Ville du datet en uføretrygdet dame?

[AnonymBruker]

Har det ikke vært flere slike tråder her om dette evne. Så lei dette syne mange har på uføre. Kjenner mange folk som er uføre pga ulykker sykdom og skader etter et langt og hardt arbeidsliv. Men de folka er de som er mest sosiale og koselige å møte. Livet vårt kan snus totalt på noen minutter. Ulykker osv kan treffe oss. La oss ikke være så ovenfra og ned. I tillegg de trenger ikke være fattige . De har gjerne jobbet mange år å jobbet seg opp i livet. Hadde jeg møtt en mann jeg falt for, hadde jeg ikke latt ufør ødelagt. Hadde gitt det en mulighet.

Anonymkode: 04330...17c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ufør og har svært sterk økonomi. Bare slenger det inn der de de fordomsfulle idiotene som ikke skjønnet at enhver situasjon er individuell🤷🏼‍♀️

Anonymkode: d1466...68e

Økonomi er ikke alt, problemene vil evt være at personen ikke kunne være med på div, turer, fest med venner, husarbeid osv sånn, det blir litt begrensende for den friske, det er jo en grunn til at personen er trygdet

Anonymkode: a3583...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har det ikke vært flere slike tråder her om dette evne. Så lei dette syne mange har på uføre. Kjenner mange folk som er uføre pga ulykker sykdom og skader etter et langt og hardt arbeidsliv. Men de folka er de som er mest sosiale og koselige å møte. Livet vårt kan snus totalt på noen minutter. Ulykker osv kan treffe oss. La oss ikke være så ovenfra og ned. I tillegg de trenger ikke være fattige . De har gjerne jobbet mange år å jobbet seg opp i livet. Hadde jeg møtt en mann jeg falt for, hadde jeg ikke latt ufør ødelagt. Hadde gitt det en mulighet.

Anonymkode: 04330...17c

Mange tråder, jeg og er så lei syne på uføre. Stakkars folk, de har ikke valgt et live som uføre selv❤️danser på roser med ræva full i penger, nei dette er ikke live til en som er uføre. 

Anonymkode: b4156...ef1

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Jeg skriver bare hva som er realitetene. Jeg har lært på kvinneguiden at alle uføre, også de som tilsynelatende ser ganske friske ut, er ekstremt syke og at de nesten hele tiden ikke orker å leve fullverdige liv. 

Hva er et fullverdig liv? For meg var et fullverdig liv og stå i 100% jobb, så jeg mista litt når jeg ble syk. Så lærer man seg et nytt liv. Det behøver ikke og gå så utover fritiden, mange bruker jo det de har på jobb. Det du skriver er ikke realitet, det blir det samme som om jeg skulle skrive realiteten om « folk i 100% jobb « . Noen sitter bare og spiser og røyker  og gamer og ser på trash tv etter jobb, så da er ikke folk i 100% jobb noe for meg. 

helt greit med preferanser selvsagt, det har vi jo alle. 
jeg er ufør i en liten jobb. Har grei økonomi, primært basert på tidligere boligkjøp. På mitt dårligste ligger jeg på sofaen. 2-3 uker i året. Jeg klarer fortsatt og føre samtaler, knulle, gi blow Jobs og hjelpe barna hans med lekser ( om han jobber overtid også ) og massere føttene hans når han kommer hjem fra trening / jobb. litt belastning er jeg jo, blir han som tar gulvasken de ukene og kanskje jeg trenger jeg hjelp til og ta på meg sokkene også. Normalt klarer jeg 15 timer i uken på jobb, og å trene for meg selv hver dag , noen ganger trener vi sammen. Klarer og være med på det meste sosiale ( kultur, venner, følge opp barna hans osv ) i sommermånedene er jeg « next to normal « så da er vi veldig aktive sosialt. Vi passer hverandre veldig godt interesse/ fritidsmessig, men det er ikke alltid jeg kan være med på alt desverre, det stopper jo ikke en selvstendig mann. 
 

