Menn: opplever dere å ha blitt adskilt fra vennene deres ila det første året av forholdet deres til en kvinne?

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd her inne, så er jeg nysgjerrig på hvor mange menn som føler at kvinnen de har vært sammen med, har gjort slik at dere følte det nødvendig å prioritere bort vennskapene deres til fordel for å tilbringe tilnærmet all fritid med kvinnen.

Anonymkode: 5a39c...fe2

[AnonymBruker]

Ja, og fasit ble at jeg mistet også tilsluttet mistet denne kvinnen pga dette.

Anonymkode: 75741...64e

[AnonymBruker]

Tillater meg å svare selv om jeg er kvinne. Opplevd at noen mannlige partnere har prøvd seg på dette når de i virkeligheten selv valgte bort vennene. Tilmed om jeg forsøkte å oppfordre dem til å gå ut med kompiser og kose seg så jeg kunne få gjøre mine greier, men nei, de skulle absolutt kun være med meg. Og etter brudd fikk jeg høre igjen at jeg "ikke lot dem ha venner". Om noe var det vel heller motsatt siden de nektet å se sine venner slik at jeg kunne se mine 😅

Anonymkode: 0f5a9...d3c

[AnonymBruker]

Ikke noe mer enn det prioriteringer jo naturlig forandrer seg idet man møter noen man setter så stor pris på å være sammen med. Dama har aldri tatt til orde for at jeg skal drite i å pleie vennskap jeg har for å være med henne hele tiden i stedet. Så er det klart at langt flere kvelder og helger er bundet opp til henne, og dermed ikke så aktuelle å møte kompiser (eller venninner) på, som før. Uten at det er hennes feil. Det er tvert imot et resultat av at jeg oppriktig liker å være mye med henne.

Hadde hun spilt på følelsene mine og sagt "åh, jeg bare synes det er litt trist at du heller vil være med dem enn meg...", nå som jeg (av eget ønske) jo tydelig prioriterer henne høyt som bare det, da hadde jeg selvfølgelig reagert. Men det har hun ikke gjort.

Anonymkode: 1eb36...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Tillater meg å svare selv om jeg er kvinne. Opplevd at noen mannlige partnere har prøvd seg på dette når de i virkeligheten selv valgte bort vennene. Tilmed om jeg forsøkte å oppfordre dem til å gå ut med kompiser og kose seg så jeg kunne få gjøre mine greier, men nei, de skulle absolutt kun være med meg. Og etter brudd fikk jeg høre igjen at jeg "ikke lot dem ha venner". Om noe var det vel heller motsatt siden de nektet å se sine venner slik at jeg kunne se mine 😅

Anonymkode: 0f5a9...d3c

Samme erfaring her. Nå var jeg riktig nok så bestemt på at jeg også måtte få tid til å være med mine venner at menn jeg hadde forhold til absolutt hadde anledning til å møte sine venner, men da satt de nærmest på vent i forhold til at jeg sa ok til at jeg kunne treffe dem etterpå. 

Jeg har aldri nektet noen mann å ha noe sosialt liv, men de har fort prioritert det bort for å være med meg. Jeg har gjort det slutt med flere menn som ble for intense angående dette, og som furtet/manipulerte for å få meg til å prioritere dem over venner eller jobb, selv om jeg allerede gjorde det det meste av tiden. Det ble kvelende. 

Anonymkode: f95b6...9fb

[AnonymBruker]

Hadde en X som ble veldig sjalu og misunnelig, de få gangene jeg skulle på fest alene med mine venninner...Sånn synes jeg ingenting om. Det at han ikke hadde så mange venner skulle ikke gå utover meg. Det er veldig dårlig gjort...

Anonymkode: 80a9c...161

[Majer]

Det skjedde med meg. Men ikke bare venner. Hadde også vært på et feriested hvert år hele livet, men plutselig gikk det tre år uten at jeg var der 

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tillater meg å svare selv om jeg er kvinne. Opplevd at noen mannlige partnere har prøvd seg på dette når de i virkeligheten selv valgte bort vennene. Tilmed om jeg forsøkte å oppfordre dem til å gå ut med kompiser og kose seg så jeg kunne få gjøre mine greier, men nei, de skulle absolutt kun være med meg. Og etter brudd fikk jeg høre igjen at jeg "ikke lot dem ha venner". Om noe var det vel heller motsatt siden de nektet å se sine venner slik at jeg kunne se mine 😅

Anonymkode: 0f5a9...d3c

Det har jeg også opplevd med en eks. Jeg fant det ut fordi ene kompisen faktisk spurte meg rett ut. Hvorfor lar du han ikke gå ut på byen med oss. Og jeg bare WHAT? Det stemmer ikke.

