Konfirmasjon - borgerlig eller kirkelig? Konfirmanten har selv ingen formening

[AnonymBruker]

Sønnen vår er konfirmant i 2026, og vi har begynt å snakke med han om hva han ønsker å velge i forhold til konfirmasjon. Han har ingen formening om hva han vil velge, men ble døpt da han var baby, og står derfor helt fritt til å velge type konfrimasjon selv.

Personlig tror jeg ikke på Gud og synes alt med religion er noe stort tull, men gikk med på å døpe sønnen fordi han skulle slippe å måtte døpe seg som 15-åring om han skulle ønske å konfirmere seg i kirken. Kona er heller ikke religiøs, men kommer fra en familie der tradisjoner står veldig sterkt, og å tenke alternativt ofte ikke har vært aktuelt.

Svigermor mener at for henne er konfirmasjon den kristelige konfirmasjonen, en bekreftelse på dåpen, mens min mor en enda mer mot religion enn meg, og ønsker at sønnen skal konfirmere seg borgerlig. Og det vil jo egentlig jeg og. Når vi spør sønnen hva han vil velge, er svaret at han ønsker festen og gavene, men at han synes det er vanskelig å velge, siden det er ulike forventninger fra de ulike sidene av familien.

Dere som har hatt konfirmanter, hva har de endt opp med å velge, og hvorfor har de valgt det?

Anonymkode: 32d52...4fb

[AnonymBruker]

Hva velger vennene? 

Hvis dere og konfirmanten EGENTLIG ikke har noen sterk mening, så ville jeg valgt der det vil bli mest morsomt å gå gjennom konfirmasjonsopplæringen. 

Da jeg var ungdom var det opplæring og leir gjennom kirkelig konfirmasjon som var tingen. Det ga gode relasjoner med de jeg gikk i klasse med, og masse minner for livet. 

Ungdommen har gått borgerlig sammen med sine venner. 

Anonymkode: bd8df...377

[AnonymBruker]

Hvis konfirmanten ikke har noen formening om hva han vil, så skjønner jeg ikke hvorfor han skal konfirmeres i det hele tatt. Hva med å lage sin egen markering der dere inviterer familie og venner og gjør litt stas på han? Da kan dere jo også i større grad velge dag og tidspunkt, samt legge rammene rundt. Kanskje dere til og med sparer penger som dere heller kan investere i fremtiden hans (f.eks. BSU eller sparing i fond).

Anonymkode: b5dcb...8a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva velger vennene? 

Hvis dere og konfirmanten EGENTLIG ikke har noen sterk mening, så ville jeg valgt der det vil bli mest morsomt å gå gjennom konfirmasjonsopplæringen. 

Da jeg var ungdom var det opplæring og leir gjennom kirkelig konfirmasjon som var tingen. Det ga gode relasjoner med de jeg gikk i klasse med, og masse minner for livet. 

Ungdommen har gått borgerlig sammen med sine venner. 

Anonymkode: bd8df...377

Vi har bedt han spørre kompisene sine hva de kommer til å velge. Han har 5-6 kompiser, hvor jeg vil tro at 3 av de velger å konfirmere seg. Resten er muslimer og kommer ikke til å konfirmeres uansett.

Men han har ikke spurt de, tror ikke det et noe de snakker om i vennegjengen.

Jeg valgte borgerlig, og hadde 8 møter på det lokale biblioteket med folk fra hele kommunen. Kun en annen fra min skole som valgte borgerlig, men dette var på 90-tallet, det er nok flere som velger det i dag.

Kristelig konfirmasjon vet jeg lite om, utenom at de må være med på en del gudstjenester, og drar på leir. Jeg tror imidlertid at man drar på leir gjennom borgerlig konfirmasjon også i dag.

Anonymkode: 32d52...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis konfirmanten ikke har noen formening om hva han vil, så skjønner jeg ikke hvorfor han skal konfirmeres i det hele tatt. Hva med å lage sin egen markering der dere inviterer familie og venner og gjør litt stas på han? Da kan dere jo også i større grad velge dag og tidspunkt, samt legge rammene rundt. Kanskje dere til og med sparer penger som dere heller kan investere i fremtiden hans (f.eks. BSU eller sparing i fond).

Anonymkode: b5dcb...8a1

Han vil konfirmeres, men synes det er vanskelig å velge, da han er redd for at noen i familien skal bli sure om han velger det ene eller det andre.

Jeg tenker at konfirmasjon er en naturlig markering, og at det skal være en grad i av høytidelighet rundt dette. En fest mef familie og venner uten noe sermonielt rundt dette er jo ganske poengløst.

