Er de yngre mindre motstandsdyktig for motgang nå eller før ?

[AnonymBruker]

Har  kravmentalieten endret  seg slik at de yngre vert utsatt for mere motgang, og  press i hverdagen no eller før ?

For å kunne identifisere  bør ein ha eit samanligningsgrunnlag, og en viss  erfaring fra  "før og nåtiden" og forholde seg til .  Selv vokste eg opp på 50-60 talet, og da  "ordet psykisk"  var det eit ukjent begrep for de aller fleste. Var noen i "mentalt ubalanse" så  ble  de stemplet som galne, / utilregnelige, og ble  ofte utstøtt sosialt.  På skulen måtte ein pugge salmevers, bibelsoge, kristendomskunskap , og stå "loddrett" overfor lærer og klassen når en ble eksaminert. Tungnem som ein var brukte ein mye energi til pugging, og det gjekk da selvsagt  på  beskostning av langt viktigere fag som engelsk, regning, gramatikk  m.m.

Mange elever ble stemplet som skuletapere, og  det lovde selvsagt ikkje godt  for  videregående skole, og jobbmuligheter.Mange foreldre hadde dårleg råd, og skulle ungdomene ha noe å leve av måtte de pent  sjå å få seg en jobb, og m/ dårleg eksamenspapirer, og hull i CV-en  kunne de ikkje vera for  kravstore. 

Mange ungdomer reiste  utenriks eller  fekk seg jobb på skipsverft  / Industribedrift fiskebåter etc selv om hyren /lønnen var lav, og de måtte belage seg på å  ta de jobbene som de fekk tildelt. Mange ungdomer reiste utenriks i ung alder, og var borte fra hjemmet i 18 mnd. eller de fekk seg jobb på fiskebåter, verftindustri / mekanisk industri m.m. Mange ungdomer som reiste på fiske til og utenriks fekk fartstid, og når de kom hjem hadde de tjent såpass mye penger at de kunne ta maritim utdannelse.. Mange ungdomer  oppdaget at de  hadde  noen  praktiske  ressurser utover det å "pugge lekser" og praktiske kunnskaper ble verdisatt.  

Til tross for at mange ble stemplet som  "mentalt syke , tilbakestående, og skoletapere. ble det omsider folk av dem også. !

 

 

 

 

 

Anonymkode: 38f88...9a5

[AnonymBruker]

Selvsagt har det endret seg. Ungdom i dag vokser opp med sosiale medier og alt det medfører. Skjermbruk og konstant scrolling på telefon. Gaming og timesvis foran skjerm regelmessig. Mange forstår ikke hvor enormt skadelig dette faktisk kan være for mental helse over tid. 

Det er flere psykiatriske diagnoser som er genetisk, og for den som ikke selv er rammet av det så kan det være umulig å forstå at noen med ADHD, OCD, bipolar, autisme, m.m sliter så mye som dem gjør. "Det er jo bare å ta medisiner", men så enkelt er det ikke. Og selv om flere i disse gruppene ikke klarer å være i jobb over tid, så er det ikke dermed sagt at det ikke blir "folk" av dem. 











 

Anonymkode: ae7ad...134

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Selvsagt har det endret seg. Ungdom i dag vokser opp med sosiale medier og alt det medfører. Skjermbruk og konstant scrolling på telefon. Gaming og timesvis foran skjerm regelmessig. Mange forstår ikke hvor enormt skadelig dette faktisk kan være for mental helse over tid. 

Det er flere psykiatriske diagnoser som er genetisk, og for den som ikke selv er rammet av det så kan det være umulig å forstå at noen med ADHD, OCD, bipolar, autisme, m.m sliter så mye som dem gjør. "Det er jo bare å ta medisiner", men så enkelt er det ikke. Og selv om flere i disse gruppene ikke klarer å være i jobb over tid, så er det ikke dermed sagt at det ikke blir "folk" av dem. 











 

Anonymkode: ae7ad...134

De aller fleste  mennesker går nok rundt med en psykisk diagnose sett utifra  en psykiater, psykologer sine øyne.  Det å kunne ha utfordringer med å takle kvardagslige utfordringer de aller fleste møter på i kvardagen handler ikkje om en psykisk diagniose. Noen  har angst for å fly, kjøre i tunnel, gå på en talerstol, kjøre bil, etc, og det er heilt normalt.  Dei aller fleste som setter på eit fly opplever nok angst  for å fly selv om de flyr ofte. Det er langt farligere å  kjøre bil en å sette seg inn i eit fly. 