[AnonymBruker]

Som kvinne så må jeg innrømme at samboeren min sikkert har følt på dette fra meg, uten at han har tatt hensyn til det (takk og lov!). Jeg sliter med utrygg tilknytning og de første to årene av vårt samboerskap, kunne jeg bli ganske gretten om han skulle treffe venner. Nå er vi i vårt tredje år som samboere, og det har blitt mye bedre. Jeg går i terapi, men jeg har også blitt tryggere i vår relasjon og jeg setter stor pris på å få egentid når han er med venner. Er noen av hans venner som har «trigget» meg mer enn andre, men så har jeg blitt bedre kjent med de det gjelder, og også fått mer tillit til at kjæresten min er voksen nok til å ivareta seg selv, uansett hvem han henger med.

Anonymkode: bb208...d84

[AnonymBruker]

Majer skrev (12 minutter siden):

Det skjedde med meg. Men ikke bare venner. Hadde også vært på et feriested hvert år hele livet, men plutselig gikk det tre år uten at jeg var der 

20 år siden jeg har vært på feriestedet jeg pleide å dra til innen jeg traff min mann Samme med et turmål jeg besøkte et par ganger i året, og ble noen dager for å fiske og slappe av. Koble verden bort liksom. (En gammel støl. ) Der har jeg siden kun vært på dagstur uten overnatting 4-6 ganger, bare for tur og fisking med ungene.

Med kun 5 ferieuker i året gikk det ikke når han har familie som bor annet sted, og prioriteringer også ble annerledes på grunn av barn. Da måtte jeg velge hva som var viktigst for meg og familien. Dermed utgikk slike tradisjoner. Det er likevel ikke hans skyld, slik jeg ser det. Det er at tidligere hadde jeg bedre anledning til å kun tenke på meg selv, mens jeg videre har hatt ham og ungene å ta hensyn til og, og det valgte jeg å gjøre. 

Dessuten hadde det ikke blitt det samme lenger. 

Så mener jeg selvfølgelig at dersom noe er svært viktig for deg må du stå på at det er viktig. At familien hans er viktigere enn et lite familiedrevet hotell i Hellas og stølen var det ikke jeg som etablerte, men noe jeg tok hensyn til. Det har også gitt meg stor glede gjennom årene (og tidvis vært litt til frustrasjon, når jeg drømte om annet, uten at jeg har nektet det). Det ble valgt av hensyn til ham og hans familie. Hadde han ikke fastslått at å prioritere sin familie var viktig fra starten av hadde ikke jeg tatt initiativ til det. Ikke forstått at det var så viktig, når det ikke virket viktig for ham. Det er ikke alle som har nært forhold til sin familie, og behov for å prioritere dem i ferier. 

Anonymkode: f95b6...9fb

[Fortidsminister]

For min del har jeg en eks som nektet meg å være med venner. Ble alltid sur og kranglete. Ble kjeftet på ivertfall resten av dagen jeg hadde hatt kontakt med dem. Tilslutt prøvde hun også å isolere meg fra familien.

Forstår det i etterkant at det handlet om kontroll. Isolere meg fra andre bånd enn de som er relatert til henne. Heldigvis gode venner som så presset jeg var under og var der når jeg fant styrken til å bryte ut. Men det har satt sine spor og har en god partner nå som ønsker at jeg skal ha gode venner i livet mitt

[AnonymBruker]

Jeg har en veldig introvert og delvis asosial mann. Jeg har gjort alt jeg kan for å dra han med ut så han får møtt vennene sine. Vi har felles venner og jeg kommer over ens med vennene hans. Det er så viktig å beholde vennskap... Viktig for meg at han ikke lar det visne. Håper kameratene skjønner at jeg alltid er med fordi ellers hadde han ikke møtt de. Han er alt for glad i sitt eget selskap. 

