Barnevernet - får ikke gehør

[AnonymBruker]

Barnevernet hjalp meg ut av et forhold med mye psykisk vold for noen år siden. Jeg meldte meg selv for å få hjelp da jeg ikke klarte å komme meg ut av forholdet på egenhånd. Jeg fikk veldig god kontakt med en saksbehandler som dessverre sluttet et lite stykke inn i prosessen. Eksen er superflink til å snakke for seg og jeg prøvde å bruke de til å snakke om vanskelige situasjoner men etter en stund opplevde jeg å bli stemplet som fiendtlig innstilt mot far. I bunn og grunn søkte jeg råd og veiledning, jeg sto på bar bakke, bodde på krisesenter og jeg trengte den veiledning og muligheten til å lufte frustrasjonen min rundt vanskelige situasjoner. Resultatet ble at jeg oppfatter at barnevernet sitter igjen med en oppfatning at jeg er en bitter eks som søker hevn. 
Skole og barnehage stilte seg i midten. Saken ble avsluttet. 
Siden da har jeg bare prøvd å fokusere på meg selv men den siste tiden har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Barna forteller om urovekkende situasjoner og dårlige rutiner. Jeg vet at skole og barnehage har oppfattet tydelige forskjeller mellom hjemmene også.  Men nå sitter jeg med en enorm klump i magen om at barna ikke skal bli tatt på alvor av barnevernet.
Det er snakk om dårlige rutiner, ingen leggetid, dårlig oppfølging, reiser fra barna og lar barnaskolebarn ha ansvar for barnehagebarn i mange timer til langt på natt, storesøsken passer på småsøsken på morgenen og må gjøre ting som å bytte bleie, lage mat og pusse tenner. De er alltid OK kledd og har matpakke i skole/barnehage så selvom jeg vet at de ser en forskjell så følges ting “godt” nok opp utad til at jeg ikke tror at de kommer til å melde ifra per dags dato.

Hvordan går man fram om man føler at barnevernet ikke tar oss på alvor? 
 

Anonymkode: 8d831...99b

[AnonymBruker]

Hva vil du oppnå med å melde til barnevernet? At far får veiledning? 

Det virker som du har gitt opp barnevernet før du har tatt kontakt (denne gangen), basert på at følte at de misforsto deg sist. 

Ta kontakt, be om et møte - vær ærlig - at du er redd for å fremstå som en bitter eks, men at du føler at far trenger hjelt til å forstå sitt omsorgsansvar. 

Dette vil også helt sikkert gjøre ditt forhold til far dårligere, så du må også tenke på hva som er best for barna? Er det godt nok slik det er? Er det bedre slik det er nå, enn at det blir konflikt mellom dere? 

Anonymkode: 85f2e...354

[AnonymBruker]

Saken din er dessverre ikke unik..Barnevernet har ikke kompetanse til å fange opp den type forelder som din eks er, og lar seg snakke trill rundt av dem. 
 

Min sak er ikke så annerledes - jeg meldte bekymring etter at barna hadde fortalt hvordan de ble behandlet. Jeg fortalte dem også om min erfaring (psykisk og fysisk mishandling). Jeg ble ikke trodd, og barnas far fikk manipulere barna og barnevernet, slik at det til slutt fremsto som at jeg var ute etter å sabotere samvær. 
Nå, når barna har blitt store, har begge barna endt opp med en PTSD diagnose, og barnevernet står i fare for å få en skikkelig erstatningssak mot seg. 

Om jeg skulle gjort alt på ny, ville jeg ha fått med meg en advokat som snakket min sak fra dag 1, samt en person som kjenner meg godt med på alle møter. Jeg var livredd hver gang jeg skulle på et møte (jeg var redd for hva han skulle gjør før og etter møtet mot meg). Jeg angrer ikke på at jeg meldte i fra om min bekymring, men jeg angrer på at jeg ikke var mer tydelig på hvor redd jeg var, og hvilke behov jeg hadde - jeg angrer også på at jeg ikke tok barna med til psykolog som kunne ha gitt barnevernet litt opplæring i hvordan et barn agerer når det blir utsatt for mishandling. 
 

Mitt råd til deg er å samle alt av beviser! Dokumenter alt! Samle på meldinger, videoer osv. Ikke ha samtaler med han uten opptak, helst kun skriftlige samtaler (meldinger). 
 

Ikke gi deg! 

Anonymkode: 8c2b7...2a8

[AnonymBruker]

Det er mulig å be om bytte av saksbehandler, men varierende hvor lett det er å få. Det kan dessverre være ganske personavhengig hvordan man blir møtt, og alt for mange ansatte er i kategorien unge og uerfarne.

Nå høres det imidlertid ut som dette kanskje mest bør være en prosess mot mindre samvær? I så fall er advokat gjerne mer aktuelt enn barnevern.

Anonymkode: 2b134...152

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er mulig å be om bytte av saksbehandler, men varierende hvor lett det er å få. Det kan dessverre være ganske personavhengig hvordan man blir møtt, og alt for mange ansatte er i kategorien unge og uerfarne.

Nå høres det imidlertid ut som dette kanskje mest bør være en prosess mot mindre samvær? I så fall er advokat gjerne mer aktuelt enn barnevern.

Anonymkode: 2b134...152

TS her. 
har allerede vært gjennom en rettsprosess. Sakkyndig lente seg mye på dokumenter fra barnevernet og snakket ikke nok med barna. Endte med forlik og 50/50 da jeg ikke kom noen vei. I bunn og grunn ble svaret fra dommer=han var slem mot deg når dere var sammen, du vet ikke hvordan han er nå.
og dermed skulle jeg bare stole på barnevernets vurderinger på tross av andre signaler fra barna. 
Sakkyndig var heller ikke riktig utdannet pga mangel på sakkyndige. 

Anonymkode: 8d831...99b

[AnonymBruker]

Kan du få barna dine til å snakke med helsesøster på skolen? At de må ta ansvar for bleiebarn fordi far ikke er hjemme er jo helt horribelt. 

Anonymkode: 59910...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Saken din er dessverre ikke unik..Barnevernet har ikke kompetanse til å fange opp den type forelder som din eks er, og lar seg snakke trill rundt av dem. 
 

Min sak er ikke så annerledes - jeg meldte bekymring etter at barna hadde fortalt hvordan de ble behandlet. Jeg fortalte dem også om min erfaring (psykisk og fysisk mishandling). Jeg ble ikke trodd, og barnas far fikk manipulere barna og barnevernet, slik at det til slutt fremsto som at jeg var ute etter å sabotere samvær. 
Nå, når barna har blitt store, har begge barna endt opp med en PTSD diagnose, og barnevernet står i fare for å få en skikkelig erstatningssak mot seg. 

Om jeg skulle gjort alt på ny, ville jeg ha fått med meg en advokat som snakket min sak fra dag 1, samt en person som kjenner meg godt med på alle møter. Jeg var livredd hver gang jeg skulle på et møte (jeg var redd for hva han skulle gjør før og etter møtet mot meg). Jeg angrer ikke på at jeg meldte i fra om min bekymring, men jeg angrer på at jeg ikke var mer tydelig på hvor redd jeg var, og hvilke behov jeg hadde - jeg angrer også på at jeg ikke tok barna med til psykolog som kunne ha gitt barnevernet litt opplæring i hvordan et barn agerer når det blir utsatt for mishandling. 
 

Mitt råd til deg er å samle alt av beviser! Dokumenter alt! Samle på meldinger, videoer osv. Ikke ha samtaler med han uten opptak, helst kun skriftlige samtaler (meldinger). 
 

Ikke gi deg! 

Anonymkode: 8c2b7...2a8

Tusen takk, jeg skal prate med advokaten som kjenner saken min og høre om han kan bistå meg. Jeg skal til psykolog på helsestasjonen denne uken og da kan jeg ta opp mulighet for at h*n kan snakke med barna også. 
Tar opp samtaler med eldstebarnet. H*n ringte selv alarmtelefonen for barn og unge i går fortalte h*n, men far kom og h*n ble redd og la på. H*n har hatt en helg med mye ansvar for småsøsken tror jeg og var nok litt mettet når h*n  var ute i gata alene med 3-åringen kl 20:30 og kjente seg utrygg med oppgaven og situasjonen. Barnet rakk å oppgi navn på foreldre og adresse sa barnet så får vi se om det skjer noe. 

Anonymkode: 8d831...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kan du få barna dine til å snakke med helsesøster på skolen? At de må ta ansvar for bleiebarn fordi far ikke er hjemme er jo helt horribelt. 

Anonymkode: 59910...59f

Har hatt dialog med helsesøster. De prater veldig lite med skolen. Tror de er redd for å få kjeft om de sier noe feil og at far får vite det. De har fortalt tidligere til meg at de har fått kjeft om ting de har sagt til barnevernet. 

Anonymkode: 8d831...99b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Barnevernet hjalp meg ut av et forhold med mye psykisk vold for noen år siden. Jeg meldte meg selv for å få hjelp da jeg ikke klarte å komme meg ut av forholdet på egenhånd. Jeg fikk veldig god kontakt med en saksbehandler som dessverre sluttet et lite stykke inn i prosessen. Eksen er superflink til å snakke for seg og jeg prøvde å bruke de til å snakke om vanskelige situasjoner men etter en stund opplevde jeg å bli stemplet som fiendtlig innstilt mot far. I bunn og grunn søkte jeg råd og veiledning, jeg sto på bar bakke, bodde på krisesenter og jeg trengte den veiledning og muligheten til å lufte frustrasjonen min rundt vanskelige situasjoner. Resultatet ble at jeg oppfatter at barnevernet sitter igjen med en oppfatning at jeg er en bitter eks som søker hevn. 
Skole og barnehage stilte seg i midten. Saken ble avsluttet. 
Siden da har jeg bare prøvd å fokusere på meg selv men den siste tiden har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Barna forteller om urovekkende situasjoner og dårlige rutiner. Jeg vet at skole og barnehage har oppfattet tydelige forskjeller mellom hjemmene også.  Men nå sitter jeg med en enorm klump i magen om at barna ikke skal bli tatt på alvor av barnevernet.
Det er snakk om dårlige rutiner, ingen leggetid, dårlig oppfølging, reiser fra barna og lar barnaskolebarn ha ansvar for barnehagebarn i mange timer til langt på natt, storesøsken passer på småsøsken på morgenen og må gjøre ting som å bytte bleie, lage mat og pusse tenner. De er alltid OK kledd og har matpakke i skole/barnehage så selvom jeg vet at de ser en forskjell så følges ting “godt” nok opp utad til at jeg ikke tror at de kommer til å melde ifra per dags dato.

Hvordan går man fram om man føler at barnevernet ikke tar oss på alvor? 
 

Anonymkode: 8d831...99b

Har ikke kommune din en Familietjeneste? De kan man drøfte med og evt være behjelpelige med å hekte på Bv tj om behov. 

Anonymkode: 9b0ec...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har hatt dialog med helsesøster. De prater veldig lite med skolen. Tror de er redd for å få kjeft om de sier noe feil og at far får vite det. De har fortalt tidligere til meg at de har fått kjeft om ting de har sagt til barnevernet. 

Anonymkode: 8d831...99b

Stakkars barn. Jeg håper du og barna får hjelp. Men eldste må ringe barnevernsvakta selv kanskje når han er alene med barna? 

Anonymkode: 59910...59f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Barnevernet hjalp meg ut av et forhold med mye psykisk vold for noen år siden. Jeg meldte meg selv for å få hjelp da jeg ikke klarte å komme meg ut av forholdet på egenhånd. Jeg fikk veldig god kontakt med en saksbehandler som dessverre sluttet et lite stykke inn i prosessen. Eksen er superflink til å snakke for seg og jeg prøvde å bruke de til å snakke om vanskelige situasjoner men etter en stund opplevde jeg å bli stemplet som fiendtlig innstilt mot far. I bunn og grunn søkte jeg råd og veiledning, jeg sto på bar bakke, bodde på krisesenter og jeg trengte den veiledning og muligheten til å lufte frustrasjonen min rundt vanskelige situasjoner. Resultatet ble at jeg oppfatter at barnevernet sitter igjen med en oppfatning at jeg er en bitter eks som søker hevn. 
Skole og barnehage stilte seg i midten. Saken ble avsluttet. 
Siden da har jeg bare prøvd å fokusere på meg selv men den siste tiden har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Barna forteller om urovekkende situasjoner og dårlige rutiner. Jeg vet at skole og barnehage har oppfattet tydelige forskjeller mellom hjemmene også.  Men nå sitter jeg med en enorm klump i magen om at barna ikke skal bli tatt på alvor av barnevernet.
Det er snakk om dårlige rutiner, ingen leggetid, dårlig oppfølging, reiser fra barna og lar barnaskolebarn ha ansvar for barnehagebarn i mange timer til langt på natt, storesøsken passer på småsøsken på morgenen og må gjøre ting som å bytte bleie, lage mat og pusse tenner. De er alltid OK kledd og har matpakke i skole/barnehage så selvom jeg vet at de ser en forskjell så følges ting “godt” nok opp utad til at jeg ikke tror at de kommer til å melde ifra per dags dato.

Hvordan går man fram om man føler at barnevernet ikke tar oss på alvor? 
 

Anonymkode: 8d831...99b

Du må jo ikke la dine ndre barn passe de minste!! Verken på natt eller om morgenen! Især om de er under 15 år!

Anonymkode: 975a8...7ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Du må jo ikke la dine ndre barn passe de minste!! Verken på natt eller om morgenen! Især om de er under 15 år!

Anonymkode: 975a8...7ed

Du tror ikke ts vet det? Det er jo ikke hun som gjør det.

Anonymkode: 266a0...34f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må jo ikke la dine ndre barn passe de minste!! Verken på natt eller om morgenen! Især om de er under 15 år!

Anonymkode: 975a8...7ed

Jeg lar de ikke ha det, men barnefar gjør det. Skriver her fordi jeg ikke er enig i det og syntes absolutt ikke at barnet skal ha det ansvaret men barnevernet har ikke tatt det på alvor tidligere.

Anonymkode: 8d831...99b

[AprilLudgate]

Nå er det jo ikke barnevernet som tar avgjørelsen om samværet.

Det eneste du kan gjøre er å være ærlig med barnehagen/skole om at du er bekymret over situasjonen - og ønsker at de uavhengig av din bekymring følger med.

Loggfør ALT som foregår, og hva barna sier. Også at de har fått kjeft for å fortelle og dermed skjuler informasjon.

Ring barnevernet og spør om veiledning på hva de tenker skal gjøres når barna blir satt alene også over natten. Hva tenker de er rett fremgangsmåte for å sikre barnas trygghet. 

[AnonymBruker]

Jeg har lignende erfaring. Barna er store nå og har diagnoser knyttet til omsorgssvikten de ble utsatt for. Far endte til slutt med en lengre fengselsstraff. Det som foregikk i hjemmet der var verre enn det som kom frem. 
 

bvtj gjorde ingenting. De stemplet mor som hysterisk og hevngjerrig eks. De sa de ikke kunne mekle i foreldrekonflikter. Mor sa dette ikke var en konflikt, men alvorlig omsorgssvikt. Hun fikk ikke gehør. Barna ble utsatt for vold, og mye mer, men barna sa ingenting. Barna visste at de tross alt skulle hjem til far og sove der, så om de fortalte sannheten, så ville situasjonen bli verre for de. Jeg tror heller ikke barna visste hvor ille det var, det de ble utsatt for, før de fikk avstand. 
 

mor fikk til slutt hjelp av innleid eksterne ansatte fra bvtj, saksbehandlere med mye mer erfaring som faktisk så hva som foregikk. De så at situasjonen var direkte farlig for barna og rådet mor til samværsstopp, hvilket bvtj egentlig ikke skal gjøre. 
 

mitt råd: dokumenter alt, vær der for barna. Ikke legg ord i munnen på barna, ikke «dyrk» det de opplever, ikke mas, grav og spør. Barna kommer da til å svare det de tror du vil høre; at de har det forferdelig der. Følg deres tempo og initiativ til å prate om det vanskelige. Trygg de da på at de kan prate med bvtj eller andre om det. Kontakt bvtj og be om frivillig hjelpetiltak fordi barna er utrygge og engstelige. Far trenger i føreste omgang ikke være delaktig eller samtykke, det er kun for å få åpnet en sak. Etter hvert vil sannheten komme frem. 
 

om du er bekymret for manglende leggetid eller mye ansvar de dagene barnet er hos far, så sender du skolen melding, typ:

«Hei. X er hos far nå. Han har ringt og sagt til meg at far er borte og at han har ansvar for småsøsken til sent på kvelden. Ham gråter og er fortvilet. Han er engstelig og redd og er i komfortabel med ansvaret med bleieskift, matlaging osv. på grunn av det betente samarbeidet mellom far og meg kan jeg ikke hente barna. Jeg er bekymret for at dette påvirker skoledagen hans i dag da han også sier han ikke får sove. Det er fint om x observeres i dag, og jeg setter pris på en tilbakemelding etter skoleslutt»

slike meldinger sender du hver gang det er noe du er bekymret over. Da tvinger du skolen til å ta grep og involvere seg, og dette kan senere brukes i en evt rettssak. 
 

du kan også skrive 

«hei. X er hos far nå. Han ringer meg på kvelden for å fortelle at han ikke har det bra. Han gråter og fortalte at han har ringt barnas krisetelefon, men han måtte legge på da far kom inn. X trenger noen å snakke med om dette snarest mulig, det er derfor viktig at helsesøster kobles på. Situasjonen han nå befinner seg i kan få store konsekvenser dersom ikke dette håndteres raskt. Tilbakemelding ønskes snarest»

Anonymkode: 51d96...2ff