Tiden går så fort, vi er snart borte alle sammen og ingenting gir mening.

[AnonymBruker]

Når jeg betrakter mennesker og hva de gjør tenker jeg "hva er vitsen". Det kan jeg tenke om absolutt alt, hver minste lille ting et menneske gjør til daglig. Hvorfor bruker en lærer enormt med tid og ressurser på å løse en elevkonflikt? Hvorfor gidde å finne en partner, som uansett enten bedrar deg eller sårer deg på en annen måte?

Alt vi mennesker gjør er å planlegge. Neste sommer, neste jul, neste bursdag, neste ditt neste datt. Det virker som om vi tror vi skal leve for evig. Vi sparer til pensjon og tar det for gitt at vi i det hele tatt blir 70 år gamle.

Et eksempel på hvor fort tiden går er for meg å tenke på året 2010. 15 år siden! 15! Det føles slett ikke lenge siden. At det er midt i mellom 1995 og i dag er veldig rart. Tiden mellom 1995 og 2010 føltes mye lengre. Jeg frykter for hvor fort de neste 15 årene vil gå.

Da jeg var liten snakket mine middelaldrende lærere (født på 30-tallet) om krigen. Det virket så vanvittig lenge siden den gangen. Nå, 30 år senere, føler jeg at det slett ikke er lenge siden 2.verdenskrig. Mitt fødselsår er snart midt i mellom krigens slutt (1945) og i dag. Et menneskeliv er så kort. Selv om man pr. definisjon blir gammel.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder å stresse med å reise, ha masse eiendeler man må bruke mye tid på f.eks båt, hytte. Hvorfor få barn? Er det bare for å gi eget liv en mening uten å tenke på at dette barnet skal vokse opp i en kjip verden?

Jeg har aldri funnet motivasjon i at livet er kort. Kanskje andre gjør det. Jeg har aldri vært engasjert i noe som helst. Er likegyldig til det aller meste. Skjønner meg ikke på folk som blir oppgira av at det er fest, eller som gleder seg som en unge til et teaterstykke.

Skjønner bare generelt mindre og mindre av denne verden, og av menneskeheten.

Anonymkode: 82e19...041

[AnonymBruker]

Tenker dere ofte at livet er kort og meningsløst?

Anonymkode: 82e19...041

[AnonymBruker]

Enig, har tenkt mye på dette i det siste 🤷🏻‍♀️

Anonymkode: 8b447...97f

[AnonymBruker]

Alt liv har en mening, overføre de beste genene til neste generasjon.

Anonymkode: c4b9e...1d8

[HMK]

Jeg nyter livet mellom alle slagene. For jeg føler virkelig at livet er en kamp. Vi går fra den ene livskrisen etter den andre, enten det er sykdom, dødsfall, økonomiske vansker, utfordringer med barn/familie, lokale forhold der man blr osv. Så de øyeblikkene som er nydelige må anerkjennes og nytes. Ellers blir det er trist liv. 

[AnonymBruker]

Det går an å se det slik du gjør, eller så kan man snu på det og velge å fylle det livet man har med de gledene man kan. Alternativet er å bare sette seg ned og vente på at det er over. Det gir ikke så mye mening det heller. 
 

Anonymkode: 87149...3d1

[AnonymBruker]

Ja, jeg håper det finnes noe fint vi alle her kan oppleve senere, eller "etterlivet"(?)

Anonymkode: 098f4...37f

[AnonymBruker]

Takk for et godt innlegg med substans. For det er det det er, når du setter spørsmål til oss menneskers gjøren og laden. Hvorfor gidder vi?

Jeg tror ikke det finnes et entydig svar på dette. Rent biologisk handler det vel, som andre arter, å formere seg. Men vi mennesker er gitt den gaven - eller byrden - å kunne benytte hjernekapasitet på å undre, vurdere, fantasere, ha egen persepsjon, mene og mye mer. 

Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi mente at kreativitet gir livet mening, altså kreativitet med stor og liten K. Uansett, det at trådstarter setter spørsmål med vår tilværelse, er i seg selv et resultat av menneskehjernens kapasitet...vi er ikke kun styrt av våre instinkter. 

