Vi har ikke bare vært heldig!

[Gratis]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg skjønner hva du mener. De jeg kjenner som tenker som de du never er veldig opptatt av det utseendemessige på den de skal date. De ville aldri vært interessert i min mann. De har også gått videre hver gang de ikke har følt helt det rette. Og har alltid gått inn for å date noen de fra start er seksuelt tiltrukket av. Og det er jo helt legitime valg, men det gjør også at det skal litt mer til å "lande". Jeg har valgt det stabile forholdet selv når lysten og følelsene ikke har vært der, og så har vi fått litt liv i forholdet igjen. Men jeg kunne garantert levd mer lidenskapelig i ett års tid med en ny flamme, og deretter med en ny osv. Men det er ikke det jeg ser etter i livet.

Så jeg ser heller ikke på meg selv som mer heldig enn de som leter etter noe annet enn meg og krever mer av relasjonen. Jeg har bare andre prioriteringer.

(Dette er ikke ment mot de som leter etter det samme som meg men ikke finner noen. Da er jeg åpenbart heldigere. Det er rettet mot de som ikke får eller beholder de riktige følelsene for de gode mennene, og som tror at vi som er sammen med "the one" har de samme intense følelsene som de leter etter)

Anonymkode: 30ccf...ec0

Det er tiden vi lever i som har ødelagt mye av det du snakker om her. Sosiale medier og datingapper har gitt flere valg, men også gjort oss mer overfladiske. Frykten for å gå glipp av en eller ei som kan være "bedre" har gjort at vi ikke lenger er villig til å bygge noe sammen. Alle vi dater skal være som å pakke ut en ny og fin "iPhone". Blank og fin, helt uten "riper"

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg blir ofte veldig provosert over at folk påstår at vi som møtte den store kjærligheten tidlig har vært så heldige. Om du heller valgte å ligge rundt når du var ung voksen, i stedet for å prioritere ekte kjærlighet og forhold så var det jo det du valgte! Vi som møtte «the one» tidlig, kunne jo også heller ha valgt å ligge rundt, men vi valgte heller forhold og kjærlighet og stabilitet. Jeg syns dette er ekstremt provoserende! Vi har jobbet og stått på for kjærligheten og prioritert og valgt hverandre hver dag siden vi var ung! Vi har ikke bare vært heldige! Hvorfor tror så mange at dette bare handler om flaks og tilfeldigheter? 

Anonymkode: fed57...f59

Javel . Jeg er glad jeg har hatt forskjellige kjærester og forhold i livet. Istedenfor å holde ut med en av de første jeg traff. For det var ikke riktig for meg. Er klar nå til å roe med ned med en person resten av livet. Endelig funnet han jeg har letet etter . Nå ser jeg hvorfor de andre var feil

Anonymkode: 9f807...006

[AnonymBruker]

Synes det er et interessant spørsmål du tar opp TS. Det er mange som ikke ser innsatsen og alt man forsaker for å få et forhold til å fungere.

 

Anonymkode: 78952...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Synes det er et interessant spørsmål du tar opp TS. Det er mange som ikke ser innsatsen og alt man forsaker for å få et forhold til å fungere.

 

Anonymkode: 78952...7b5

Hvem sier det? De har bare ikke noen å ha innsats med!

Så nei, ikke noe poeng. Dumt.

Anonymkode: 2937a...526

[AnonymBruker]

Men er det noen som sier at dere bare har vært heldige da? Å møte noen lever med resten av livet er både flaks og hardt arbeid, det ene utelukker da ikke det andre. 

Anonymkode: eef88...efd

[katties]

Du kan jo alltid svare at "nei, vi har krangla mye og tåler masse dritt fra hverandre, men blir likevel og jobber oss gjennom det. Jeg kunne sikkert vært sammen med mange andre i lang tid hvis de ville vært  illige til å jobbe med forholdet og tåle litt", eller hva?

[Uanonym bruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor det er så ille at noen synes du har vært heldig. På hvilken måte plager det deg? Mener du at du fortjener skryt, liksom?

Det virker også litt rart å tro at alle som ikke er i langvarige forhold har prioritert å "ligge rundt"? Noen har det, så klart, men mange har vel også lett etter kjærligheten uten å finne den. Folk som sliter med relasjoner er jo ofte også folk som ikke har vært så heldige på andre områder heller, f.eks. folk med dårlig økonomi, dårlig helse eller som har hatt en vanskelig barndom.

Hvis man finner "den store kjærligheten" er man jo heldig - uansett om man er 15 eller 75, synes jeg. Å holde sammen krever så klart innsats, men de to tingene står jo ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre. 

