Utredning autisme 13 år

[AnonymBruker]

Jenta vår har hatt normal utvikling som baby og småbarn. Mange venner i småskolen. Alltid vært sjenert og rolig, men viljesterk. Kraftige meltdowns hele livet, til tross for at vi har vært veldig bevisst på følelsesregulering(gått cos kurs, de andre søsknene har alltid regulert seg innenfor hva vi tenker er normalt) Aldri vært opphengt i en type lek eller interesse, aldri stimming, snakket tidlig, blikkontakt etc som liten. Ingen tegn vi, barnehage eller småskole har sett. 

Vi merket en betydelig endring hos henne i det puberteten satt inn i 11 års alderen. Sosialt samspill ble langt vanskeligere, selvtilliten elendig, symptomer på angst, meltdowns og skriking(kan si enormt stygge ting til oss), sliter i folkemengder, vanskelig med blikkontakt og å snakke med folk hun ikke er trygg på.  Lista er ganske lang over ting som er vanskelig for henne. Hun oppleves på mange måter så annerledes enn venner på samme alder. Stadig færre venner, da hun ikke klarer å bare «hive seg med» på ting, eller bli kjent med nye. 
 

Lege ønsker på bakgrunn av samtaler osv å henvise videre. Skolen forteller om en skoleflink og god jente, men hun har vanskelig for å se sin egen rolle i krangler for eks. Vi opplever så klart at hun har enormt mye bra i seg utenom det som er «vanskelig». Masse omsorg og humor. Kan fint forstå ironi og kommunikasjon som ikke er «rett frem», men krever tolkning.

Noen som har barn på samme alder som har blitt utredet? Tar dette lang tid? Hva var symptomene? 

 

Anonymkode: 6f5b3...994

[AnonymBruker]

Er det legen som mener det kan være autisme? Hvor kommer ideen fra?  Er det autisme spesifikt legen ønsker henne utredet for?

Det høres jo generelt sett rimelig lite autistisk ut, synes jeg. Høres mer ut som angst/sosial angst utløst av pubertetsendringer. Kan være skjulte OCD-symptomer trigget av angst også.

 

Anonymkode: 524ce...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er det legen som mener det kan være autisme? Hvor kommer ideen fra?  Er det autisme spesifikt legen ønsker henne utredet for?

Det høres jo generelt sett rimelig lite autistisk ut, synes jeg. Høres mer ut som angst/sosial angst utløst av pubertetsendringer. Kan være skjulte OCD-symptomer trigget av angst også.

 

Anonymkode: 524ce...938

Hun stevner ikke med mat forresten? 

Anonymkode: 524ce...938

[AnonymBruker]

Vår endret seg også veldig etter puberteten, og det i en helt annen retning enn den haugen med venninner hun hadde før. Litt flåsete sagt så følte vi at alle rundt oss fikk små damer etter puberteten, mens vi brått fikk en sjenert gutt. 

I perioder har også jeg vært innom tanken om aspergers/autisme. Men så husker jeg tilbake til hvor vanvittig akward jeg var første halvdel av tenåra, hvordan jeg hatet å dusje fordi jeg ikke taklet min nye kropp, utelukkende gikk i posete klær av samme årsak, hvordan jeg hatet å se på folk fordi ansiktene til voksne brått kom så nærme når jeg hadde vokst sånn (og jeg hatet hvordan de voksne snakket annerledes til meg enn hvordan de hadde gjort da jeg var 10) og hvordan jeg hatet at alle venninnene mine brått kun snakket om gutter og sminke og klær, når jeg fremdeles ville klatre i trær, slik vi gjorde måneden før. Alt i alt virkelig hatet jeg alderen 12 til 15, men jeg blomstret opp da jeg begynte på videregående. Og brått begynte jeg å like gutter jeg også. 😅

Søstera til mannen min var også lik.  Gikk fra å være en livsglad pippi-jente i barndommen til å bli en innesluttet mutt "gutt" rett etter puberteten. Hun blomstret også opp i 15-16 årsalderen og fant seg selv igjen. 

 

Det kan selvsagt være at jenta di har autisme, men det kan også være at hun bare er slik jeg, min datter, og min svigerinne var. Helt avsindig i utakt med verden og egen kropp og alt sammen i de første åra av puberteten. Og av den grunn full av sinne. Det var jeg. Jeg syntes det var grådig urettferdig at jeg måtte forandre meg sånn, jeg hatet pupper og lår og mensen, jeg ville ha min barnekropp lenger. 

