Er han bare tenåring, eller er han narsissist?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ganske så fortvilet og lei meg nå ang min eldste sønn på 15 år. 
Jeg lurer virkelig på om han kan ha en form for personlighetsforstyrrelse, eller om han «bare» er normal tenåring..

Jeg og far hadde et turbulent og kaldt forhold. Mye silent treatment fra far, far var utro, jeg var mye alene med barna 15 åringen og hans 2 år yngre lillebror, gjorde alt av husarbeid og det praktiske i hverdagen, var mye frustrert, og det var mye krangling og sinne mellom meg og far. Lite/tildels ingen kjærtegn eller fine stunder mellom oss som par. Gikk ikke/ går ikke ann å diskutere med far. Alt er alle andres feil. Han gjør aldri noe galt. Mangler generell respekt for andre mennesker. Besserweiser, og verdensmester. Vet alt om alt og alle, og har lite selvinnsikt. Han har også få venner og jobber i lavtlønnet yrke og har ingen utdannelse. 
 

Så mao er det slitsomt å forholde seg til han, og vi er nå skilt på 8.året. 

Barna våre har som beskrevet ikke vokst opp under ideale forhold. I alle fall ikke ideale kjæresteforhold. Jeg har alltid elsker barna mine og gjort alt for de, men ser virkelig at jeg skulle gjort ting annerledes nå i etterkant. Blant annet forlatt barnefar mye mye tidligere. 
 

Uansett: Nå er 15 åringen begynt å oppføre seg ganske likt faren. Han ser opp til far, informerer kun far om div skole og fotballting. Som far ikke forteller videre. (Vi har delt omsorg og bosted på begge barna).  15 åringen skylder på alle andre hele tiden. Er rett og slett blitt fryktelig bortskjemt og har svært store «diva-nykker»:
Hjelper lite/ ingenting til hjemme. Klager på middagen. Klarer på hvor jeg handler. Klager på at jeg maser når jeg spør om skole/ trening. Klager på jeg bruker ferdig pizzadeigen når jeg lager pizza istedenfor å lage fra grunn av, Osv osv. 

Han ringer meg fra 1.et og spør om jeg kan hente noe for han i 2.et. Han ringer og «bestiller» mat/ frukt/ snacks. Han blir sur når han ikke får biff(!!?) til kveldsmat på en mandag..! 

Ja jeg tar selvfølgelig ansvar i at jeg har vært bjørnemamma. Jeg liker å ta vare på barna mine. Problemet er nå bare at han forventer det, og viser NULL takknemlighet når jeg gjør noe for han. Han blir heller sur/ klager om jeg ikke gjør d!!! 

I går toppet det seg for meg når han «bestilte» kveldsmat. Fikk beskjed at den var ferdig, men kom ikke pga gaming! Han kom etter ca 30-40 min, og da verken beklaget han at han ik kom til avtalt tid, snakket ikke med oss, eller sa takk for at vi hadde laget mat til han..!

Etterpå prøvde jeg å snakke rolig m han. At det å vise takknemlighet og si takk/ beklage er normal høflighet. Han mente han ikke hadde gjort noe galt, og da sa jeg at jo han oppførte seg som en liten diva: en som forventer å få å få få uten å gi noe tilbake.. Han svarte at da var i alle fall JEG en diva! Og om jeg kunne kalle han for diva, så kunne han kalle meg for bitch. Han sa han var den mest voksne av oss, og da tok jeg tlf fra han! Jeg sa det var jeg som har betalt den og det er jeg som er den voksne, og om det er så mye styr for meg at han ikke sier takk så skulle han starte å gjøre ALT selv.. 
Han viste meg så fingeren og stakk til far sin..!

Far kjørte han hjem til meg igjen da, og da var det såpass seint at vi bare sa god natt!

Og jeg kjenner at jeg er så sliten!!!

Føler at iom han er så lik faren sin i måten å kommunisere på så trigger det noe i meg! Jeg føler jeg har totalt mislyktes som mor iom han ikke respekterer meg eller oppfører seg normalt høflig. 
Han gjør det mot alle andre, det er kun meg (og litt min samboer) som opplever dette.. 

