Er det flere som tenker noen gang på hvor lettere livet ville vært om du stoppet på et barn mindre enn du har?

[AnonymBruker]

Og må såklart si at vi elsker og forguder så klart barnet vårt, og ville aldri vært foruten DET. Så ingen sure kommentarer, jeg må lufte det her fordi slikt kan man faktisk aldri si høyt. Aldri. 
 

Men vi har tre barn. Vi er flinke og følger opp alle, er trenere, oppmenn, lagleder, med i fau, er på hver dugnad og hvert møte. Nå vil nok noen kommentere på at det må man ikke, men det mener jeg er feil. Jeg mener alle må bidra og at barna kommer først en periode i livet. Det er min mening. 
 

Når de gikk i barnehage var det jo null stress med tre barn. Virkelig. Ja, litt hektisk med leggetid, og ja litt våkne netter. Likevel kunne vi ofte sitte noen timer om kvelden å se serie sammen eller bare slappe av. 
 

Nå er det altså så hektisk. Og jeg føler at med to hadde det gått fint. Men med tre er vi en for lite. Vi kan ikke splitte oss lengre å ta en hver. Det var også lettere når minste var baby og bare var med i vogn og bilstol. Null stress. 

Vi må kjøpe ny bil og alt vi ser på som passer fem er svindyrt. Ferie er svindyrt, alt er beregnet på to voksen og to barn. Vi leier selvsagt hus og slik, men noen ganger hadde det vært godt med charter. Vi ser på hus, og da må vi ha 4 soverom. De kan dele, og vil nok det når vi får gjester, men godt å ha et eget rom når man har flere søsken. 
Vi jobber begge fullt og er helt friske, men synes likevel at livet som fem i en familie er hardt. 
 

Flere? 

Anonymkode: 0968c...dda

[AnonymBruker]

Jeg fikk ett barn for lenge siden og allerede da det var rundt året, kjente jeg at dette holder for meg. 

Og nå i ettertid er jeg så glad for valget jeg tok. Riktignok er hun ikke enebarn, da faren har fått et kull til, så hun har søsken. Noe hun er glad for. Og jeg er bare glad jeg ikke er moren til disse barna   

Er sjeleglad for at jeg valgte å få kun det ene barnet, å være småbarnsmor, stresset meg skikkelig. 

Jeg elsker alenetid, kjører sportsbil med to seter, har kjørt motorsykkel i alle år og lever og ånder for jobben min. Dette kunne jeg ikke gjort om jeg hadde hatt flere barn. Og som du sier, når man får barn, må man også følge dem opp.

Nå er mitt barn voksen og jeg har fått tre barnebarn. Kjenner at det også er slitsomt etter en helg som barnevakt. Men jeg stiller opp altså, men det er slitsomt. Vil jo gjerne ha et godt forhold til barnebarna også, og det krever jo litt innsats ❤️ 

Anonymkode: aefa0...2ae

[SPOCA]

Det burde nok flere gjøre, ja. Det er viktig å tenke gjennom de valgene man velger å ta.

Vi har tenkt mye over dette. Og vi stopper når nok vi får en til. Vi har min manns barn, med spesielle behov, og ser at mer enn ett barn til har vi verken kapasitet eller ønske om. Siden vi har hans barn 50/50 har vi kapasitet til ett barn til, men ikke to-tre barn til. Å ha tre barn er helt uaktuelt. Vi ønsker å ha nok kapasitet og ressurser til å kunne ta vare på de barna vi får/har. Det vil være urettferdig for barna å skulle gi dem flere søsken, slik jeg ser det. 

