Hvorfor søker han ikke skilsmisse?

[AnonymBruker]

Jeg har vært separert etter at mannen min forlot meg for godt over et år siden. Bruddet var ensidig fra hans side, og det absolutt verste som har skjedd meg. Men, jeg respekterte valget hans og har vært samarbeidsvillig hele veien. Jeg har bidratt til å løse alt det praktisk knyttet til økonomisk oppgjør og barnefordeling, og signerte separasjonspapirene med en gang, selv om det var han som søkte. 

Nå har det gått over et år, og jeg sitter egentlig bare å venter på at han skal ta initiativ til å gjennomføre skilsmissen. Men, ingen ting skjer. Ikke en eneste gang har han nevnt veien videre etter at han flyttet ut (jeg kjøpte han ut av felles bolig). Vi har delt omsorg for barna, og har derfor mye kontakt (omtrent daglig, MYE logistikk) - men kommuniser kun om barna. Vi har for øvrig kun en muntlig avtale om foreldresamarbeid også. Avtalen vi skrev på megling hos FVK praktiseres ikke. 

Bruddet har vært så smertefullt for meg at jeg orker ikke å ta initiativ selv. Jeg vil egentlig fremdeles ha tilbake mitt gamle liv…. Har det veldig vanskelig, og har store bekymringer for fremtiden. Kan dette også være grunnen til at han ikke makter å ta opp tråden? Eller er han bare initiativløs? Kan det være en mulighet for at han ikke vet at han hun er separert, ikke skilt?

I bruddfasen kunne han ikke vente med å bli kvitt meg for nok, så forstår ikke helt hvorfor han ikke bare fortsetter prosessen så fort som mulig…. 

 

Anonymkode: bf882...fb6

[AnonymBruker]

Antageligvis fordi han har det greit nå, og ikke orker å håndtere dine følelser.

Anonymkode: e1f05...408

[AnonymBruker]

Hvem av dere håndterte slikt i forholdet? Selvangivelse, ferieplanlegging, bestilling, tannlegetimer - hvem av dere administrerte dette før bruddet?

Anonymkode: 2991d...f9f

[Stor pike]

Du kan da søke skilsmisse uten ham. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Antageligvis fordi han har det greit nå, og ikke orker å håndtere dine følelser.

Anonymkode: e1f05...408

Antageligvis så er dette helt feil konklusjon vil jeg si. 

Jeg tror det ts tenker er mer nærliggende riktig konklusjon. 

Anonymkode: f172f...d53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Antageligvis fordi han har det greit nå, og ikke orker å håndtere dine følelser.

Anonymkode: e1f05...408

Tenker det samme.

Anonymkode: 86716...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Antageligvis så er dette helt feil konklusjon vil jeg si. 

Jeg tror det ts tenker er mer nærliggende riktig konklusjon. 

Anonymkode: f172f...d53

TS tenker jo en hel haug med forskjellige ting, så hva sikter du til…?

Anonymkode: 4fc19...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Antageligvis så er dette helt feil konklusjon vil jeg si. 

Jeg tror det ts tenker er mer nærliggende riktig konklusjon. 

Anonymkode: f172f...d53

Trådstarter spør jo. Og i den grad hun tenker noe selv, så er det jo det;

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg vil egentlig fremdeles ha tilbake mitt gamle liv…. Har det veldig vanskelig, og har store bekymringer for fremtiden. Kan dette også være grunnen til at han ikke makter å ta opp tråden?

 

Anonymkode: 86716...946

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

TS tenker jo en hel haug med forskjellige ting, så hva sikter du til…?

Anonymkode: 4fc19...b80

Tipper vedkommende helst vil rydde vekk alle de som minner henne på at menn kan forlate kvinner. 

Anonymkode: 86716...946

[AnonymBruker]

Det beste for TS er å ta det opp hvis hun klarer å gjøre seg sterk nok til det.

Anonymkode: 38f27...83a

[AnonymBruker]

Min eks trodde det gikk automatisk etter ett år 🙈🙈 kanskje han tror det også. 

Anonymkode: 22c34...cb7

[AnonymBruker]

Min nåværende samboer glemte det helt og kom først på det idet han begynte å tenke på at han ville fri til meg 😅

Da hadde de vært separert fra eksen i nesten to år. 

Jeg tror at hvis du har det bra, tenker du lite på sånne ting. Om du har det kjipt, tenker du mye på det. For din egen sjelefred er det nok best å bare initiere selv og bli ferdig med det.

Anonymkode: 5e113...615

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min nåværende samboer glemte det helt og kom først på det idet han begynte å tenke på at han ville fri til meg 😅

Da hadde de vært separert fra eksen i nesten to år. 

Jeg tror at hvis du har det bra, tenker du lite på sånne ting. Om du har det kjipt, tenker du mye på det. For din egen sjelefred er det nok best å bare initiere selv og bli ferdig med det.

Anonymkode: 5e113...615

Enig! For å komme deg videre, så tror jeg bare du må ta iniativet. 

Anonymkode: 268be...6d1

[AnonymBruker]

Det er uansett lurt å gjøre det selv, for det første gjeninntar du mer kontroll i livet ditt, og for det andre får han noe å tenke på hvis han faktisk angrer. 

Anonymkode: 966ae...74e

[AnonymBruker]

Bare vent til han fikser det selv. Han er ikke ditt ansvar lenger.