Anonymkode: 32d52...4fb

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Sønnen vår er konfirmant i 2026, og vi har begynt å snakke med han om hva han ønsker å velge i forhold til konfirmasjon. Han har ingen formening om hva han vil velge, men ble døpt da han var baby, og står derfor helt fritt til å velge type konfrimasjon selv.

Personlig tror jeg ikke på Gud og synes alt med religion er noe stort tull, men gikk med på å døpe sønnen fordi han skulle slippe å måtte døpe seg som 15-åring om han skulle ønske å konfirmere seg i kirken. Kona er heller ikke religiøs, men kommer fra en familie der tradisjoner står veldig sterkt, og å tenke alternativt ofte ikke har vært aktuelt.

Svigermor mener at for henne er konfirmasjon den kristelige konfirmasjonen, en bekreftelse på dåpen, mens min mor en enda mer mot religion enn meg, og ønsker at sønnen skal konfirmere seg borgerlig. Og det vil jo egentlig jeg og. Når vi spør sønnen hva han vil velge, er svaret at han ønsker festen og gavene, men at han synes det er vanskelig å velge, siden det er ulike forventninger fra de ulike sidene av familien.

Dere som har hatt konfirmanter, hva har de endt opp med å velge, og hvorfor har de valgt det?

Anonymkode: 32d52...4fb

Jeg tenker han sikkert vil gjøre det som vennene hans vil. Om vennene konfirmerer seg kirkelig så vil sikkert han det og. Og siden han selv ikke bryr seg om det er kirkelig eller ei og tradisjoner samtidig står sterkt i konas familie, ville jeg om jeg var deg bare kjørt på med kirkelig, med mindre sønnen hadde noen innvendinger.

[AnonymBruker]

Dette er det største idiotiet vi fortsatt driver med.

er man kristen så konfirmerer man seg, ellers ikke. «Borgerlig konfirmasjon» for noe tull.

Anonymkode: 771f9...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Sønnen vår er konfirmant i 2026, og vi har begynt å snakke med han om hva han ønsker å velge i forhold til konfirmasjon. Han har ingen formening om hva han vil velge, men ble døpt da han var baby, og står derfor helt fritt til å velge type konfrimasjon selv.

Personlig tror jeg ikke på Gud og synes alt med religion er noe stort tull, men gikk med på å døpe sønnen fordi han skulle slippe å måtte døpe seg som 15-åring om han skulle ønske å konfirmere seg i kirken. Kona er heller ikke religiøs, men kommer fra en familie der tradisjoner står veldig sterkt, og å tenke alternativt ofte ikke har vært aktuelt.

Svigermor mener at for henne er konfirmasjon den kristelige konfirmasjonen, en bekreftelse på dåpen, mens min mor en enda mer mot religion enn meg, og ønsker at sønnen skal konfirmere seg borgerlig. Og det vil jo egentlig jeg og. Når vi spør sønnen hva han vil velge, er svaret at han ønsker festen og gavene, men at han synes det er vanskelig å velge, siden det er ulike forventninger fra de ulike sidene av familien.

Dere som har hatt konfirmanter, hva har de endt opp med å velge, og hvorfor har de valgt det?

Anonymkode: 32d52...4fb

Han skal ikke tenke på forventingene av familien på den ene eller den andre siden! Han må gjøre det han vil, det han tror på eller ikke tror på! Vi hadde borgelig, kunne ikke brydd meg mindre om hva noen i familien hadde sagt. Barnas valg, deres framtid! Lever i 2025, hvorfor tvinge de i kirken eller borgelig? La de velge selv! La de lese seg opp på begge deler og gjøre eget valg og støtt de!

Anonymkode: 3a88b...4b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Dette er det største idiotiet vi fortsatt driver med.

er man kristen så konfirmerer man seg, ellers ikke. «Borgerlig konfirmasjon» for noe tull.

Anonymkode: 771f9...40a

Tull!

Bare det at kristne sier sånt gjør jo at mange velger andre veier..

Du skal ikke snakke ned andre og andres valg! Du skal elske din neste, samma hva de velger å konfirmere seg i!

Anonymkode: 3a88b...4b5

[AnonymBruker]

 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Sønnen vår er konfirmant i 2026, og vi har begynt å snakke med han om hva han ønsker å velge i forhold til konfirmasjon. Han har ingen formening om hva han vil velge, men ble døpt da han var baby, og står derfor helt fritt til å velge type konfrimasjon selv.