Anonymkode: 53019...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vår endret seg også veldig etter puberteten, og det i en helt annen retning enn den haugen med venninner hun hadde før. Litt flåsete sagt så følte vi at alle rundt oss fikk små damer etter puberteten, mens vi brått fikk en sjenert gutt. 

I perioder har også jeg vært innom tanken om aspergers/autisme. Men så husker jeg tilbake til hvor vanvittig akward jeg var første halvdel av tenåra, hvordan jeg hatet å dusje fordi jeg ikke taklet min nye kropp, utelukkende gikk i posete klær av samme årsak, hvordan jeg hatet å se på folk fordi ansiktene til voksne brått kom så nærme når jeg hadde vokst sånn (og jeg hatet hvordan de voksne snakket annerledes til meg enn hvordan de hadde gjort da jeg var 10) og hvordan jeg hatet at alle venninnene mine brått kun snakket om gutter og sminke og klær, når jeg fremdeles ville klatre i trær, slik vi gjorde måneden før. Alt i alt virkelig hatet jeg alderen 12 til 15, men jeg blomstret opp da jeg begynte på videregående. Og brått begynte jeg å like gutter jeg også. 😅

Søstera til mannen min var også lik.  Gikk fra å være en livsglad pippi-jente i barndommen til å bli en innesluttet mutt "gutt" rett etter puberteten. Hun blomstret også opp i 15-16 årsalderen og fant seg selv igjen. 

 

Det kan selvsagt være at jenta di har autisme, men det kan også være at hun bare er slik jeg, min datter, og min svigerinne var. Helt avsindig i utakt med verden og egen kropp og alt sammen i de første åra av puberteten. Og av den grunn full av sinne. Det var jeg. Jeg syntes det var grådig urettferdig at jeg måtte forandre meg sånn, jeg hatet pupper og lår og mensen, jeg ville ha min barnekropp lenger. 

Anonymkode: 53019...ca7

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver! Men så skal det jo sies at en del jenter på spekteret kan oppleve puberteten nettopp slik.

Anonymkode: 524ce...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver! Men så skal det jo sies at en del jenter på spekteret kan oppleve puberteten nettopp slik.

Anonymkode: 524ce...938

Så absolutt! 

Men det kan også noen jenter som ikke er på spekteret. (Selv om jeg nok tror det kanskje er en større andel på spekteret enn utenfor som opplever det slik)

Anonymkode: 53019...ca7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hun stevner ikke med mat forresten? 

Anonymkode: 524ce...938

Nei, aldri strevd med mat. Spiser så og si alt hun får servert. Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Er det legen som mener det kan være autisme? Hvor kommer ideen fra?  Er det autisme spesifikt legen ønsker henne utredet for?

Det høres jo generelt sett rimelig lite autistisk ut, synes jeg. Høres mer ut som angst/sosial angst utløst av pubertetsendringer. Kan være skjulte OCD-symptomer trigget av angst også.

 

Anonymkode: 524ce...938

Legen som nevnte at hun burde utredes for både angst og om hun kan ha autisme. Helt nyutdannet lege, føler hun er litt forvirrende å forholde seg til. Flink, for all del, men jeg er ganske stresset nå etter at hun nevnte dette. Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Vår endret seg også veldig etter puberteten, og det i en helt annen retning enn den haugen med venninner hun hadde før. Litt flåsete sagt så følte vi at alle rundt oss fikk små damer etter puberteten, mens vi brått fikk en sjenert gutt. 

I perioder har også jeg vært innom tanken om aspergers/autisme. Men så husker jeg tilbake til hvor vanvittig akward jeg var første halvdel av tenåra, hvordan jeg hatet å dusje fordi jeg ikke taklet min nye kropp, utelukkende gikk i posete klær av samme årsak, hvordan jeg hatet å se på folk fordi ansiktene til voksne brått kom så nærme når jeg hadde vokst sånn (og jeg hatet hvordan de voksne snakket annerledes til meg enn hvordan de hadde gjort da jeg var 10) og hvordan jeg hatet at alle venninnene mine brått kun snakket om gutter og sminke og klær, når jeg fremdeles ville klatre i trær, slik vi gjorde måneden før. Alt i alt virkelig hatet jeg alderen 12 til 15, men jeg blomstret opp da jeg begynte på videregående. Og brått begynte jeg å like gutter jeg også. 😅

Søstera til mannen min var også lik.  Gikk fra å være en livsglad pippi-jente i barndommen til å bli en innesluttet mutt "gutt" rett etter puberteten. Hun blomstret også opp i 15-16 årsalderen og fant seg selv igjen. 