Også har vi lillebror på 12 år: som er helt annerledes. Høflig, sosial, takknemlig, og glad! Jeg har faktisk aldri vært så sint eller oppgitt på han som jeg har vært og er på storebroren hans nå!! Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt så forskjellig og hva jeg har gjort galt!..?

Og som sagt så lurer jeg på på 15 åringen har anlegg for narssissisme..? 
Eller om det kun er kontinuerlig testing mot meg pga mangel på respekt..? 
Lillebror sier jo at 15 åringen ikke er slik hos far pga han ikke tørr oppføre seg slikt mot han..! Og jeg vet jo at far overhode ikke respekterer meg, så mulig guttan har fanget opp dette.. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med innlegget..

Jeg har i alle fall bestemt meg for å slutte mamma- servicen! Han sa han skulle klare alt selv fra nå av, så det skal jeg virkelig la han prøve. Så kan jeg heller stanse/ta bort PlayStation, tv2 Play, evt el sparkesykkel osv som vi voksne har gitt han som et gode.. 

Tar gjerne imot ros tips, men regner også med det kommer ris- for ja jeg vet jeg har feilet som mor.. Føler bare ikke jeg har sjans å rette d opp nå som han er så stor og han har faren som forbilde.. føler liksom det er for sent å gjøre noe/ veilede han.. og Når han blir stor nok tilnærmet innse det (om han noen gang klarer det)- så vil det i alle fall være for sent..  

 

Anonymkode: 07fea...4a3

[AnonymBruker]

Kan han flytte til far hvis alt er så mye bedre der? Jeg mener det..

Nå har jeg yngre barn, men hadde nok tatt «i mitt hus.. gjelder de og de regler». 
 

Snakk med ham i fredstid.. i hans alder går mye opp og ned. 
Nei, han har nok ikke en pf. Hvertfall ikke etablert. Det er nok foreløpig bare et uttrykk for personlighetsutvikling . Men for at det ikke skal bli skjevutvikling må man jobbe med mentalisering (hvordan virker jeg på andre, hva tenker andre , ), som er noe som er fraværende i alle personlighetsforstyrrelser. Øves ikke dette opp kan man være mer sårbar for å utvikle Pf.

Anonymkode: d9587...a68

[AnonymBruker]

Og så tror jeg nok at det muligens også kan handle om at ting ikke alltid er så ok. Kanskje det ikke føles så trygt hos far. Kanskje han tross alt reagerer når far ikke viser deg respekt. Så komme alt ut hos deg; for der tør han å reagere. MEN: viktig!! Han kan ikke oppføre seg som han vil uansett grunn. 
 

ville vært ærlig og åpen med barna mine. Ikke minst når de kommer i den alderen . Da tåler de å høre litt om hva vi foreldre tenker. Jeg ville nok - i fredstid , forsøkt å speile atferden ; fått frem dersom det er noe han er sår på, noe han tenker på, validert dette; snakket om det -‘ gjerne sagt noe om det du sier her; at du angrer på at du ikke flyttet fra far tidligere. Trenger ikke å kaste far under bussen men ta ansvar for at dere som par var ikke bra og der skulle du ha gått mye før. Også kan man sammen se på hvordan man vil ha det videre.
 

Men vær tydelig på at dersom alle skal ha det allright så trengs det grenser. Hvis han ikke ønsker å overholde disse grensene så må han selv finne en løsning på hvordan han da ønsker å ha det? Ønsker han å bo hos far så bør vel det være ok. Kanskje han får en wake-up call for der tør han jo ikke gjøre slikt. 

 

Ingen ønsker at barna skal såpass opp i hierarkiet og bli husets tyrann. 
 

Du kan også be om hjelp fra bup eller helsestasjonens tilbud

 

lykke til:)

Anonymkode: d9587...a68

[AnonymBruker]

Fullstendig egosentrisk og ganske sinnssvak oppførsel er ikke unormalt i den alderen.

