Å ta vare på seg selv i arbeidslivet, hvordan gjør du det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Først og fremst har jeg et overordnet mål om at jeg ønsker å tjene mest mulig penger innenfor rammene av en ordinær jobb med 37.5 timers arbeidsuke (betalt lunsj), ingen forventninger til jobb/tilgjengelgjet på kveld, helg og ferie, og intet personalansvar. Jeg har denne typen jobb i dag, og har allerede en medianlønn etter kun fem år med gradsrelevanr jobb. Jeg har på denne jobben inntil tre dager hjemmekontor i uken, det er IA-bedrift, og vi har betalt fri på planleggingsdag i bhg og skole.

I arbeidshverdagen jobber jeg kun i 80 % tempo, slik at det er enkelt for meg å vise til god progresjon, og at jeg i tillegg har litt slingringsmonn å gå på dersom det brenner litt på dass i en periode.

Jeg tar meg gode pauser, og jeg gjør småting som å fikse oppvaskmaskin og klesvask mens jeg har hjemmekontor. I rolige perioder gjør jeg ferdig oppgaver i porteføljen min raskt, og gjør ting som å se på TV, lese en bok eller spille mens jeg tilgjengelig med PCen ved meg.

Jeg har aldri vært i nærheten av å være utbrent, men jeg er likevel en av de mest produktive på arbeidsplassen min. Mange vil nok mene at jeg snylter på arbeidsplassen min, men jeg mener at dette regimet vil gjøre at jeg klarer meg frem til pensjonsalder uten å slite meg ut, og ha kapasitet til å følge opp mine nåværende barnehagebarn hele veien, og forhåpentligvis barnebarn i fremtiden.

Anonymkode: b7e67...f91

Hvordan vet du at du «jobber» 80% ish? 👏

Anonymkode: e2970...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Dette kan bli verre for deg med tiden, så her bør du sette på bremsene før du møter veggen. Mulighet til å trappe ned til 80%? Å få en ekstra fridag mandag eller fredag gir deg 3 dager på rad  

Anonymkode: 64f9d...966

Utrulig teit forslag!

Anonymkode: e2970...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Utrulig teit forslag!

Anonymkode: e2970...e5b

Hvorfor det?

Anonymkode: 64f9d...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Først og fremst har jeg et overordnet mål om at jeg ønsker å tjene mest mulig penger innenfor rammene av en ordinær jobb med 37.5 timers arbeidsuke (betalt lunsj), ingen forventninger til jobb/tilgjengelgjet på kveld, helg og ferie, og intet personalansvar. Jeg har denne typen jobb i dag, og har allerede en medianlønn etter kun fem år med gradsrelevanr jobb. Jeg har på denne jobben inntil tre dager hjemmekontor i uken, det er IA-bedrift, og vi har betalt fri på planleggingsdag i bhg og skole.

I arbeidshverdagen jobber jeg kun i 80 % tempo, slik at det er enkelt for meg å vise til god progresjon, og at jeg i tillegg har litt slingringsmonn å gå på dersom det brenner litt på dass i en periode.

Jeg tar meg gode pauser, og jeg gjør småting som å fikse oppvaskmaskin og klesvask mens jeg har hjemmekontor. I rolige perioder gjør jeg ferdig oppgaver i porteføljen min raskt, og gjør ting som å se på TV, lese en bok eller spille mens jeg tilgjengelig med PCen ved meg.

Jeg har aldri vært i nærheten av å være utbrent, men jeg er likevel en av de mest produktive på arbeidsplassen min. Mange vil nok mene at jeg snylter på arbeidsplassen min, men jeg mener at dette regimet vil gjøre at jeg klarer meg frem til pensjonsalder uten å slite meg ut, og ha kapasitet til å følge opp mine nåværende barnehagebarn hele veien, og forhåpentligvis barnebarn i fremtiden.

