Gå til innhold

Å angre på huskjøp, noen andre som har erfaringer?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Bor nå på en 65 kvm relativt sentralt i Oslo med mye lekeplasser, skole og bhg rett ved og T-bane 3 min unna. Vi trives egentlig veldig godt, men tenkte at siden vi har fått barn at vi trengte noe større. Har nå kjøpt et nybygg 30 min Oslo med bil. Det er 20 min å gå til skole og bussholdeplass. Boligen er 140 kvm og rekkehus. 

tingen nå er at jeg angrer helt sinnsykt da jeg liker stedet vi bor og det er en lett måte å bo på mtp på rydding, ingen snømåking, penklipping etc. All logistikk vil bli vanskeligere. 

er det noen som har erfaring med å flytte fra lite og sentralt til større og usentralt ? 

Anonymkode: af12d...d18

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Bor nå på en 65 kvm relativt sentralt i Oslo med mye lekeplasser, skole og bhg rett ved og T-bane 3 min unna. Vi trives egentlig veldig godt, men tenkte at siden vi har fått barn at vi trengte noe større. Har nå kjøpt et nybygg 30 min Oslo med bil. Det er 20 min å gå til skole og bussholdeplass. Boligen er 140 kvm og rekkehus. 

tingen nå er at jeg angrer helt sinnsykt da jeg liker stedet vi bor og det er en lett måte å bo på mtp på rydding, ingen snømåking, penklipping etc. All logistikk vil bli vanskeligere. 

er det noen som har erfaring med å flytte fra lite og sentralt til større og usentralt ? 

Anonymkode: af12d...d18

65 kvm er for lite for en voksende familie uansett. 

Anonymkode: bbb82...e07

  • Liker 5
  • Nyttig 4
AnonymBruker
Skrevet

20 min gange til skole og buss er ikke usentralt sammenlignet med hvordan mange bor i Norge. Endring kan være vanskelig uansett. Du må gi deg selv tid til å venne deg til den nye situasjonen. 

Anonymkode: 52ac5...676

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Ei venninne av meg angra, de flytta tilbake til byen etter 2 år. Men til en større bolig enn de flytta fra, da. 

Jeg har bodd på 65 m2 selv i mange år, men før barn. Hadde aldri planlagt å bo lenge så smått med barn, det bare baller på seg med utstyr og de krever mer og mer plass. 

Anonymkode: ab6ce...871

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

20 min gange til skole og buss er ikke usentralt sammenlignet med hvordan mange bor i Norge. Endring kan være vanskelig uansett. Du må gi deg selv tid til å venne deg til den nye situasjonen. 

Anonymkode: 52ac5...676

Takk for at du sier det, endring er skummelt og det er sant at man må gi seg selv tid. 
ts

Anonymkode: af12d...d18

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ei venninne av meg angra, de flytta tilbake til byen etter 2 år. Men til en større bolig enn de flytta fra, da. 

Jeg har bodd på 65 m2 selv i mange år, men før barn. Hadde aldri planlagt å bo lenge så smått med barn, det bare baller på seg med utstyr og de krever mer og mer plass. 

Anonymkode: ab6ce...871

Det er vel bare å forsøke, ellers får vi gjøre som din venninne å flytte tilbake! Prøver å tenke at ingenting er skrevet i stein og at det går fint å flytte tilbake hvis det blir helt krise. Men slitsomt å drive å flytte så mye.
 

ts 

Anonymkode: af12d...d18

AnonymBruker
Skrevet

Har ikke direkte erfaringen du spør etter, men har erfaring med å flytte fra leilighet til rekkehus. 
Selv om huset var litt "drømmehus" for oss på mange måter, så kjente vi mye på en litt skrekkblandet "hva har vi gjort" frem til vi hadde fått "bodd oss inn". 
Bolig er jo en stor forpliktelse og noe som føles "umulig" å gjøre om på. Vi fikk jo både dårligere økonomi og mye mer vedlikeholdsansvar. 

I etterkant har vi sett på å flytte dit vi gjorde som det beste valget vi har tatt for oss selv og barna. 
De har vokst opp i et miljø med masse andre barn, barnevennlig område og generelt trygge omgivelser. Vi kjenner barnas venner og deres foreldre. (For barnas venner har kunnet være mye på besøk, siden vi har plass til at de kan være her og gjøre sine ting uten at det er til hinder for at vi andre kan gjøre våre ting.) 
Og de aller fleste naboene er jo i samme livsfase som oss. Så vi har hatt mulighet til å hjelpe hverandre. 

