Utredning autisme 13 år

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 23.57):

Vennligst ikke uttal deg før du vet om autisme.. klart det kan høres ut som høytfungerende autisme. 80% av jenter med autisme blir diagnostisert etter fylte 18 år. De blir ikke oppdaget..

Autisme et mitt spesialfelt og jobber innen helsesektoren. Jeg blir helt matt av den kunnskapsmangelen på autisme som råder i skole, PPT og helsevesenet. Har opplevd å bli baksnakket og mistrodd når jeg har kjempet for at familier og barn med autisme skal bli tatt på alvor. Det hjelper ikke å ha 15 års erfaring og en mastergrad i tematikken- folk nekter å tro på at høytmaskerende barn har autisme. Helt til diagnosen kommer på papiret.. 

Folk tror autisme er et msk som sitter i hjørnet og vugger frem og tilbake uten kontakt med andre.. herre min, sier jeg bare.. fordommene florerer og foreldre opplever å bli mistrodd. Barn med høytfungerende autisme blir kalt late, vanskelige eller ofre for udugelige foreldre som enten ikke kan sette grenser hjemme eller som er overbekymret for ingenting. Vi som kjemper for at disse barna skal få hjelp blir baksnakket av folk som burde vite bedre, men som heller vil drive ryktespredning heller enn å innrømme at de selv har tatt feil og vet lite om tematikken.. Det er til å spy av måten folk med autisme blir møtt på av samfunnet

Anonymkode: 8e79b...102

Du virker veldig fordømmende med det du skriver. 

Anonymkode: d7d1c...1b5

[AnonymBruker]

Med sosiale medier nå som deler alt om egne opplevelser, så er det en hel del kvinner i 20-30 årene som får autisme, og også adhd, diagnose. Disse to går ofte hånd i hånd.

Dette fordi jenter ikke har de samme tegnene som gutter når det kommer til autisme. Og mange er såkalte «flinke piker», de kommer seg gjennom livet ganske bra, og så i voksen alder begynner masken å falle. De begynner å slite med ulikt, og kommer over autisme og adhd snakk. De tar noen tester online, og kommer ut at det faktisk er en mulighet for at dette kan stemme for dem, og forklare «alt.

Det er fult mulig at jenta har klart å bli 13 år, og at nå begynner hun å slite.

Jeg tenker det skader ikke å følge legens råd her, og prøve seg på utredning. 

Anonymkode: 68bf1...c1a

[AnonymBruker]

Vår datter fikk autismediagnose i den alderen (aspergers). Hun var en vanlig men litt sær jente i barndommen. Ekstremt sta og rigid, men ikke så "låst" som hun ble i puberteten. Det sosiale datt hun også helt utenfor. Hun har alltid vært vedldig skoleflink, bortsett fra at hun ikke taklet samarbeidsoppgaver. Men nå er hun knapt på skolen, og orker knapt å komme ut av rommet sitt. Skolevegringen kom i 14-15-årsalderen, sammen med andre store problemer (depresjon, angst, spisevegring etc).

Når jeg ser tilbake nå er det jo mange tegn (men vi valgte å la henne være som hun var, alle trenger ikke å være A4).

Det å få diagnosen har ikke gjort store revolusjoner hos oss, men det er lettere å bli forstått hos skolen, når de sier "Men hun må jo bare (ditt og datt)" så kan vi forklare at hun faktisk ikke FÅR TIL dette. Skulle bare ønske det var rom for mer tilpasninger på skolen slik at hun fikk til å oppholde seg der. (Store problemer med støy, kaos, uforutsigbare dager osv, og skolen har selvsagt ikke små rom tilgjengelig der hun kan trekke seg tilbake)

Anonymkode: 198b4...1aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 23.57):

Vennligst ikke uttal deg før du vet om autisme.. klart det kan høres ut som høytfungerende autisme. 80% av jenter med autisme blir diagnostisert etter fylte 18 år. De blir ikke oppdaget..

Autisme et mitt spesialfelt og jobber innen helsesektoren. Jeg blir helt matt av den kunnskapsmangelen på autisme som råder i skole, PPT og helsevesenet. Har opplevd å bli baksnakket og mistrodd når jeg har kjempet for at familier og barn med autisme skal bli tatt på alvor. Det hjelper ikke å ha 15 års erfaring og en mastergrad i tematikken- folk nekter å tro på at høytmaskerende barn har autisme. Helt til diagnosen kommer på papiret.. 

