Vi har ikke bare vært heldig!

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hørt det, men å ha et godt forhold krever en innsats fra begge to.

Hva er den store kjærligheten? I de fleste forhold så må man jobbe for å beholde et godt og stabilt forhold, det kommer ikke av seg selv. Mange gir nok opp og fortsetter å lete i håp om å finne "den rette". 

Anonymkode: 51cde...a6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du HAR jo vært heldig. Hva er galt med at folk da påpeker det? 

Noen møter noen de ønsker å være sammen med og dele livet med tidlig, andre senere og atter andre ikke i det hele tatt. Langt fra alle single som ønsker kjæreste ligger rundt. Og langt fra alle som ligger rundt har et ønske om å gjøre bare det. 

Har du møtt den rette tidlig så er det flott for deg. Men å virke sur og bitter for at folk påpeker at du da er heldig...nei, det blir for dumt.

Anonymkode: b7808...1f8

Jeg er ikke sur og bitter, og jeg har vært heldig. Poenget er at det ofte kommer fra folk som åpenbart har valgt å prioritere annerledes. Jeg tror ikke folk hooker opp på byen fordi de håper å ende opp med et forhold.. jeg tror det er helt andre grunner. Jeg har ofte ønsket å oppleve spenning med andre, men jeg ville heller være hos den jeg elsket mest av alt i hele verden. 

Anonymkode: fed57...f59

[AnonymBruker]

Dette blir like absurd som når milliardærer påstår at andre ikke forstår hvor store økonomiske problemer de har.

Eller det at Marie Antoinett har sagt (eller ikke sagt) Qu'ils mangent de la brioche ("la dem spise kake") når hun hørte at folket sultet og ikke hadde brød.

 

Sjelden å se noe så ureflektert og egenopptatt.

 

Det er utallige årsaker til at mange ikke har truffet kjærligheten i livet, Ts! At du er så full av fordommer at du ikke forstår det, det endrer ikke noe.

Kanskje du heller skulle være litt mer ydmyk og si at "ja, takk, du vet du er heldig som møtte mannen din tidlig, men at det å holde sammen i så mange år krever at begge to jobber sammen for forholdet, se hverandre, gi hverandre rom, støtte hverandre osv."

 

Anonymkode: 596a1...e12

[Meowmere]

Jeg vil si man er heldig. Ikke alle som utvikler seg i samme retning, og det finnes ikke noen garantier for det heller. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jo, da synes jeg faktisk man har vært heldig. Jeg er 37, og har fortsatt ikke opplevd å finne kjærligheten selv om jeg har lett og lett. Man lever bare én gang, så jeg synes det er kjedelig å ikke få oppleve dette.

Anonymkode: 2f59a...cf2

Jeg forstår, og det er ikke slike som deg jeg sikter mot her. Du ønsker jo et forhold. Jeg mener folk som tydelig har prioritert en annen måte å leve på, som plutselig oppdager at tiden har gått og angrer. Da er det for lett å bare si at vi var heldig. 

Anonymkode: fed57...f59

[Kullsyrevann]

Det er veldig uvanlig å treffe den store kjærligheten når man er ung. Folk utvikler seg mye i tjueårene, endrer prioriterer, og modnes på forskjellige måter. Jeg tolker det som at du er defensiv fordi forholdet ikke alltid har vært en dans på roser. Og blir sur fordi folk går ut ifra at det alltid har vært ukomplisert?

Jeg tror faktisk på at man blir mer kresen jo mer man har datet. Har venner som har vært i forhold fra tenårene til slutten av tjueårene. Og de finner seg i ting fra partneren sin jeg ALDRI hadde funnet meg i. Men hadde jeg vært i samme båt som de, hadde nok jeg også latt det ligge pga. kjærlighet for partneren min. Det virker fint å ha vært i et stabilt, langvarig forhold fra man er ung. Men jeg tror også at det skaper skyggelapper og selvfølger man oppdager for sent. 

Også syns jeg innlegget ditt er veldig dømmende og noe naivt. Man MÅ ofte date mange (eller ditt ordvalg - "ligge rundt") for å finne noen det endelig klaffer med. Hva skal man gjøre da, ta til takke med den første og beste man finner, bare fordi man ikke vil bli beskyldt for å ha overfladiske verdier?