Jeg er skilt selv. Han ville skilles, Han var utro, Han utførte vold osv. JEG tok ansvar for alt med barn, hus og hjem og etter bruddet prøvde han seg på at jeg skulle fortsette med det. Så JEG måtte søke separasjon fordi HAN skulle skilles, JEG måtte ordne med alt annet også. Og da JEG ville fullføre skilsmissen passet det ikke han, så det endte med å legge det på is. Så etterhvert fridde han til sin nye. Beleilig nok 4 dager før vi skulle til tingretten i forbindelse med barnefordeling og han skulle ha henne til å lyve for seg som vitne. Saken gikk videre til lagmannsretten og Beleilig nok. RETT før vi skulle dit skulle de gifte seg kjapt for å "stille sterkere". Det fikk de avslag til gitt...Han hadde jo sabotert meg i å sluttføre skilsmissen, så han var fremdeles gift han. Plutselig fikk han fart på seg og måtte gjøre det selv. 

Lurer på hva den dama tenker idag. Da de ikke rakk det til retten så hastet det ikke lenger nemlig, så nå, flere år senere, har de fortsatt ikke giftet seg enda.

Anonymkode: 069c5...339

[AnonymBruker]

Noen folk er jo litt sånn, at hvis alt går greit, hvorfor forstyrre det. 

Det er jo selvfølgelig helt jævlig å være den som vil skille seg også, selv om man er den som initierer det. Det har ikke vært noe kult for han, og kanskje han ikke engang føler han har landet enda. 

Så kanskje det kan føles som man skal gå gjennom masse dritt på ny, når man søker om den faktiske skilsmissen. Rive opp i gammel grums, såre mer, skade mer. Alt det der. Kanskje ødelegge det gode samarbeidet. 

Du har vært så snill og grei, så det føles unødvendig å komme og slå deg i trynet nok en gang, med skilsmissepapirene.

Noen liker jo bare å la ting henge også. Konfliktsky, vinglere.

Jeg tenker du bør ta initiativ til det, du kommer deg ikke videre om du kke gjør det. Skal du liksom alltid tenke at han kanskje kan ombestemme seg, helt til han får ny kjæreste og da finner ut at nå må jeg gjøre det?

Ta kontroll og gjør det selv. Vil du gi han en støkk og en følelse av shit, hva har jeg gjort, så er det jo også det beste du kan gjøre nå.

 

Anonymkode: 3d78c...e35

[AnonymBruker]

Sikkert bare glemt det.

Anonymkode: 13a61...22e

[AnonymBruker]

Ikke sikkert han teller ned dager til han kan søke om skilsmisse slik jeg gjorde. 

Du kan jo bare sende inn du. 

Anonymkode: edcbb...ba5

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en som var separert i 12 år. Han bare gadd aldri å gjøre noe med det før da. 

Anonymkode: 27705...882

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.5.2025 den 18.11):

Jeg har vært separert etter at mannen min forlot meg for godt over et år siden. Bruddet var ensidig fra hans side, og det absolutt verste som har skjedd meg. Men, jeg respekterte valget hans og har vært samarbeidsvillig hele veien. Jeg har bidratt til å løse alt det praktisk knyttet til økonomisk oppgjør og barnefordeling, og signerte separasjonspapirene med en gang, selv om det var han som søkte. 

Nå har det gått over et år, og jeg sitter egentlig bare å venter på at han skal ta initiativ til å gjennomføre skilsmissen. Men, ingen ting skjer. Ikke en eneste gang har han nevnt veien videre etter at han flyttet ut (jeg kjøpte han ut av felles bolig). Vi har delt omsorg for barna, og har derfor mye kontakt (omtrent daglig, MYE logistikk) - men kommuniser kun om barna. Vi har for øvrig kun en muntlig avtale om foreldresamarbeid også. Avtalen vi skrev på megling hos FVK praktiseres ikke. 

Bruddet har vært så smertefullt for meg at jeg orker ikke å ta initiativ selv. Jeg vil egentlig fremdeles ha tilbake mitt gamle liv…. Har det veldig vanskelig, og har store bekymringer for fremtiden. Kan dette også være grunnen til at han ikke makter å ta opp tråden? Eller er han bare initiativløs? Kan det være en mulighet for at han ikke vet at han hun er separert, ikke skilt?

I bruddfasen kunne han ikke vente med å bli kvitt meg for nok, så forstår ikke helt hvorfor han ikke bare fortsetter prosessen så fort som mulig…. 

 

Anonymkode: bf882...fb6

Hvis du lurer på om han kanskje,muligens angrer vet at han ikke søker skillsmisse, så er svaret mitt hvertfall: Nei.. 

Men jeg vet jo ikke hele historien, søk selv om skillsmisse… Uansett hvor vondt det føles, om du klarer❤️

Jeg og eksen har vært separert i 3 år😅 

Vi var enige om bruddet og begge var lettet egentlig… Ingen har truffet nye, og vi eier fortsatt både huset vi bodde i og leiligheten jeg bor i nå sammen! Så det er jo ikke alltid svart/hvit heller…

Men forskjellen er jo at ingen av oss ble forlatt her, ingen av oss savner det vi hadde den gangen, og vi har det på mange godt nå, og er vel bedre venner enn vi har vært på mange år  ❤️ 

Har jo ikke så stor praktisk betydning å være separert bare?

Anonymkode: 36d23...8d6