Folk tror autisme er et msk som sitter i hjørnet og vugger frem og tilbake uten kontakt med andre.. herre min, sier jeg bare.. fordommene florerer og foreldre opplever å bli mistrodd. Barn med høytfungerende autisme blir kalt late, vanskelige eller ofre for udugelige foreldre som enten ikke kan sette grenser hjemme eller som er overbekymret for ingenting. Vi som kjemper for at disse barna skal få hjelp blir baksnakket av folk som burde vite bedre, men som heller vil drive ryktespredning heller enn å innrømme at de selv har tatt feil og vet lite om tematikken.. Det er til å spy av måten folk med autisme blir møtt på av samfunnet

Anonymkode: 8e79b...102

Enig.

Har selv bedt om å få utredet min 15 år gamle datter for autisme. Har en eldre sønn på spekteret så er godt kjent med diagnosen.  

Føler at når en får en diagnose på sitt barn så må en tråkke opp stien som mange har gått før deg. Savner veldig at en kan få en "pakke" ved stilt diagnose om feks hva en har krav på, hvor en kan henvende seg osv..

All ære til jobben du gjør.

Anonymkode: 4bd0c...792

[AnonymBruker]

Vår sønn fikk diagnosen i den alderen. 
Hadde adhd diagnose fra før. Endret seg over natten i 12 års alder. Var før dette en populær gutt med mange venner,flink i fotball og skole fungerte greit. 
Falt helt ut sosialt og fikk skolevegring,nå er han 16 år og knapt ute av rommet sitt. 

Anonymkode: 8f15c...bd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 21.09):

Jenta vår har hatt normal utvikling som baby og småbarn. Mange venner i småskolen. Alltid vært sjenert og rolig, men viljesterk. Kraftige meltdowns hele livet, til tross for at vi har vært veldig bevisst på følelsesregulering(gått cos kurs, de andre søsknene har alltid regulert seg innenfor hva vi tenker er normalt) Aldri vært opphengt i en type lek eller interesse, aldri stimming, snakket tidlig, blikkontakt etc som liten. Ingen tegn vi, barnehage eller småskole har sett. 

Vi merket en betydelig endring hos henne i det puberteten satt inn i 11 års alderen. Sosialt samspill ble langt vanskeligere, selvtilliten elendig, symptomer på angst, meltdowns og skriking(kan si enormt stygge ting til oss), sliter i folkemengder, vanskelig med blikkontakt og å snakke med folk hun ikke er trygg på.  Lista er ganske lang over ting som er vanskelig for henne. Hun oppleves på mange måter så annerledes enn venner på samme alder. Stadig færre venner, da hun ikke klarer å bare «hive seg med» på ting, eller bli kjent med nye. 
 

Lege ønsker på bakgrunn av samtaler osv å henvise videre. Skolen forteller om en skoleflink og god jente, men hun har vanskelig for å se sin egen rolle i krangler for eks. Vi opplever så klart at hun har enormt mye bra i seg utenom det som er «vanskelig». Masse omsorg og humor. Kan fint forstå ironi og kommunikasjon som ikke er «rett frem», men krever tolkning.

Noen som har barn på samme alder som har blitt utredet? Tar dette lang tid? Hva var symptomene? 

 

Anonymkode: 6f5b3...994

Har autisme selv og utifra hva du beskriver så kan jeg ikke relatere eller kjenne meg igjen. Kan hende hun «bare» har en vanlig angst diagnose?

Når det er sagt så hadde jeg absolutt hoppet på hvis legen ønsker å henvise videre. Det verste som kan skje er at utredningen er negativ, men i «beste» fall får dere en forklaring på hvorfor ting er som de er. 

Anonymkode: 34cb0...a6d

[AnonymBruker]

Jeg er en kvinne på 37 år som først fikk diagnosen Asperger og ADD i voksen alder. Går fortsatt gjennom en sorgprosess som over å ha fått diagnosene først i voksen alder, det har gjort at jeg fikk en unødvendig hardere start på livet enn jeg burde. For å ikke glemme at jeg gikk glipp av mye tilrettelegging. 
 

Det var spesielt tungt å begynne på ungdomsskolen, jeg slet veldig med den overgangen. 
 