Jeg traff min mann da jeg var 27 (vet ikke om det regnes som ungt i denne diskusjonen), og synes jeg har vært heldig. Synes ikke det har vært noen voldsomt hard jobb heller, egentlig. Definitivt vært flest solskinnsdager her. Synes ikke det er provoserende om folk synes vi har vært heldige!

[AnonymBruker]

For en utrolig merkelig problemstilling 😂 Du skriver jo selv at å finne din partner er noe av det enkleste du har gjort i livet, men alikevell blir du så ustanselig provosert av at folk kaller deg heldig? Jeg kan noen ganger forstå at folk blir provosert når andre kaller det heldig/flaks at de har drømmejobben, god økonomi de har jobbet hardt for o.l. Det å møte den store kjærligheten hvor alt klaffer handler jo faktisk mye om tilfeldigheter. Ved mindre man gjør intens research og zoomer seg inn på en utvalg kanskje, men det er temmelig creepy.

Forøvrig har jeg sett mange eksempler på at kvinne som ligger rundt som alikevell møter den store kjærligheten og slår seg ned i tidlig tyveårene. Man kan glatt ligge rundt i ett par år og samtidig rekke å etablere seg i ung alder. For noen tror jeg å ligge litt rundt hjelper i søken etter sin bedre halvdel. De har gjerne litt stort nettverk og er ute å møter nye mennesker på ulike arenaer. Selv har jeg aldri vært noen rundbrenner, men er likevel evig singel. 

Anonymkode: 30d1e...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det betyr ikke at det å ta vare på et forhold er bare lett. Og det tror jeg mange ikke anerkjenner. Og jeg tror det er grunnen til at mange ikke velger parforhold i dagens samfunn, fordi de ikke er villig til å akseptere den andre og jobbe med parforholdet eller lære seg bedre kommunikasjonsmetoder. 

Men utover det ser jeg ingen grunn til å bry seg hva folk mener. Du er heldig på den måten at du har fått det til å funke, heldig betyr ikke her at alt er hell, for ofte er det hard jobbing, samtidig er det heldig og et privilegium å få oppleve og erfare å få det til. På samme måte som jeg er heldig som har en godt betalt jobb, det er ikke hell at jeg har den, jeg jobber hardt i jobben min, men jeg er også privilegert og heldig som har den. 

 

Anonymkode: 26027...6bd

Jeg tror nok det er veldig mange forhold som fint kunne klart seg like godt som disse forholdene hvor man tenker at de har vært så heldige.

Veldig mange vil ha det enkelt, og ser etter de minste feil i en partner - nettopp fordi de ikke er villig til å kjempe for kjærligheten. Det blir fort feil mann - dårlig mann i stedet for å se at det er to som skaper denne dårlige dynamikken, og at den kan endres om begge er villig til å gjøre endringer.

Jeg tror også ts har et poeng i forhold til dem hun sikter til. Det trenger ikke å være at prioriteringene har vært rettet mot å ligge med flest mulig, men at prioriteringen ikke har vært å finne seg en mann når man virkelig hadde sin glansperiode. Trenger ikke å være noe feil i det. Man har valgt å skape seg et liv selv fremfor å finne en å skape et liv sammen med. Da blir det også vanskeligere å finne seg en partner, mann som kvinne, fordi man nå har skapt et liv den andre skal passe inn i fremfor at man skal skape livet sammen. 
Det snakkes stadig om drømmemenn og drømmedamer, men det man drømmer om er en partner som passer som hånd i hanske med det livet en har skapt for seg selv. Slike partnere tror jeg det finnes svært få av hos begge kjønn. Drømmepartneren er jo den man sammen kan skape et liv med, et liv som er noe helt nytt enn det dere begge hadde alene. 
Når da noen påpeker at de som fant kjærligheten som ung, eller generelt har vært i lange forhold som tilsynelatende fungerer godt, er heldige - som i flaks. Så tenker jeg dere undergraver nettopp den egenskapen og viljen de har til å gå sammen om å skape livet de sammen vil ha. Gå nye veier sammen og både krangle og diskutere til de finner retningen de sammen skal ta.

Derfor tror jeg mange av dere allerede har vært i forhold med drømmepartneren, kanskje til og med flere drømmepartnere. Men et sted valgte dere å gå i stedet for å finne den nye retningen sammen. Så sier man at man har vokst fra hverandre i stedet - hva enn det måtte bety - den enkle utvei.

Gir dette mening?

Anonymkode: 70bcd...4a0

[AnonymBruker]

Ironisk nok...

