Om foreldre aldri er borte fra barnet, er det positivt eller negativt?

[AnonymBruker]

Om barnet  er rundt 4 år og aldri har hatt barnevakt, ikke noen timer engang? Er det utelukkende positivt eller kan det være negativt og? Ser mitt tantebarn har aldri hatt det. Foreldrene fotfølger barnet overalt, selv om besteforeldre eller tanter og onkler (voksne med egne barn) holder på å leke med det- så ser foreldrene på eller følger etter. Det er jo kun av kjærlighet såklart, men jeg husker besteforeldrene til mine barn likte å holde på med barnet alene også.. Det får de ikke her 😅

Å ja, første barnet 😅

Anonymkode: cc350...b53

[AnonymBruker]

Ingen av delene. Litt uvanlig, ikke noe problem. 

Anonymkode: a0546...bc4

[SPOCA]

jeg tenker at det kan være negativt, til en viss grad. Barnet kan fort bli veldig klengete, utrygt og lite selvstendig. Opplever enkelte slike barn som lærer på småskoletrinnene. Enkelte sliter veldig med å være borte fra mamma og pappa i skoletiden. Det blir en stor overgang for dem, og det blir mye gråt og tårer. Det er leit at skolen og andre opplevelser føles så utrygt. Det må være en slitsom verden å vokse opp i, og jeg opplever enkelte av dem som litt mindre robuste enn andre barn.

I tillegg er det jo veldig leit at de ikke får muligheten til å knytte nære bånd til andre viktige personer i livet sitt.

Jeg mener barn har godt av å trene på å ikke alltid være sammen med mamma og pappa hele tiden. 

Endret 4. mai av SPOCA

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er særdeles negativt at til og med bestefedre ikke får knytte bånd til barnebarn på egenhånd. Så lenge de er gode mennesker selvfølgelig. 

Barn kan ikke ha for mange de har et nært kjærlig bånd og trygghet med. 

Håper jeg får muligheten til å være med mine barnebarn alene når den tid kommer. Virker nesten som det er konkurranse om å være dedikerte foreldre nå. Å virkelig oppdra sine barn til å kunne og mestre er det ofte verre med. 

Anonymkode: ad5d9...f42

[monican94]

går ikke barnet i barnehage heller ? 

[Brunello]

Jeg synes det er bra for barn og ikke minst foreldrene å være litt borte fra hverandre. Og foreldrene trenger litt egentid uten barna.

[AnonymBruker]

Niesen min vokste opp sånn. Hun er svært utrygg uten foreldrene sine og har alltid vært, hun er 12 i år. Første overnatting hos besteforeldre var vel rundt skolestart. Første gangen jeg fikk holde henne som barn var hun 4.5. Det har vært en stor sorg å ikke få skape bånd til henne. Og hun har ikke andre sterke bånd enn til foreldre og søster. Lillesøster fikk en annen oppvekst så hun er ikke like usikker og utrygg. Foreldrene mener at niesen min ble født utrygg. Jeg mener at miljøet spiller størst rolle. 

Anonymkode: 51fbd...801

[AnonymBruker]

Jeg har en slik en da vi rett og slett ikke har tilgang på barnevakt og besteforeldre er så gamle at vi alltid er rundt.

Barnet ble svært trygt og sosialt. 

Det er ikke det i seg selv at barnet aldri er alene med andre som gjør det utrygt, men utrygg tilknytning eller om det ser foreldrene er usikre i situasjoner der barnet skal skilles fra foreldrene. 

Anonymkode: 541de...e86

[AnonymBruker]

ganske så opp til mor og far, det virker som foreldre som er ovenpå med søvn osv, de har sikkert delt ansvaret bra mellom seg å trenger ikke avlastning. Nei barn trenger ikke barnevakt, barn tar ikke skade av å være med omsorgsperson, kanskje tvert om, det kan gjøre de tryggere. Alt skal nå være galt i dag, jeg hadde stort behov for egentid noen dager i året, å hadde barnevakt fra barna var ganske små, nr 2 var hos bestemor når hun var 1 mnd gammel. ingen av barna som nå er tenåringer er utrygge barn, de er ikke rebeller, det er flotte ansvarlige ungdommer med jobb. det tror jeg unger uten barnevakt å blir

Anonymkode: ea637...d63

[NinaLisa]

Som foreldre bør man ha i tankene at ting kan skje, at man kan bli nødt til å ha barnevakt. Man kan bli syk, innlagt eller må reise vekk i begravelse eller noe. Da er det fint at barnet har et godt og trygt forhold til besteforeldrene, tante eller lignende slik at barnet kan ivaretas. Jeg mener at det er litt egoistisk å aldri la andre ta hånd om barnet.

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er synd på baret og besteforeldre at de f.eks aldri får tid alene.

Det blir noe helt eget når de får være alene og knytte bånd.

Anonymkode: c3c46...d20

[AnonymBruker]

Det kommer helt an på barnet, barnets behov og familiesituasjonen. Det er mange barn som ikke har besteforeldre eller tanter og onkler og som klarer seg godt likevel. Men å ha trygge omsorgspersoner utenfor egne foreldre er en viktig beskyttelsesfaktor for å forebygge blant annet psykiske plager. Det betyr ikke at barn som ikke har det automatisk tar skade av det, men at de som har det har et ekstra lag beskyttelse. Her høres det ut som at de har kontakt med besteforeldre og tanter, men at de aldri er alene med dem. Barnet er fremdeles lite så det er enda god tid til å knytte bånd alene senere. De første årene er de primære omsorgspersonene viktigst.

Anonymkode: cee27...61f

[AnonymBruker]

Er ikke nødvendigvis et valg. Vi er begge enebarn, mine foreldre er døde og hennes bor i utlandet og har nok med sitt. Barna har selvfølgelig gått i barnehage og nå skole men vi har aldri vært borte på nattestid begge to.  

Anonymkode: 64001...a96

[AnonymBruker]

Er ikke barnet i barnehage?

Jeg syns det er lurt å trene litt på å ha barnevakt/overnatte borte. Plutselig blir det nødvendig pga en eller annen krise eller noe. Og om et par år er det gjerne vanlig å overnatte en natt i barnehagen (det gjør de her), eller overnatte hos venninne. Da er det litt dumt om barnet vil men ikke tør.

Anonymkode: ee749...d52

[AnonymBruker]

Blir litt som en streng religiøs kult. 

Anonymkode: a769c...7b9

[AnonymBruker]

Jeg tenker barn går i barnehagen og senere skolen, de er borte alt fra 7-9 timer per dag. Så utenom det ser ikke jeg helt poenget med å sende de vekk fra meg selv. Jeg har jo lagd de barna, de er jo mitt ansvar? Jeg og mannen trives stort sett best når vi har de med oss og ikke trenger å tenke på at de plager noen andre. Vi prøver å skape så mange som mulig gode og dårlige minner, denne tiden kommer ikke tilbake, så vi verdsetter den. 

Anonymkode: bbb6e...80a

[AnonymBruker]

De jeg vet om der ungene aldri lå borte hos noen har i dag problemer i alderen ungdomskole og videregående på turer.

På skolen var det4 stykk i klassen til jentungen som verken var med på leirskole  i 7 klasse, eller på turer på ungdomsskolen pga de turte ikke være lenge borte fra foreldrene. Tilogmed tur som var fra 07 til 21 i 9 klasse var for lenge fra mamma og pappa. Nå på videregående så er det 2 elever som sier de aldri har sovet borte og ska ikke være med på tur med skolen til Sverige. De har ikke sovet hos venner en gang. Og da er det snakk om jenter i 17/18 års alder.

Jeg mener barn bør læres å ligge over hos andre trygge voksene som besteforeldre, tanter/onkler, nære venner av familien, så litt hos venner når de blir i skole alder.

Anonymkode: d7005...5eb

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som var med foreldrene sine heletiden. Startet sent i barnehagen. Overnattet aldri hos andre familiemedlemmer eller venner.

Hun fortalte meg at hun slet veldig med å være borte fra foreldrene sine. Hun turte ikke å være med på leirskole, hun turte ikke å være med i overnattings bursdager på ungdomsskolen.

Hun måtte gå i terapi for å bli klare å "skille" seg fra foreldrene sine.

Anonymkode: 22f4f...809

[AnonymBruker]

Hva gjør dere hvis en blir akutt innlagt på sykehus når ingen andre kan passe barn ?

Anonymkode: 051f2...6db

[AnonymBruker]

Det er sunt for barn å slippe foreldrenes blikk

Anonymkode: f3a79...f2a