Klikker på ubrukelig samboer

[AnonymBruker]

Hei, har et barn på 4 år. Forholdet har bært preg av mye konflikt, og jeg har aldri vært nærmere en 50/50-ordning - da jeg ikke lengre tåler mannen. Alt han sier og gjør er bare idiotisk. Jeg har tatt ham i å lyge til meg flere ganger, så tilliten er brutt og hele personligheten hans er bare en stor turn-off. Han er lat, ubrukelig, egoistisk, gir meg bare mer-arbeid hver eneste dag. Jeg er irritabel, ekstremt sliten av å måtte gjøre alt hele tiden, og har ikke hatt noe energi til å ta vare på meg selv, mine interesser, nettverk etc etter at jeg ble mor. Jeg har falt ut av jobb nå pga utbrenthet, mye pga hjemmesituasjonen. Jeg føler at hele livet mitt er i tusen knas fordi jeg falt for en mann som viste seg å være en helt annen før og etter barn.

Problemet mitt er bare at jeg har ekstremt store vanskeligheter med å ikke se barnet mitt hver eneste dag. Jeg synes det hadde vært helt forferdelig. 100% omsorg går ikke har jeg skjønt. Det som er fortærende er at han er skyld i at vi har hatt så mye konflikt (pga ting han har gjort), og det føles da ekstra kjipt å miste den daglige kontakten med mitt eget (og eneste) barn.

Hva gjør man??

Anonymkode: 3cde6...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei, har et barn på 4 år. Forholdet har bært preg av mye konflikt, og jeg har aldri vært nærmere en 50/50-ordning - da jeg ikke lengre tåler mannen. Alt han sier og gjør er bare idiotisk. Jeg har tatt ham i å lyge til meg flere ganger, så tilliten er brutt og hele personligheten hans er bare en stor turn-off. Han er lat, ubrukelig, egoistisk, gir meg bare mer-arbeid hver eneste dag. Jeg er irritabel, ekstremt sliten av å måtte gjøre alt hele tiden, og har ikke hatt noe energi til å ta vare på meg selv, mine interesser, nettverk etc etter at jeg ble mor. Jeg har falt ut av jobb nå pga utbrenthet, mye pga hjemmesituasjonen. Jeg føler at hele livet mitt er i tusen knas fordi jeg falt for en mann som viste seg å være en helt annen før og etter barn.

Problemet mitt er bare at jeg har ekstremt store vanskeligheter med å ikke se barnet mitt hver eneste dag. Jeg synes det hadde vært helt forferdelig. 100% omsorg går ikke har jeg skjønt. Det som er fortærende er at han er skyld i at vi har hatt så mye konflikt (pga ting han har gjort), og det føles da ekstra kjipt å miste den daglige kontakten med mitt eget (og eneste) barn.

Hva gjør man??

Anonymkode: 3cde6...570

Ville han beskrevet deg like flatterende?

Anonymkode: 7bb76...463

[Ny Bruker]

Hvis han ikke gjør noe hjemme og ikke tar seg av barnet, hvordan tenker du å sende barnet til ham halvparten av tiden?

Da hadde jeg krevd 100% omsorg med muligheten for besøk. Da er du sikker på at barnet er ivaretatt, samtidig som du sliper det ekstra arbeidet knyttet til å ha en man (lage større middager, vaske mer klær o.l.)-

[AnonymBruker]

Du velger da sette selv, så null sympati 

Anonymkode: 259a5...5bf

[Knocks]

Hei. Kanskje dere burde kontakte familievernkontoret eller en eller annen uligsamtalepartner? Høres veldig slitsomt ut for deg.

Hva tror du mannen din tenke om fordeling av tid med barna hvis du går?

[AnonymBruker]

Du må da, hvis du ikke ønsker å gå fra mannen din, endre ditt mindset. Du må slutte å forvente noe av mannen din (for når han ikke innfrir så blir du skuffet, irritert og stresset. Du må lage planer for deg og barnet uten å tenke på mannen, og du må klare å skrape sammen en vennskapelig tone med mannen. Greit nok, han er ikke den du ønsker at han skal være, men han er den som muliggjør at du kan se ungen din 100 prosent av tiden, all den tid han velger å ikke gå fra deg. Altså bør han ha en viss verdi for deg.