Personlig tror jeg ikke på Gud og synes alt med religion er noe stort tull, men gikk med på å døpe sønnen fordi han skulle slippe å måtte døpe seg som 15-åring om han skulle ønske å konfirmere seg i kirken. Kona er heller ikke religiøs, men kommer fra en familie der tradisjoner står veldig sterkt, og å tenke alternativt ofte ikke har vært aktuelt.

Svigermor mener at for henne er konfirmasjon den kristelige konfirmasjonen, en bekreftelse på dåpen, mens min mor en enda mer mot religion enn meg, og ønsker at sønnen skal konfirmere seg borgerlig. Og det vil jo egentlig jeg og. Når vi spør sønnen hva han vil velge, er svaret at han ønsker festen og gavene, men at han synes det er vanskelig å velge, siden det er ulike forventninger fra de ulike sidene av familien.

Dere som har hatt konfirmanter, hva har de endt opp med å velge, og hvorfor har de valgt det?

Anonymkode: 32d52...4fb

Sønnen min skal konfirmere seg borgerlig, av den enkle grunn at han har samme syn på religion som det du beskriver at du har. (Men han sier ikke det høyt blant andre da, han er opplært til å respektere andres tro.)

Besteforeldre på begge sider er kristne og synes borgerlig konfirmasjon bare er tull. Men når man skal konfirmeres er det vel på tide å ta selvstendige valg, uavhengig av hva andre mener.

Anonymkode: 0bea5...7fd

[Daisy-love]

Altså, er han der trosmessig at han er troende og vil bekrefte dåpen? Skal han om ikke stå i kirken å lyve? 😳🫣

Ja jeg er fullt klar over at mange unge bare følger strømmen og velger det som er forventet eller vennene gjør, men om en faktisk er der at en er så usikker så bør det med hvorfor en konfirmerer seg og hva det står for ha veldig mye å si. 

Her hadde jeg satt meg ned og prøvd å ha en så nøytral samtale som mulig om hva det vil si å konfirmere seg kristelig, og snakket om det er noe han vil stå for. Sikkert ikke lett når det er så mye forskjellig i familien, men det bør handle om mer enn fest og gaver. 

Jeg er en av dem som ikke er så for konfirmasjon om en ikke er troende. Borgerlig har ofte hatt veldig mye god undervisning både der jeg vokste opp og der jeg bor nå, men jeg ser ikke på det som «ordentlig» konfirmasjon. Absolutt nyttig, så sjekk for all del hva som tilbys, men snakk også om hva det faktisk handler om. Det er ikke fest og gaver, selv om det og er fint. 

[AnonymBruker]

Han må faktisk få velge selv, helt uten at noen i familien skal bli sur for hans valg, og det må han trygges på. Der kan jo undersøke hvilket opplegg som tilbys der der bor, både kirkelig og ikke, og så kan han velge det han syns er best. Her jeg bor har kirken definitivt det beste opplegget, så de fleste velger det. De kan velge ulike retninger (idrettt, musikk, håndtverk ect), det er alltid mat på samlingene, de reiser på leir og det er veldig sosialt. 

Anonymkode: f4914...4ca

[AnonymBruker]

Han virker jo ikke spesielt opptatt av å konfirmere seg, så da er vel det mest naturlige valget å ikke konfirmere seg i det hele tatt. Hvorfor skal han konfirmere seg om han hverken er kristen eller humanetiker? 

Anonymkode: b8fc1...ec7

[AnonymBruker]

Mi meining er at skal ein konfirmere seg i kyrkja bør ein i det minste tru på Gud. Så spørsmålet burde ikkje vere kva ungdommen ynskjer, men kva han trur på?

Trur han ikkje på Gud er valet anten borgarleg konfirmasjon eller berre ein fest for å markere overgangen frå born til vaksen

Her er begge borna døypt delvis mot min vilje, altså for å behalde fred i familien. Og det var ikkje noko kjekt for meg å stå i kyrkja og lyge, føler meg respektlaus rett og slett men alternativet var verre. No er største "problemet" ute av familien, så den dagen borna mine skal konfirmeres kjem eg til å vere tydeleg på at det handlar om tru og eg skal støtte dei i det valet som føles rett for dei. Men kyrkjeleg konfirmasjon utan gudstru står eg ikkje for.

Anonymkode: fbe01...eba

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Han virker jo ikke spesielt opptatt av å konfirmere seg, så da er vel det mest naturlige valget å ikke konfirmere seg i det hele tatt. Hvorfor skal han konfirmere seg om han hverken er kristen eller humanetiker? 