Og før noen gir deg diagnosen depresjon, for joda slike spørsmål kan typisk komme fra et mørkt sted, vil jeg si at dette er spørsmål jeg også fint kan undre over og tygge litt på - selv med et lyst sinn.

For min egen del lener jeg mot at det nanosekundet (ut fra menneskerasens korte historiske tidsalder i det store universet) vi individer eksisterer i livet, vil relasjoner gi meg mening. Alt fra de nærmeste som barna og familien, til vennskap, og til og med korte menneskemøter. Jeg samler på slike møter, undrer over hvorfor vi er som vi er - helt ned på individnivå. 

Om et par generasjoner er vi glemt, så fort ingen husker oss lenger. Så det er vel litt greit å søke etter sin egen mening ut fra de forutsetningene man har.

Takk igjen for din fine tråd. 

Anonymkode: 2bfa3...7a3

[AnonymBruker]

Jeg tror på himmelen 

Anonymkode: adb75...ec0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for et godt innlegg med substans. For det er det det er, når du setter spørsmål til oss menneskers gjøren og laden. Hvorfor gidder vi?

Jeg tror ikke det finnes et entydig svar på dette. Rent biologisk handler det vel, som andre arter, å formere seg. Men vi mennesker er gitt den gaven - eller byrden - å kunne benytte hjernekapasitet på å undre, vurdere, fantasere, ha egen persepsjon, mene og mye mer. 

Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi mente at kreativitet gir livet mening, altså kreativitet med stor og liten K. Uansett, det at trådstarter setter spørsmål med vår tilværelse, er i seg selv et resultat av menneskehjernens kapasitet...vi er ikke kun styrt av våre instinkter. 

Og før noen gir deg diagnosen depresjon, for joda slike spørsmål kan typisk komme fra et mørkt sted, vil jeg si at dette er spørsmål jeg også fint kan undre over og tygge litt på - selv med et lyst sinn.

For min egen del lener jeg mot at det nanosekundet (ut fra menneskerasens korte historiske tidsalder i det store universet) vi individer eksisterer i livet, vil relasjoner gi meg mening. Alt fra de nærmeste som barna og familien, til vennskap, og til og med korte menneskemøter. Jeg samler på slike møter, undrer over hvorfor vi er som vi er - helt ned på individnivå. 

Om et par generasjoner er vi glemt, så fort ingen husker oss lenger. Så det er vel litt greit å søke etter sin egen mening ut fra de forutsetningene man har.

Takk igjen for din fine tråd. 

Anonymkode: 2bfa3...7a3

Det er jo ingenting fint med dette?

Anonymkode: f43ed...a5c

[apopo]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Når jeg betrakter mennesker og hva de gjør tenker jeg "hva er vitsen". Det kan jeg tenke om absolutt alt, hver minste lille ting et menneske gjør til daglig. Hvorfor bruker en lærer enormt med tid og ressurser på å løse en elevkonflikt? Hvorfor gidde å finne en partner, som uansett enten bedrar deg eller sårer deg på en annen måte?

Alt vi mennesker gjør er å planlegge. Neste sommer, neste jul, neste bursdag, neste ditt neste datt. Det virker som om vi tror vi skal leve for evig. Vi sparer til pensjon og tar det for gitt at vi i det hele tatt blir 70 år gamle.

Et eksempel på hvor fort tiden går er for meg å tenke på året 2010. 15 år siden! 15! Det føles slett ikke lenge siden. At det er midt i mellom 1995 og i dag er veldig rart. Tiden mellom 1995 og 2010 føltes mye lengre. Jeg frykter for hvor fort de neste 15 årene vil gå.

