Trives dere som jobber i kommunalt barnevern?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på dere som jobber med saksbehandling. Kanskje dere er ute av og til for å undersøke eller veilede familier. Har hørt det er veldig krevende arbeid, både fordi det er psykisk belastende og fordi man blir overarbeidet. Men kan dere fortelle litt mer om hva arbeidet deres innebærer? Jeg jobber i skole og må si at jeg synes det er vanskelig. Føler meg alene i stillingen som pedagog, og det er vanskelig å få kontakt med lærerne. Sliter med å skulle utforme min egen timeplan, selv om jeg ser at det har mange fordeler å være så «fri» som jeg er. Men jeg skulle ønske jeg hadde en jobb med struktur og rammer! At jeg kan komme på jobb og vite akkurat hva som skal gjøres den dagen. 

Anonymkode: 31fd0...77f

[AnonymBruker]

Jeg trivdes ikke var forferdeligt å se hvor mye det systemet feilet barna noe jeg mente var neglekt og jeg kunne ikke si noe eller gjøre noe når jeg prøvde å vise noen av dem mer omsorg fikk jeg kjeft fordi det ikke er lov å knytte bånd. måtte slutte, jobber nå som saksbehandler i nav. 

Anonymkode: 72ae3...415

[AnonymBruker]

Tja.

Jeg synes jobben er givende og interessant, men den innebærer ganske ekstremt stress. Jeg har permisjon nå og kommer ikke til å gå tilbake til den. Anbefaler den egentlig ikke til noen. Sett for mange kolleger bli utbrente og knapt noen som har gjort en bra jobb komme til pensjonsalder i god behold. 

Men ja, det er ikke noe problem å ha ting å gjøre når man kommer på arbeid. 

Anonymkode: ade85...a6d

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnevernstjenesten og både trives og ikke trives. Jeg liker at det er hektisk og at det alltid er noe å gjøre. Relativt stor variasjon på ukene fordi man har veldig ulike saker man følger. Man får bli kjent med veldig mange ulike problemstillinger, men det er også utfordrende å skulle kunne litt om alt. De fleste jeg har vært i kontakt med i mitt første år i jobben har vært takknemlig for jobben vi gjør og hjelpen de får. Har derimot kolleger som har hatt omsorgsovertakelsessaker hvor det selvsagt kan være mer krevende samarbeid med klientene. 

Jeg syns jobben var en god variasjon av dokumentasjonsarbeid og samtaler/møter. Største utfordringen er at man ikke har nok tid til å følge godt nok opp i hver sak, og ikke nok tid i uken til å få gjort det man burde. Henger derfor alltid bakpå og det tærer på psykisk for mange, meg selv inkludert. Der jeg jobber er det et godt arbeidsmiljø og vi er opptatt av å se hverandre og snakke om hvordan vi har det, i tillegg har vi en god leder som ser hva som trengs. 

I tillegg trives jeg med å få snakke med barn og ungdom om ting som er vanskelig å snakke om, og forsøke å sammen finne ut hvordan vi kan hjelpe. Som kontaktperson tar du ingen beslutninger selv i sakene, alt skal gjennom avdelingsleder og støtte avgjørelser skal drøftes med enhetsleder/jurist/ osv. Det er betryggende syns jeg. 

Anonymkode: 29170...d3b