Anonymkode: b7e67...f91

Som jeg skulle skrevet det selv 👏 

For å ta vare på meg selv i arbeidslivet har jeg lært meg å bli bevisst på arbeidsavtalen (det er den som regulerer arbeidsforholdet) og grensesetting. På min arbeidsplass var det lenge de supersosiale som fikk definere hva som gjør et arbeidsmiljø godt og dermed ble det endeløs sosialisering og fest til alle døgnets tider og en "arbeidshverdag" som aldri tok slutt. Det var alltid noen som kjedet seg, ikke følte seg sett eller "ville finne på noe". 

Jeg vil at kollegene mine skal ha det bra - men ikke på min bekostning. Selv er jeg nok introvert og lader batteriene alene. Jeg blir sliten av sosial omgang og må sette grenser for å ikke bli helt uslitt. Jeg fikk mye kritikk for dette (i arbeidslivet har jo de sosiale alltid rett), men det gikk til slutt og det var så verdt det. Ellers: 

• Klart og tydelig skille mellom jobb og privat. Jeg har egen jobbtelefon som ikke blir med hjem, leser ikke e-post i fritiden og er ikke tilgjengelig. Av og til kan jeg delta på sosiale arrangementer utenfor arbeidstid, men det bestemmer jeg. Får jeg ikke bestemme selv (at jeg utsettes for gruppepress eller masing fra de sosiale), så blir jeg ikke med. 
• Minst mulig skjermbruk utenfor arbeidstiden. Og dersom jeg bruker skjerm ser jeg på det som gir meg noe; kunst, litteratur, kultur, dokumentarer, musikk etc. 
• Trening og turer ute i naturen
• Tid med folk jeg faktisk bryr meg om
• Tid sammen med dyr
• Veldedig arbeid 
• Meditasjon og yoga 
• Reising 
• Selektiv med hva jeg deler med kolleger 
• Ingen alkohol med kolleger dersom jeg deltar på fest/middag eller liknende 

 

Anonymkode: 4518e...8f1

[AnonymBruker]

Sliten småbarnsmor her.

Jeg trappet ned til 80 % og har fri hver fredag. Det er fantastisk godt.

I tillegg har jeg hjemmekontor hver dag og jeg bruker lunsjpausen på å trene eller gå en rask tur. Har ellers noen små mikropauser igjennom arbeidsdagen der jeg slapper av. Legger med tidlig om kvelden og prøver å spise sunt.

Anonymkode: cadd8...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Som jeg skulle skrevet det selv 👏 

For å ta vare på meg selv i arbeidslivet har jeg lært meg å bli bevisst på arbeidsavtalen (det er den som regulerer arbeidsforholdet) og grensesetting. På min arbeidsplass var det lenge de supersosiale som fikk definere hva som gjør et arbeidsmiljø godt og dermed ble det endeløs sosialisering og fest til alle døgnets tider og en "arbeidshverdag" som aldri tok slutt. Det var alltid noen som kjedet seg, ikke følte seg sett eller "ville finne på noe". 

Jeg vil at kollegene mine skal ha det bra - men ikke på min bekostning. Selv er jeg nok introvert og lader batteriene alene. Jeg blir sliten av sosial omgang og må sette grenser for å ikke bli helt uslitt. Jeg fikk mye kritikk for dette (i arbeidslivet har jo de sosiale alltid rett), men det gikk til slutt og det var så verdt det. Ellers: 

• Klart og tydelig skille mellom jobb og privat. Jeg har egen jobbtelefon som ikke blir med hjem, leser ikke e-post i fritiden og er ikke tilgjengelig. Av og til kan jeg delta på sosiale arrangementer utenfor arbeidstid, men det bestemmer jeg. Får jeg ikke bestemme selv (at jeg utsettes for gruppepress eller masing fra de sosiale), så blir jeg ikke med. 
• Minst mulig skjermbruk utenfor arbeidstiden. Og dersom jeg bruker skjerm ser jeg på det som gir meg noe; kunst, litteratur, kultur, dokumentarer, musikk etc. 
• Trening og turer ute i naturen
• Tid med folk jeg faktisk bryr meg om
• Tid sammen med dyr
• Veldedig arbeid 
• Meditasjon og yoga 
• Reising 
• Selektiv med hva jeg deler med kolleger 
• Ingen alkohol med kolleger dersom jeg deltar på fest/middag eller liknende 

 

Anonymkode: 4518e...8f1

Takk for godt innlegg  

Det man kan reflektere over er jo måten nordmenn omgås hverandre på, ting må arrangeres eller organiseres av noen andre for at noe skal skje. Så er det forventet at alle skal delta, nåde den som sier nei. Kan man virkelig kalle dette sosialt? Det synes jeg ikke, dette er mer sosial kontroll. Vi lever jo i et veldig konformt land der man skal følge strenge normer og flokken.

Jeg studerte i utlandet noen år, i et land der livet skjedde ute. Der man omgås mennesker naturlig uten at ting var arrangert/organisert hver gang man møttes. Var som regel bare bursdager som var "fest", der det inviterte og holdt både mat og drikke. Ellers skjedde alt naturlig ute, merket stor forskjell når jeg kom tilbake til Norge. En av mine kollegaer er fra Spania, han lurer enda på hvorfor nordmenn har så "rar" måte å omgås mennesker på. Alkoholen tar for stor plass i arbeidslivet vårt, han forstod ikke greia. Dagen etter julebordet der alle "slo seg løs" var alt som før igjen.

De som kaller seg supersosiale/ekstroverte har ofte dårlige evner til å omgås mennesker er min erfaring.

Anonymkode: 64f9d...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Takk for godt innlegg  

Det man kan reflektere over er jo måten nordmenn omgås hverandre på, ting må arrangeres eller organiseres av noen andre for at noe skal skje. Så er det forventet at alle skal delta, nåde den som sier nei. Kan man virkelig kalle dette sosialt? Det synes jeg ikke, dette er mer sosial kontroll. Vi lever jo i et veldig konformt land der man skal følge strenge normer og flokken.

Jeg studerte i utlandet noen år, i et land der livet skjedde ute. Der man omgås mennesker naturlig uten at ting var arrangert/organisert hver gang man møttes. Var som regel bare bursdager som var "fest", der det inviterte og holdt både mat og drikke. Ellers skjedde alt naturlig ute, merket stor forskjell når jeg kom tilbake til Norge. En av mine kollegaer er fra Spania, han lurer enda på hvorfor nordmenn har så "rar" måte å omgås mennesker på. Alkoholen tar for stor plass i arbeidslivet vårt, han forstod ikke greia. Dagen etter julebordet der alle "slo seg løs" var alt som før igjen.

De som kaller seg supersosiale/ekstroverte har ofte dårlige evner til å omgås mennesker er min erfaring.

Anonymkode: 64f9d...966

Vet du, jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg syns denne organiserte måten å sosialisere på hører hjemme i barnehagen. Jeg måtte være streng med min arbeidsgiver og enkelte kolleger; for skal de holde på med dette må det i såfall skje i arbeidstiden. Det skjønte de faktisk ikke. Alle middelaldrende kvinner som elsker å være 'sjefshøna' i hønseflokken, selvsagt. 
 

I Norge har vi nok ikke kultur for spontane sosiale møter slik som sørover i Europa, men det må da være greit? Jeg syns det er helt tullete at arbeidsplassen skal være den nye familien/barnehagen og at hva jeg gjør på fritiden er av interesse for arbeidsgivers vurdering av meg som arbeidstaker. 

Anonymkode: 4518e...8f1

[AnonymBruker]

Jeg har små rutiner som å drikke kaffe, te. Ha på meg en lang deilig cardigan fra morgenen av når jeg er litt frøsen. Jeg leser nyheter inn i mellom, og har litt handkrem som jeg tar på. Små ting som gir komfort og som gjør at jeg får en rolig start på dagen. 