Du kan ikke ta det til inntekt for at gutten har arvet fars personlighetstrekk. Det er alt for tidlig å si.

(Og å slenge begrepet narsissisme rundt seg, er bare teit og harry. Skulle dere komme i kontakt med BUP eller andre instanser på et tidspunkt, så la for guds skyld være).

Anonymkode: 17bfb...ebd

[AnonymBruker]

Du beskriver jo egentlig en tenåring her da. Min 16 åring har alltid vært en med mye empati, takknemlighet, og ganske selvstendig. En dag våknet han opp og alt hadde forduftet. Merker at det er noen små glimt på gode dager av disse egenskapene som er på vei tilbake. 
De skal jo bli uavhengig av oss, de speiler seg mer i andre utenfor enn i familie enn i oss nære. Det er også i de trygge relasjonene man kan vise all frustrasjon. 
Likevel jeg hadde ikke drevet med denne servicen du driver med, de har godt å lære seg å klare seg litt selv.

Anonymkode: 3e894...417

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Fullstendig egosentrisk og ganske sinnssvak oppførsel er ikke unormalt i den alderen.

Du kan ikke ta det til inntekt for at gutten har arvet fars personlighetstrekk. Det er alt for tidlig å si.

(Og å slenge begrepet narsissisme rundt seg, er bare teit og harry. Skulle dere komme i kontakt med BUP eller andre instanser på et tidspunkt, så la for guds skyld være).

Anonymkode: 17bfb...ebd

Hun tenker nok mest på det da hun har tydelig sett disse trekk hos far..Trekkene er ikke bare dannet av miljø men har vist seg å være veldig arvelig biologisk har jeg hørt. Men ts ikke tenk på dette, det er for tidlig å si noe om. Det beste du kan gjøre er å sette trygge , sunne grenser, samtidig som din sønn får utfordret seg på hva han tenker er god oppførsel 

Anonymkode: d9587...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du beskriver jo egentlig en tenåring her da. Min 16 åring har alltid vært en med mye empati, takknemlighet, og ganske selvstendig. En dag våknet han opp og alt hadde forduftet. Merker at det er noen små glimt på gode dager av disse egenskapene som er på vei tilbake. 
De skal jo bli uavhengig av oss, de speiler seg mer i andre utenfor enn i familie enn i oss nære. Det er også i de trygge relasjonene man kan vise all frustrasjon. 
Likevel jeg hadde ikke drevet med denne servicen du driver med, de har godt å lære seg å klare seg litt selv.

Anonymkode: 3e894...417

Ja enig

Og husker faktisk meg selv i tenårene: jeg var sikker på at jeg hadde sett lyset, at jeg skjønte alt 200% bedre enn alle andre , inkludert de som hadde levd 50 år + lengre enn meg;) 

så er nok en del av naturlig utvikling. Men frustrerende og viktig at grenser blir opprettholdt 

Anonymkode: d9587...a68

[AnonymBruker]

Hvordan er forholdet mellom gutten og stefar? Kan det hende at gutten ikke kom til kveldsmaten for å slippe stefar? Veldig mye gaming kan være en flukt fra virkeligheten. 

Anonymkode: 6fc6f...1ea

[AnonymBruker]

Nå går det opp for mor at hun skal slutte med all servicen.

Alt er selvfølgelig fars feil. 

Hun vet ikke hva hun vil med innlegget 

1100 ord eller noe. 

Hadde jeg fått en kamel hver gang det ble opprettet en tråd som dette så hadde hagen vært full av kameler. 

 

Anonymkode: 84107...ff6

[AnonymBruker]

Burde vært ulovlig å anklage noen for å være narsisst (eller andre negative diagnoser) uten at det foreligger en diagnose fra helsepersonell.

Anonymkode: c20fa...7fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han ringer meg fra 1.et og spør om jeg kan hente noe for han i 2.et. Han ringer og «bestiller» mat/ frukt/ snacks. Han blir sur når han ikke får biff(!!?) til kveldsmat på en mandag..! 