Jeg ville nok vært en du tenkte på som ei sol har liggi rundt.  Bare at jeg etter skilsmisse har valgt bort forhold, jeg valgte istedenfor å ha noen faste fuckfriends. Jeg ønsket ikke forhold. 

Brått fant jeg den store kjærligheten, til tross for at jeg var tydelig på at forhold ikke var aktuelt. Full klaff fra gørst gang vi så hverandre.

For du vet at det er som ønsket kjærlighet og forhold, men gang på gang viser det seg at det er feil person. Andre ser på det som å ligge rundt.

De har bare støtt på feil person til tross for at de er fokusert på å finne kjærligheten.

Livet er ikke så enkelt som å treffe den store kjærligheten bare man er sååååå fokusert på det.

For de fleste som fokuserer på det, finner ikke.... Det er oftest når man ikke fokuserer så mye på det, at det plutselig skjer.

Så jo, fant du fem store kjærligheten tidlig så var du heldig, du hadde flaks og det handler ikke om at du var såååå innstilt på det.

Men det vet man igjen ikke mye om når man hadde flaks, fant kjærligheten kjapt og ikke har måttet kysse endel frosker før man fant prinsen sin...som det heter.....

Man har jo egentlig ikke vært mye på dating markedet og erfaring med hvordan det faktisk er.

Men jeg gjentar jeg lette ikke, ville ikke ha, trivdes som singel så den kan du ikke bruke mot meg.... Jeg hadde fortsatt flaks når den store kjærligheten datt i fanget på meg.

Anonymkode: 20baa...969

[AnonymBruker]

TS her..  liten presisering. Jeg er mann.. og jeg tenkte mest på fuckboy livsstilen som mange menn har..og når typiske fuckboys sier jeg har vært heldig så er det litt provoserende fordi jeg tror de fint kunne skjerpet seg. Jeg tenkte ikke at kjønn var så viktig her.. men ser på svarene at jeg burde vært tydelig på det. 

Anonymkode: fed57...f59

[AnonymBruker]

Tenker at hvis du lar deg provosere så voldsomt av dette at du har et ganske behagelig liv, vær glad for det. 

Anonymkode: 97861...21e

[AnonymBruker]

Man har flaks om man treffer den rette tidlig, eller i det hele tatt. Men man trenger jo ikke ligge rundt selv om man ikke treffer den rette. 

Anonymkode: e051c...790

[AnonymBruker]

Kanskje det ikke egentlig gjør så mye om noen anser deg som heldig? Og du tar kanskje feil hvis du tror at andre lå rundt og derfor ikke satset på kjærligheten. Det virker jo som en gigantisk generalisering og liten forståelse for dem som aldri møtte noen.

Anonymkode: 3ae48...ac0

[AnonymBruker]

katties skrev (1 time siden):

Du kan jo alltid svare at "nei, vi har krangla mye og tåler masse dritt fra hverandre, men blir likevel og jobber oss gjennom det. Jeg kunne sikkert vært sammen med mange andre i lang tid hvis de ville vært  illige til å jobbe med forholdet og tåle litt", eller hva?

Eller så kan man gå i seg selv og stille seg spørsmålet hvordan har det seg at jeg kommer i konflikter med kjærestene mine som igjen fører til brudd? 

Vi har alle vært i forhold med han eller hun som egger opp til konflikter så snart de har muligheten, de som lager drama ut av den minste ting, de som er så usikre på seg selv at de til stadighet fisker om oppmerksomhet eller de som er så mistroiske at de ser ting som aldri har eksistert. 

Noen nærer på at forholdet må ha denne "spenningen" i dynamikken, andre jobber for å skape et tillitsbasert og mindre konfliktfylte forhold med kommunikasjon og forståelse. 

Anonymkode: 78952...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Atte hæ??? 
aldri hørt om problemstillingen engang 

Anonymkode: 5e3c6...612

Atte atte.

Anonymkode: 3f786...4ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror nok det er veldig mange forhold som fint kunne klart seg like godt som disse forholdene hvor man tenker at de har vært så heldige.

Veldig mange vil ha det enkelt, og ser etter de minste feil i en partner - nettopp fordi de ikke er villig til å kjempe for kjærligheten. Det blir fort feil mann - dårlig mann i stedet for å se at det er to som skaper denne dårlige dynamikken, og at den kan endres om begge er villig til å gjøre endringer.