Anonymkode: b8fc1...ec7

Nei hvorfor det du ... Kan banne på at de fleste gjør det for gavene og pengene.....

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er det største idiotiet vi fortsatt driver med.

er man kristen så konfirmerer man seg, ellers ikke. «Borgerlig konfirmasjon» for noe tull.

Anonymkode: 771f9...40a

Dette må jeg si meg uenig i. Mange kulturer har en eller annen form for overgangsrituale i overgangen fra ungdom til voksen, det er ikke noe kristendommen eller kirken har monopol på. Jeg husker tilbake på den borgelig konfirmasjonsundervisning som nyttig lærdom om mange temaer som man ofte ikke hører noe særlig om på skolen, i tillegg til at man møter annen ungdom utenfor den "vanlige" klikken man er i. Kofnirmasjonsleir var også gøy.

Påstanden din kan man like gjerne sette på andre begivenheter i livet som ekteskap eller gravferd. De færreste vil si at det er idioti å ha borgelige eller livssynsnøytrale alternativer til det kirken tilbyr.

Anonymkode: 7c841...a3d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette må jeg si meg uenig i. Mange kulturer har en eller annen form for overgangsrituale i overgangen fra ungdom til voksen, det er ikke noe kristendommen eller kirken har monopol på. Jeg husker tilbake på den borgelig konfirmasjonsundervisning som nyttig lærdom om mange temaer som man ofte ikke hører noe særlig om på skolen, i tillegg til at man møter annen ungdom utenfor den "vanlige" klikken man er i. Kofnirmasjonsleir var også gøy.

Påstanden din kan man like gjerne sette på andre begivenheter i livet som ekteskap eller gravferd. De færreste vil si at det er idioti å ha borgelige eller livssynsnøytrale alternativer til det kirken tilbyr.

Anonymkode: 7c841...a3d

Men borgelig konfirmasjon burde ikke hett konfirmasjon og ang overgang fra barn til voksen. Man er ikke lenger voksen når man er 15.

Endret tirsdag kl 15:36 av Maleficenta

[C8H10N4O2]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

(...)

Personlig tror jeg ikke på Gud og synes alt med religion er noe stort tull, men gikk med på å døpe sønnen fordi han skulle slippe å måtte døpe seg som 15-åring om han skulle ønske å konfirmere seg i kirken.

(...)

Ikke at det hjelper noe for ts sin problemstilling nå, men følte bare for å kommentere dette.

Hverken min bror eller jeg er barnedøpt. Bror valgte konfirmasjon i en frikirke sammen med venner, og måtte ikke døpes før konfirmasjonen. 

Selv valgte jeg konfirmasjon i statskirken i forbindelse med TenSingkoret jeg gikk i, og måtte da døpes i forkant. Jeg synes det var veldig fint å få velge å bli døpt selv selv om jeg var 15 år gammel. Vi var to i kullet som ble døpt samtidig, i en liten gudstjeneste noen uker før konfirmasjonen.

 

[AnonymBruker]

Ville valgt borgerlig.

Her var det i alle fall stor forskjell på hvor lang og omfattende konfirmasjonsubdervisningen var. 

Ene barnet hadde kristelig og hadde en lang konfirmasjonsundervisning som krevde mye av oss foreldre også. Vi måtte stille opp å hjelpe til på ting og det var Innsamlingsaksjoner osv.

Andre barnet valgte borgerlig og de hadde bare noen mnds konfirmasjonsundervisning der vi foreldre ikke trengte å stille opp.

Anonymkode: 46ac7...8e7

[AnonymBruker]

Det spiller ingen rolle hva dere voksne, svigermor inkludert, mener eller ikke mener. Konfirmanten er den som må bestemme seg. Og konfirmasjon er et helt ubetydelig livsvalg, så dette er en utmerket anledning til å la han velge, helt selv, helt uten veiledning. Og så stå i konsekvensene, skulle han angre. Fordi de er helt ubetydelige. Til neste år må han gjøre det samme med skole, og selv om også det er bagatellmessig, så har det lengre varighet enn noen få uker.

Maleficenta skrev (2 minutter siden):

Men borgelig konfirmasjon burde ikke hett konfirmasjon 

Hvorfor ikke? Samtlige religiøse ritualer er jo stjelt fra religionene de fordrev - de som eksisterte før dem. Vi feirer feks ikke påske fordi jesus etc, men fordi markering av vårsolverv var en eksisterende tradisjon man måtte fordrive. Så da - fant man på noe som var tilforlatelig nok.

Anonymkode: 3f4c4...854