 

Det kan selvsagt være at jenta di har autisme, men det kan også være at hun bare er slik jeg, min datter, og min svigerinne var. Helt avsindig i utakt med verden og egen kropp og alt sammen i de første åra av puberteten. Og av den grunn full av sinne. Det var jeg. Jeg syntes det var grådig urettferdig at jeg måtte forandre meg sånn, jeg hatet pupper og lår og mensen, jeg ville ha min barnekropp lenger. 

Anonymkode: 53019...ca7

For et fint svar! Takk! Der tror jeg du forklarte mye om hvordan hun faktisk har det. Hun hater alt pratet om gutter og mensen, og er absolutt ikke interessert i gutter. Hun nekter fullstendig å gå i noe som viser pupper eller former, som f eks badetøy eller stramme topper. Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, aldri strevd med mat. Spiser så og si alt hun får servert. Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

Det er godt! Lite fleksibilitet, sosial tilbaketrekning og meltdowns kan være forenlig med spiseforstyrrelse også (som de ofte kan skjule godt), men det er godt hun ikke strever med det i alle fall❤️

Anonymkode: 524ce...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Legen som nevnte at hun burde utredes for både angst og om hun kan ha autisme. Helt nyutdannet lege, føler hun er litt forvirrende å forholde seg til. Flink, for all del, men jeg er ganske stresset nå etter at hun nevnte dette. Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

Da henvises hun vel trolig til en mer  generell utredning på BUP i første omgang, ikke spesifikt autismeutredning? Da ville jeg prøvd å ikke legge for mye i det før BUP er på banen.

Fastlegene kan ofte ikke så mye om psykisk helse, og det er naturlig at autisme blir nevnt i denne forbindelse, da det er en av tingene det KAN være, ved siden av mye annet, når man kun hører symptomene hun har nå, men kjenner mindre til henne og historikken hennes. 

Anonymkode: 524ce...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, aldri strevd med mat. Spiser så og si alt hun får servert. Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

Hvorfor tror legen det kan være autisme? Jeg har en som blir utredet for autisme nå og et av trekkene er matvegring. Han spiser veldig få ting og skal kun ha det samme hele tiden. Kan jo være adhd eller rett og slett bare puberteten

Anonymkode: 22ee7...c16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det legen som mener det kan være autisme? Hvor kommer ideen fra?  Er det autisme spesifikt legen ønsker henne utredet for?

Det høres jo generelt sett rimelig lite autistisk ut, synes jeg. Høres mer ut som angst/sosial angst utløst av pubertetsendringer. Kan være skjulte OCD-symptomer trigget av angst også.

 

Anonymkode: 524ce...938

Vennligst ikke uttal deg før du vet om autisme.. klart det kan høres ut som høytfungerende autisme. 80% av jenter med autisme blir diagnostisert etter fylte 18 år. De blir ikke oppdaget..

Autisme et mitt spesialfelt og jobber innen helsesektoren. Jeg blir helt matt av den kunnskapsmangelen på autisme som råder i skole, PPT og helsevesenet. Har opplevd å bli baksnakket og mistrodd når jeg har kjempet for at familier og barn med autisme skal bli tatt på alvor. Det hjelper ikke å ha 15 års erfaring og en mastergrad i tematikken- folk nekter å tro på at høytmaskerende barn har autisme. Helt til diagnosen kommer på papiret.. 