bonusen er en bonusmor med masse tid. Det er undervurdert, i dagens tidsklemme. Også i forhold til de som ikke vil ha barn med uføre, det kommer selvsagt an på grad av sykdom , men .. 

jeg har arvet min fars sykdom ,han ble aldri ufør , men var mye sykemeldt og hjemme i en periode av livet mitt. Og sitte på sofaen eller sengekanten og bli lest for, hjelp med leksene og ha gode samtaler trumfer loddsalg og dugnad for meg, selvom jeg selvfølgelig hadde vondt av at han hadde vondt. Som igjen utviklet mye omsorg og empati. 
 

føler selv jeg er en brukbar og nyttig partner totalt, men preferanser er alltid lov. Jeg er drit kresen selv. Kunne heldigvis plukke fra øverste hylle , tross skavanker. 
 

Anonymkode: 9273b...37c

[AnonymBruker]

Det kunne jeg (M34, fulltidsjobb i statlig forvaltning) absolutt ha gjort.

Det er en forutsetning at hun har noen slags interesser å fylle dager og tanker med, fremfor at absolutt hele livet hennes må leves gjennom meg og meg alene, men det er det massevis av uføretrygdede som har. 

Det vil også kunne ha betydning hva helseplagene setter av begrensninger på hverdag og livsutfoldelse (f.eks. det å ha barn, å reise etc.), åpenbart. Det er likevel, igjen, noe annet enn at akkurat skillet uføretrygdet/ikke uføretrygdet er der grensen går. Og det er selvfølgelig ikke sånn at hun måtte hatt nøyaktige samme forutsetninger som meg heller, det bare går jo en grense der livene ikke er helt kompatible. Men det er nok av uføretrygdede kvinner som lever liv jeg kunne trivdes fint med å være en del av.

Folk er forskjellige. Hvis hun hadde de kvalitetene jeg ser etter i en partner ville det ikke hatt noen verdens betydning for meg at hun var uføretrygdet. Jeg har økonomi nok til at det hadde gått helt fint om hun så hadde en beskjeden utbetaling i måneden, og folk som måtte gjøre dette til en eller annen slags status-greie har jeg bare godt av å bli kvitt.

Anonymkode: 519be...51a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Brunello du er sikkert en ung mann. Høres slik ut. 

Anonymkode: b4156...ef1

Hvorfor det? Etter det jeg har forstått er det flere menn enn kvinner som synes det er ok. Selv vil jeg ikke ha interesse av å date en som er ufør på grunn av at vedkommende er syk. Det hadde for øvrig stilt seg helt annerledes om kona hadde blitt ufør. Det er ikke noe galt å være ufør.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det kunne jeg (M34, fulltidsjobb i statlig forvaltning) absolutt ha gjort.

Det er en forutsetning at hun har noen slags interesser å fylle dager og tanker med, fremfor at absolutt hele livet hennes må leves gjennom meg og meg alene, men det er det massevis av uføretrygdede som har. 

Det vil også kunne ha betydning hva helseplagene setter av begrensninger på hverdag og livsutfoldelse (f.eks. det å ha barn, å reise etc.), åpenbart. Det er likevel, igjen, noe annet enn at akkurat skillet uføretrygdet/ikke uføretrygdet er der grensen går. Og det er selvfølgelig ikke sånn at hun måtte hatt nøyaktige samme forutsetninger som meg heller, det bare går jo en grense der livene ikke er helt kompatible. Men det er nok av uføretrygdede kvinner som lever liv jeg kunne trivdes fint med å være en del av.

Folk er forskjellige. Hvis hun hadde de kvalitetene jeg ser etter i en partner ville det ikke hatt noen verdens betydning for meg at hun var uføretrygdet. Jeg har økonomi nok til at det hadde gått helt fint om hun så hadde en beskjeden utbetaling i måneden, og folk som måtte gjøre dette til en eller annen slags status-greie har jeg bare godt av å bli kvitt.

Anonymkode: 519be...51a

Men hvordan skal man konsentrere seg om annet, når du er du da?  