Ja jeg tar selvfølgelig ansvar i at jeg har vært bjørnemamma. Jeg liker å ta vare på barna mine. Problemet er nå bare at han forventer det, og viser NULL takknemlighet når jeg gjør noe for han. Han blir heller sur/ klager om jeg ikke gjør d!!! 

I går toppet det seg for meg når han «bestilte» kveldsmat. Fikk beskjed at den var ferdig, men kom ikke pga gaming! Han kom etter ca 30-40 min, og da verken beklaget han at han ik kom til avtalt tid, snakket ikke med oss, eller sa takk for at vi hadde laget mat til han..!

Etterpå prøvde jeg å snakke rolig m han. At det å vise takknemlighet og si takk/ beklage er normal høflighet. Han mente han ikke hadde gjort noe galt, og da sa jeg at jo han oppførte seg som en liten diva: en som forventer å få å få få uten å gi noe tilbake.. Han svarte at da var i alle fall JEG en diva! Og om jeg kunne kalle han for diva, så kunne han kalle meg for bitch. Han sa han var den mest voksne av oss, og da tok jeg tlf fra han! Jeg sa det var jeg som har betalt den og det er jeg som er den voksne, og om det er så mye styr for meg at han ikke sier takk så skulle han starte å gjøre ALT selv.. 
Han viste meg så fingeren og stakk til far sin..!

Far kjørte han hjem til meg igjen da, og da var det såpass seint at vi bare sa god natt!

Slutt å fiks alt for han. Han må gjøre ting selv. Han er utakknemlig fordi du fortsetter å styre og stelle for han uansett hva han gjør. La han få stikke til far da vel. Far får fortsette å kjøre han tilbake. Ser ikke ut som det nytte å stikke til far for sympati. 

Fortsett å ta telefonen. 

Selv om du liker å ta vare på barna, ikke gjør de en bjørnetjeneste og gjør alt for de. De må lære seg å ta vare på hus og hjem, de må lære seg å vaske hus, de må lære seg å leve uten deg. Husk å tenke at de er en potensiell partner en dag. Da må de ha lært seg å være en god partner! 

Anonymkode: 60922...d04

[AnonymBruker]

TS her.. takk for alle svar.

Er ikke meningen å kalle barnet mitt for narsissist, men var oppriktig ment som et seriøst spørsmål iom jeg ser så mange likhetstrekk med far.. 
Atferdenhams skremmer meg. Den er så kald. Så kynisk. Både i ordbruk og kroppsspråk. Og ikke minst mangel på respekt og medmenneskelighet.

Prøvde å prate m han nå etter skolen. Han beklaget i ord. Men først etter jeg spurte om det var noe han ville si etter gårsdagen. Han mente ikke beklagelsen. Kun for å ha gjort det. 

Jeg foreslo vi skulle ta en prat. Han var nedlatende. Holdt en lang gjentakende monolog. Ingen nye forklaringer, og mest fokus på at jeg hadde tatt fra han tlf.  Når jeg spurte hvorfor tror du jeg tok tlf- ble han bare irritert og mente jeg avbrøt han! Han hevet stemmen. Banken i bordet. Og røyste seg slik han snakket «ned» på meg. 

Jeg sa at det eneste jeg forlanger av han om han skal bo hos oss så er det respekt. (Og gjerne litt takknemlighet for alt det vi gjør og kjøper til han..) Og om han ikke klarer å vise det engang, og om ting er så mye lettere hos faren,- så kanskje han bare skal bo der. Denne gangen var vi jo faktisk to voksne som opplevde total mangel på respekt (og takknemlighet)- og ikke bare jeg som har overreagert- som han tidligere har sagt til faren sin..

Da pakket han sakene sine og gikk til faren. Ropte til meg at jeg måtte forstå at han kunne «glippe» for han var jo tross alt tenåring, og ropte og kalte meg lite kompetent..! 

Jeg spurte om jeg skulle kjøre han, da svarte han nei, gikk ut og slamret igjen døra. Og nå er han hos faren.. på ubestemt tid. 
 