Jeg ble mobbet fra 1- 10.klasse for å være stille. Turte ikke å fortelle noe om dette hjemme og lærerne gjorde heller ikke noe. Var også ekstra uheldig siste året på ungdomsskolen og hadde en lærer som deltok i mobbingen. 
Det var når jeg begynte på barneskolen at jeg begynte å bli stille, jeg har hatt språkproblemer fra jeg var liten ( hvis jeg blir stresset, nervøs, engasjert eller sint så ramler jeg i ordene ) og syntes det var veldig flaut. Hvis noen snakket til meg mumlet jeg tilbake. Da jeg var 10 år gammel var læreren bekymret over hvor stille jeg var og jeg ble vurdert av PTT med en språkvurdering. Det kom frem at jeg hang etter ( faktisk 1,5 år etter medelever ), men de hadde sagt at jeg kom til å blomstre med tiden og ingen videre oppfølging ble gjort.

Jeg slet med: 

• Blikkontakt 

• Sosialangst. Slet fra tidlig alder med å betale selv i kassa. 

• Skolevegring. Akkurat det er normalt siden jeg ble mobbet. 

• Spiseforstyrrelser startet i 8.klasse.

• Selvskading startet i 9.klasse. 

• Manglende interesse for gutter og sex da jentene ble opptatt av dette. Fikk meg kun kjæreste fordi jeg følte på presset om å passe inn. 

• Jeg har alltid hatet impulsivitet.

• Var veldig matsær som barn og er det fortsatt i dag, men ikke like ille som da jeg var yngre. 

• Alltid vært veldig naiv og blitt mye utnyttet for dette. 

• Fremføringer var et mareritt og jeg klarte aldri å ha det uten panikkanfall. 

• Begynte med stimming fra 9.klasse, vært avhengig av denne stimmingen siden med napping av hår med pinsett hver dag. 

• Alltid slitt med ironi og ble også mobbet for dette med å bli kalt «Blondie». 

• Alltid fått meltdowns. 

• Alltid blitt sliten av steder med masse lyder som f.eks kjøpesenter. Blir også lett overveldet av det, det blir for mye inntrykk å ta inn på en gang. 

• Alltid slitt med når det er min tur til å prate og avbryter mye. 

 

Anonymkode: 68d22...2a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 22.01):

Er det legen som mener det kan være autisme? Hvor kommer ideen fra?  Er det autisme spesifikt legen ønsker henne utredet for?

Det høres jo generelt sett rimelig lite autistisk ut, synes jeg. Høres mer ut som angst/sosial angst utløst av pubertetsendringer. Kan være skjulte OCD-symptomer trigget av angst også.

 

Anonymkode: 524ce...938

Jeg fikk selv diagnosen som ung, opplevde det som en rask og forutintatt prosess, og det hadde vært til stor nytte for meg at det hadde blitt vurdert og utredet for alternative diagnoser. Så lenge man blir ikke blir for bastant den andre veien og sier "det kan ikke være autisme!" før en utredning, synes jeg det er flott at man ser at det er flere ting som kan ligge bak adferden. 

Anonymkode: 80fb6...9e0

[AnonymBruker]

Datteren min ble utredet som 14 åring. Hun ble henvist til Bup, etter oppfordring fra helsesykepleier, som mente det var "noe".  For vår del tok det over 6 mnd i ventetid hos Bup, for det var under nedstengingen/pandemien. Vi hadde aldri tenkt at hun var autist. Hun hadde noen utfordringer,  men vi tenkte at det ville gå seg til. Hun kom til å vokse ut av det. Det var dessverre feil. 

Symptomer fra barnehage og barneskolen: 

Rigid på klær

Problemer med sosialt samspill og vennskap

kunne ikke leke (rollespill, bye på å gjøre ting) men glad i å herje

angst, tegn til depresjon

 

på ungdomskolen ble tegnene forsterket: 

manglende blikkonontakt, sterk angst og depresjon, sosialt samspill ble enda vanskeligere. Hun utviklet også tegn på psykose. 

Hun er i dag en såkalt høytfungerende autist, men klarte ikke gjennomføre skolen, eller fungere i tilrettelagt arbeid. Hun har store utfordringer med det som kreves for å være et selvstendig menneske i dagens samfunn. Men hun har også mange ressurser, som høy IQ, masse humor, språkmektig og familiekjær.

 

Anonymkode: 42868...cf2