Hvorfor valgte du sykepleie?

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleiestudent, og jeg vil gjerne høre hvorfor dere blir i jobben?

Det snakkes det mye om hvorfor det er jævlig, men lite om hvorfor det er bra og det er litt demotiverende.

Jeg skjønner selvfølgelig at det er en svært krevende yrkesvei, men det er forskjell på svært krevende og "helvete på jord", som det fremstilles som her og i media. 

Så kom gjerne med oppløftende ord og tanker om hvorfor akkurat du er sykepleier

Anonymkode: b4084...fe6

[AnonymBruker]

Fordi jeg ville bli jordmor. Det endrer seg på veien og nå er jeg anestesisykepleierstudent  elsker det

Anonymkode: d9d2b...ccf

[AnonymBruker]

Jeg drømte om å bli sykepleier allerede i barnehagen da vi lekte på sykestuen. Jeg romantiserte det veldig da, men jeg var egentlig fast bestemt på at det var det jeg ville bli hele veien. Gikk hjelpepleien først ( nå heter det helsefagarbeider, samt litt ulike utdannelser fra vgs) tok allmenn påbygging og jobbet et par år før jeg søkte meg inn på sykepleierskolen. Jeg var ferdig sykepleier i 2007. 

Jeg var 25 da jeg var ferdig og på den tiden elsket jeg å jobbe turnus, å jobbe helg, 17 mai, julaften (natt vel og merke) gjorde meg ingenting. Etter hvert som jeg ble eldre, traff mannen min og vi fikk barn så er ikke turnus like gøy lengre. Nå syns jeg arbeids helgene kommer hele tiden og det er aldri en selvfølge at jeg kan feire med familien min år det er 17 mai, jul og fri hele påsken. 

Trives veldig godt i jobben, det er mer arbeidstidene som ikke er like enkelt lengre. Men jeg kunne ikke tenkt meg å slutte, og er svært takknemlig for at jeg har en trygg og fast jobb. Enkelt er det også å få ny jobb. 

Jeg er videreutdannet innen palliasjon og har søkt kreftsykepleier til høsten. Jobber nå på en palliativ avdeling på et helsehus. 

Vaktene kan være veldig forskjellig, noen ganger er det nesten ikke tid til å tisse eller spise, andre ganger har vi god tid, mindre pasienter på post og kan yte god og forsvarlig sykepleie + det lille ekstra, samt styrke det kollegiale. 

Anbefaler absolutt yrket dersom du klarer å stå i jobben, gjør en god jobb og kjenne sine begrensninger. Helse er så stort at det finns nok et interesseområde for alle og en hver, bare man i bunn har lyst å jobbe i faget. 

Det er demotiverende å jobbe med sure og klagete kollegaer. Jeg syns nemlig sykepleiere har en tendens til å klage litt for mye, sjeldent man hører helsefagarbeidere klage, eller vernepleiere. 

Hvor langt har du kommet i utdannelsen ts?

Anonymkode: 4f10c...464

[AnonymBruker]

Hadde ikke noen alternativer utenom

Anonymkode: 71b07...d6f

[AnonymBruker]

Da jeg ble skilt som 40-åring begynte jeg som assistent på et sykehjem fordi jeg ikke fant en relevant jobb dit jeg flyktet til. Sykepleierene (og helsefagarbeiderne) på det stedet var så dyktige og inkluderende, at jeg som aldri hadde tenkt på sykepleie som et yrke ble helt fascinert over at dette var mulig. Året etter søkte jeg sykepleien, kom inn og i dag er jeg spesialsykepleier som elsker jobben min og kommer til å gå av med pensjon som sykepleier. 

Mest av alt viser det hvor viktig et godt arbeidsmiljø er for å gripe tak i oss som kommer litt tilfeldig inn i det. 

Jeg håper du finner et godt arbeidssted, TS, og at du vil bli lenge i yrket. Lykke til! 

Anonymkode: cdf0b...889

[AnonymBruker]

Dumpet tilfeldigvis inn på sykepleien da jeg hadde sommerjobb i psykiatrien og ikke ante hva jeg skulle bli. Tenkte vel vel, da har jeg alle fall en jobb etterpå så får vi se hva livet bringer 🤣 Jeg er altså ikke en del av de som aaaaalltid har drømt om omsorg/å hjelpe andre.

Jobber ennå i tungpsykiatrien og synes det er veldig spennende. Stortrives i jobben, synes alvorlige psykiske lidelser er veldig fascinerende og interessant. Jeg jobber altså med kroniske psykoselidelser, alvorlige personlighetsforstyrrelser etc - ikke lette saker. Liker at ingen dager er like, og jeg trives godt med koordinering og administrering som er en stor del av jobben. Jeg liker også godt miljøterapi og å se effekter av tiltak som blir satt inn. Synes også det medikamentelle er veldig spennende - det er jo et felt i enorm utvikling. Tunge psykofarmaka er jo også skummelt for den somatiske helsen ofte, så vi må hele tiden være pålogget når det gjelder å se hele pasienten og vurdere helsetilstand hos pasienter som gjerne ikke er i stand til å gi uttrykk for noe av det selv. 