Å når det gjelder at han lot være å komme pga han «ikke liker stefar» så er det heller motsatt. Han elsker og forguder vanligvis samboeren min. Og vanligvis er det kun meg han ikke har respektert. I går var han også lot samboeren slik han ofte har vært lot meg, og det var kanskje derfor den bekreftelsen- at jeg endelig har klart å si at nok er nok. 

Kanskje oppfører han seg såpass ufordragelig når han er hos oss «fordi han føler seg trygg hos oss», men det er absolutt ikke greit!!

 

Anonymkode: 07fea...4a3

[monican94]

beklager men du har oppdratt han slik..som du selv sier har du gjort alt for han og vært bjørnemamma og nå er resultatet der.. vanskelig å få snudd det om du ikke begynner å kreve av han og nekte å følge hans bestillinger.. 

[AnonymBruker]

monican94 skrev (7 minutter siden):

beklager men du har oppdratt han slik..som du selv sier har du gjort alt for han og vært bjørnemamma og nå er resultatet der.. vanskelig å få snudd det om du ikke begynner å kreve av han og nekte å følge hans bestillinger.. 

Ja jeg vet.. Kombinasjonen av å min atferd m å være bjørnemamma med farens mangel på respekt og empati- har virkelig ikke vært bra.. 

Det som da er så rart er at lillebrorenhar vokst opp under akkurat de samme forholdene og er helt anderledes i personlighet og atferd. En skikkelig god gutt med masse empati og kjærlighet.. 

Jeg skjønner bare ikke hvordan de kan være så totalt forskjellige..?!

Ts

Anonymkode: 07fea...4a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg er ganske så fortvilet og lei meg nå ang min eldste sønn på 15 år. 
Jeg lurer virkelig på om han kan ha en form for personlighetsforstyrrelse, eller om han «bare» er normal tenåring..

Jeg og far hadde et turbulent og kaldt forhold. Mye silent treatment fra far, far var utro, jeg var mye alene med barna 15 åringen og hans 2 år yngre lillebror, gjorde alt av husarbeid og det praktiske i hverdagen, var mye frustrert, og det var mye krangling og sinne mellom meg og far. Lite/tildels ingen kjærtegn eller fine stunder mellom oss som par. Gikk ikke/ går ikke ann å diskutere med far. Alt er alle andres feil. Han gjør aldri noe galt. Mangler generell respekt for andre mennesker. Besserweiser, og verdensmester. Vet alt om alt og alle, og har lite selvinnsikt. Han har også få venner og jobber i lavtlønnet yrke og har ingen utdannelse. 
 

Så mao er det slitsomt å forholde seg til han, og vi er nå skilt på 8.året. 

Barna våre har som beskrevet ikke vokst opp under ideale forhold. I alle fall ikke ideale kjæresteforhold. Jeg har alltid elsker barna mine og gjort alt for de, men ser virkelig at jeg skulle gjort ting annerledes nå i etterkant. Blant annet forlatt barnefar mye mye tidligere. 
 

Uansett: Nå er 15 åringen begynt å oppføre seg ganske likt faren. Han ser opp til far, informerer kun far om div skole og fotballting. Som far ikke forteller videre. (Vi har delt omsorg og bosted på begge barna).  15 åringen skylder på alle andre hele tiden. Er rett og slett blitt fryktelig bortskjemt og har svært store «diva-nykker»:
Hjelper lite/ ingenting til hjemme. Klager på middagen. Klarer på hvor jeg handler. Klager på at jeg maser når jeg spør om skole/ trening. Klager på jeg bruker ferdig pizzadeigen når jeg lager pizza istedenfor å lage fra grunn av, Osv osv. 

Han ringer meg fra 1.et og spør om jeg kan hente noe for han i 2.et. Han ringer og «bestiller» mat/ frukt/ snacks. Han blir sur når han ikke får biff(!!?) til kveldsmat på en mandag..! 