Poenget : Mange ungdomer måtte tidligere få seg en jobb skulle de ha noe å leve av, og tjene penger til livsopphold selv om de hadde hadde angst, og  kanskje en underliggende psykisk sykdom.  Det å kome seg i en jobb, og føle seg verdisatt  var utvilsamt god medisinering, og ein motivasjonsfaktor.   Sosiale medier, og skjermbruk er noe de aller fleste idag får inn med morsmjølka og har  utvilsamt vert  mer til skade en nytte for mange.  Veldi mange ungdomer har ikkje  erfaring med å vaske sine egne klær, og rydde eget rom, og er statister i eget hjem medan foreldre klager over tidsklemma, arbeidsfordeling i hjemmet.

Anonymkode: 38f88...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

De aller fleste  mennesker går nok rundt med en psykisk diagnose sett utifra  en psykiater, psykologer sine øyne.  Det å kunne ha utfordringer med å takle kvardagslige utfordringer de aller fleste møter på i kvardagen handler ikkje om en psykisk diagniose. Noen  har angst for å fly, kjøre i tunnel, gå på en talerstol, kjøre bil, etc, og det er heilt normalt.  Dei aller fleste som setter på eit fly opplever nok angst  for å fly selv om de flyr ofte. Det er langt farligere å  kjøre bil en å sette seg inn i eit fly. 

Poenget : Mange ungdomer måtte tidligere få seg en jobb skulle de ha noe å leve av, og tjene penger til livsopphold selv om de hadde hadde angst, og  kanskje en underliggende psykisk sykdom.  Det å kome seg i en jobb, og føle seg verdisatt  var utvilsamt god medisinering, og ein motivasjonsfaktor.   Sosiale medier, og skjermbruk er noe de aller fleste idag får inn med morsmjølka og har  utvilsamt vert  mer til skade en nytte for mange.  Veldi mange ungdomer har ikkje  erfaring med å vaske sine egne klær, og rydde eget rom, og er statister i eget hjem medan foreldre klager over tidsklemma, arbeidsfordeling i hjemmet.

Anonymkode: 38f88...9a5

Nei, det er helt feil det du sier her. 

Man får ikke psykiatriske diagnoser slengt etter seg fordi man har vanlige hverdagslige problemer. Å ha angst for å kjøre i tunnel er noe helt annet enn å ha angst fordi man er bipolar eller har OCD. 

At ungdommer er mindre selvstendige i dag, er en helt annen ting. 
 

Anonymkode: ae7ad...134

[AnonymBruker]

Ja og verre blir det.

Anonymkode: c8d2a...a55

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, det er helt feil det du sier her. 

Man får ikke psykiatriske diagnoser slengt etter seg fordi man har vanlige hverdagslige problemer. Å ha angst for å kjøre i tunnel er noe helt annet enn å ha angst fordi man er bipolar eller har OCD. 

At ungdommer er mindre selvstendige i dag, er en helt annen ting. 
 

Anonymkode: ae7ad...134

Vet litt hva bipoler handler om ettersom vi har familiemedlemmer som er råka av den sykdomen, og handler ofte om  en genetisk/arveleg sykdom.  Idag har ein forlengst satt en diagnose på sykdomen, men før så  hadde ein ikkje det, og litt av poenget.

Noen fungerer tilsynelatende nokså greitt med sykdomen medan andre fungerer det ikkje så greitt. Felles  med flere av dem eg  kjenner som har fått dignosen bipoler  er veldi sårbare for motgang, og eit skeivt ord kan endre dem mentalt, slitsomt for pårørende.  

Ungdomer flest er idag langt mer oppdaterte en tidligere takket vera sosiale medier, men mange er mindre praktisk anlagde en før, men det er  iferd med å endre seg. Takket vera høy arbeidsinnvandring  har mange ungdomer valgt bort  jobber som ikkje har hatt yrkesstatus, og altfor mange  ungdomer står idag utenfor arbeidskmarkedet

Anonymkode: 38f88...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vet litt hva bipoler handler om ettersom vi har familiemedlemmer som er råka av den sykdomen, og handler ofte om  en genetisk/arveleg sykdom.  Idag har ein forlengst satt en diagnose på sykdomen, men før så  hadde ein ikkje det, og litt av poenget.