Folk tror autisme er et msk som sitter i hjørnet og vugger frem og tilbake uten kontakt med andre.. herre min, sier jeg bare.. fordommene florerer og foreldre opplever å bli mistrodd. Barn med høytfungerende autisme blir kalt late, vanskelige eller ofre for udugelige foreldre som enten ikke kan sette grenser hjemme eller som er overbekymret for ingenting. Vi som kjemper for at disse barna skal få hjelp blir baksnakket av folk som burde vite bedre, men som heller vil drive ryktespredning heller enn å innrømme at de selv har tatt feil og vet lite om tematikken.. Det er til å spy av måten folk med autisme blir møtt på av samfunnet

Anonymkode: 8e79b...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor tror legen det kan være autisme? Jeg har en som blir utredet for autisme nå og et av trekkene er matvegring. Han spiser veldig få ting og skal kun ha det samme hele tiden. Kan jo være adhd eller rett og slett bare puberteten

Anonymkode: 22ee7...c16

Det kalles ARFID. Vanlig blant de med autisme

Anonymkode: 8e79b...102

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvorfor tror legen det kan være autisme? Jeg har en som blir utredet for autisme nå og et av trekkene er matvegring. Han spiser veldig få ting og skal kun ha det samme hele tiden. Kan jo være adhd eller rett og slett bare puberteten

Anonymkode: 22ee7...c16

Det er vel på bakgrunn av alt hun strever så med, og hvordan hun opplever henne. Vår datter spiser og smaker på alt. Har lest om ADHD, men hun tikker liksom ikke av på så mye der. Hun er veldig ryddig og har kontroll på det meste, skoleflink. Kan konsentrere seg over lang tid. Godt mulig det er puberteten som har truffet henne hardt.  Ts

Anonymkode: 6f5b3...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vennligst ikke uttal deg før du vet om autisme.. klart det kan høres ut som høytfungerende autisme. 80% av jenter med autisme blir diagnostisert etter fylte 18 år. De blir ikke oppdaget..

Autisme et mitt spesialfelt og jobber innen helsesektoren. Jeg blir helt matt av den kunnskapsmangelen på autisme som råder i skole, PPT og helsevesenet. Har opplevd å bli baksnakket og mistrodd når jeg har kjempet for at familier og barn med autisme skal bli tatt på alvor. Det hjelper ikke å ha 15 års erfaring og en mastergrad i tematikken- folk nekter å tro på at høytmaskerende barn har autisme. Helt til diagnosen kommer på papiret.. 

Folk tror autisme er et msk som sitter i hjørnet og vugger frem og tilbake uten kontakt med andre.. herre min, sier jeg bare.. fordommene florerer og foreldre opplever å bli mistrodd. Barn med høytfungerende autisme blir kalt late, vanskelige eller ofre for udugelige foreldre som enten ikke kan sette grenser hjemme eller som er overbekymret for ingenting. Vi som kjemper for at disse barna skal få hjelp blir baksnakket av folk som burde vite bedre, men som heller vil drive ryktespredning heller enn å innrømme at de selv har tatt feil og vet lite om tematikken.. Det er til å spy av måten folk med autisme blir møtt på av samfunnet

Anonymkode: 8e79b...102

Jeg tviler sterkt på at du har en spesialisering innen autismespekterforstyrrelser, på bakgrunn av hvordan du formulerer og uttaler deg. Hvis det hadde vært tilfelle så hadde du vært mer profesjonell i rollen din.

Jeg har en master i spesialpedagogikk, der jeg fordypet meg i autismespekterforstyrrelser på masteroppgaven. Men jeg har da ikke behov for å rakke ned på andre, fordi de har mindre kunnskap enn meg. Eller sette meg i et bedre lys, og hevde at jeg kan så mye mer. I fagmiljøet så opplever jeg absolutt ikke at fagpersoner har fordommer mot barn og unge med ASD.

Jeg tror nok du er bare en misfornøyd forelder.

 

Anonymkode: 5f361...2b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Vennligst ikke uttal deg før du vet om autisme.. klart det kan høres ut som høytfungerende autisme. 80% av jenter med autisme blir diagnostisert etter fylte 18 år. De blir ikke oppdaget..

Autisme et mitt spesialfelt og jobber innen helsesektoren. Jeg blir helt matt av den kunnskapsmangelen på autisme som råder i skole, PPT og helsevesenet. Har opplevd å bli baksnakket og mistrodd når jeg har kjempet for at familier og barn med autisme skal bli tatt på alvor. Det hjelper ikke å ha 15 års erfaring og en mastergrad i tematikken- folk nekter å tro på at høytmaskerende barn har autisme. Helt til diagnosen kommer på papiret.. 