Anonymkode: e9b18...033

[AnonymBruker]

Jeg merket meg tidlig at kona ikke direkte sa at jeg ikke skulle være med kompiser (Skjedde bare 1-2 ganger i mnd). Men det ble alltid veldig dårlig stemning både før og etter jeg sa jeg skulle være med kompiser. Fortsatte i 2-3 år med å være med venner med påfølgende dårlig stemning. Over tid orket jeg ikke å stå i den dårlige stemningen så begynte gradvis å være mindre og mindre med venner. Nå er jeg ikke med venner i det hele tatt

Anonymkode: 2ba4e...cd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg merket meg tidlig at kona ikke direkte sa at jeg ikke skulle være med kompiser (Skjedde bare 1-2 ganger i mnd). Men det ble alltid veldig dårlig stemning både før og etter jeg sa jeg skulle være med kompiser. Fortsatte i 2-3 år med å være med venner med påfølgende dårlig stemning. Over tid orket jeg ikke å stå i den dårlige stemningen så begynte gradvis å være mindre og mindre med venner. Nå er jeg ikke med venner i det hele tatt

Anonymkode: 2ba4e...cd6

Ta kontakt med dem igjen 😊 

Anonymkode: 6b32d...175

[Snok1]

Ikke med venner, men hun skapte dårlig stemning i familien. Fikk høre flere veldig oppsiktsvekkende historier etter at det ble slutt. Heldigvis ble alt normalisert etter bruddet.

[AnonymBruker]

Jeg har ALLTID oppfordret til å gjøre egne ting og henge med venner.

I første forholdet mitt endte det opp med at vi alltid hang sammen med hverandres venner. 

Andre forholdet ble han mer og mer klengete. 

Tredje hadde lite nettverk utenom hobby, men ingen nære venner. 

Nåværende har en håndfull gode venner som han synes er kjekt å treffe innimellom. Og jeg har en liten klynge venner jeg treffer i blant. Ikke like mye tid nå med 3 barneskolebarn og travle hverdager og helger.

Anonymkode: 774f2...329

[Gratis]

Det å prioritere kvinnen (og avkommet) foran kamerater ligger nedarvet i en manns biologi.
Behovet for å beskytte og ta vare på/provide, er det mest naturlige en mann gjør.

At alt ser annerledes ut i dag, at en kvinne verken trenger en mann til beskyttelse eller hjelp til å skaffe mat endrer ikke arven.
Vi er likevel i ferd med å se en dreining hos Gen Z menn, som i mye større grad er opptatt av forpliktelser til kun seg selv enn tidligere generasjoner.

[Maleficenta]

Gratis skrev (4 timer siden):

Det å prioritere kvinnen (og avkommet) foran kamerater ligger nedarvet i en manns biologi.
Behovet for å beskytte og ta vare på/provide, er det mest naturlige en mann gjør.

At alt ser annerledes ut i dag, at en kvinne verken trenger en mann til beskyttelse eller hjelp til å skaffe mat endrer ikke arven.
Vi er likevel i ferd med å se en dreining hos Gen Z menn, som i mye større grad er opptatt av forpliktelser til kun seg selv enn tidligere generasjoner.

Det å prioritere barna er jo en selvfølge for begge kjønn. Bør være iallefall. Det å sette seg selv først til enhver tid er ikke greit når man har skaffet seg familie. Da er det bedre å forbli singel

Endret 8. mai av Maleficenta

[Katten.2.0]

Jeg prioriterer naturligvis en ny partner over venner. Ikke fordi hun krever det, men fordi jeg har lyst til det.

[AnonymBruker]

I helga fikk jeg også oppleve det en del kvinner har opplevd. Å få skylden for partners eget valg om å ikke prioritere venner. 

Kamerat av ham kom innom og tok en øl med oss i hagen. Koselig det, men plutselig kom han med en avhandling om at min mann elsker meg og aldri ville finne på å være utro. Kom litt bardust på, så jeg svarte vel noe slikt som "Ja det vet jeg og hahahaha, jeg håper da det." Så følger han opp med "Ja så du kan bare slutte med å være redd for slikt og mase på ham. 

Joda, min mann har da brukt meg som unnskyldning for å ikke bli med kompisen på byen. Skikkelig rettferdig når jeg sa at det burde han gjøre, mens han sa til meg at han var sliten og ikke ønsket det. 🙄

Ikke rart at menn tror dette er utbredt kanskje, når menn heller lyver om kona istedenfor å si nei av faktiske årsaker. 

Dette var skikkelig urettferdig sa jeg til min mann etterpå, men jeg vet ikke om det virkelig sank inn, eller hvor mange ganger den unnskyldningen er brukt. 😳

Anonymkode: f95b6...9fb