For handler oss det ikke om økonomi, men om kapasitet og ønske. Vi ser våre begrensninger, og vi ønsker at barnet som vokser opp med et søsken med spesielle behov også blir like godt ivaretatt som barnet med spesielle behov. Det er også noe av grunnen til at vi har ventet litt, for barnet med spesielle behov har nå begynt på skolen, har det har derfor mye mer ressurser rundt seg som gjør at kapasiteten vår er mye større. Om 5-7 år vil barnet mest sannsynlig måtte bo i en tilpasset bolig. Og da vil vi ha ennå mer overskudd enn vi har i dag. Vi er dog heldige at foreldrene avlaster hverandre, men problemet for vår del er at barnet også krever oppfølging av begge foreldre uavhengig av samværsuke, f.eks ved sykehusinnleggelser. Med andre ord kan vi ikke bare få massevis av barn, for jeg vil bli alene i enkelte tilfeller med felles barn (hvilket jeg innforstått med, og det er helt greit), og jeg har ikke tenkt å være alene til stadighet med mange barn. Så vi stopper ved 1 til, med mindre man skulle få tvillinger eller lignende. Sånt vil alltid være en risiko, og det vil jo gå, hvis man må.

 

[AnonymBruker]

Absolutt. 

Eldste fungerer tipp topp i livet. 

Yngste har omfattende spesielle behov og krever foreldreoppfølging døgnet rundt. Dette går absolutt ut over eldste, i tillegg til å påvirke jobb, økonomi, helse og sosialt liv for hele familien. 

Anonymkode: 7cc27...602

[AnonymBruker]

Jeg har også ett barn for mye😟 Og kjenner dessverre på det daglig. Det er selvsagt ikke hennes feil, og hun er elsket og forgudet av både foreldre og søsken. Men for min del ble det dessverre for mye fysisk sett med tre barn. Helsa tålte det dessverre ikke i lengden. (Hadde en mann som ikke stilte så mye opp når det kom til huslige sysler) Så nå er jeg skilt, med like mange barn, og sliter veldig med å få hverdagen til å gå opp. Men jeg stiller på alt av dugnader og følger opp.  Det var ikke et bevisst valg å få en til, prevensjonen sviktet og vi klarte ikke ta abort. 

Anonymkode: d319d...d08

[AnonymBruker]

Det har jeg aldri tenkt. Men barn nummer 2, må være det enkleste barnet som finnes, og en som bare sprer kjærlighet. Han er nå ung voksen, og det har aldri vært noe tull med han, og han sprer så my kjærlighet, at jeg aner ikke hvordan livet uten han hadde vært.

Anonymkode: 89fd5...9e2

[Urwa]

Nei aldri tenkt dette. Har 4.

[AnonymBruker]

Har tenkt tanken. Barn nr. 2 har vært krevende på ulike måter gjennom oppveksten. Jeg ble også alene om å følge alt opp. Samtidig så er det dette barnet jeg har mest kontakt med som voksen. 

Anonymkode: 963fb...c75

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn, med omfattende vansker pga ADHD og Asperger, og har innimellom tenkt tanken at det var jammen lettvint å være barnløs. Stort sett er jeg evig takknemlig for at jeg stoppet der - spesielt i og med at jeg er 100% alene med henne og har fått såpass skranglete psykisk helse av påkjenning over tid at jeg har endt opp som ufør.

Angrer gjør jeg dog ikke, ikke engang på de verste dagene, på at jeg har fått henne. Hun er verdens mest fantastiske jente. 

Anonymkode: 93cef...945

[AnonymBruker]

Det har egentlig aldri falt neg inn, utover tanken at samfunnet er praktisk tilrettelagt for to barn, ikke fem. Selvsagt skulle vi av og til vært en voksen til, vi klarer ikke å møte opp mer enn to steder samtidig, men ikke et barn mindre.

Anonymkode: b5f88...583

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig lyst på tre, men stoppet på to. Er glad for det nå fordi barn og tenåringer er egentlig ganske ressurskrevende både tidsmessig og økonomisk. Nærmer meg også 50 så energien er ikke den samme som før (premenopause). 
 

Hvis man vil ha tre barn, så ville jeg iallfall ha startet tidlig med barn.☺️

Anonymkode: c3629...f6e

[AnonymBruker]

Litt vanskelig da barn nr 2 og 3 er tvillinger. 