Anonymkode: b252f...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må da, hvis du ikke ønsker å gå fra mannen din, endre ditt mindset. Du må slutte å forvente noe av mannen din (for når han ikke innfrir så blir du skuffet, irritert og stresset. Du må lage planer for deg og barnet uten å tenke på mannen, og du må klare å skrape sammen en vennskapelig tone med mannen. Greit nok, han er ikke den du ønsker at han skal være, men han er den som muliggjør at du kan se ungen din 100 prosent av tiden, all den tid han velger å ikke gå fra deg. Altså bør han ha en viss verdi for deg.

Anonymkode: b252f...be6

Ja, det oppsummerer det ganske greit. Det er den eneste grunnen til at jeg klarer å bli værende.

Foran barnet gjør vi selvfølgelig vårt beste hver eneste dag, men det er bare så utrolig energikrevende å gå og late som hver dag. 

Ts

Anonymkode: 3cde6...570

[AnonymBruker]

Knocks skrev (6 minutter siden):

Hei. Kanskje dere burde kontakte familievernkontoret eller en eller annen uligsamtalepartner? Høres veldig slitsomt ut for deg.

Hva tror du mannen din tenke om fordeling av tid med barna hvis du går?

Han vil ha 50/50.. vi har snakket litt om det. Men jeg vet aldri helt hva han egentlig tenker og mener, for plutselig kan han jo finne på å gå rettens vei. Ikke at han har noe å ta meg på. Men han kan være litt uforutsigbar siden han ikke alltid er så ærlig rundt hva han egentlig tenker om en sak. 

Jeg anser det som svært lite sannsynlig at jeg får mer enn 50%..

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du velger da sette selv, så null sympati 

Anonymkode: 259a5...5bf

Ok. Jeg velger å bli ja, fordi jeg ikke vil bryte opp barnets hjem. Bryte opp når jeg er utbrent. Skape masse økonomisk utrygghet for meg selv og barnet.

Ts 

Anonymkode: 3cde6...570

[Pippi Lotta]

Har dere prøvd terapi? Det kan enten forhindre et brud eller gjlre brudet enklere. Barne dit får nok med seg stemningen mellom dere, så om dere ikke greier å bli bedre venner tror jeg det er sundere med delt bosted. Men ikke gi opp uten terapi først❤️

Endret onsdag kl 20:40 av Pippi Lotta

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ville han beskrevet deg like flatterende?

Anonymkode: 7bb76...463

Tja, sikkert som kritisk og irritert. Ei som maser osv. Men det er det siste jeg bruker energi på. 

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570

[AnonymBruker]

Går du nå får du trolig mer enn 50 %. Med tanke på at du har gjort mest med barnet, at han har mindre med barnet å gjøre og konfliktnivået mellom dere.

Du har også et ansvar som mor å ta vare på egen helse, og det gjør du ikke om du blir i dette forholdet. Du vil aldri bli frisk av din utbrenthet så lenge du fortsetter i dette forholdet. (Unntaket er selvfølgelig om begge to er enige om å forsøke å redde forholdet og går langvarig i parterapi, han viser over tid at han er til å stole på nå, og at han begynner å bidra, slutter å lyve osv.)

Fortsetter du i dette forholdet risiker du å bli varig syk og aldri komme deg ut i jobb igjen. Du skylder barnet ditt å ta mer ansvar for livet ditt enn du gjør når du blir i det dårlige forholdet som har gjort deg syk.

Anonymkode: dc4ce...e31

[AnonymBruker]

Dette høres ganske likt ut som det var hjemme hos oss. Dere må ta dere en tur på Familievernkontoret og komme igang med parterapi. Både du og han er i et mønster som gjør at dere trigger hverandre og dere trenger hjelp for å komme ut av det. 

Anonymkode: b51a2...4f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Tja, sikkert som kritisk og irritert. Ei som maser osv. Men det er det siste jeg bruker energi på. 

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570

Det er sunt å se en sak fra to sider. En tur eller flere på familievernkontoret kan hjelpe deg med det. Det er nok av damer som "gir opp" uten den minste innsikt i hvordan partneren har det og hvordan hans side av saken ser ut. At du sier du ikke bruker energi på det betyr kanskje at du nettopp burde gjøre det. Det virker som om du har gjort deg opp en mening og betrakter den som fasit, Det bør du tenke gjennom. Dette er selvfølgelig kun en generell betraktning.

Anonymkode: 7bb76...463

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (3 minutter siden):

Har dere prøvd terapi? Det kan enten forhindre et brud eller gjlre brudet enklere. Barne dit får nok med seg stemningen mellom dere, så om dere ikke greier å bli bedre venner tror jeg det er sundere med delt bosted. Men ikke gi opp uten terapi først❤️

Vi har forsøkt, men han er ikke kapabel til på lytte, ta innover seg, endre seg. Jeg er lei av å gjøre all jobben i terapi også. Så det føles håpløst akkurat nå.