Noen fungerer tilsynelatende nokså greitt med sykdomen medan andre fungerer det ikkje så greitt. Felles  med flere av dem eg  kjenner som har fått dignosen bipoler  er veldi sårbare for motgang, og eit skeivt ord kan endre dem mentalt, slitsomt for pårørende.  

Ungdomer flest er idag langt mer oppdaterte en tidligere takket vera sosiale medier, men mange er mindre praktisk anlagde en før, men det er  iferd med å endre seg. Takket vera høy arbeidsinnvandring  har mange ungdomer valgt bort  jobber som ikkje har hatt yrkesstatus, og altfor mange  ungdomer står idag utenfor arbeidskmarkedet

Anonymkode: 38f88...9a5

Poenget mitt var at det ikke slenges ut psykiatriske diagnoser for hverdagsproblemer. Folk med bipolar, ADHD, autisme, OCD, PTSD, har ikke "hverdagsproblemer". Slitsomt for pårørende? Det er den som har lidelsen det virkelig er slitsomt for. 

Hva er poenget med tråden din, TS? At dagens ungdom er late, eller at de har mer psykiske problemer enn for 70 år siden? 

Anonymkode: ae7ad...134

[AnonymBruker]

Jeg synes det er ganske drøyt hvordan trådstarter – og mange i samme båt – romantiserer en tid der ingen fikk lov til å snakke om hvordan de faktisk hadde det.

Bare fordi ingen sa ordet “psykisk” på 50- og 60-tallet betyr det ikke at psykiske lidelser ikke fantes. De gjorde det – i fullt monn – men folk drakk det vekk, jobbet det vekk, tok det ut på barna sine, eller gikk stille til grunne med det. Det er ikke et tegn på motstandsdyktighet. Det er et tegn på et samfunn som ikke evnet å se eller romme menneskelig sårbarhet.

Som arbeidsgiver i en kreativ bransje, der jeg ansetter både unge og godt voksne, ser jeg det helt motsatte av det som antydes her: De unge er ikke mindre motstandsdyktige. De er mer åpne, mer bevisste, og de forebygger faktisk at ting rakner. De tar tak i konflikter, sier ifra når noe er galt, og finner løsninger så de slipper å bli sykmeldt. Jeg har opplevd flere tilfeller der voksne medarbeidere har sykemeldt seg på grunn av helt vanlig tilbakemelding. De orker ikke å stå i ubehag, men later som det er de unge som er “svake”.

Og så glemmer vi noe viktig: Unge i dag vokser opp i en helt annen verden enn det vi gjorde. En verden i brann – bokstavelig talt. De lærer før de er ti år gamle om klimakrise, krig, rasisme, flyktninger og økosorg. De vet at fremtiden er usikker, at boligmarkedet er nådeløst, og at algoritmer bestemmer hvem de skal være. De er pålogget hele tiden – konstant vurdert, sammenlignet og analysert. Vi voksne aner ikke hvor slitsomt det er å aldri få være helt i fred. Likevel står de i det. De studerer, jobber, bryr seg om klima, psykisk helse, rettferdighet – og nekter å gjøre som oss og dø sakte i åpent kontorlandskap med stressmage og dårlig samvittighet. Det burde vi faktisk ha litt respekt for.

Så nei. Jeg synes ikke de unge er svakere. Jeg synes de er klokere. 

Anonymkode: aafd0...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2025 den 22.49):

Poenget mitt var at det ikke slenges ut psykiatriske diagnoser for hverdagsproblemer. Folk med bipolar, ADHD, autisme, OCD, PTSD, har ikke "hverdagsproblemer". Slitsomt for pårørende? Det er den som har lidelsen det virkelig er slitsomt for. 

Hva er poenget med tråden din, TS? At dagens ungdom er late, eller at de har mer psykiske problemer enn for 70 år siden? 

Anonymkode: ae7ad...134

Ifølge en amerikansk professor har alle i hele verden en diagnose, bare du blir utredet lenge nok. Mtp diagnosehysteriet som hersker i samfunnet i dag, får han veldig god drahjelp.

Anonymkode: c110c...da6