Familie gjør narr av foreldrestilen vår

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har to barn. 
 

jeg kommer fra en familie med veldig autoritær foreldrestil og en veldig streng oppdragelse. Barn skulle sees men ikke høres og om jeg ikke hørte, var det eksplosjon med en gang. Barn skulle høre etter - på første beskjed. Alltid. Min far har et sinneproblem og har aldri gjort noe med det. Forstår egentlig ikke at ingen har reagert på dette med å melde til barnevernet så han kan få hjelp. 

Jeg har veldig lav selvtillit og selvfølelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Sliter veldig med kritikk osv. 

men nå som jeg har egne barn har jeg hatt veldig fokus på å ikke bli så sint på barna, prøve å forstå hva de vil og forklare fremfor å kommandere. 
Ungene mine er langt fra villstyringer, de er normale barn som er snille med andre. Men som alle andre barn; de hører ikke alltid etter første og andre gang. 

Familien gjør narr av min og min mann og sier at vi har «fri oppdragelse». 

Det gjør så vondt. Jeg prøver bare å gjøre ting riktig og er veldig fornøyd med å ha klart å ikke viderebringe sinnet og det autoritære og skremmende. 
Nå blir jeg redd for at jeg har dratt det «for langt». 
 

Tanker? 
 

Anonymkode: 571f1...d49

[AnonymBruker]

stol på magefølelsen din, og si til din far at slik du holdt på meg oss barna i min oppvekst er ikke noe du ønsker for dine barn. 

Anonymkode: e72a8...b8b

[SPOCA]

Så lenge du ikke lar barna herje fritt, setter grenser og er en tilstedeværende forelder tenker jeg du gjør en god jobb.

Jeg synes du gjør en god jobb med å ikke bli som dine foreldre, spesielt din far.

Kanskje gjør han narr fordi han selv vet han gjør noe galt og blir egentlig ganske brydd over egen oppførsel?

Stol på deg selv, du trenger ikke en dårlig forelders godkjenning.

Endret 5. mai av SPOCA

[AnonymBruker]

jeg ville svart heller litt frihet i oppdragelsen enn at barna er vettskremt og vokser opp til å bli ødelagt.. 

Anonymkode: a7ca0...cf4

[AnonymBruker]

En del "arver" væremåte. Men man kan velge å fortsette å følge det man ser tilbake på som noe bra, og droppe det man ser tilbake på som noe negativt. Du har valgt å trå ut av din fars måte å oppdra på. Det vil si du velger å utvikle deg. Tenk hvis vi mennesker aldri hadde prøvd å forandre oss til noe bedre. 

Du oppdrar helt riktig! Det gir nok mye tryggere barn enn slik du ble.kan du si til din far at du ikke ønsker at dine barn skal oppleve å være utrygg på egne foreldre? Og at verden utvikler seg, det er ikke slik at alt var best før. Vi har mer kunnskap nå, og vi ser det er bedre også.

Anonymkode: 42fc1...957

[AnonymBruker]

Ikke tenk så mye på hva familien din mener. Det er dine barn, og du gjør det som er rett for deg og barna . Samfunnet utvikler seg , og det som gjerne var mer «normalt» for dine foreldre når du vokste opp, er ikke det samme i dag. Jeg tror at jeg er noe midt i mellom streng og kjærlig. Kan bli sint å gi tydelig beskjed når jeg absolutt må, men aldri på den måten at de frykter meg. 

Anonymkode: f1afd...af1

[hvaduikkeser]

Da ville jeg svart at jeg ikke er interessert i å ødelegger barna mine slik jeg ble ødelagt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

vokser opp til å bli ødelagt.. 

Har det veldig bra etter en veldig streng oppdagelse. Har hjulpet meg masse i mitt voksne liv så det med å bli ødelagt er voldsomt overdrevet 

Anonymkode: 5f777...c56

[AnonymBruker]

Mine tanker er jo at dine foreldre fortsetter å skade deg nå ved å gjøre narr av valget som du og din mann har tatt rundt barneoppdragelse.

Anonymkode: 6676e...acf

[AnonymBruker]

Du vet jo at hva din familie mener ikke er riktig for deg, da bør du heller ikke bry deg om det. Om du vil gi dem en sjanse kan du si at du ble psykisk skadet av din oppvekst og at deres synspunkter på oppdragelse ikke er ønsket av deg. Så kommer det en eneste kommentar til kuttes kontakten frem. Da setter du grenser på måten de forstår. 

Anonymkode: 562ae...660

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg og mannen har to barn. 
 

jeg kommer fra en familie med veldig autoritær foreldrestil og en veldig streng oppdragelse. Barn skulle sees men ikke høres og om jeg ikke hørte, var det eksplosjon med en gang. Barn skulle høre etter - på første beskjed. Alltid. Min far har et sinneproblem og har aldri gjort noe med det. Forstår egentlig ikke at ingen har reagert på dette med å melde til barnevernet så han kan få hjelp. 

Jeg har veldig lav selvtillit og selvfølelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Sliter veldig med kritikk osv. 

men nå som jeg har egne barn har jeg hatt veldig fokus på å ikke bli så sint på barna, prøve å forstå hva de vil og forklare fremfor å kommandere. 
Ungene mine er langt fra villstyringer, de er normale barn som er snille med andre. Men som alle andre barn; de hører ikke alltid etter første og andre gang. 

Familien gjør narr av min og min mann og sier at vi har «fri oppdragelse». 

Det gjør så vondt. Jeg prøver bare å gjøre ting riktig og er veldig fornøyd med å ha klart å ikke viderebringe sinnet og det autoritære og skremmende. 
Nå blir jeg redd for at jeg har dratt det «for langt». 
 

Tanker? 
 

Anonymkode: 571f1...d49

Det høres ut som du har tatt et sunt og bevisst valg for egne barn. Så jeg utfordrer deg til å tenke over hvorfor det gjør vondt at de gjør narr? Hva betyr det for deg at de gjør dette og hva tror du kan være årsaken til at de gjør narr?

Har du forsøkt å si noe om hvor skadelig du opplevde å vokse opp med noen som krever full lydighet fra første sekund?

Trenger du deres annerkjennelse på at du gjør en god foreldrejobb, eller er det bra nok å se at barna dine mest sannsynlig får en mye bedre barndom og "inngangsbillett" til voksenlivet?

Jeg heier på deg og håper du finner roen og tryggheten i deg selv til å ikke bry deg om hva de sier.

❤️

Anonymkode: bc8da...c91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

jeg ville svart heller litt frihet i oppdragelsen enn at barna er vettskremt og vokser opp til å bli ødelagt.. 

Anonymkode: a7ca0...cf4

Enig i dette. 

Anonymkode: b67de...29a

[fru Alving]

Oppdragelse og foreldrestil er noe som kontinuerlig utvikler seg, slik vi ble oppdratt på 70- 80-tallet er ikke like brukbart i dag.

Du har valgt å endre på ting fordi du ikke har trivdes med (alle) momenter fra egen oppdragelse, og det skal du respekteres for.

Må du ha dine foreldres annerkjennelse, er det ikke egentlig greit at du har utviklet deg til en bedre forelder enn det de var?

Hvis de hele tiden gjør narr, så kan du jo si at dere har tatt et bevisst valg i oppdragelsen for å skape sunne og trygge barn og at det er ting ved din egen oppdragslse du ikke ønsker å videreføre til neste generasjon.

Endret 5. mai av fru Alving

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Men som alle andre barn; de hører ikke alltid etter første og andre gang. 

Dere kan nok være litt strengere altså. 

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

veldig fokus på å ikke bli så sint på barna, prøve å forstå hva de vil og forklare fremfor å kommandere. 

Man må ikke forklare absolutt alt hele tiden, noen ganger er det faktisk greit å kommandere og gi ordre. 

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Nå blir jeg redd for at jeg har dratt det «for langt». 

Tanker? 
 

Det kan være at pendelen går for langt til motsatt side når den har vært så ekstremt på den andre siden. Du sier selv at du

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

har veldig lav selvtillit og selvfølelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Sliter veldig med kritikk osv. 

Da kan det fort bli til at barna tar kontrollen i huset. Det kan være viktig at du stoler på deg som foreldre. Jeg er selv vokst opp under et regime med plutselig sinne og hvor barn skulle sees og ikke høres. Har derfor helt bevisst valgt en helt annen stil og har også brukt tid på å forklare ting for ungen (kun en her). Men som sagt, noen ganger er kommandering greit. Det er ikke slemt eller ondt å kommandere fra tid til annen. 

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Familien gjør narr av min og min mann og sier at vi har «fri oppdragelse». 

Du kan bare svare de med at de trenger ikke å like deres måte å oppdra barna på. Eller bare si at du har ikke spurt om deres mening. 

Om du vil være litt tøff mot de, så sier du at deres måte å gjøre det på ga ikke noe godt resultat så du vil ikke gjøre samme feil. 

Anonymkode: 55e87...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Jeg og mannen har to barn. 
 

jeg kommer fra en familie med veldig autoritær foreldrestil og en veldig streng oppdragelse. Barn skulle sees men ikke høres og om jeg ikke hørte, var det eksplosjon med en gang. Barn skulle høre etter - på første beskjed. Alltid. Min far har et sinneproblem og har aldri gjort noe med det. Forstår egentlig ikke at ingen har reagert på dette med å melde til barnevernet så han kan få hjelp. 

Jeg har veldig lav selvtillit og selvfølelse og unnvikende personlighetsforstyrrelse. Sliter veldig med kritikk osv. 

men nå som jeg har egne barn har jeg hatt veldig fokus på å ikke bli så sint på barna, prøve å forstå hva de vil og forklare fremfor å kommandere. 
Ungene mine er langt fra villstyringer, de er normale barn som er snille med andre. Men som alle andre barn; de hører ikke alltid etter første og andre gang. 

Familien gjør narr av min og min mann og sier at vi har «fri oppdragelse». 

Det gjør så vondt. Jeg prøver bare å gjøre ting riktig og er veldig fornøyd med å ha klart å ikke viderebringe sinnet og det autoritære og skremmende. 
Nå blir jeg redd for at jeg har dratt det «for langt». 
 

Tanker? 
 

Anonymkode: 571f1...d49

Men har du dratt det for langt? Man blir gjerne litt blind for egne barn og ser ikke de ikke på en objektiv måte.

Jeg har og vokst opp med en autoritær oppdragerstil  og har vært bevisst på at jeg ikke skal bli lik selv, men ytterpunktet fri oppdragelse er for meg et mareritt.

Vi har det jeg vil kalle «normal» oppdragelse av barna om du sammenligner det med de to ytterpunktene. Vi er strenge på en del ting, og romslige på andre, alt etter hva vi ser på som viktig.

Anonymkode: d8b06...b88

[uglejenta]

«Ikke ta imot kritikk fra noen du ikke ville spurt om råd»

Så lenge barna virker fornøyde og får gode tilbakemeldinger i barnehagen, og har venner der så tenker jeg dere gjør mye rett❤️Jeg er helt på din side, kommer aldri til å la mine barn være hos folk med sinneproblemer som man må gå på tærne rundt

[AnonymBruker]

Med unnvikende personlighetsforstyrrelse, så er nok dette ubeskrivelig vanskelig for deg, men det er viktig at du står støtt og stoler på din egen oppdragerstil. Det betyr blant annet å si ifra om at du og mannen trives med denne oppdragerstilen, og at det er det riktige for deres familie. Du kan si at du overhodet ikke ønsker en oppvekst lik den du hadde. 

Men nå skal jeg være litt selvmotsigende; du kan også gå inn i deg selv, og se om du faktisk har gitt barna for frie tøyler. Det er så fort å bli blind for egne barn og egen foreldrestil når man selv har opplevd det totalt omvendte i egen barndom. Du som også har unnvikende personlighetsforstyrrelse, kan nok ha enda lettere for å være litt for løs på rammer og grenser i hjemmet enn noen uten dette.

Uansett så mener jeg at ingen bør pirke på andres oppdragerstil, om det ikke er snakk om manglende omsorgsevne eller omsorgssvikt el. Men da er det jo barnevernet man kontakter. 

"Ikke ta imot kritikk fra noen du ikke ville spurt om råd", synes jeg er et veldig passende utsagn.

Anonymkode: 2ef7a...8bb

[AnonymBruker]

Ts her. 
tusen takk for så mange gode innspill her. Føler meg mye bedre nå når jeg ser hva dere alle skriver. Jeg er helt sikker på at barna ikke mangler oppdragelse. Jeg er også helt sikker på at jeg gjør en veldig god jobb og at dette er det riktige kontra min egen oppvekst. Hvorhvidt jeg har dratt det for langt så er jeg rimelig sikker på at jeg ikke har gjort det. Men jeg blir usikker når jeg får sånne kommentarer. 
 

En god sammenligning er svigers - som aldri kommenterer dette og som roser oss for trygge og gode barn. Min mann hadde en fin og trygg oppvekst og har videreført dette. Jeg har også lært mye bare av å se på han.
 

takk alle for gode innspill ❤️ 

Anonymkode: 571f1...d49

[AnonymBruker]

Dere har jo fri barneoppdragelse. Barn trenger nonsekvenser.

Anonymkode: acb08...80e

[AnonymBruker]

Tror de aller fleste voksne mennesker mener at de kan oppdra barn bedre enn sine foreldre, der det kun unntaksvis er sant og har bakgrunn i omsorgssvikt. Ellers ble det folk av deg og vil bli folk av dine barn. Tror det eneste man skal vokte seg litt for er å gå til den totale motpolen som følge av at man er misfornøyd med oppdragelsen man selv fikk. For mye av det gode er sjeldent heldig uansett hva det gjelder.

Anonymkode: 662b1...a86