Anonymkode: c07dc...081

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Så du mener at en som er ufør ikke er noe annerledes enn vedkommende før han/hun ble syk?

Jo da. 
Folk endrer seg gjennom livet. Stort sett er det store endringer en vokser på. Mange i full jobb som med fordel kunne blitt noe annerledes også, og de fleste vil før eller siden møte på dårligere helse og motgang. 

Anonymkode: 9273b...37c

[Okapi]

Det hadde gått helt fint.

Klart, det kan jo være helsa er så dårlig at hun knapt orker å møtes eller gjøre noe, men de færreste uføre har det så ille. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen, men så lenge jeg ikke må forsørge henne, kan jeg ikke se for meg at jeg hadde brydd meg noe særlig om det heller. Inntekt og status er langt nede på lista for min del, på kanten til å være ubetydelig.

Nå skal det sies at jeg leter etter en kjæreste da, kanskje en samboer på sikt. Mulig det hadde stilt seg litt annerledes om jeg ønsket meg barn, eller hadde stort ambisjoner om en ekstravagant kåk og utsvevende livsstil, men det har jeg jo ikke.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har det ikke vært flere slike tråder her om dette evne. Så lei dette syne mange har på uføre. Kjenner mange folk som er uføre pga ulykker sykdom og skader etter et langt og hardt arbeidsliv. Men de folka er de som er mest sosiale og koselige å møte. Livet vårt kan snus totalt på noen minutter. Ulykker osv kan treffe oss. La oss ikke være så ovenfra og ned. I tillegg de trenger ikke være fattige . De har gjerne jobbet mange år å jobbet seg opp i livet. Hadde jeg møtt en mann jeg falt for, hadde jeg ikke latt ufør ødelagt. Hadde gitt det en mulighet.

Anonymkode: 04330...17c

Hvilket syn på uføre er det du tenker på? Jeg ser ikke på uføre som mindreverdige. Jeg ser på de som syke og dermed at de har begrensninger. Det hjelper ikke å være verdens hyggeligste om du ikke kan være med på det jeg ønsker at partneren min er med på.

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Men man har en sykdom som begrenser hvordan man lever. 

Alle har begrensninger for hvordan de lever. 

Anonymkode: 9273b...37c

[Brunello]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jo da. 
Folk endrer seg gjennom livet. Stort sett er det store endringer en vokser på. Mange i full jobb som med fordel kunne blitt noe annerledes også, og de fleste vil før eller siden møte på dårligere helse og motgang. 

Anonymkode: 9273b...37c

Ja, og de endringene aksepterer de fleste at partneren går gjennom. Men jeg om mange andre ønsker ikke å oppsøke noen som allerede har dårlig helse. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle har begrensninger for hvordan de lever. 

Anonymkode: 9273b...37c

Ja, men alle har ikke like store begrensninger.

[Okapi]

Brunello skrev (3 minutter siden):

Hvilket syn på uføre er det du tenker på? Jeg ser ikke på uføre som mindreverdige. Jeg ser på de som syke og dermed at de har begrensninger. Det hjelper ikke å være verdens hyggeligste om du ikke kan være med på det jeg ønsker at partneren min er med på.

Men hva er det du vil da, som en ufør kvinne ikke kan bli med?

[AnonymBruker]

Okapi skrev (1 minutt siden):

Det hadde gått helt fint.

Klart, det kan jo være helsa er så dårlig at hun knapt orker å møtes eller gjøre noe, men de færreste uføre har det så ille. Kanskje hun ikke eier nåla i veggen, men så lenge jeg ikke må forsørge henne, kan jeg ikke se for meg at jeg hadde brydd meg noe særlig om det heller. Inntekt og status er langt nede på lista for min del, på kanten til å være ubetydelig.

Nå skal det sies at jeg leter etter en kjæreste da, kanskje en samboer på sikt. Mulig det hadde stilt seg litt annerledes om jeg ønsket meg barn, eller hadde stort ambisjoner om en ekstravagant kåk og utsvevende livsstil, men det har jeg jo ikke.