Anonymkode: e617a...4a0

[Hannabanna]

Nå var nummer tre ikke planlagt. Da de var yngre og ofte ikke kom overens og økonomien var dårligere så skal jeg ikke nekte for at jeg tenkte det. Nå fikk jeg barn veldig tidlig, de har blitt større, vi jobber i gode jobber og har god økonomi så de tankene har jeg ikke hatt de siste par årene.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde veldig lyst på tre, men stoppet på to. Er glad for det nå fordi barn og tenåringer er egentlig ganske ressurskrevende både tidsmessig og økonomisk. Nærmer meg også 50 så energien er ikke den samme som før (premenopause). 
 

Hvis man vil ha tre barn, så ville jeg iallfall ha startet tidlig med barn.☺️

Anonymkode: c3629...f6e

Veldig enig i dette.

Vi har to, og jeg er også i pre menopause alder. Det er tungt å stå i typiske småbarns problemer som nattevåk samtidig med at man har egne utfordringer med hetetokter, søvnløshet osv…
Hender at jeg og min mann reflekterer rundt at ting hadde vært enklere med kun ett barn, men det forsvinner raskt når jeg ser hvor mye glede barna har av hverandre og hvor omsorgsfulle og snille de er i sitt samspill. 

Anonymkode: 9b414...238

[AnonymBruker]

Jeg fikk ett barn og er fornøyd med det. Hun er nå voksen. Jeg hadde nok fått to om jeg kunne få flere. Er takknemlig og beundrer dere som får flere barn, det er en gigainnsats dere legger ned som går så og si upåaktet hen i samfunnet. Det kommer alle til gode at det fortsatt fødes barn. Tusen takk for at dere orker de slitsomme årene! ❤️ 

Anonymkode: 46a82...337

[AnonymBruker]

Vi har fire, men burde nok gitt oss etter nummer to. 
 

Jeg har mistet meg selv i småbarnsperioden, og blir nesten dårlig bare jeg ser en barnevogn. Da yngste begynte på skolen, var jeg oppbrukt. Ble sykemeldt i flere mnd, og klarer likevel ikke finne igjen gnisten. 
 

Vi har friske og snille barn, det blir bare så alt for mye for meg. Jeg ønsker meg ro, ikke mas og krav  

Anonymkode: 32cd7...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi har fire, men burde nok gitt oss etter nummer to. 
 

Jeg har mistet meg selv i småbarnsperioden, og blir nesten dårlig bare jeg ser en barnevogn. Da yngste begynte på skolen, var jeg oppbrukt. Ble sykemeldt i flere mnd, og klarer likevel ikke finne igjen gnisten. 
 

Vi har friske og snille barn, det blir bare så alt for mye for meg. Jeg ønsker meg ro, ikke mas og krav  

Anonymkode: 32cd7...c44

Høres ut som at du trenger minst en ukes husmorferie et par ganger i året nå fremover ❤️

Anonymkode: 8eca6...cce

[AnonymBruker]

Jeg tenker hvor bekymringsfri livet hadde vært uten barna. 

Anonymkode: 0d359...621

[AnonymBruker]

At man liksom må være en voksen per barn er jo bare en vane folk lager for seg selv.

Jeg var alene med to barn i mange år, følte aldri at det var én for mye. 

Anonymkode: b44d3...68b

[AnonymBruker]

 Nei, men ja.. altså.. Siste barnet har en sykdom. En sykdom som vil følge han resten av livet og det skaper "merarbeid".. Noen ganger tenker jeg at jeg er glad han er nr 3, for ellers hadde han blitt enebarn. Det er tøft. Jeg angrer også på at vi lot barna bli aktive i idretten og at vi lot oss rive med..  Nå er vi ganske aktive i idretten. Trenere, dommere, opplæring av andre, kurser for oss ++++. Og selvsagt fau i tillegg 😂 Er også aktiv i organisasjonen som hører til barnets sykdom..  men alt det velger man jo selv, men flere barn gjør jo at oppgavene blir flere....  

Anonymkode: 35c3d...d8c