Abort i uke 11+5. Trenger råd.

[AnonymBruker]

Jeg skal ta medisinsk abort på sykehuset i morgen, er 11 + 5 uker på vei. Har visst at jeg er gravid i omtrent 2 måneder og har brukt veldig lang tid på å bestemme meg. Noen ganger ville jeg bare beholde, og andre dager følte jeg det var best å ta abort. I siste liten fant jeg ut at å ta abort blir det beste for min fremtid. Jeg er 19 år, og barnefar er ikke i bildet ettersom han behandlet meg ekstremt dårlig. 

Jeg gruer meg utrolig mye, ikke for at det kanskje skal gjøre vondt, men rett og slett fordi det enda på et vis føles feil, selv om jeg vet det er best. Jeg har blitt knyttet til barnet, og jeg føler jeg kommer til å ta det utrolig tungt psykisk. Har ikke gjort annet enn å gråte.

Er det noen som har erfaring som kan fortelle hvordan tiden under aborten og etter aborten var for dere? Hvordan kom dere gjennom det?💔

Anonymkode: 0358f...491

[AnonymBruker]

For meg gikk det bra. Jeg hadde dessverre ikke nok å gi da kjærlighet ikke er nok for å fostre opp et uskyldig barn.

Anonymkode: 1b7bf...a58

[Amy71]

Hvis du ikke har veldig tidlig time kan du ringe til Amathea og få råd. Kan ikke gi deg råd om hva du bør gjøre men det høres ut som at du vill beholde barnet. Du kan skyve på aborten en uke eller så, så du får tid til rådgivning. 

https://amathea.no/

Endret søndag kl 21:28 av Amy71

[AnonymBruker]

Du har all min medfølelse ❤️ Forstår det er fryktelig vondt, og det er jo et enormt valg å måtte ta, spesielt når det preger deg så mye. Husk at det ikke er for sent å ombestemme seg, og du skal ikke føle at dette er noe du må gjennomføre bare fordi timen er bestilt. Man kan ombestemme seg til siste sekund før man får medisinen. 

Anonymkode: 40947...1ea

[AnonymBruker]

Spørr om sterkere smertestillende enn paracet. F.eks oxcynorm. Så slipper du å plages så mye. Det er bare unødvendig. Høres ut som du har tenkt mye og at det er riktig valg. Jeg lever godt med å ha tatt et lignende valg for noen år siden❤️

Anonymkode: 66afe...83b

[AnonymBruker]

Hvis du er knyttet til barnet og egentlig ønsker det så ville jeg ikke gjennomført abort. Jeg gjorde det samme og tenker fremdeles på det mange år etterpå. Du kan aldri ta tilbake valget og det føles helt annerledes ut når valget er endelig og tatt, var traumatiserende for min del. Ville absolutt ikke anbefalt det til noen som ut utgangspunktet er usikker. Dere kan klare dere fint uten barnefar❤️ 

Anonymkode: c00ec...fbe

[monican94]

har du kunnet prate med noen nær deg om dette ? eller er lærer, helsesøster? ellers som hun over sier amathea. Ikke gjør noe før du er heelt sikker. Ønsker du barnet vil du selvsagt klare det heelt fint. Du er ung men yngre jenter har fått barn før. vil du få støtte av foreldrene dine ? kunne bo hjemme litt ? Du vil få stønader fra nav og evt bidrag fra faren om han har inntekt. 

 

om du går for abort sørg for å ha noen hos deg etterpå og noen å prate med i tiden fremover.  Lykke til med valget 🥰

[AnonymBruker]

monican94 skrev (2 minutter siden):

har du kunnet prate med noen nær deg om dette ? eller er lærer, helsesøster? ellers som hun over sier amathea. Ikke gjør noe før du er heelt sikker. Ønsker du barnet vil du selvsagt klare det heelt fint. Du er ung men yngre jenter har fått barn før. vil du få støtte av foreldrene dine ? kunne bo hjemme litt ? Du vil få stønader fra nav og evt bidrag fra faren om han har inntekt. 

 

om du går for abort sørg for å ha noen hos deg etterpå og noen å prate med i tiden fremover.  Lykke til med valget 🥰

Om barnefar har behandlet henne dårlig er det ikke nødvendigvis lurt at han får farskap, som er det som må til for å kunne kreve barnebidrag. 

