Er det bare jeg med asperger som misliker unødvendig sosialisering i jobb?

[AnonymBruker]

Hei, jeg er en ung mann med asperger som jobber. På jobben min har vi mange møter, jeg føler er unødvendige. Tror svært mange på jobben er enige i at møtene jobbmessig er unødvendig, men mange liker å bruke disse møtene til å småprate. Selv liker jeg ikke å småprate i store grupper og blir stresset av at det er ting jeg kunne gått gjort om slapp møtene.

Det er også flere på jobben som er veldig glad i å holde foredrag så vi har mange foredrag hvor vi som lytter trolig får null faglig utbytte av foredragene, men hvor de holdes likevel fordi en del på jobben er glad i å vise hva de kan og har gjort. Han ene på jobben min kan f.eks bli irritert om ikke alle kommer for å høre på foredragene hans, selv om det han ønsker å lære bort ikke er relevant for de som ikke møtte opp på foredraget. 

Det virker som om nærmest alle på jobben min liker disse møtene. Som sagt, ikke fordi man får gjort noe nyttig i dem. Men fordi de liker sosialiseringen, de  ser på det som en slags kaffepause fra arbeidsoppgavene som faktisk skal gjøres og mange liker også å holde foredrag. 

Har lurt litt på om grunnen til at jeg ikke liker disse møtene og foredragene er fordi jeg har asperger, eller om det også er en del uten diagnoser som misliker slike møter. 

Kan legge til at jeg jobber på en arbeidsplass med nærmest kun kvinner. Så samtalene er ofte rundt kvinnerelaterte temaer som graviditet, det å være mor, osv. Det er nok også med på at jeg ikke får noe utbytte av sosialiseringen. 

Anonymkode: 2717a...713

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne uten autisme, men jeg forstår det veldig godt. Jeg liker heller ikke ineffektive møter som sklir ut i skravling, eller sosiale tiltak på jobb. Jeg vil bare jobbe og bli ferdig. Jeg liker å småprate litt med en og annen kollega nå og da og ellers ha en hyggelig tone sammen.

Anonymkode: 54e8b...ce7

[AnonymBruker]

Jeg liker heller ikke pjatt, fyll og innholdsløst samvær med kolleger. Jeg er på jobb for å jobbe. Når jeg er ferdig, så har jeg ørten ting som skal gjøres med barn, mann, dyr osv. Jeg har ikke kapasitet til denne sosialiseringen. Det samme gjelder i arbeidstiden - vi har blitt færre ansatte med flere oppgaver, og jeg har ikke tid eller kapasitet til løs prat i arbeidstiden, annet enn i lunsjen, der jeg gjerne deltar.

Anonymkode: d5672...bb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg er en ung mann med asperger som jobber. På jobben min har vi mange møter, jeg føler er unødvendige. Tror svært mange på jobben er enige i at møtene jobbmessig er unødvendig, men mange liker å bruke disse møtene til å småprate. Selv liker jeg ikke å småprate i store grupper og blir stresset av at det er ting jeg kunne gått gjort om slapp møtene.

Det er også flere på jobben som er veldig glad i å holde foredrag så vi har mange foredrag hvor vi som lytter trolig får null faglig utbytte av foredragene, men hvor de holdes likevel fordi en del på jobben er glad i å vise hva de kan og har gjort. Han ene på jobben min kan f.eks bli irritert om ikke alle kommer for å høre på foredragene hans, selv om det han ønsker å lære bort ikke er relevant for de som ikke møtte opp på foredraget. 

Det virker som om nærmest alle på jobben min liker disse møtene. Som sagt, ikke fordi man får gjort noe nyttig i dem. Men fordi de liker sosialiseringen, de  ser på det som en slags kaffepause fra arbeidsoppgavene som faktisk skal gjøres og mange liker også å holde foredrag. 

Har lurt litt på om grunnen til at jeg ikke liker disse møtene og foredragene er fordi jeg har asperger, eller om det også er en del uten diagnoser som misliker slike møter. 

Kan legge til at jeg jobber på en arbeidsplass med nærmest kun kvinner. Så samtalene er ofte rundt kvinnerelaterte temaer som graviditet, det å være mor, osv. Det er nok også med på at jeg ikke får noe utbytte av sosialiseringen. 

Anonymkode: 2717a...713

Jeg har ikke autisme, men sånne møter kan være veldig kjedelige, så jeg skjønner godt hva du mener, en unødvendig kaffepause som burde være brukt til noe mer nyttig

Anonymkode: 83538...7cd

[AnonymBruker]

Ja, det stemmer. Du er den eneste av 9 milliarder mennesker som har det slik. 

Anonymkode: 28d81...a0e

[AnonymBruker]

Unødvendige møter er en uting og stjeler fokus og arbeidsflyt. Sosialisering er helt greit, så lenge det ikke blir for ofte eller en plikt å delta. På min arbeidsplass har vi kanskje 2 sosiale arrangementer i løpet av et år, i tillegg så er det flere som deltar på events og samlinger relatert til jobb i tillegg til at mange liker å ta en fredagspils sammen. Alt dette er helt frivillig sosialisering innenfor hyggelige rammer. 

Anonymkode: 1e2f1...ece

[AnonymBruker]

Hater også møter. Setter meg alltid slik at jeg kan jobbe på PC under møtene (svare på e-post osv) fordi jeg føler at jeg kaster bort tiden. Jobber i studieadministrasjonen på et universitet, og her skal det holdes møter om ALT mulig, alle skal få innblikk i alle prosesser, på detaljnivå, selv om det ikke angår en selv...

Ofte lurer jeg meg unna lunsjen i felleskantina ved å ha med matpakke og se på en episode av en tv-serie eller noe i lunsjen. Men kan ikke gjøre det så ofte, da blir man etterlyst.

Anonymkode: 652a0...2da

[AnonymBruker]

Kan du forklare din situasjon, slik at du kan slippe unna?

 

Anonymkode: 38bca...a50

[AnonymBruker]

Er dette skjermet bedrift el attføringstiltak? 

Si fra til sjefen/lederen og forklar situasjonen. Er sikker på at hn bare blir glad for at du ønsker å jobbe og gjøre noe nyttig istedetfor å sitte på disse foredragene osv. Husk at mange av de andre sikker ser på sosialisering og sitte rundt et bord og late seg, som jobb. De har ankommet jobben og da jobber de. Ikke alle skjønner at man må faktisk være i aktivitet og holde hjula i gang. 

Anonymkode: 7748c...b43

[AnonymBruker]

Alle hos oss (mannsdominerte) klager også over alle møtene som er helt helt ubrukelige og unødvendige å sette opp. 
stor forskjell på de som skal snakke om endringer og de som skal utføre de.

Anonymkode: 0c698...d5b