Dere som har hatt sinte todlere- gikk det over eller er det personlighet?

[AnonymBruker]

2-åringen er enten smørblid eller rasende. Hun fyrer seg opp noe så voldsomt når hun blir sint, og jeg begynner rett og slett å bli bekymret for at dette bare er en del av hennes naturlige lynne. Har to andre barn som aldri har hatt halvparten av hennes sinne, og vi blir usikre på hvordan håndtere det. Skal sies at hun er litt bakpå språklig, så jeg klamrer meg til håpet om at det er frustrasjon rundt det å ikke bli forstått. Er det normalt at 2-åringer er så sinte, biter, slenger seg i gulvet og hyler? Det går alltid ganske fort over, og hun er blid som en sol 5 minutter etterpå, men det skal liksom så lite til før hun er helt i klikk. Så det skjer jo støtt og stadig gjennom dagen. Dere med lignede barn, gikk det over med alderen/når språket kom, eller har barna hatt med seg dette lynnet inn i barndom og evt ungdomstid? 

Anonymkode: 5b775...694

[AnonymBruker]

Helt normalt.

Anonymkode: d6c0a...6a8

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 6 med kort lunte og syns det var merkbart allerede fra fødsel. 😅 Gikk alltid fra 0 til 100 på kort tid også som baby, men til gjengjeld fort fornøyd igjen. 

Har barnet ditt vært slik hele tiden eller er det først nå i det siste? I så fall er det jo gjerne en fase. 

Uansett må jeg si at selv om hun har kort lunte og har følelsene utenfor kroppen så synes jeg ikke nødvendigvis det er negativt! Det er enklere å håndtere sinnet nå når hun er større og har et språk. På mange måter er hun enklere å forholde seg til enn broren som aldri blir sint og som holder mye inne. 

Anonymkode: b4374...446

[AnonymBruker]

Tror dette er veldig vanlig for 2åringer. Min var slik, men kunne være i et slags anfall i en time eller til hun sovna av utmattelse. 

Nå er hun 3, er fortsatt veldig sint og kan bite meg f.eks., men ellers veldig blid. 

Anonymkode: 6fb4d...59b

[AnonymBruker]

Min 5 åring er stort sett blid, men når hun blir sint, da blir hun SINT. 

Trodde eldste hadde heftig temperament, men yngste er på et helt annet nivå.

Det har ikke roet seg hittil, men jeg lever fortsatt i håpet.

Anonymkode: 70a17...c8b

[AnonymBruker]

Jeg hade ei som kunne eksplodere ganske heftig frem til hun var 5-6, smelling med dører, kastet ting fra rommet nedover trappa, skikkelig drama queen, og jeg så med gru frem til hun ble tenåring. Hun har vært verdens chilleste unge etter det, hun er nå 19. Har vært null problemer i tenåra utover normal irritasjon og himling med øyne 😄. Samtidig kan hun fint si ifra om det er noe, spesielt blant venner, hun gidder ikke drama, men hun blir ikke sint. Det kan med andre ord snu, jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd.

Anonymkode: c0123...647

[AnonymBruker]

Har et barn med voldsomt temperament som har vært der siden fødsel. Kan være roligere i perioder, men stress, søvnmangel og lite mat er triggere. Lite drama rundt henne utenfor hjemmet (er tidlig i tenårene) og hun skyr drama og konflikter blant venner. Har masse integritet og blir ikke med på noe bare fordi andre vil, men følger egne ønsker. 

Anonymkode: 0e56a...d00

[HMK]

Min yngste kom ut rasende. Nå er hun 10 og hun er fortsatt et rasende menneske. Heldigvis er hun også veldig elskelig og sjarmerende i tillegg. Temperamentet er nok medfødt der, ja. Hun fyrer seg lett opp, og må møtes på den rette måten. 

[AnonymBruker]

Jeg har tre voksne barn, og min erfaring er at det er personlighet. Den som er mest sint som ungdom, var mest sint som barn. Men det er kanskje vanskelig å ta en 2-åring som fasit, midt i trassen. Alle kan trasse, men erfaringen min er at personligheten som feks vennlighet, omsorg og sinne allerede vises en god del som 2-3 åring. 

Hun eldste som var mest sta og sint, har jo brukt dette på en nyttig måte som voksen. Hun går på, ingenting kan stoppe henne, hun får gode jobber, gode karakterer osv. Men du vil virkelig ikke havne i krangel med henne!! ..og det kan være vanskelig å unngå hvis du ikke danser etter hennes pipe. Så sterk personlighet. Ikke en mild type. 

Nummer 2 er som en sommerbris. Hun er lett og glad i humøret. Har alltid vært det. Omsorgsfull for lillesøster, litt trass og stahet men det gikk fort over. Altlid positiv osv....men kanskje har hun litt problemer med å ta egen beslutning som voksen, og hun lar disse kjærestene styre litt for mye. osv..

De har på en måte beholdt sitt temperament hele tiden. 

Anonymkode: ba23d...eea

[AnonymBruker]

Jeg var sånn, har også et søsken som var sånn. Ble bedre når vi ble eldre og lærte å bruke staheten og temperamentet til noe positivt.

Anonymkode: 27981...ec8

[mammamia1]

Personlighet, uten tvil!

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det er personlighet. De har endret seg lite fra fødsel temperamentsmessig. 

Anonymkode: e5547...a5f

[AnonymBruker]

Min ene var et lite stabeis med mye temperament fra hun var baby, i dag er hun 24 år, og er fortsatt sta med temperament. Men det er jo mye bedre nå, enn da hun var liten. Men her var jeg forberedt, for der er hun helt lik meg.