Jeg har valgt vekk å pendle/bruke mye tid i trafikken. Jeg måtte gå ned over 200 000, men det var det verd. Jeg ble utbrent og veldig stressa av å  sitte i kø hver dag, så nå kan jeg gå på jobb, og det gjør jeg. I lunsjpausen så tar jeg meg en tur hvis det er fint vær, så kan jeg ringe slekta mi i Nord-Norge hvis det er dårlig vær. Det er så fint å snakke med min mor i lunsjen. 

Jeg leser ikke epost utenom jobb, jeg har ikke teams, eposten innstallert på telefonen- så jeg kan ikke. Er jeg ikke på jobb, så er jeg ikke på jobb. 

Ja..det er vel det. 

Anonymkode: 79f4f...a65

[AnonymBruker]

Jeg hoppet av hele den «karrierekarusellen». Sa opp lederjobben min og gikk tilbake til en ren «utførerstilling».

Møter opp når jeg skal, gjør det jeg må og drar hjem når jeg kan. Fullstendig uaktuelt å jobbe et minutt utover arbeidstid. 
Har plenty av små pauser alene i tjenestebilen i løpet av dagen. Slipper å sitte på noe kontor med masse folk. Deilig å ikke må forholde seg til masse folk igjennom hele dagen.

I det jeg går ut døren etter endt arbeidsdag er jeg ferdig med å jobbe frem til neste arbeidsdag. Jeg har ikke e-post, teams etc tilgjengelig uten om på jobb. Bare det å slippe å være tilgjengelig døgnet rundt slik jeg var tidligere, er en befrielse.

Nå jobber jeg for å kunne ha fritid.

 

 

Anonymkode: 93aa0...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Vet du, jeg kunne ikke vært mer enig. Jeg syns denne organiserte måten å sosialisere på hører hjemme i barnehagen. Jeg måtte være streng med min arbeidsgiver og enkelte kolleger; for skal de holde på med dette må det i såfall skje i arbeidstiden. Det skjønte de faktisk ikke. Alle middelaldrende kvinner som elsker å være 'sjefshøna' i hønseflokken, selvsagt. 
 

I Norge har vi nok ikke kultur for spontane sosiale møter slik som sørover i Europa, men det må da være greit? Jeg syns det er helt tullete at arbeidsplassen skal være den nye familien/barnehagen og at hva jeg gjør på fritiden er av interesse for arbeidsgivers vurdering av meg som arbeidstaker. 

Anonymkode: 4518e...8f1

Dessverre har arbeidslivet blitt kraftig endret siste årene ja. Synes det er litt spesielt, at en arbeidsgiver ikke er opptatt av at folk skal ha sin fritid. Heller tvinge de sammen på fritiden, husk at de fleste ikke tørr å si nei.

Middelaldrende kvinner er ofte veldig kontrollerende eller kuet der.

Anonymkode: 64f9d...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg hoppet av hele den «karrierekarusellen». Sa opp lederjobben min og gikk tilbake til en ren «utførerstilling».

Møter opp når jeg skal, gjør det jeg må og drar hjem når jeg kan. Fullstendig uaktuelt å jobbe et minutt utover arbeidstid. 
Har plenty av små pauser alene i tjenestebilen i løpet av dagen. Slipper å sitte på noe kontor med masse folk. Deilig å ikke må forholde seg til masse folk igjennom hele dagen.

I det jeg går ut døren etter endt arbeidsdag er jeg ferdig med å jobbe frem til neste arbeidsdag. Jeg har ikke e-post, teams etc tilgjengelig uten om på jobb. Bare det å slippe å være tilgjengelig døgnet rundt slik jeg var tidligere, er en befrielse.

Nå jobber jeg for å kunne ha fritid.

 

 

Anonymkode: 93aa0...534

Jeg var leder i 5år, brente meg ut. Derfor jeg nedgraderte meg.