Jeg vet at både jeg og barnet hadde hatt det så mye bedre uten han. Det er mer harmonisk. Men det føles likevel ekstremt vanskelig å skulle ta det steget. Da må jeg stå i helt andre vanskeligheter enn jeg gjør nå og det vet jeg ikke om jeg klarer :/

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er sunt å se en sak fra to sider. En tur eller flere på familievernkontoret kan hjelpe deg med det. Det er nok av damer som "gir opp" uten den minste innsikt i hvordan partneren har det og hvordan hans side av saken ser ut. At du sier du ikke bruker energi på det betyr kanskje at du nettopp burde gjøre det. Det virker som om du har gjort deg opp en mening og betrakter den som fasit, Det bør du tenke gjennom. Dette er selvfølgelig kun en generell betraktning.

Anonymkode: 7bb76...463

Jeg har vært ekstremt forståelsesfull så lenge. Jeg har trodd det beste om han, og alltid lagt godviljen til. Så det handler mer om at jeg nå (endelig) ser han for den han virkelig er. Før har jeg hatt et bilde av en som var mye mer ordentlig, og en bedre person, enn det han virkelig er. Han har i virkeligheten mye dårligere holdninger og dårligere moral enn jeg så for meg. Og nå skjønner jeg at han virkelig ikke respekterer meg eller setter meg først. Det har han vist om igjen og om igjen. 

Så jeg er vel inne i en fase hvor jeg begynner å kjenne at jeg fortjener veldig mye mer. Noen som faktisk er emosjonelt moden og ikke går rett i forsvar hver gang man prøver å ha en rolig og ordentlig samtale. Alle samtalene våre har bare gått i sirkler, uten at jeg føler vi har klart å løse noe.

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570

[HMK]

Dere er to i forholdet. Du spiller også en rolle i den dysfunksjonelle dynamikken. Ta ansvar. Gjør det du må. 

[AnonymBruker]

Kjenner meg sykt igjen jeg. Mannen gjør ikke en dritt av husarbeid. Skjønner ikke at enkelte menn ikke skjemmes. Min spiller playstation eller sover mens jeg springer rundt med støvsugeren, vasker klær eller tømmer oppvaskmaskinen, går tur med bikkja eller trener. Har store barn (tenåringer), så heldigvis ikke mye styr med dem. Må rydde opp mer etter mannen enn dem. Han tilbringer all tid hjemme på sofaen og blir bare feitere og feitere. Han tenner meg ikke 1% engang. Jeg har blitt kun pga økonomi da, ikke fordeling av barn. Når de 2 eldste er flyttet ut har jeg råd til å gå fra han. 

Har ikke andre råd enn en styrkeklem. 

Anonymkode: 2723e...66e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Går du nå får du trolig mer enn 50 %. Med tanke på at du har gjort mest med barnet, at han har mindre med barnet å gjøre og konfliktnivået mellom dere.

Anonymkode: dc4ce...e31

Hvem er det som bestemmer om jeg får mer enn 50%? 

Altså, hvis mannen også ønsker 50%. Har de på familievern-kontoret noe de skulle ha sagt?

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kjenner meg sykt igjen jeg. Mannen gjør ikke en dritt av husarbeid. Skjønner ikke at enkelte menn ikke skjemmes. Min spiller playstation eller sover mens jeg springer rundt med støvsugeren, vasker klær eller tømmer oppvaskmaskinen, går tur med bikkja eller trener. Har store barn (tenåringer), så heldigvis ikke mye styr med dem. Må rydde opp mer etter mannen enn dem. Han tilbringer all tid hjemme på sofaen og blir bare feitere og feitere. Han tenner meg ikke 1% engang. Jeg har blitt kun pga økonomi da, ikke fordeling av barn. Når de 2 eldste er flyttet ut har jeg råd til å gå fra han. 

Har ikke andre råd enn en styrkeklem. 

Anonymkode: 2723e...66e

Hvordan klarer du å være i samme rom uten å bli irritert, sint og sur 24/7?

Har dere jobba med ting, eller har du bare måttet akseptere at han er sånn?

Hvorfor gikk du ikke da barna var små?

Lurer genuint ❤️ Takk for støtte.

Ts.

Anonymkode: 3cde6...570