I tillegg har jeg en arbeidsplass en med fantastisk leder, en knallgod og lite belastende turnus (én senvakt i uken og hver 6. helg) og jeg synes jeg har ganske godt betalt. Vi har også et unikt arbeidsmiljø og kollegastøtten er skyhøy - bemanningen er god både hva gjelder hender generelt men også faggkompetanse på jobb. Sjelden mer enn én assistent på jobb, resten er høyskole- eller fagutdannet personell. Så det er faktisk ikke ALLE arbeidsplasser innen helse som driver rovdrift på sine ansatte. Det finnes gode, helsefremmende og motiverende arbeidsplasser også  

Anonymkode: 5cd12...1d0

[Wilma89]

Jeg hadde ingen formening om hva jeg ville bli. Tok derfor et friår etter vgs og fikk ved en tilfeldighet jobb som pleiesssistent på et sykehjem. Trivdes ufattelig godt og likte å hjelpe og gi omsorg. Så i tillegg veldig opp til avdelingssykepleieren som jobbet der. Den dag i dag tror jeg ikke jeg har møtt en så engasjert, faglig dyktig og omsorgsfull sykepleier. 
Valget ble derfor enkelt og jeg begynte å studere sykepleie året etter. 

[pia mater]

Har jobbet som sykepleier i fem år. Kommer veldig an på hvor du jobber, er mye dårlig organisering og utfordringer med ledelse. Begynte på sengepost i fjor og fikk en helt annen arbeidshverdag. Er stort sett hektisk, men trives veldig godt likevel. Er kjempespennende og givende med en jobb der du virkelig utgjør en forskjell. Jeg bruker kunnskapene mine hver eneste dag, vurderer og gjør tiltak. Er mange ganger våre vurderinger og vår "magefølelse" gjør at vi oppdager komplikasjoner tidlig. 

Senest den siste uken har jeg fått klemmer av pasienter som takker for hjelpen, og gode tilbakemeldinger fra en av legene for mine vurderinger og synspunkter. 

[AnonymBruker]

Godt spørsmål!!!!

Men var vel mest fordi det ga sikker jobb i mitt nærområde. 

Anonymkode: f2821...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hadde ikke noen alternativer utenom

Anonymkode: 71b07...d6f

Hæ? Det er da tusenvis av andre yrker du kunne tatt.

Anonymkode: 18c11...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvor langt har du kommet i utdannelsen ts?

Tusen takk for et godt og omfattende svar 🥰Jeg er førsteårsstudent.

Anonymkode: b4084...fe6

[AnonymBruker]

Det stod mellom frisør, Mix kiosk-medarbeider eller sykepleier. Jeg valgte det yrket jeg hadde innrykk av var mest spennende og med mye action.  

Anonymkode: 284df...ef4

[AnonymBruker]

Jeg hadde vaset rundt på universitetet i to år og ville bare ta en utdanning der jeg ble noe konkret. Valgte sykepleien, men det ble helt feil for meg. Jeg tror kanskje jeg var veldig uheldig med første arbeidsplass, for det var virkelig "helvete på jord". Så jeg tok en ny utdanning.

Men mange trives jo, tror det er veldig avhengig av hvor man jobber - hvordan ledelsen er, arbeidsmiljø osv. Så velg det med omhu, og ikke nøl med å slutte om det blir helt feil. Jeg ble for lenge i den jobben jeg hata, og ble omtrent kvalm av ordet sykepleier etterpå 😅 

Anonymkode: 989d0...674

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hæ? Det er da tusenvis av andre yrker du kunne tatt.

Anonymkode: 18c11...7df

Ikke tusenvis av yrker man er sikret jobb i, nei. I Norge er det bare sykepleiere som stort sett er sikret jobb etter utdannelsen. I hvert fall mitt inntrykk som innvadrer uten nettverk.

Anonymkode: 71b07...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Ikke tusenvis av yrker man er sikret jobb i, nei. I Norge er det bare sykepleiere som stort sett er sikret jobb etter utdannelsen. I hvert fall mitt inntrykk som innvadrer uten nettverk.

Anonymkode: 71b07...d6f

I nesten hvilken som helst ingeniør utdanning er man sikret jobb i dag. Og det samme gjelder en drøss av yrkesfag/fagbrev.

Anonymkode: 18c11...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

I nesten hvilken som helst ingeniør utdanning er man sikret jobb i dag. Og det samme gjelder en drøss av yrkesfag/fagbrev.

Anonymkode: 18c11...7df

Ikke alle har høy nok intelligens til å bli ingeniør, men yrkesfag gir gode muligheter, ja. 

Anonymkode: 284df...ef4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

I nesten hvilken som helst ingeniør utdanning er man sikret jobb i dag. Og det samme gjelder en drøss av yrkesfag/fagbrev.

Anonymkode: 18c11...7df

Dataingeniører har ikke vært så ettertraktede de siste par årene. De andre er veldig nisje, og det er faktisk høy konkurranse om de utlyste stillingene - med masse menn som prøver å komme seg unna yrkesfag.

Anonymkode: 71b07...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dataingeniører har ikke vært så ettertraktede de siste par årene.

Kanskje ikke like mye som før, men da går vi fra svært ettertraktet til noe mindre.

Det er uten tvil ettertraktet med gode dataingeniører.

-BSc

Anonymkode: e5d02...41c

[AnonymBruker]

Hadde ikke tenkt å bli det, men så oppdaget jeg at de som jobber i vikarbyrå kan tjene gode penger og jobbe mye mindre. Jeg gikk rett inn i vikarbyrå som nytudannet, og storkoser meg. I 2024 tjente jeg 1,2 millioner og hadde fri 10 uker på sommeren. Og jobber selvsagt ikke i jul, påske og høytider. Da har jeg alltid fri, da jeg ikke tar på meg jobb da. Så kan jeg jobbe veldig intenstivt over perioder, og spesielt i den mørkeste årstiden så gir jeg full gass og jobber over 100% i oktober-februar, med unntak av siste halvdel av desember og første uka av januar hvor jeg tar helt fri for å feire jul og slappe av med familie og venner.

Men så er det viktig å si at dette ikke er en jobb som passer så godt for småbarnsforeldre, for det blir en del reising.

Anonymkode: c0d9c...e6c