Jeg tror også ts har et poeng i forhold til dem hun sikter til. Det trenger ikke å være at prioriteringene har vært rettet mot å ligge med flest mulig, men at prioriteringen ikke har vært å finne seg en mann når man virkelig hadde sin glansperiode. Trenger ikke å være noe feil i det. Man har valgt å skape seg et liv selv fremfor å finne en å skape et liv sammen med. Da blir det også vanskeligere å finne seg en partner, mann som kvinne, fordi man nå har skapt et liv den andre skal passe inn i fremfor at man skal skape livet sammen. 
Det snakkes stadig om drømmemenn og drømmedamer, men det man drømmer om er en partner som passer som hånd i hanske med det livet en har skapt for seg selv. Slike partnere tror jeg det finnes svært få av hos begge kjønn. Drømmepartneren er jo den man sammen kan skape et liv med, et liv som er noe helt nytt enn det dere begge hadde alene. 
Når da noen påpeker at de som fant kjærligheten som ung, eller generelt har vært i lange forhold som tilsynelatende fungerer godt, er heldige - som i flaks. Så tenker jeg dere undergraver nettopp den egenskapen og viljen de har til å gå sammen om å skape livet de sammen vil ha. Gå nye veier sammen og både krangle og diskutere til de finner retningen de sammen skal ta.

Derfor tror jeg mange av dere allerede har vært i forhold med drømmepartneren, kanskje til og med flere drømmepartnere. Men et sted valgte dere å gå i stedet for å finne den nye retningen sammen. Så sier man at man har vokst fra hverandre i stedet - hva enn det måtte bety - den enkle utvei.

Gir dette mening?

Anonymkode: 70bcd...4a0

Jeg synes det gir mening, for det er jo akkurat det samme jeg skriver. Så jeg forstår ikke helt hvorfor du retter svaret ditt til meg? 

Anonymkode: 26027...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I mitt liv har det å finne den store kjærligheten vært en av de enkleste tingene i verden

- og i mitt liv har det å finne den store kjærligheten vært veldig veldig vanskelig og sårbart. Jeg ønsket også å finne den store kjærligheten tidlig, skape et liv sammen, få barn, og kunne dele hele livet sammen, vokse og utvikle oss sammen over mange år. Men jeg har alltid slitt med å finne kjærligheten. Det har vært mange kjærlighetssorger og tunge tider, mye sårbart og vondt. Så ja, du er heldig som har funnet den store kjærligheten tidlig. Dere får skape felles historie, dere kjente hverandre tidlig og var en del av hverandres liv fra ung alder, det er ganske unikt. Dessuten slapp du unna forelskelser som ikke blir gjengjeldt, du slapp unna masse dårlige dater, avvisninger etter flere dater når du endelig trodde at det var håp, og du har sluppet å føle deg alene som singel, lengtende etter den bestevennen og kjæresten i en og samme person. 

Anonymkode: 7246b...2a5

[AnonymBruker]

Daria skrev (10 timer siden):

Du tror det eneste alternativet til å treffe noen tidlig var å ligge rundt, og at det var et reelt valg alle hadde? At de som ikke havnet i et forhold tidlig også traff "the one", men bare valgte å heller være singel likevel?

Dere var jo heldige som traff hverandre i utgangspunktet, selv om det å satse på forholdet var et valg dere har nedlagt mye innsats i.

Dette! Jeg har aldri «lagt rundt». Jeg er middelaldrende, hadde en kjæresten en kort periode på under et år tidlig i 20-årene, men han avsluttet det. Neste forhold var i 30-årene, i 3 år. Det jobbet jeg hardt for, men vi hadde for mange problemer, var for forskjellige i en sånn grad at grunnleggende behov i forholdet ikke ble dekt, så vi avsluttet det. Nå er jeg i mitt tredje forhold, på 2. året, og håper dette skal holde livet ut. Jeg har for øvrig bare hatt sex med disse tre, i tillegg til en jeg datet on/off i mange år. Han håpte jeg det skulle bli noe seriøst med, men han hadde sine issues som gjorde at det aldri ble. Det store ekstra-minuset ved å ikke finne den rette, er at det aldri ble barn på meg heller, og nå er det for sent.

Anonymkode: 7246b...2a5

[Kullsyrevann]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Du har nok rett i mye her.. jeg føler at folk ikke ser hvor mye vi har pleiet forholdet, hvor mye vi faktisk har prioritert samtaler, reiser, nærhet, og hverandre… det er provoserende å bli fortalt av folk som i 20 åra lå rundt med 30-40-50 forskjellige påstå at vi bare var heldig. De aner ikke hva de de snakker om! Vi har prioritert hverandre hele veien og det har lønt seg. 

Anonymkode: fed57...f59

Å ha sex med 30-40-50 stk er ikke normale tall, selv for de som har vært single i tjueårene. Bare til orientering. Og det gjelder nok også for de som kaller deg "heldig".