Er det tabu at far tar lang perm?

[AnonymBruker]

Jeg er 99er kull og har vokst opp med likestilling, men nå som vi har barn og venter en til opplever jeg at det er skikkelig tabu at mannen er hjemme lenge eller tar meste parten av permisjonen. Jeg er indoktrinert med at det er normalt at far er like deltagende som mor. Men så opplever jeg denne motstanden fra slekta og folk jeg møter som får sjokk over at mannen min skal være hjemme nesten et år med babyen, mens jeg studerer hjemmefra. Med første barnet opplevde jeg det kjempe urettferdig at jeg skulle være hjemme store deler av permen med barnet. Jeg følte jeg hadde hoved ansvaret for babyen men det er jo ikke slik skole systemet og samfunnet modellerte meg når jeg vokste opp? Skjønner ingenting. Er det tabu at mannen tar hele permen? Og hvorfor prekker man på denne feministiske likestillings tankegangen og indoktrinerer barn fra de begynner på skolen med at alt skal være likt mellom menn og kvinner men med engang man får barn så skal det ikke være likt lenger? Sorry ranten her, er bare litt i sjokk over at hele den feministiske oppveksten jeg fikk på skolen ikke egentlig stemmer overens med virkeligheten. Det er jo snakk om 16 år på skolebenken hvor jeg nå føler meg litt lurt 😅

Anonymkode: 8699a...04d

[Daisy-love]

En studievenninne av meg fikk to barn under studiene. Hun tok kun det hun måtte ta, og resten tok mannen. Hun valgte å ikke amme også, så mannen kunne ta nettene for det sa hun at hun ikke orket. Jeg vet ikke om det var noe mer der, men jeg vet mange reagerte og undret seg. 
Jeg tror gjerne folk reagerte mer på hvordan hun ordla seg rundt amming, enn at hun fortsatte studier og mannen tok permisjonen. Som student kan en jo da være heldig med at begge er mye hjemme, så vinn vinn for alle. 

Jeg tror bare du skal ordlegge deg med at du er student med fleksibilitet så på den måten får dere begge vært mye hjemme. Folk er nok enda litt gammeldagse, men når du skal studere hjemmefra så er det jo ikke noe problem. 

Jeg tror ikke vi har kommet så langt i Norge som vi liker å tenke. Er fremdeles mye som enda sitter igjen. Bare tenk litt på deg selv også oppi det, og at du får tid til å komme deg etter fødsel, særlig om det blir av de tøffere. Sånn utover det så tenker jeg det er flott dere har funnet en løsning som passer for dere. Dere vil nok likevel få litt kommentarer, men hev deg over dem. Jo flere som gjør dette, jo mer vanlig, og dere er med å baner vei. 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er pga amming. Det presses på og nærmest forventes at kvinnen skal amme, og amming er nærmest umulig å kombinere med heltidsjobb, i hvert fall i første 6 måneder. I begynnelsen ammer jo baby nærmest konstant, ihvertfall hver 2.-3. time. Så ja det forventes at kvinnen tar første 6-8 måneder av permisjon. Men om du uansett ikke kommer til å amme, så burde det ikke være noe i veien for faren å ta permisjonen. 
 

men ellers opplevde vi selv ingen motstand eller kommentarer på det, fra ingen. Hos oss tok jeg (kvinnen) første 8 måneder, så tok faren resten + pluss måneder med ubetalt permisjon frem til barnehagestart med begge barn. Vi løste det på denne måte fordi jeg tjente mye mer penger og derfor var det selvsagt mer økonomisk for oss slikt. Men vi bodde i Oslo, har det noe å si kanskje? Ingen negative kommentar, og i Oslo arrangerte også bydelen egen «pappagruppe» der pappaer i permisjoner kunne møttes sammen. Tror de var 8 pappaer eller noe slikt. 

Anonymkode: c59fb...16a

[AnonymBruker]

Det kan jo være at de bare reagerer på planen om å studere med liten baby, basert på egne erfaringer med barselstiden. Altså at de bare er bekymret for deg både med tanke på om du skal få det til og med tanke på at du kan miste det mange ser på som verdifull tid med babyen sin.

Personlig hadde jeg ikke klart å jobbe eller studere de første månedene med baby, hjernen min var rett og slett ikke med, masse hjernetåke, jeg hadde vondt etter skader etter fødsel og graviditet, jeg ammet hele tiden og sov dårlig. Hadde og et ganske intenst behov for å være nær baby døgnet rundt de første 3 månedene iallfall som jeg ikke var forberedt på, det føltes som et fysisk behov (selv om jeg nok hadde en fødselsdepresjon og ikke følte noe intens kjærlighet for baby før etter en stund). Merket også at selv om far var deltagende så var baby veldig på meg, mye pga ammingen sikkert. Men at jeg følte dette betyr jo ikke at jeg synes det er tabu at en mann tar mye perm, men ville kanskje tenkt om en slektning sa hun ikke skulle ha perm at det var litt dumt for både henne og baby at hun ikke får den tiden hjemme uten å måtte tenke på jobb og studier.

Anonymkode: 6ad89...9e3

[AnonymBruker]

Dette var bare rart. Indoktrinert og tabu og sjokk du liksom. Du er uklar: er du prakket på denne feministtankegangen, og derfor tar/tok mannen fellesdelen av permisjonen, mens du kunne ønske det var annerledes , eller blir du prakket på hovedansvaret for babyen din mens du syns mannen burde ha det, eller er du "modellert"  og "indoktrinert" til å syns at det er ok at mannen har hovedansvaret, (hvorfor bruker du da de uttrykkene, er ikke det naturlig for deg da?) og bare klager over at andre ikke føler det samme? hva er problemet ditt egentlig? Mannen din og du gjør som dere to syns er best selvfølgelig, dere har valgfrihet der. Hvem har lurt deg på hvilken måte? 