30 min unna Oslo er heller ikke lenger enn at det går an å benytte seg av de tilbudene som finnes i byen. 

Og viser det seg at dette på ingen måte er det livet dere så for dere eller ønsket å leve, nei, så flytter dere til noe annet mer sentralt igjen. 

Anonymkode: 9d489...78f

  • Liker 1
Skrevet

Alltid angret når jeg har kjøpt, og fått kalde føtter, men så ble det bra likevel. 😊

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg angret sinnsykt på boligen vi har nå. Det hjalp ikke at jeg fant døde edderkopper i bestikkskuffen, at vannbåren varme ikke virket, store svarte merker i skråtak på soverom (merker etter føtter faktisk usj). Men så fikk vi vasket og malt og det tok ikke lange tiden før vi så at her var det godt å bo. Kanskje vi en gang hiver oss på ett litt romsligere hus (dvs stue og kjøkken pga det er veldig smått nå) men da blir det i samme område som vi er i nå. Bomiljøer er fantastisk her, folk snakker sammen og det har de ikke gjort andre steder.

Anonymkode: 2769f...111

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

30 min utenfor Oslo er helt fint, det samme er 20 minutter stil skole, det er akkurat slik vi bor nå. Men 20 minutter til buss er for meg en dealbreaker. Det som gjør det greit å bo her vi bor nå er nettopp buss ett minutt unna. Når ungene blir større og skal busse til andre skoler hadde det aldri gått med 20 minutters gange først.

Anonymkode: a0c4c...40c

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Vi flyttet til hus fra leilighet av plasshensyn, og det har vært... ok. Vi så for oss at det ville bli mer jobb og utgifter med hus, og det ble det. Men deilig med nok plass, for all del.

Men så fort de eldste har flyttet ut bærer det tilbake til sentrum igjen. For meg trumfer kort reisetid og praktiske hverdager det meste, også mer plass med mindre det er helt nødvendig. Ikke er jeg spesielt begeistret for hagearbeid og utvendig vedlikehold heller. Men folk er forskjellige. Synes det er lurt å prøve, det er mange som trives med å bo slik du skisserer! Trives dere overhodet ikke, så flytter dere tilbake igjen.

Anonymkode: 6f95b...ce4

AnonymBruker
Skrevet

Vi flyttet fra Oslo, og 40 min unna. Flyttet til rekkehus. Men her så går bussen rett utenfor ofte, barneskole en km unna, ungdomsskolen 500 m unna, kjøpesenter 500 m unna. Og vi trives veldig godt. Bussen her går ofte, og bruker 10 min til sentrum, med mange tilbud. Eller tog til Oslo på 30 min.

Det som kan bli kjedelig er 20 min å gå til buss. Da barna ble større har de tatt mye buss til aktiviteter som er i sentrum, til venner og måtte ta buss da de gikk på videregående. 

Anonymkode: 295a7...fff

AnonymBruker
Skrevet

Vi flyttet ut av Oslo da barnet vårt var 2 år, fra leilighet til stor enebolig med hage. Har ikke angret et sekund. Vi elsker både huset og hagen.
 
Venner av oss gjorde det samme men har angret. Tror det handler litt om innstilling.  Vi er flinke til å planlegge sånn at vi fremdeles kan være sosiale i byen. I tillegg gjør vi det beste ut av det her (f.eks går aktivt inn for å bli kjent med folk i nabolaget, benytte turmuligheter, bruker tid i hagen etc).

Du kan jo prøve å tenke at dersom dere virkelig ikke trives så er det jo ikke noe i veien for å flytte? Uansett er det lurt å gi det et par år. 

Anonymkode: 74987...dc9

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

20 min gange til skole og buss er ikke usentralt sammenlignet med hvordan mange bor i Norge. Endring kan være vanskelig uansett. Du må gi deg selv tid til å venne deg til den nye situasjonen. 

Anonymkode: 52ac5...676

Når man bor midt i smørøyet, så er 20 minutter langt. Helt ærlig - jeg hadde aldri kjøpt noe slikt.