Folk tror autisme er et msk som sitter i hjørnet og vugger frem og tilbake uten kontakt med andre.. herre min, sier jeg bare.. fordommene florerer og foreldre opplever å bli mistrodd. Barn med høytfungerende autisme blir kalt late, vanskelige eller ofre for udugelige foreldre som enten ikke kan sette grenser hjemme eller som er overbekymret for ingenting. Vi som kjemper for at disse barna skal få hjelp blir baksnakket av folk som burde vite bedre, men som heller vil drive ryktespredning heller enn å innrømme at de selv har tatt feil og vet lite om tematikken.. Det er til å spy av måten folk med autisme blir møtt på av samfunnet

Anonymkode: 8e79b...102

Jeg har mye kunnskap om autisme. Men jeg tror jeg lar det være, og ikke si så mye mer. Alle kan kalle seg ekspert på et forum. 

Det er mye uenighet innen fagmiljøene om hva som faller innenfor diagnosen autisme og ikke. 

Jeg tilhører nok den mer restriktive delen av fagmiljøet, som mener at alt for mye sopes inn i denne diagnosen, at den brukes for mye, og at den slik mister sin mening. 

Uansett er det greit ikke å fyre av på alle plugger på grunn av et par setninger på nettet. Noe sier meg at du kanskje er litt for personlig involvert til å holde deg profesjonell? Det er desverre en gjenganger blant en del såkalte eksperter. At de blir mer for aktivister å regne på grunn av personlig historie. 

Anonymkode: 524ce...938

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg tviler sterkt på at du har en spesialisering innen autismespekterforstyrrelser, på bakgrunn av hvordan du formulerer og uttaler deg. Hvis det hadde vært tilfelle så hadde du vært mer profesjonell i rollen din.

Jeg har en master i spesialpedagogikk, der jeg fordypet meg i autismespekterforstyrrelser på masteroppgaven. Men jeg har da ikke behov for å rakke ned på andre, fordi de har mindre kunnskap enn meg. Eller sette meg i et bedre lys, og hevde at jeg kan så mye mer. I fagmiljøet så opplever jeg absolutt ikke at fagpersoner har fordommer mot barn og unge med ASD.

Jeg tror nok du er bare en misfornøyd forelder.

 

Anonymkode: 5f361...2b0

Du får tro hva du vil. Jeg er dyktig i jobben min og mitt fokus er å kjempe for at barn med autisme blir møtt på sine behov. Så får du fortsette med din forsiktige og politisk/akademisk «korrekte» stil..

Anonymkode: 8e79b...102

[AnonymBruker]

Ja, veldig lik vår historie. Vi gikk gjennom utredning hos BUP og endte på Asperger. Overraskende for oss, men vi så også at det var «noe». Se opp for skolevegring fremover. 

Anonymkode: 1bae2...5ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg har mye kunnskap om autisme. Men jeg tror jeg lar det være, og ikke si så mye mer. Alle kan kalle seg ekspert på et forum. 

Det er mye uenighet innen fagmiljøene om hva som faller innenfor diagnosen autisme og ikke. 

Jeg tilhører nok den mer restriktive delen av fagmiljøet, som mener at alt for mye sopes inn i denne diagnosen, at den brukes for mye, og at den slik mister sin mening. 

Uansett er det greit ikke å fyre av på alle plugger på grunn av et par setninger på nettet. Noe sier meg at du kanskje er litt for personlig involvert til å holde deg profesjonell? Det er desverre en gjenganger blant en del såkalte eksperter. At de blir mer for aktivister å regne på grunn av personlig historie. 

Anonymkode: 524ce...938

Ja, det er sånne som har din stil som ikke løfter en finger og inntar et forsiktig standpunkt. Det er viktig å fremstå som måteholden og lærd. Sannheten er at de med god kunnskap i feltet sier ofte det samme..det er grov kunnskapsmangel om autisme i samfunnet, og de fagfolkene i skoler og PPT er mer opptatte av å virke måteholden enn å INNRØMME at de ikke kan tematikken godt nok. I mellomtiden får 80% av jenter med autisme diagnosen sin over 18 år. Etter å ha falt ut av skolen helt i mangel på forståelse og tilpasning for sine vansker. 

Anonymkode: 8e79b...102