Jeg er enig i at man må være villig til å godta at forhold kan ha noen kjipe sesonger. Men jeg er uenig i at man skal føle at det er et konstant kompromiss eller en langvarig kamp. Å være i et godt forhold skal være like lett som å puste. Å krangle eller diskutere eller å være sur å tverr mot hverandre flere ganger i uka er i mitt hode ikke normalt. Jeg vil ikke kjempe, jeg vil leve, og faktisk like den utkårede. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette blir like absurd som når milliardærer påstår at andre ikke forstår hvor store økonomiske problemer de har.

Eller det at Marie Antoinett har sagt (eller ikke sagt) Qu'ils mangent de la brioche ("la dem spise kake") når hun hørte at folket sultet og ikke hadde brød.

 

Sjelden å se noe så ureflektert og egenopptatt.

 

Det er utallige årsaker til at mange ikke har truffet kjærligheten i livet, Ts! At du er så full av fordommer at du ikke forstår det, det endrer ikke noe.

Kanskje du heller skulle være litt mer ydmyk og si at "ja, takk, du vet du er heldig som møtte mannen din tidlig, men at det å holde sammen i så mange år krever at begge to jobber sammen for forholdet, se hverandre, gi hverandre rom, støtte hverandre osv."

 

Anonymkode: 596a1...e12

Det er vel heller mer som en milliardær som har satset alt og jobbet seg ihjel som blir fortalt hvor mye flaks han har som er rik. Og det er jo noen helt spesifikke personer jeg sikter til her.. de som tydelig prioriterte annerledes når de var ung. Som ikke satset på forhold. Jeg er ikke fordomsfull.. jeg snakker ikke om folk som har ønsket forhold, og gått på noen smeller. Det fins mange av de, og jeg har mye medfølelse med slike! 😊

Anonymkode: fed57...f59

[AnonymBruker]

Jeg er sammen med samme mannen jeg fikk tre barn med for snart 25 år siden.

Jo, jeg er vanvittig heldig som fant akkurat han! Takknemlig hver dag!

Vi har hatt våre krangler og utfordringer, absolutt! Men jeg vet at jeg var heldig! 
 

Jeg var forelsket flere ganger i ungdomstiden. Hadde det blitt en av de andre, (som tilfeldigheter gjorde at det ikke ble) hadde jeg blitt skilt. Så enkelt.

Anonymkode: cfbdc...013

[AnonymBruker]

Det betyr ikke at det å ta vare på et forhold er bare lett. Og det tror jeg mange ikke anerkjenner. Og jeg tror det er grunnen til at mange ikke velger parforhold i dagens samfunn, fordi de ikke er villig til å akseptere den andre og jobbe med parforholdet eller lære seg bedre kommunikasjonsmetoder. 

Men utover det ser jeg ingen grunn til å bry seg hva folk mener. Du er heldig på den måten at du har fått det til å funke, heldig betyr ikke her at alt er hell, for ofte er det hard jobbing, samtidig er det heldig og et privilegium å få oppleve og erfare å få det til. På samme måte som jeg er heldig som har en godt betalt jobb, det er ikke hell at jeg har den, jeg jobber hardt i jobben min, men jeg er også privilegert og heldig som har den. 

 

Anonymkode: 26027...6bd

[AnonymBruker]

Kullsyrevann skrev (Akkurat nå):

Det er veldig uvanlig å treffe den store kjærligheten når man er ung. Folk utvikler seg mye i tjueårene, endrer prioriterer, og modnes på forskjellige måter. Jeg tolker det som at du er defensiv fordi forholdet ikke alltid har vært en dans på roser. Og blir sur fordi folk går ut ifra at det alltid har vært ukomplisert?

Jeg tror faktisk på at man blir mer kresen jo mer man har datet. Har venner som har vært i forhold fra tenårene til slutten av tjueårene. Og de finner seg i ting fra partneren sin jeg ALDRI hadde funnet meg i. Men hadde jeg vært i samme båt som de, hadde nok jeg også latt det ligge pga. kjærlighet for partneren min. Det virker fint å ha vært i et stabilt, langvarig forhold fra man er ung. Men jeg tror også at det skaper skyggelapper og selvfølger man oppdager for sent. 

Også syns jeg innlegget ditt er veldig dømmende og noe naivt. Man MÅ ofte date mange (eller ditt ordvalg - "ligge rundt") for å finne noen det endelig klaffer med. Hva skal man gjøre da, ta til takke med den første og beste man finner, bare fordi man ikke vil bli beskyldt for å ha overfladiske verdier?