Anonymkode: 1d1fa...9fe

[AnonymBruker]

Jeg tenker man ikke skal bry seg så mye om hva andre mener. Vær sterk nok til å stå i dine valg.

Hvis dere ønsker at far skal ta hele permisjonen så kjør på. 

Du er jo hjemme uansett, så hvis du skal amme eller ei er du jo tilgjengelig, mens babyen også vil få et nært bånd til far fra starten av. Syntes det er supert jeg.

Anonymkode: 5a20c...98a

[Angelheart2]

Jeg har ikke opplevd at det er noe tabu på dette. 
Selv hadde jeg kun 4,5 mnd permisjon med sistemann, far tok resten, Far tok også ulønnet permisjon en dag i uken frem til barnet var 3 år, uten at vi møtte noen fordommer mot dette. Jeg har hele tiden sagt at dersom vi hadde fått flere barn ville jeg vært enda mindre hjemme og latt han få ta alt. 
Jeg har ammet alle mine tre, men faktisk var det den som jeg var minst hjemme med som ble ammet lengst, så amming behøver ikke være en grunn for at mor skal være hjemme. Vi benyttet oss av betalt ammefri fra arbeidsgiver, pumping og flaske, det gikk helt fint. 

Jeg tenker det er viktigst at alle gjør det som passer for deres familie (altså hele familien, ikke bare mor!), ikke bare gjør det som "alle andre" gjør eller forventer. Alle har forskjellige behov og ønsker, så dette er det rett og slett ikke mulig å lage noe standard på. 

[AnonymBruker]

Ikke i det hele tatt. 

Kanskje hvis du bor i indre enfold.

Anonymkode: 0e463...6e5

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns ikke det. Syns hver familie skal bestemme dette selv. 

Har selv tre barn, og vi har valgt ulike løsninger på alle tre barna ut fra hvordan det har passet oss. Nr 1 tok jeg alt, far klarte ikke ta sin perm da han var syk, nr 2 tok far hele fellesperioden og nr 3 delte vi 50/50. 

Jeg fikk ikke til å amme så det gjorde jo ting lettere. Tror det ville vært litt mer vanskelig dersom jeg hadde fullammet og startet å jobbe når baby var 4 mnd. 

Anonymkode: e2468...271

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er 99er kull og har vokst opp med likestilling, men nå som vi har barn og venter en til opplever jeg at det er skikkelig tabu at mannen er hjemme lenge eller tar meste parten av permisjonen. Jeg er indoktrinert med at det er normalt at far er like deltagende som mor. Men så opplever jeg denne motstanden fra slekta og folk jeg møter som får sjokk over at mannen min skal være hjemme nesten et år med babyen, mens jeg studerer hjemmefra. Med første barnet opplevde jeg det kjempe urettferdig at jeg skulle være hjemme store deler av permen med barnet. Jeg følte jeg hadde hoved ansvaret for babyen men det er jo ikke slik skole systemet og samfunnet modellerte meg når jeg vokste opp? Skjønner ingenting. Er det tabu at mannen tar hele permen? Og hvorfor prekker man på denne feministiske likestillings tankegangen og indoktrinerer barn fra de begynner på skolen med at alt skal være likt mellom menn og kvinner men med engang man får barn så skal det ikke være likt lenger? Sorry ranten her, er bare litt i sjokk over at hele den feministiske oppveksten jeg fikk på skolen ikke egentlig stemmer overens med virkeligheten. Det er jo snakk om 16 år på skolebenken hvor jeg nå føler meg litt lurt 😅

Anonymkode: 8699a...04d

Plis definer ordet "tabu" før du fortsetter ranten.

Anonymkode: fc5cb...a1a

[AnonymBruker]

Tabu var et merkelig begrep her  de aller fleste kunne ikke bry seg mindre om hvordan andre fordeler dette. 

Anonymkode: 886d9...fae

[Amossa]

Veldig rart for meg som fikk barn midt på 70-tallet å lese at det skulle være tabu eller noe rart ved at far er hjemme med småbarn.  Min mann tok permisjon i ett år da vi fikk vår første.  Selv var jeg i full jobb etter 8 mnd permisjon, og da overtok han.  

Den gangen var det sett på som merkelig og uvanlig, men det er jo 50 år siden!?

[AnonymBruker]

Amossa skrev (3 minutter siden):

Veldig rart for meg som fikk barn midt på 70-tallet å lese at det skulle være tabu eller noe rart ved at far er hjemme med småbarn.  Min mann tok permisjon i ett år da vi fikk vår første.  Selv var jeg i full jobb etter 8 mnd permisjon, og da overtok han.  

Den gangen var det sett på som merkelig og uvanlig, men det er jo 50 år siden!?

Helt enig. Jeg er født i 72, og min mor hadde 3 mnd permisjon som hun strakk til 5 før det var ut i full jobb igjen. Min far ordnet seg da fast fri fra kontoret en dag i uken for å være hjemme og det varte i over ett år, slik at han kunne passe meg og eldre søsken, fordi dagmamma- og barnehagekabalen var vanskelig. Selv den gang da syns alle det var flott, ikke noe sjokk og motstand noe sted. Over 50 år siden. 

Anonymkode: 1d1fa...9fe