Er det å ha barna 50/50 så fantastisk som jeg forestiller meg?

[AnonymBruker]

Jeg er en utslitt småbarnsmamma, og føler at jeg har mistet meg selv helt etter at jeg fikk barn. Ingen tid til meg selv, hobbyer og trening er det bare å glemme. Har en mann som er en super pappa, men det stopper der. Han er kjempeflink med barna, gjør sin del av husarbeidet, betaler sin del av utgiftene, men er ingen god kjæreste. De gode følelsene er borte, og har vært det lenge. Nå er vi bare sammen for ungenes skyld, jeg har tidligere anstrengt meg mye og lenge for å tenne gnisten mellom oss igjen, men det er håpløst og jeg gidder ikke mer. 
 

Nå ser jeg at skilsmisse og 50/50 frister mer enn noen gang. Forestiller meg at jeg får tid til meg selv annenhver uke, da kan jeg endelig leve livet som jeg vil. Mens jeg har tid og overskudd til å være en super mor de ukene jeg har barna. Vi har begge gode jobber og god økonomi, og jeg vet at vi vil ha god økonomi selvom vi skiller oss. 
 

Dere som er single med barn og har 50/50, er det virkelig slik? Er gresset grønnere på den siden? Eller det noen ulemper der som jeg ikke greier å se her? 

Anonymkode: ec709...1ad

[AnonymBruker]

Hva med all logistikken av å flytte barn og ting rundt til stadighet?  Og mange savner barna, også, når de er hos far. Far kan få et nytt kull unger, som ville krevd mye av hans ressurser (tid og penger).

Anonymkode: 3afe6...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva med all logistikken av å flytte barn og ting rundt til stadighet?  Og mange savner barna, også, når de er hos far. Far kan få et nytt kull unger, som ville krevd mye av hans ressurser (tid og penger).

Anonymkode: 3afe6...ab0

Jeg ser for meg at vi kjøper hver vår bolig i samme skolekrets, og at barna får ha to sett av alt, egne rom og ting i begge hjem, slik at vi slipper å flytte ting rundt. Så lenge vi bor i samme skolekrets, går barna hjem fra skolen selv, uavhengig av hvilket hjem de skal til. 
 

Jeg har som sagt ikke følelser for mannen lenger, tror ikke det plager meg at han får nye barn med en ny kvinne. Hans liv, han gjør som han vil…

Anonymkode: ec709...1ad

[hvalstad45]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er en utslitt småbarnsmamma, og føler at jeg har mistet meg selv helt etter at jeg fikk barn. Ingen tid til meg selv, hobbyer og trening er det bare å glemme. Har en mann som er en super pappa, men det stopper der. Han er kjempeflink med barna, gjør sin del av husarbeidet, betaler sin del av utgiftene, men er ingen god kjæreste. De gode følelsene er borte, og har vært det lenge. Nå er vi bare sammen for ungenes skyld, jeg har tidligere anstrengt meg mye og lenge for å tenne gnisten mellom oss igjen, men det er håpløst og jeg gidder ikke mer. 
 

Nå ser jeg at skilsmisse og 50/50 frister mer enn noen gang. Forestiller meg at jeg får tid til meg selv annenhver uke, da kan jeg endelig leve livet som jeg vil. Mens jeg har tid og overskudd til å være en super mor de ukene jeg har barna. Vi har begge gode jobber og god økonomi, og jeg vet at vi vil ha god økonomi selvom vi skiller oss. 
 

Dere som er single med barn og har 50/50, er det virkelig slik? Er gresset grønnere på den siden? Eller det noen ulemper der som jeg ikke greier å se her? 

Anonymkode: ec709...1ad

Om du er så klarert følelsesmessig, ville jeg bare gått for det. Barna har det aller best med lykkelige foreldre, uansett hvordan de bor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg ser for meg at vi kjøper hver vår bolig i samme skolekrets, og at barna får ha to sett av alt, egne rom og ting i begge hjem, slik at vi slipper å flytte ting rundt. Så lenge vi bor i samme skolekrets, går barna hjem fra skolen selv, uavhengig av hvilket hjem de skal til. 
 

Jeg har som sagt ikke følelser for mannen lenger, tror ikke det plager meg at han får nye barn med en ny kvinne. Hans liv, han gjør som han vil…

Anonymkode: ec709...1ad

Problemet med 50/50 er at du aldri kan få noen garantier på at det er en løsning alle kan leve med. 

Plutselig så fungerer det ikke for et av barna eller begge. Det er ikke alle barn som takler å ha to hjem selv om du og barnefar er venner og bor nær hverandre. 

Kanskje far treffer en ny dame etterhvert som han får nye barn med og hun stikker kjepper i hjulene slik at far ikke lenger vil ha de halve tiden. 

Kanskje far finner en jobb langt unna og vil flytte (ja nå generaliserer jeg menn veldig, men sorry. Man vet aldri hva fedre kan finne på) og i slike tilfeller som over, så ender du opp med alt ansvaret alene.

Og i og med at ungene er små ennå, hva om en av de (gud forby) får en diagnose/sykdom som det er vanskelig å takle alene. En må huske på at selv om man "bare" har 50% så er man faktisk 100% alene i de 50%. Og det kan by på utfordringer det også.

En venninne og mannen fikk 3 barn på 2 år og tenkte skilsmisse pga samme grunner som deg. Men, så oppdaget de at den ene ungen var autist så de fant ut at de var bedre rustet hvis de holdt sammen. De fortsatte familielivet som gift og gode venner men, de åpnet forholdet sitt og flyttet inn på hvert sitt soverom. "Ga" hverandre en fridag hver i uken, 6 langweekender hver i året, og 2 uker ferie alene på sommeren. Slik levde de faktisk i fred og harmoni med godt samarbeid til ungene ble myndige og flytta ut. 

Men, ja hvis du er "sikker" på at 50/50 fungerer godt for deg, far og unger så er det absolutt en løsning som er gull. Mine unger har bodd med den løsningen hos meg og far siden de var 3 og 5 år.

Vi bor i samme borettslag, er venner, samarbeider godt og det har aldri vært noe problem. Vi har også feiret jul, 17 mai, nyttår og bursdager sammen uten problemer. Vi har begge to alltid satt barna først men, vi har også vært opptatt av å være rause mot hverandre. Vi har derfor ofte byttet uker, helger osv slik av vi har kunnet reise på ferier med venner eller nye partnere. 

Men, det viktigste av alt som har gjort at dette har fungert så bra, tror jeg er at vi bestemte oss begge to da vi gikk fra hverandre for å aldri få flere barn med nye partnere. Gjør man det så blir alt mye mer kaotisk. 

Anonymkode: e8b72...90b

[Amy71]

Ikke hold sammen for barnas del. Du fortjener å være lykkelig. Bedre alene enn alene i et forhold. Når jeg skilte meg så tok det litt tid å "lande" og få rutiner på plass men jeg angret ikke en dag. Og det var bra for ungene å få glade og uthvilte foreldre annenhver uke. Etter et års tid var jeg klar for å date igjen. 

[AnonymBruker]

Jeg tenkte likt som deg, trodde jeg ikke hadde følelser for han, og var helt utslitt mamma. Det ble skilsmisse her. Aldri gjort et så dårlig valg noen gang. 

Ja, jeg fikk en mye roligere hverdag, klarte å komme meg til hektene igjen, kunne begynne å trene og ta opp litt hobbyer. Men, jeg begynte da også å kjenne på at jeg hadde sterke følelser for eksen fortsatt. Og jeg har mistet så ekstremt mye i bruddet, at jeg føler jeg ødela livet mitt den dagen vi bestemte oss for å gå fra hverandre. Og jeg mister mye MYE mer av ungenes liv enn bare 50% av å ha de 50/50. Livet mitt er grusomt, og det er rett og slett kullsvart på den andre siden av gjerdet. 😭😭😭😭😭

Anonymkode: 0f55c...f02

[AnonymBruker]