Jeg er enig i at man må være villig til å godta at forhold kan ha noen kjipe sesonger. Men jeg er uenig i at man skal føle at det er et konstant kompromiss eller en langvarig kamp. Å være i et godt forhold skal være like lett som å puste. Å krangle eller diskutere eller å være sur å tverr mot hverandre flere ganger i uka er i mitt hode ikke normalt. Jeg vil ikke kjempe, jeg vil leve, og faktisk like den utkårede. 

Du har nok rett i mye her.. jeg føler at folk ikke ser hvor mye vi har pleiet forholdet, hvor mye vi faktisk har prioritert samtaler, reiser, nærhet, og hverandre… det er provoserende å bli fortalt av folk som i 20 åra lå rundt med 30-40-50 forskjellige påstå at vi bare var heldig. De aner ikke hva de de snakker om! Vi har prioritert hverandre hele veien og det har lønt seg. 

Anonymkode: fed57...f59

[HMK]

Er du ute etter skryt for hardt arbeid?

[Seff]

Det er vel en kombinasjon. Dere hadde flaks som møtte den dere møtte tidlig, og så har dere vært flinke til å jobbe med å vedlikeholde forholdet etterpå. I tillegg har kanskje mange av dere også hatt flaks med å ikke oppleve tøffe ting som typisk tærer på relasjoner (mange, ikke alle).

Jeg er glad for at vi lever i en tid der man kan prøve og feile, og ikke er "nødt" til å gifte seg med den første og beste eller er tvunget til å bli i forhold som ikke fungerer, slik det var for noen år siden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Jeg blir ofte veldig provosert over at folk påstår at vi som møtte den store kjærligheten tidlig har vært så heldige. Om du heller valgte å ligge rundt når du var ung voksen, i stedet for å prioritere ekte kjærlighet og forhold så var det jo det du valgte! Vi som møtte «the one» tidlig, kunne jo også heller ha valgt å ligge rundt, men vi valgte heller forhold og kjærlighet og stabilitet. Jeg syns dette er ekstremt provoserende! Vi har jobbet og stått på for kjærligheten og prioritert og valgt hverandre hver dag siden vi var ung! Vi har ikke bare vært heldige! Hvorfor tror så mange at dette bare handler om flaks og tilfeldigheter? 

Anonymkode: fed57...f59

Er dette seriøst et problem? 

 

Hvem bryr seg om andre har vært single eller ikke? Og det å ikke finne kjærligheten tidlig betyr ikke at man har ligget rundt 😂

Anonymkode: 1b4aa...158

[AnonymBruker]

Herlighet du har få problemer i hverdagen hvis du bruker tid og energi på å være provosert over dette!

Noen kamper er bare ikke vits å ta, la det komme inn det ene øret og ut det andre 

Anonymkode: d3d0d...0da

[AnonymBruker]

Jeg traff mannen min som 24-åring. Det er jo ikke pur-ungt, men relativt ungt. Det er 14 år siden, og vi er fortsatt lykkelig gift. Og jeg er så takknemlig hver.eneste.dag for at jeg traff ham. Hver eneste, bidige dag. Ja, det er selvsagt sånn at man ikke kan løpe sin vei med en gang ting blir vanskelig, men jeg er ikke helt enig i at gode forhold er så voldsomt hardt arbeid heller. Vi er skjønt enige om at den dagen det blir hardt arbeid, og vi ikke klarer å endre på det, så får vi heller revurdere hele greia. Det skal jo være bedre å være sammen enn å ikke være sammen!

Uansett, jeg er så glad jeg har ham, og for tilfeldighetene som førte til at vi møttes. Selvsagt er det mye flaks. Flaks at han er til, flaks at han ikke er for ung/for gammel, og flaks at jeg traff ham før han traff noen andre.

Anonymkode: b7a44...ca5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg blir ofte veldig provosert over at folk påstår at vi som møtte den store kjærligheten tidlig har vært så heldige. Om du heller valgte å ligge rundt når du var ung voksen, i stedet for å prioritere ekte kjærlighet og forhold så var det jo det du valgte! Vi som møtte «the one» tidlig, kunne jo også heller ha valgt å ligge rundt, men vi valgte heller forhold og kjærlighet og stabilitet. Jeg syns dette er ekstremt provoserende! Vi har jobbet og stått på for kjærligheten og prioritert og valgt hverandre hver dag siden vi var ung! Vi har ikke bare vært heldige! Hvorfor tror så mange at dette bare handler om flaks og tilfeldigheter? 