Som ufør er målet mitt ekstrsvagant kåk, jeg tuller ikke. Elsker kreative og fine ting. Men har tenkt og er på vei ut igjen 😅 Burde være flau pver materialismen, men er ikke det. Jeg drømmer om å ha det FINT, med natur utenfor. Sjøen fra frokostbordet og kirsebærstre i hagen. Andre trær også selvsagt. Og katt. Og mann. 

Anonymkode: c07dc...081

[AnonymBruker]

Brunello skrev (2 minutter siden):

Hvilket syn på uføre er det du tenker på? Jeg ser ikke på uføre som mindreverdige. Jeg ser på de som syke og dermed at de har begrensninger. Det hjelper ikke å være verdens hyggeligste om du ikke kan være med på det jeg ønsker at partneren min er med på.

Det er vel ingen som vil ha en partner som ikke kan være med det en ønsker at partner sin er med på? Klarer ikke og henge med på at dette generelt har med ufør/ 100 % jobb og gjøre. Det kommer jo an på vedkommendes interesser og begrensninger vs dine ønsker. Hvis du ønsker en partner som jobber 100% som lagerarbeider i ditt firma sammen med deg, kan det selvsagt være vanskelig med partner med rygg/ leddskader, så det er jo forståelig. 

Anonymkode: 9273b...37c

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg mann, men jeg har faktisk dumpet en fyr pga det.

Det finnes mange varianter, men i dette tilfelle hadde han mye plager som begrenset han veldig.

Og økonomien var på nivå at han solgte huset sitt og flyttet i en campingvogn på helårsplass.

Så dette gikk også ut over meg. Både at det begrenset veldig hva vi kunne gjøre av ting som kostet penger, men også at samtalene dreide seg mest om hans plager og hverdagen rundt hans fire vegger.

En flott og kjekk mann. Men jeg valgte å gå før vi ble for sterkt knyttet til hverandre.

Anonymkode: db4e2...93b

[AnonymBruker]

Vi er alle unike, og hvordan et menneske er, kommer an på mer enn fysikk og inntektsevne.  Noen er rett og slett ubrukelige som samtalepartnere, for de følger ikke med, er ikke det minste orientert om hva som foregår rundt dem, de har ikke humor, og heller ingen empati.  

Arbeidsfør, eller ufør har så lite å si.

Anonymkode: ffbb3...6ab

[AnonymBruker]

Brunello skrev (9 minutter siden):

Hvilket syn på uføre er det du tenker på? Jeg ser ikke på uføre som mindreverdige. Jeg ser på de som syke og dermed at de har begrensninger. Det hjelper ikke å være verdens hyggeligste om du ikke kan være med på det jeg ønsker at partneren min er med på.

Det at mange uføre med ulike sykdommer og skader. Derfor går det ikke å vurdere bare pga en er ufør. Jeg var sammen med en mann i flere år. Som drev eget firma. Sto på hele tiden. De fleste middagene spiste jeg alene. Sommerferie kunne han aldri ta. Da de hadde mest jobber. Dro vi på kino sovnet han. Det gjorde han om vi skulle kose oss med en film. Så det kan være feil å satse på en i full jobb også. Det forholde gikk jeg lei. 

Anonymkode: 04330...17c

[Tekumseh79]

Ufør kan være alt fra kronisk sykdom, fysiske defekter (medfødt eller ulykke), psykisk sykdom, psykisk utviklingshemming, så det var et vidt spørsmål.

Men om man forelsker seg, hvorfor skulle det ha noe å si. Det er en sånn merkelig generaloppfatning om at uføre er feite, late, spiser junk, går i joggebukse, er skitne og har fett hår og null peiling på økonomi (nå tok jeg alle fordommer på en gang her - glemte gaming og rus.) At man er redd for at man må ta mye økonomisk ansvar og bidra mest.

 Det finnes uføre som har god inntekt, som har hatt økonomisk styring før vedkommende ble ufør også. Kanskje blir det du som lever på henne 😉 Det finnes uføretrygdede som tar deg med på Galdhøpiggen eller løper fra deg i parken.