanlig liv" nå, men fortsatt hektisk). Jeg føler jeg ikke har fått tatt det helt inn over meg, at jeg ikke har hatt helt plass til egen sorg og egne reaksjoner.

Nå kjenner jeg oftere og oftere på en sånn "utmattet" følelse. I går brakk jeg meg på jobb, nå i morges da jeg sto opp det samme (er ikke omgangssyke altså!) Oppfører meg som vanlig ellers, når folk spør sier jeg at det har vært mye og hektisk og at man jo blir sliten av det, men jeg har ikke gått mer i dybden og sier at det går greit. Vet ikke helt hva mer det er i dybden heller, egentlig.

Spiser og drikker nok, men sover nok for lite. Ellers er jeg frisk!

Noen lure tips til hvordan man kommer seg ovenpå igjen? Regner med det er mange på dette underforumet som har vært gjennom sånt og har erfaring!

Anonymkode: 3c5e0...97d

[AnonymBruker]

Har mistet begge foreldre. En da jeg var relativt ung.

Jeg er en sånn som fortrenger sorgen. Altså ikke vil tenke på det. Unngår f.eks å se på bilder det første året. Tror ikke det er å anbefale, men har godtatt at sånn er jeg.

Hverdagene er travle, som du sier. Knekker man sammen, og begynner å gråte, så tar det jo gjerne en times tid. Var veldig glad i foreldrene mine ❤️. Har sittet med begge flere dager på det siste, og tror jeg har gjort unna mye av sorgen ved sykesengen.

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal sørge ❤️. Et godt råd kan være å sette av en fast tid hver kveld til å minnes/sørge. Det er et råd psykologer ofte gir. Skal fungere bra for de som sliter med å komme seg "ut av sorgen", som ikke kommer seg på jobb osv. Bruke f eks timen fra 19 - 20 til å få ut alt.

Anonymkode: 9fc34...250

[AnonymBruker]

Mistet mamma brått da jeg var i 30-årene. 

Tid. Og å anerkjenne at sorg ikke er lineært. Det er noe man bærer med seg resten av livet, og vil gå i bølger. 

Og så er det ulikt fra person til person. For meg var det riktig med normalitet. Jeg gikk på jobb, jeg møtte venner, jeg trente, jeg laget mat. Selv om det til tider var mentalt tungt. 

Kvalme, søvn, alt du beskriver, er normalt. Jeg lot det bare være slik, se på det som naturlig, i stedet for å kjempe mot det. Jeg hadde mine ting jeg ikke klarte (bilder, musikk..), men aksepterte at det var slik det var, og lot det heller komme sakte tilbake. 

Det er noen år siden nå. Men det føles fortsatt uvirkelig. Og jeg kan i korte øyeblikk glemme det, tenke at nå er det lenge siden jeg har ringt, før det slår meg at "nei..." 

Anonymkode: d6502...303

[AnonymBruker]

Sorg tar lang tid. Bearbeidingen skjer ved at hjernen mer og mer forstår at vedkommende er borte, og for noen hjelper det å snakke med noen (psykolog som jobber med sorg f.eks, særlig hvis man tenker mye omkring sorgen og den døde og man bruker opp de rundt seg), mens for andre er det normalitet, og å ta en dag av gangen, som hjelper mest. Sorg er utmattende energimessig, så ta det mer med ro i livet en periode, og forhold deg til sorgen jevnlig, ikke unngå den. 

Anonymkode: d4750...57c

[AnonymBruker]

Kondolerer 💐

Jeg har mistet flere nære, og jeg synes det som har hjulpet meg best har vært:

- Gå tur i skogen, lytt på fuglesangen, bekken som renner, luktene og se på utsikten. Kjenne nærheten til naturen.

- Gjør ting som gir deg glede. Vi har opplevd noe av det verste et menneske kan bli utsatt for, så da fortjener vi alt som er bra. Vonde ting skjer av seg selv, men gode ting må vi sørge for på egenhånd.

- Delta gjerne i ei sorggruppe, om det finnes der du bor. Bare de som har opplevd det samme, vet hvordan det er. Ingen, ikke engang helsepersonell, som har begge foreldrene i live, kjenner egentlig til hvordan man har det.

- Snakk med venner i samme situasjon.

- Tenn lys. Da ser man ihvertfall noe det er liv i, og jeg føler at den som har gått bort, blir nærmere da.

Alle de følelsene du kjenner på er helt normalt. Man blir helt utmattet og hjernen fungerer ikke som før i en slik situasjon.

Anonymkode: 3973a...086