Anonymkode: fed57...f59

De mener nok at mannen fant deg attraktiv og ble forelsket i deg tidlig. Mange finner faktisk ingen som liker dem. Det betyr ikke automatisk at de ligger rundt. Ikke alle er attraktive.

Anonymkode: e4a37...e2c

[Lønnesirup01]

Jeg er enig, men jeg tror heller ikke på «the one», det er mer enn ett menneske man kan dele livet med. Og det å gifte seg betyr ikke at man har funnet et perfekt menneske, men at dere begge velger å satse på hverandre og bygge på det som er.

Så er vi ulikt rustet fra barndommen av, noen er flinkere til å filtrere ut de som ikke er rette for oss. Der kan jeg se at noen er «uheldige» - de har mer av en jobb å gjøre. Men ingen som lever i gode forhold og ekteskap har fått det ramlende ned i fanget av tilfeldigheter. Det er i hvert fall ingen som har vært gift i 20 år som har hatt flaks, de har jobbet for det.

[AnonymBruker]

Men du er jo heldig, som møtte den rette da dere var unge, og hvor dere begge har valgt å kjempe for hverandre og forholdet. 
 

Jeg trodde jeg møtte den rette da jeg var 19 år, da vi var 29 år, og hadde fått barn nummer 2, så endret han personlighet fullstendig, og jeg måtte bare gå. Etter det så har jeg vært i 2 forhold, ene varte i 3 år, det andre i 2 år. Begge endte, da det kom en hump i veien, og de bare gikk. Jeg er den som vil kjempe, men det går jo ikke å kjempe alene.

Så nå har jeg vært singel i 8 år. Har datet 3 menn på den tiden, bare hatt sex med en av de. Viste seg at de alle bare løy.

Så jeg synes de som er i lykkelige forhold, de som velger hverandre hver dag. Er veldig heldige.

Og ser jo blant venner og familie, så er det flere som er i ulykkelige forhold og.

Anonymkode: 75767...e87

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg blir ofte veldig provosert over at folk påstår at vi som møtte den store kjærligheten tidlig har vært så heldige. Om du heller valgte å ligge rundt når du var ung voksen, i stedet for å prioritere ekte kjærlighet og forhold så var det jo det du valgte! Vi som møtte «the one» tidlig, kunne jo også heller ha valgt å ligge rundt, men vi valgte heller forhold og kjærlighet og stabilitet. Jeg syns dette er ekstremt provoserende! Vi har jobbet og stått på for kjærligheten og prioritert og valgt hverandre hver dag siden vi var ung! Vi har ikke bare vært heldige! Hvorfor tror så mange at dette bare handler om flaks og tilfeldigheter? 

Anonymkode: fed57...f59

De færreste kvinner jeg kjenner har valgt bort den store kjærligheten for å ligge rundt. Jeg har vært seriemonogam og har hatt to lange forhold, inkludert et 20 år langt ekteskap. Nå er jeg i et nytt forhold som jeg håper skal vare livet ut. Man velger en person for den man er da, hvordan andre og en selv utvikler seg har man ingen garanti for. At jeg valgte en som var riktig for meg når jeg var 16, betyr ikke at vedkommende var riktig for meg når jeg var 20. Slik var det med ekteskapet også, han var riktig for meg lenge, men så vokste vi fra hverandre. Det skjer med mange, med mindre man utvikler seg lite eller i samme retning. Vær glad og takknemlig for at du fant din store kjærlighet tidlig, istedenfor å bruke energi på å være fornærmet på de som påpeker at du er heldig.

Btw: min personlige erfaring er at de som finner kjærligheten når de er veldig unge ofte ender opp med å lure på hva de har gått glipp av ved å ikke ligge rundt aka utforske mulighetene. Mange jeg kjenner lever i forhold hvor de bare eksisterer fordi de ikke er fornøyde der de er, men fordi det er komfortabelt.  

Anonymkode: 60480...c1b

[AnonymBruker]

Det var ren og skjær flaks at jeg møtte mitt livs kjærlighet, hadde datet så mange at jeg bokstsvelig talt ikke husket navnet på flere, og hatt sex med flere og, ble bare ikke forelsket i noen på mange år fordi det skal mye til og at jeg ikke følte riktig kjemi. Helt tilfeldig dro jeg på en bursdag jeg ikke egentlig ville dra på, og der var han. Hadde han ikke vært der hadde jeg nok fremdeles vært langvarig singel. 

Ren flaks!

Anonymkode: 5325b...1c9