Arbeidslivet bør endres, bli mer menneskelig. Men er jo resultater som heletiden skal leveres, mennesket er jo dumt som godtar dagens arbeidsliv egentlig.

Anonymkode: 64f9d...966

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dessverre har arbeidslivet blitt kraftig endret siste årene ja. Synes det er litt spesielt, at en arbeidsgiver ikke er opptatt av at folk skal ha sin fritid. Heller tvinge de sammen på fritiden, husk at de fleste ikke tørr å si nei.

Middelaldrende kvinner er ofte veldig kontrollerende eller kuet der.

Anonymkode: 64f9d...966

Jeg tenker det samme. Hos oss var det helt ekstremt og som du skriver var middelaldrende kvinner de mest kontrollerende. Jeg reagerer også på at festing og alkohol er en del av det sosiale repertoaret i arbeidslivet, men akkurat slik har det vel vært lenge. 
 

Har du noen tanker om hva som skjedde? Jeg måtte jobbe hardt og lenge for å få min (kvinnelige) arbeidsgiver å forstå at styringsretten hennes inne omfavnet fritid, på tross av at arbeidsavtalen er krystallklar. Det har fått meg til å stusse. 

Anonymkode: 4518e...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg tenker det samme. Hos oss var det helt ekstremt og som du skriver var middelaldrende kvinner de mest kontrollerende. Jeg reagerer også på at festing og alkohol er en del av det sosiale repertoaret i arbeidslivet, men akkurat slik har det vel vært lenge. 
 

Har du noen tanker om hva som skjedde? Jeg måtte jobbe hardt og lenge for å få min (kvinnelige) arbeidsgiver å forstå at styringsretten hennes inne omfavnet fritid, på tross av at arbeidsavtalen er krystallklar. Det har fått meg til å stusse. 

Anonymkode: 4518e...8f1

Jeg tenker at det er en balanse. At man i ny og ne har en kveld med kolleger er typisk godt for samholdet i gruppen, det betyr jo ikke at man setter bort hele fritiden. Men selvsagt kan det bli for mye, og skjer dette mange ganger i måneden så blir det for mye.

Når det gjelder styringsretten, så kan leder for så vidt gjøre bruk av overtid når det gjelder tiden også etter jobb så lenge dette ikke skjer ofte/planlagt, så man kommer ingen vei med akkurat det.

Anonymkode: c12cd...2f9

[Sur sitron]

Enig med siste taler. Det er snakk om en balanse. 

Jeg går gjerne ut med kollegaer og har det hyggelig en kveld. Det er snakk om noen få dager i året, vel verd å ofre for et bedre arbeidsmiljø. Det er stor forskjell å treffe folk på jobb og privat. 

Til slutt vil jeg si at det er viktig å trives i jobben, både med oppgaver og kollegaer. Ikke vær redd for å skifte jobb dersom man føler at arbeidslivet tapper en for krefter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker at det er en balanse. At man i ny og ne har en kveld med kolleger er typisk godt for samholdet i gruppen, det betyr jo ikke at man setter bort hele fritiden. Men selvsagt kan det bli for mye, og skjer dette mange ganger i måneden så blir det for mye.

Når det gjelder styringsretten, så kan leder for så vidt gjøre bruk av overtid når det gjelder tiden også etter jobb så lenge dette ikke skjer ofte/planlagt, så man kommer ingen vei med akkurat det.

Anonymkode: c12cd...2f9

Jeg tenker at lagbygging er jobb og hører hjemme i arbeidstiden. Dersom arbeidsgiver nekter det så er det rett og slett ikke viktig nok. 

Anonymkode: 4518e...8f1

[Sur sitron]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at lagbygging er jobb og hører hjemme i arbeidstiden. Dersom arbeidsgiver nekter det så er det rett og slett ikke viktig nok. 

Anonymkode: 4518e...8f1

Teambuildninger er ikke det samme som uformell kveld med quiz eller uhøytidelig prat for de som ønsker det. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at lagbygging er jobb og hører hjemme i arbeidstiden. Dersom arbeidsgiver nekter det så er det rett og slett ikke viktig nok. 

Anonymkode: 4518e...8f1

Joda, og overtid vil jo da være i arbeidstiden, som man får betalt får. Men spørsmålet er om man egentlig bør gå så langt som at arbeidsgiver må pålegge overtid for å kunne ha en hyggelig kveld i ny og ne? Man er formelt sett i sin fulle rett til å si nei til alt sånt, men da bør man heller ikke være overrasket hvis man i neste omgang f. eks. ikke får fridager når man selv trenger det eller annen fleksibilitet.

Anonymkode: c12cd...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 9.04):

I dag er det nok av mennesker som blir utbrent, vi skal jo yte mest mulig for minst mulig. Effektiviseringen tar helt overhånd, vi er jo ikke maskiner eller roboter. Men mennesker. Merker selv jeg må ha 100% skille mellom jobb og fritid for å fungere, prøver å trappe ned til 80% eller lavere. Å leve for jobben er det dummeste jeg har gjort, det får man ingenting igjen for. Tiden i livet er kort, du vet heller ikke hvor lenge livet varer. Dessverre må de fleste ha en nær døden-opplevelse før de forstår at det faktisk skal dø en dag.

Mine tips:

- Mikropauser, der jeg hviler noen min.

- I matpausen pleier jeg å gå ut av bygget der jeg jobber, for å koble av jobben så godt som mulig. Dette har hjulpet ekstremt for meg. Henter energi! Har jeg fått dårlig søvn prøver jeg å hvile/sove litt.

- Holder meg til arbeidstiden, utenom dette bruker jeg ikke tid på jobben. Aldri sjekker e-post eller har på jobbtlf.

- Bruker heller ikke avtalt tid med en kollega etter arbeidstiden, møtes vi tilfeldig er det naturlig med hei og litt tåkeprat. Vi bruker altfor mye tid sammen på jobb.

- Minst mulig skjerm på fritiden også, heller være utendørs. Gå turer  

- Fast døgnrytme hele uken, kosthold som er råvarebasert.

Anonymkode: 64f9d...966

Fint for deg at du får til dette, men i noen jobber har du knapt tid til pause,puste eller deg selv! 

Anonymkode: 76a3a...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Joda, og overtid vil jo da være i arbeidstiden, som man får betalt får. Men spørsmålet er om man egentlig bør gå så langt som at arbeidsgiver må pålegge overtid for å kunne ha en hyggelig kveld i ny og ne? Man er formelt sett i sin fulle rett til å si nei til alt sånt, men da bør man heller ikke være overrasket hvis man i neste omgang f. eks. ikke får fridager når man selv trenger det eller annen fleksibilitet.

Anonymkode: c12cd...2f9

Dersom du leser over i tråden her så er det ikke alle arbeidsgivere og kolleger som tåler at 'hyggelige kvelder i ny og ne' er valgfrie av deltagelse, dersv diskusjonen om grensesetting jf. jobb og privat. 

Anonymkode: 4518e...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker det samme. Hos oss var det helt ekstremt og som du skriver var middelaldrende kvinner de mest kontrollerende. Jeg reagerer også på at festing og alkohol er en del av det sosiale repertoaret i arbeidslivet, men akkurat slik har det vel vært lenge. 
 

Har du noen tanker om hva som skjedde? Jeg måtte jobbe hardt og lenge for å få min (kvinnelige) arbeidsgiver å forstå at styringsretten hennes inne omfavnet fritid, på tross av at arbeidsavtalen er krystallklar. Det har fått meg til å stusse. 

Anonymkode: 4518e...8f1

Din kvinnelige arbeidsgiver lider jo av dårlige sosiale evner når hun ikke forstår dette.

Anonymkode: 64f9d...966