Jeg fikk det mye bedre.Barnet også:)

Anonymkode: a1be4...96e

[AnonymBruker]

Jeg er i en alder hvor jeg nå dater damer som er alenemødre, typisk med 1 eller 2 barn. Damene er rundt 35-40 år med barn fra 5-15 års alderen. Det som slår meg er hvor mange av disse damene som enten sliter økonomisk, med seg selv, barna har sosiale vansker eller en kombinasjon av disse tingene. Mange av disse damene er slitne og står med et ben i arbeidslivet, et ben i NAV og ofte har tilpasninger i jobben eller føler at de er stuck i jobben, men tør ikke skifte fordi de trenger stabilitet. Den roserøde historien om at alt blir så mye bedre når man skiller seg som man får inntrykk av her inne opplever jeg ofte ikke stemmer med virkeligheten. 

Så kan det bare være den type damer jeg treffer...

Anonymkode: ee41d...458

[AnonymBruker]

Spesielt å drømme om å slippe halve oppveksten til egne barn...

Mannen din vil finne ei ny. 

Så blir stemor på unga dine da.

Anonymkode: b03b2...8bb

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har gått fra hverandre med små barn, og felles for mødrene er at det ofte «baller på seg» med utfordringer. De jobber gjerne mindre fordi de må følge opp unger den uka de har de aleine, blir satt under press fra arbeidsgiver, sliter med å følge opp fritidsaktiviteter, vennegrupper, skole og alt som hører OG i tillegg har det tøft økonomisk. Jeg jobber i et godt betalt yrke, men ser at aleneforeldre må forsake mye av seg selv økonomisk og generelt. 
 

Det samme skjedde med min mann; foreldrene hans skilte seg da han var 7 år. Selv om det var et udramatisk brudd ser han på det som et stort svik, og har brukt mange år på å bearbeide bruddet. 
 

Jeg ville tenkt meg grundig om før du tar et så drastisk valg. Husk at det handler om ekstremt mye mer enn ditt eget velbehag og komfort. 

Anonymkode: 1c87c...a6f

[AnonymBruker]

For de fleste er det vanskelig å gå glipp av så mye av barnas oppvekst, men man blir jo vant til alt.  

Er mannen enig i ditt syn? Vil han være medgjørlig og samarbeide? Kan han slå seg vrang? Søsteren min opplevde at mannen plutselig fikk smak på friheten og ikke tok ansvar for sine 50 prosent. Søsteren min har nå ansvar alene 80-90 prosent og er mer utslitt og lei seg enn noen gang. 

Anonymkode: 7dc33...08f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg ser for meg at vi kjøper hver vår bolig i samme skolekrets, og at barna får ha to sett av alt, egne rom og ting i begge hjem, slik at vi slipper å flytte ting rundt. Så lenge vi bor i samme skolekrets, går barna hjem fra skolen selv, uavhengig av hvilket hjem de skal til. 
 

Jeg har som sagt ikke følelser for mannen lenger, tror ikke det plager meg at han får nye barn med en ny kvinne. Hans liv, han gjør som han vil…

Anonymkode: ec709...1ad

"Du ser for deg".

Passe naivt å anta hvordan din mann kommer til å reagere og hva hans ønsker blir ut av dette.

Tror du er like naiv til den eventuelt nye tilværelsen din som skilt som du muligens hadde før du ble småbarnsmor..

Anonymkode: 56c23...fb9

[AnonymBruker]

Hva gjør at du ikke kan snakke med mannen og finne ut sammen hvordan du kan komme deg mer ovenpå? Hvordan du kan få tid til trening eller andre ting du har lyst til? Det er ikke rosenrødt med 50/50. Det er ikke gitt at dere får til et godt samarbeid eller at du ikke kommer til å savne barna dine så mye at du rives i stykker ukene de ikke er hos deg.

Anonymkode: bdca0...d47

[AnonymBruker]

Barna mine hadde definitivt hatt det bedre hvis de fikk ha ett hjem , som 12 åringen sier , det er alltid noen jeg savner 💔

Anonymkode: 2095b...e95

[AnonymBruker]

Har ingen fasit, men kan dele min erfaring : Jeg holdt på å gå fra mannen min i småbarnsfasen, av samme grunner som deg. Men økonomi stoppet meg, eller satt det på vent. Å etter småbarnsfasen så kom faktisk gnisten tilbake, og jeg er så fornøyd nå at jeg ble. Hatt en trøblete periode når elste gutten kom i tenårene, så så lykkelig at vi har vært to sammen om det!

Men det vi gjorde var at vi fordelte ettermiddager, to ettermiddager i uken kunne vi dra bort etter jobb og komme hjem etter leggetid. Jeg startet på et yogakurs, men spiste ute eller på kafe først. Gikk også på teater, kino og turer, enten alene eller med venninner. Å gradvis gikk behovet for så fastsatt egentid over, men viste da at  jeg har muligheten

Anonymkode: 52d3a...2ae

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg er en utslitt småbarnsmamma, og føler at jeg har mistet meg selv helt etter at jeg fikk barn. Ingen tid til meg selv, hobbyer og trening er det bare å glemme. Har en mann som er en super pappa, men det stopper der. Han er kjempeflink med barna, gjør sin del av husarbeidet, betaler sin del av utgiftene, men er ingen god kjæreste. De gode følelsene er borte, og har vært det lenge. Nå er vi bare sammen for ungenes skyld, jeg har tidligere anstrengt meg mye og lenge for å tenne gnisten mellom oss igjen, men det er håpløst og jeg gidder ikke mer. 
 

Nå ser jeg at skilsmisse og 50/50 frister mer enn noen gang. Forestiller meg at jeg får tid til meg selv annenhver uke, da kan jeg endelig leve livet som jeg vil. Mens jeg har tid og overskudd til å være en super mor de ukene jeg har barna. Vi har begge gode jobber og god økonomi, og jeg vet at vi vil ha god økonomi selvom vi skiller oss. 
 

Dere som er single med barn og har 50/50, er det virkelig slik? Er gresset grønnere på den siden? Eller det noen ulemper der som jeg ikke greier å se her? 

Anonymkode: ec709...1ad

Syns du er litt egoistisk her. Hadde forstått deg om mannen var en lat slabbedask som overlot alt til deg eller var slem men eneste problemet du har er at du ikke er forelska lenger. Syns det er dårlig gjort å gjøre barna til skilsmissebarn bare fordi du ikke føler deg nyforelska

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg ser for meg at vi kjøper hver vår bolig i samme skolekrets, og at barna får ha to sett av alt, egne rom og ting i begge hjem, slik at vi slipper å flytte ting rundt. Så lenge vi bor i samme skolekrets, går barna hjem fra skolen selv, uavhengig av hvilket hjem de skal til. 
 

Jeg har som sagt ikke følelser for mannen lenger, tror ikke det plager meg at han får nye barn med en ny kvinne. Hans liv, han gjør som han vil…

Anonymkode: ec709...1ad

Og du tror det er lett som fot i hose å finne bolig i samme skolekrets?

[Maleficenta]

hvalstad45 skrev (5 timer siden):

Om du er så klarert følelsesmessig, ville jeg bare gått for det. Barna har det aller best med lykkelige foreldre, uansett hvordan de bor.

Ts har det jo ikke vondt. Hun er ikke ulykkelig. Hun syns bare livet er kjedelig akkurat nå

[AnonymBruker]

Det KAN gå bra, men du har ingen garanti. Problemer kan bli:

Nye partnere, evt med stesøsken og/eller nye barn

Barn som mistrives veldig

Du går glipp av mye med barna dine

Dårligere økonomi

Kronglete kommunikasjon med eks og konflikter rundt det

Ingen avlastning i dine uker om du eller barna blir syke (om ikke eksen din vil samarbeide)

Far kan plutselig flytte langt unna. Det er utenfor din kontroll. Plutselig får han ny partner som bor 10 mil unna

Bare vær klar over evt utfordringer først.

 

 

Anonymkode: 61c33...41d