Da jeg var liten snakket mine middelaldrende lærere (født på 30-tallet) om krigen. Det virket så vanvittig lenge siden den gangen. Nå, 30 år senere, føler jeg at det slett ikke er lenge siden 2.verdenskrig. Mitt fødselsår er snart midt i mellom krigens slutt (1945) og i dag. Et menneskeliv er så kort. Selv om man pr. definisjon blir gammel.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk gidder å stresse med å reise, ha masse eiendeler man må bruke mye tid på f.eks båt, hytte. Hvorfor få barn? Er det bare for å gi eget liv en mening uten å tenke på at dette barnet skal vokse opp i en kjip verden?

Jeg har aldri funnet motivasjon i at livet er kort. Kanskje andre gjør det. Jeg har aldri vært engasjert i noe som helst. Er likegyldig til det aller meste. Skjønner meg ikke på folk som blir oppgira av at det er fest, eller som gleder seg som en unge til et teaterstykke.

Skjønner bare generelt mindre og mindre av denne verden, og av menneskeheten.

Anonymkode: 82e19...041

Bedre å glede seg over meningsløsheten enn å begrave seg i elendigheten . Men hver sitt valg.

Jeg gleder meg ikke over alt. Har gått på konserter, teater, filmer og  følt det er helt uinteressant . Men, går i alle fall . Sant at livet  er kort, men å skru av hodet av og til,hjelper.

Endret 7. mai av apopo

[Gjest Sol2025]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Når jeg betrakter mennesker og hva de gjør tenker jeg "hva er vitsen". Det kan jeg tenke om absolutt alt, hver minste lille ting et menneske gjør til daglig. Hvorfor bruker en lærer enormt med tid og ressurser på å løse en elevkonflikt? Hvorfor gidde å finne en partner, som uansett enten bedrar deg eller sårer deg på en annen måte?

Anonymkode: 82e19...041

Altså bare der, du betrakter mennesker, slitsomt….det sier litt om deg…Hva er vitsen, der datt jeg ut! Filosofen i deg må slutte og tenke så hinsides  og bare være deg! Styrkeklem! 

Endret 7. mai av Sol2025

[AnonymBruker]

Du høres deprimerende ut

Anonymkode: 8ba37...7a9

[Bælfeit]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker dere ofte at livet er kort og meningsløst?

Anonymkode: 82e19...041

Nei,har funnet min plass og stortrives.Ville levd evig slik.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Tenker dere ofte at livet er kort og meningsløst?

Anonymkode: 82e19...041

I perioder ja. Noen ganger over lengre tid og da har jeg vært deprimert. Er det noen du kan snakke med TS? Kanskje tilbud via bydelen/kommunen? 

Anonymkode: 12f76...dd2

[AnonymBruker]

Ts, det du skriver kunne jeg ha skrevet selv! Du er ikke alene om å tenke slik😕

Anonymkode: 14d01...96f

[AnonymBruker]

Amen. Enig med deg, selv om jeg nok klarer å glede meg over små ting i livet i større grad enn deg. Jeg har tenkt på at livet gir mindre mening for moderne mennesker fordi vi ofte ikke trenger å jobbe like hardt for å overlev.? Altså vi må jo klart jobbe og streve, men ikke på samme måten som i førmoderne samfunn, hvor livets "mening" halt konkret består i å klare å skape og opprettholde sitt eget livsgrunnlag. 

Anonymkode: bde3c...c81

[AnonymBruker]

Jeg tenker at jeg kan ikke vite hvorvidt livet har en "mening" eller ikke. Det eneste jeg vet er at det er kjipt å ha det kjipt og jeg føler meg vel når jeg er glad og har det bra.

Derfor fyller jeg livet og hverdagene med de tingene som gjør meg glad og jobber aktivt med å redusere/fjerne/godta på best mulig måte de tingene som er kjipe. 

Slik at jeg kan ha det best mulig den tiden jeg har dette livet.

Anonymkode: 3a608...bb5

[Isambard]

Ja, om 100 år er alle i denne tråden borte. Livet er kort i det perspektivet. 

Desto viktigere å utnytte tiden man har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Alt liv har en mening, overføre de beste genene til neste generasjon.

Anonymkode: c4b9e...1d8

Og vi som ikke får barn?

Anonymkode: 82e19...041