Men ts får tenke tilbake til hvorfor de valgte å kjøpe i utgangspunktet og prøve å holde fast ved det. Finner hun og  familien ut at 20 minutter blir for usentralt, så blir det ny flytting.

Anonymkode: 3dde6...f78

AnonymBruker
Skrevet

Takk for alle synspunkter og erfaringer! Godt å høre at mange også trives litt lenger bort, verden blir kanskje også mindre når man får barn og man trenger kanskje bare det område vi bor i også! Vi får gjøre et realt forsøk noen år og se om vi trives, hvis ikke bærer det tilbake til byen. Etterhvert (2-5 år) får vi også råd til 2 biler og da endrer det seg nok litt.

 

ts

Anonymkode: af12d...d18

AnonymBruker
Skrevet

Det er absolutt ikke uvanlig at man får kalde føtter, og lurer på om det er riktig valg, når man har sagt ja til større endringer. 

20 min å gå til buss er ett stykke å gå, men det er vel knapt 5 minutter på sykkel? 
Og så kan dere har gode kvalitetssykler, siden sjansen for tyveri og hærverk er mye lavere. 

Rydding, ja det er større plass som skal ryddes...
Men du trenger mest sannsynlig ikke være verdensmester i tetris for å få plass i skapene. 

Jeg bor i leilighet, men har nylig flyttet til større leilighet med bedre plass. 
Nå har jeg så god skapplass at jeg har kunne sortere lange og korte dynetrekk i hver sine skuffer. Treningsklær har ett helt eget skap. Jeg kan finne frem en drikkeflaske fra kjøkkenskapet uten at 4 matbokser ramler ut. 
Jeg kan ha ett fult stativ med klær til tørk på gjesterommet, og ta imot besøk uten at de ser hele klesvasken min. 
Det er mer areal som skal ryddes, men samtidig er det så mye lettere å holde det ryddig når man har god plass og kan organisere ting mer oversiktlig. 

Anonymkode: 7201a...481

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Flyttet fra 65kvm til tomannsbolig, 13 min gange til kollektiv. 
Skjønner tildels «angre-følelsen», men tenker at du nå kjenner på «vet hva du har, men ikke hva du får». 
Mitt råd; tenk litt rasjonelt gjennom kjøpet. Det du nå har kjøpt er kanskje mindre lettvint, men akkurat det er jo fordelene. Mer plass til dere og familien, uteområder hvor barn kan vokse opp og leke, dere kan grille utenfor kjøkkenvinduet med gjester etc. Ja så må det måkes snø eller klippes plen, men det finnes store og små snøfresere, plener som ikke klippes og blir blomstereng (eller terrasse!) osv

Gi det et år så kanskje dere elsker det. Hvis ikke, flytt tilbake 😀

Anonymkode: ebac5...8ed

Skrevet
AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Flyttet fra 65kvm til tomannsbolig, 13 min gange til kollektiv. 
Skjønner tildels «angre-følelsen», men tenker at du nå kjenner på «vet hva du har, men ikke hva du får». 
Mitt råd; tenk litt rasjonelt gjennom kjøpet. Det du nå har kjøpt er kanskje mindre lettvint, men akkurat det er jo fordelene. Mer plass til dere og familien, uteområder hvor barn kan vokse opp og leke, dere kan grille utenfor kjøkkenvinduet med gjester etc. Ja så må det måkes snø eller klippes plen, men det finnes store og små snøfresere, plener som ikke klippes og blir blomstereng (eller terrasse!) osv

Gi det et år så kanskje dere elsker det. Hvis ikke, flytt tilbake 😀

Anonymkode: ebac5...8ed

Takk, denne var fin! Veldig positiv og fin måte å se på hva man får og beskrevet angre følelsen fint 😂 trives dere i deres tomannsbolig nå? 
 

ts 

AnonymBruker
Skrevet

Har angret i 3 år. Likte aldri huset, men var desperat i en skilsmisse og kjøpte det litt uten å ha hodet med meg. Trodde jeg skulle trives etter hvert men gjør ikke det. Selger nå til høsten. 

Anonymkode: d46aa...b9a

AnonymBruker
Skrevet

Det var synd å høre! Håper det neste stedet du finner er det du hører hjemme. Lykke til 😌

Anonymkode: af12d...d18

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...