Anonymkode: 3d6e1...a46

[AnonymBruker]

Jeg har en toåring og en treåring, så har ingen "fasit" enda, men jeg får jo høre at den med mest temperament er mest lik meg som barn.

Hun er, og har alltid vært, veldig blid. Hun er mest blid, men når hun blir sint så blir hun skikkelig sint. Det samme når hun er lei seg. Det blåser fort over da.

I voksen alder merker jeg jo at jeg er ganske lik. Jeg lar meg ikke fyre opp av hva som helst, men har det først tatt fyr så bobler det over. Siden kontrasten er så stor så kan det kanskje virke som kort lunte, fordi det "kommer ut av det blå", men jeg anser meg selv som tålmodig helt til det må sies i fra at nok er nok. Og da er det virkelig nok.

Jeg ser jo de samme tendensene i den ene datteren min, så jeg regner med at det er personlighet. Igjen, det går fort over, men følelsene er store når de står på.

Det trenger ikke være negativt. Det er jo vanskelig å se seg selv fra utsiden, men jeg synes ikke det virker som at jeg oppfattes som lite vennlig, vanskelig eller kranglete verken privat eller i jobb. Jeg igjen er lik faren min, og jeg og andre opplever jo han som rettferdig, omgjengelig og tålmodig, men bestemt og en som kan stå opp for seg selv og andre.

Anonymkode: 7fd60...399

[AnonymBruker]

Jeg var sånn.

Enormt temperament. Ungen min var sånn(9 nå)

Ene bonus ungen er også sånn. 

Det som er fordel med temperament er stahet. Former du det rett med positiv veiledning så får du en unge med enorme ressurser.

Min på 9 er latterlig rolig nå, men ikke noen pushover. Masse vilje og sta og gir aldri opp når han setter seg et mål.

Bonus unge på 7 er fremdeles litt umoden og jobber med de store følelsene, men merker at han også har et ufattelig konkurranse instinkt og jobber iherdig med å klare ting selv. 

Jeg er typisk hissig, sta og masse temperament, men fornuftig og oppegående. Jeg er veldig rett frem, streng, konsekvent, rettferdig og ressurssterk.

Ser at både min og ene bonusbarnet nyter godt av at jeg vet hvordan de har det og kjenner på store følelser og at jeg møter dem på en forståelsesfull måte. 

 

Anonymkode: 6b297...c9f

[AnonymBruker]

Min yngste på snart 7 har definitivt et medfødt temperament ja. Kan også ofte være smørblid. Veldig morgengretten også, er som å vekke en grevling. 

 

Anonymkode: 6c6ca...02f

[AnonymBruker]

Vi har to barn, og eldste var en skikkelig sinnatagg som liten. Kunne på det verste (i toårsalderen, ja) brøle i 45 min i strekk fordi vi satte fram feil kopp 🙄 Han sier fortsatt klart i fra når han ikke er fornøyd (er nå 9), og det gjorde han også som baby. Det var ganske slitsomt når det ikke gikk an å kommunisere på ordentlig vis, hverken før, under eller etter raserianfallene. Da han ble eldre ble det enklere å unngå at han ble sint (du kan snakke til og med barnet før situasjonen eskalerer). Barnet får jo også mer selvbeherskelse, og kan kanskje selv bestemme seg for å ikke rase vilt, men heller ta tak i det som gjør han sinna på en mer konstruktiv måte.

Yngste var verdens roligste baby, og blir svært sjeldent sinna nå også (er nå fem). Han har omtrent ikke vært i trass noen gang. Til gjengjeld er han kanskje litt for medgjørlig, og står ikke akkurat veldig opp for egne meninger.

Så min erfaring er at det er personlighet. Mine barn har vært seg selv fra de ble født. Men det å ha temperament og vilje kan absolutt være veldig positivt hvis de lærer å bruke det på en konstruktiv måte.

Anonymkode: 7fc43...2dd

[AnonymBruker]

Tre barn. Det av mine som var mest sint som «todler» (rasende sint. Ekstremt utholdende og krevende som liten), har vært mest rolig og pliktoppfyllende videre i livet. 
Fortsatt bestemt og utholdende da, men bruker det på en positiv måte for å nå de målene hen har satt seg.

Anonymkode: 91782...377

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.5.2025 den 7.04):

2-åringen er enten smørblid eller rasende. Hun fyrer seg opp noe så voldsomt når hun blir sint, og jeg begynner rett og slett å bli bekymret for at dette bare er en del av hennes naturlige lynne. Har to andre barn som aldri har hatt halvparten av hennes sinne, og vi blir usikre på hvordan håndtere det. Skal sies at hun er litt bakpå språklig, så jeg klamrer meg til håpet om at det er frustrasjon rundt det å ikke bli forstått. Er det normalt at 2-åringer er så sinte, biter, slenger seg i gulvet og hyler? Det går alltid ganske fort over, og hun er blid som en sol 5 minutter etterpå, men det skal liksom så lite til før hun er helt i klikk. Så det skjer jo støtt og stadig gjennom dagen. Dere med lignede barn, gikk det over med alderen/når språket kom, eller har barna hatt med seg dette lynnet inn i barndom og evt ungdomstid? 

Anonymkode: 5b775...694

hva gjør du da? Fyrer du deg opp? Går du stadig inn i maktkamper? 

Anonymkode: dcc23...d31

[AnonymBruker]

To barn her. Hun som var mest eksplosiv som toddler er nå 10 ganger mer rolig og balansert i forhold til broren hennes, som var veldig rolig rom småbarn. Kan ikke huske en eneste kamp med han, mens med henne var hverdagen en eneste stor kamp..

Anonymkode: 02d2f...67f