Ja jeg tar selvfølgelig ansvar i at jeg har vært bjørnemamma. Jeg liker å ta vare på barna mine. Problemet er nå bare at han forventer det, og viser NULL takknemlighet når jeg gjør noe for han. Han blir heller sur/ klager om jeg ikke gjør d!!! 

I går toppet det seg for meg når han «bestilte» kveldsmat. Fikk beskjed at den var ferdig, men kom ikke pga gaming! Han kom etter ca 30-40 min, og da verken beklaget han at han ik kom til avtalt tid, snakket ikke med oss, eller sa takk for at vi hadde laget mat til han..!

Etterpå prøvde jeg å snakke rolig m han. At det å vise takknemlighet og si takk/ beklage er normal høflighet. Han mente han ikke hadde gjort noe galt, og da sa jeg at jo han oppførte seg som en liten diva: en som forventer å få å få få uten å gi noe tilbake.. Han svarte at da var i alle fall JEG en diva! Og om jeg kunne kalle han for diva, så kunne han kalle meg for bitch. Han sa han var den mest voksne av oss, og da tok jeg tlf fra han! Jeg sa det var jeg som har betalt den og det er jeg som er den voksne, og om det er så mye styr for meg at han ikke sier takk så skulle han starte å gjøre ALT selv.. 
Han viste meg så fingeren og stakk til far sin..!

Far kjørte han hjem til meg igjen da, og da var det såpass seint at vi bare sa god natt!

Og jeg kjenner at jeg er så sliten!!!

Føler at iom han er så lik faren sin i måten å kommunisere på så trigger det noe i meg! Jeg føler jeg har totalt mislyktes som mor iom han ikke respekterer meg eller oppfører seg normalt høflig. 
Han gjør det mot alle andre, det er kun meg (og litt min samboer) som opplever dette.. 

Også har vi lillebror på 12 år: som er helt annerledes. Høflig, sosial, takknemlig, og glad! Jeg har faktisk aldri vært så sint eller oppgitt på han som jeg har vært og er på storebroren hans nå!! Jeg skjønner ikke hvorfor det har blitt så forskjellig og hva jeg har gjort galt!..?

Og som sagt så lurer jeg på på 15 åringen har anlegg for narssissisme..? 
Eller om det kun er kontinuerlig testing mot meg pga mangel på respekt..? 
Lillebror sier jo at 15 åringen ikke er slik hos far pga han ikke tørr oppføre seg slikt mot han..! Og jeg vet jo at far overhode ikke respekterer meg, så mulig guttan har fanget opp dette.. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med innlegget..

Jeg har i alle fall bestemt meg for å slutte mamma- servicen! Han sa han skulle klare alt selv fra nå av, så det skal jeg virkelig la han prøve. Så kan jeg heller stanse/ta bort PlayStation, tv2 Play, evt el sparkesykkel osv som vi voksne har gitt han som et gode.. 

Tar gjerne imot ros tips, men regner også med det kommer ris- for ja jeg vet jeg har feilet som mor.. Føler bare ikke jeg har sjans å rette d opp nå som han er så stor og han har faren som forbilde.. føler liksom det er for sent å gjøre noe/ veilede han.. og Når han blir stor nok tilnærmet innse det (om han noen gang klarer det)- så vil det i alle fall være for sent..  

 

Anonymkode: 07fea...4a3

Neida!! Helt normalt i den alderen!!! Nå de er slik 18/19 år blir de helt annerledes! Hold ut!! Det går over!

Anonymkode: a9788...01c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Og så tror jeg nok at det muligens også kan handle om at ting ikke alltid er så ok. Kanskje det ikke føles så trygt hos far. Kanskje han tross alt reagerer når far ikke viser deg respekt. Så komme alt ut hos deg; for der tør han å reagere. MEN: viktig!! Han kan ikke oppføre seg som han vil uansett grunn. 
 

ville vært ærlig og åpen med barna mine. Ikke minst når de kommer i den alderen . Da tåler de å høre litt om hva vi foreldre tenker. Jeg ville nok - i fredstid , forsøkt å speile atferden ; fått frem dersom det er noe han er sår på, noe han tenker på, validert dette; snakket om det -‘ gjerne sagt noe om det du sier her; at du angrer på at du ikke flyttet fra far tidligere. Trenger ikke å kaste far under bussen men ta ansvar for at dere som par var ikke bra og der skulle du ha gått mye før. Også kan man sammen se på hvordan man vil ha det videre.
 

Men vær tydelig på at dersom alle skal ha det allright så trengs det grenser. Hvis han ikke ønsker å overholde disse grensene så må han selv finne en løsning på hvordan han da ønsker å ha det? Ønsker han å bo hos far så bør vel det være ok. Kanskje han får en wake-up call for der tør han jo ikke gjøre slikt. 

 

Ingen ønsker at barna skal såpass opp i hierarkiet og bli husets tyrann. 
 

Du kan også be om hjelp fra bup eller helsestasjonens tilbud

 

lykke til:)

Anonymkode: d9587...a68

Bup??? Dette er HELT NORMAL tenåringsoppførsel! Herreguuuud

Anonymkode: a9788...01c

[AnonymBruker]

Når man har en dørmatte til mor og en dominerende klagende offermann til far så kan man bli litt fucked spesielt i tenårene. 

 

Anonymkode: c9abb...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Ja jeg vet.. Kombinasjonen av å min atferd m å være bjørnemamma med farens mangel på respekt og empati- har virkelig ikke vært bra.. 

Det som da er så rart er at lillebrorenhar vokst opp under akkurat de samme forholdene og er helt anderledes i personlighet og atferd. En skikkelig god gutt med masse empati og kjærlighet.. 

Jeg skjønner bare ikke hvordan de kan være så totalt forskjellige..?!

Ts

Anonymkode: 07fea...4a3

Nei, lillebror har ikke vokst opp under de samme forholdene. Han er lillebror, har hatt to år mindre med mor og far i samme hus. Og han har alltid hatt storebror i hus i tillegg. Storebror hadde to år hvor det var kun han, deg og far i hus. Lillebror har en helt egen opplevelse av sin barndom. Selv om de er søsken, kan de ha vidt forskjellig opplevelse av oppveksten. Husk på det! 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og nå er han hos faren.. på ubestemt tid. 
 

Det blir sikkert bare til kvelden kommer, eller maks til helgen. Far vil sikkert ikke ha han der på fulltid. 

Anonymkode: 60922...d04

[AnonymBruker]

monican94 skrev (59 minutter siden):

beklager men du har oppdratt han slik..som du selv sier har du gjort alt for han og vært bjørnemamma og nå er resultatet der.. vanskelig å få snudd det om du ikke begynner å kreve av han og nekte å følge hans bestillinger.. 

tull. 
barn er ulike. Noen er mye mer krevende, og spesielt i tenårene. Handler overhode ikke alltid om oppdragelse, og hvem er perfekte uansett?

ville bare latt han være hos far. Om far er ufyselig så er r beste måten å oppdage hvordan folk er å la de få se det selv. Hvis din sønn ser sin far i en mer krevende oppdragerrolle så kanskje han får en nyanse au ikke bare det er du som er teit og pappa som er helten.
 

Sitt stille i båten du. mye gull i å vise gutten at man ikke blir ute av seg av slikt, men heller står støtt, tar praten når han kommer tilbake og har roer seg. På den måten viser du også Du tåler han, men at du har dine grenser

Anonymkode: d9587...a68

[AnonymBruker]

Han er en tenåring som behandler seg som en dørmatte, fordi du har lært han det. Lurt å ta noen grep nå, så kanskje han får med seg noe lærdom før det er for sent. Faren har sine feil og mangler, men det er du som lar din sønn behandle deg dårlig. Det kan få konsekvenser for hans samliv senere i livet om ikke du setter ned foten nå og sier at nok er nok. Å trekke narsissisme inn i dette er bare dumt og umodent. Dette er et barn du har skapt, fordi du har tillatt han å utvikle seg i denne retningen.  

Anonymkode: 34e66...112