 

Et annet tips som jeg benyttet meg av selv:  Hvis du har studiekompetanse eller fagbrev, søk ett eller annet studium eller fagskole (med eller uten intensjon om å fullføre), så får du minst 8500 kr med Lånekassen per måned. De har diverse ordninger for de med barn og de som nylig har født. Sånn hvis økonomien spiller veldig inn på avgjørelsen din 😊

 

Anonymkode: 40947...1ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg skal ta medisinsk abort på sykehuset i morgen, er 11 + 5 uker på vei. Har visst at jeg er gravid i omtrent 2 måneder og har brukt veldig lang tid på å bestemme meg. Noen ganger ville jeg bare beholde, og andre dager følte jeg det var best å ta abort. I siste liten fant jeg ut at å ta abort blir det beste for min fremtid. Jeg er 19 år, og barnefar er ikke i bildet ettersom han behandlet meg ekstremt dårlig. 

Jeg gruer meg utrolig mye, ikke for at det kanskje skal gjøre vondt, men rett og slett fordi det enda på et vis føles feil, selv om jeg vet det er best. Jeg har blitt knyttet til barnet, og jeg føler jeg kommer til å ta det utrolig tungt psykisk. Har ikke gjort annet enn å gråte.

Er det noen som har erfaring som kan fortelle hvordan tiden under aborten og etter aborten var for dere? Hvordan kom dere gjennom det?💔

Anonymkode: 0358f...491

Tok en senabort , for mange år siden. Barnefar var ustabil og utsatte meg for mye vondt, tanken på å få et barn inn i det gjorde at jeg er sikker på mitt valg. Det var psykisk tøft da, og jeg syns det var vanskelig lenge, men jeg angrer ikke. 

Livet kunne blitt ganske dritt både for meg og barnet om han hadde bestemt seg for å ha omsorg likevel… 

 

Jeg fikk meg en nydelig og snill samboer flere år senere, og har nå 3 barn med han. Livet ville nok sett veldig annerledes ut i dag om jeg hadde valgt å beholde den gangen, og da ikke nødvendigvis på en bra måte… 

Anonymkode: 3f293...f7c

[AnonymBruker]

Tenker på deg idag ts, ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for ❤️

Anonymkode: 40947...1ea

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Tenker på deg idag ts, ønsker deg lykke til uansett hva du bestemmer deg for ❤️

Anonymkode: 40947...1ea

Tenkte på det samme her, og håper det går bra med deg, TS 🩵

[Carrot]

Mitt beste råd er å ikke tvile på din egen beslutning og dømmekraft og ikke høre på de som mener noe på dine vegne! ❤️ 
Hold fast ved at dette er best for deg

[AnonymBruker]

Ikke gjør det. Jeg gjorde det og trodde til og med jeg var sikker,men angrer nå hadde vært like lenge på vei som deg. Du kommer til å angre. 

Anonymkode: 31f96...e6b

[AnonymBruker]

Ts, du er ung og har fremtiden foran deg. Å stifte familie senere, med mann og barn er nok det beste. Ikke kast bort tiden å få barn med en som ikke er i bildet nå. Forstår det er veldig tøft og vanskelig, men noenganger må man ta valg som er vanskelige. Det er slik livet er.. barn fortjener to foreldre som elsker seg.. og du har studier, jobb og bør oppleve livet og reising før du slår deg til ro 🌹. Håper du tok riktig avgjørelse for deg selv, og gjennomførte dette. 

Anonymkode: 5ce69...e2a

[AnonymBruker]

Jeg tok abort høsten 2023. Jeg hadde lenge ønsket barn og både jeg og samboer ville ha barn. Men jeg ble gravid til tross for bruk av prevensjon. Jeg ble først kjempeglad og måtte gå mange runder med meg selv i forhold til hva jeg skulle gjøre. Jeg endte opp med å ta abort da jeg gikk siste året på sykepleiestudiet, jeg hadde ingen jobb eller annen utdanning å "falle" tilbake på. I tillegg bodde vi i et fylke uten noe familie i nærheten. Det var veldig sårt å gå igjennom aborten, men jeg har samtidig vært veldig beroliget med at jeg tok det rette valget for meg, og vår situasjon. Stol på intuisjonen din. