AnonymBruker Skrevet 5. mai #21 Del Skrevet 5. mai Jeg er 47 år, og synes mye har endret seg. Jeg har 2 barn, hvor det er 6 år mellom de. Yngste er 17 år. Og eldste fikk lov til mye mer enn yngste. For det var mer trygt da, på hans alder. Nå er det problemer med kriminelle gjenger i byen, som raner og er voldelige. Føler og at samfunnet har blitt kaldere. Anonymkode: ec9ce...740 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. mai #22 Del Skrevet 5. mai Spiren skrev (22 timer siden): Jeg er en dame på snart 35 og sitter med samme følelse. Som om en naivitet og glede er borte. Jeg har selv fundert på hvorfor. Min teori er at da vi ble mer isolerte grunnet Covid, begynte vi å ty mer til nett og sosiale medier (jeg lastet ned Instagram da). Etter å ha bygget opp avhengigheten med meningsløs scrolling for å gi hjernen noe input, åpnet samfunnet igjen. Men nå var (u-)vanen lagt og vårt verdensbilde har blitt formet gjennom disse mediene. Dette har gjort oss mistenkelige og lite rause ovenfor hverandre. Jeg begynte manisk å lese nyheter under covid og har gradvis blitt mer og mer skjermavhengig siden det. Anonymkode: 45c19...a0c 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. mai #23 Del Skrevet 5. mai Enig, føler det ulmer og hører oftere kjempe syke meninger enn før. Som om de ikke forstår at vi alle er noen og finnes i vår kropp i den graden vi gjør. De har ikke respekt for livet på et vis. Klarer ikke helt å henge med hvor mye fyktelige skjebner det er der ute, og føler samtidig som at jeg er den eneste som får det med meg i min omgangskrets, slik at det føles som et rart skille der hvor jeg er irriterende og samtidig bærer en sorg over at det at så mange ikke bryr seg lar de skumle hendelsene få mer for blandt oss til det er for sent. Som hva i lovens navn skjer med usa? Det går så fort. Er det som tyskland på nytt i en annen variant? Samfunn kan være så skummelt, kulturer, hat, penger. Samtidig kjenner jeg at når jeg er rundt greie mennesker at livet fortsatt er alminnelig. Sånn delvis. Samtidig har en del av fremtidsfølelsen min forsvunnet. Som at før hadde jeg simpelt veldig lyst til victoria secret, ikke verdens største drøm men hverdagsønske. I dag ser jeg ikke lenger for meg å dra på en shopping tur, vet ikke hvorfor. Føler byer er så kriminelle blitt at det koslige livet er mer gjemt bort på et vis. Føler ikke london er london foreksempel. Når jeg tenker på livet jeg søker som naturen , huset, mannen, katten, er det mer som en, vi må gjemme oss bort fra verden sammen i et lunt hi, bort fra det skumle. Det var ikke slik jeg tenkte tidligere. Samtidig tviler jeg enda mer på å møte noen også og føler meg ekstra sårbar og bekymret som singel oppi det hele. Verden føles ikke ut som før, kjærlighet, ingenting er som før. Det føles fundementalt anderledes å være i denne kroppen mentalt, å mener ikke på virkelighetsfjern eller som i depresjon, bare mentalt omstillt på at den verden jeg kjennte ikke egentlig er reel. Er det sånn det er å være voksen? Er glad for å ha hatt et fint liv så lenge det varte, om dette går feil vei og det foreksmepel blir krig. Alle som bidrar til vondhet, plis plis plis, stopp opp og tenk. Stopp opp og bry deg mer. Anonymkode: 216d7...1fc Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 7. mai #24 Del Skrevet 7. mai AnonymBruker skrev (På 5.5.2025 den 6.33): Er som sagt litt vanskelig å forklare, og en verden og et samfunn er selvsagt alltid i endring... det er bare noe annerledes med hele energien, synes jeg.. Anonymkode: b5cfa...a73 Jeg er 36, og skjønner hva du mener. Vet veldig godt at verden ikke var fri for vold på 90-tallet da jeg vokste opp, men etter pandemien følte jeg at det var en slags "uskyld" som forsvant. Veldig vanskelig å beskrive 🤣 Anonymkode: 78ebc...a62 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Beetlegirl91 Skrevet 7. mai #25 Del Skrevet 7. mai Jeg føler tiden går fortere etter internetten kom. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Druid Skrevet 8. mai #26 Del Skrevet 8. mai AnonymBruker skrev (På 4.5.2025 den 23.12): Jeg er en dame på 40, og som sikkert mange på min alder så savner jeg innimellom verden slik den var. Gode gamle 80, 90 og 2000-tallet. Det er nok vanlig å tenke bakover slik, det skjønner jeg. Men- har verden også endret seg, altså hele "viben" i samfunnet? Synes at livet, samfunnet og energien i verden var annerledes før ca 2020- før covid og pågående kriger og elendighet. Har menneskeheten endret seg på et vis? Vanskelig å forklare, men har fanget opp at det kanskje er flere som har tenkt det samme. Hadde bare vært interessant å høre om det er flere som har kjent på noe liknende. Anonymkode: b5cfa...a73 Ingen tvil. Høyrebølgen på 80 tallet var liberalistisk, det var en reaksjon på konservativiteten i sosialisme; høyrebølgen i dag er mye mørkere og konservativ. Vi er på vei fra 1920 årenes optimisme og fremtidshåp til 30 tallets desperasjon. Vi har hatt 40 år med nærmest kontinuerlig forbedring av livene våre pga globalisme ; pandemien utløste en reaksjon og pendelen går den andre veien. Den vil snu, forhåpentligvis før det har gått 40 år med tilbakegang, men det er bare å akseptere at det blir noen harde år framover. For vi farges av tiden vi vokser opp i. Jeg har ikke positve minner av 80-tallet , min oppvekst var preget av frykt knyttet til atomkrig, miljøkatastrofer og statsovervåking, de senere ti-årene var bedre for meg, og dette farger hvordan jeg opplever situasjonen nå, og hvilke verdier og vinkling mine barn har. Hvor du står i pendelen på ditt mest fornøyde, bestemmer hvordan du opplever pendelens gang. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Selis Skrevet 8. mai #27 Del Skrevet 8. mai (endret) Pågrunn av avhengighet av konstant kjapp stimuli og dissasosiasjonen som kommer av det så er det en sperre i utvikling av folks emosjonelle intelligens og prosessering av følelser og selvdisiplin som fører til mer angst apati og selvsentrerthet blant befolkningen siden folk blir desperat til å føle seg bedre dagens samfunn er avhengig av kjapp dopaminfiks fra sosiale medier. Narsisismen øker og tilknyttingforstyrrelser øker pågrunn av sosiale medier.sosialt sett går vi nedover. Dette mener jeg er en stor påvirkning. Endret 8. mai av Selis Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 8. mai #28 Del Skrevet 8. mai Det er fascinerende hvor forskjellige perspektiver vi alle har. Jeg og sikkert flere som er åndelige, vil at det her skal gå bra. At vår verden vil kaste hammen, så en ny tilværelse kan komme. Det er vanskelig å bevare tro og håp, men hvem har sagt at det skal være enkelt? Anonymkode: a09ae...fa0 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå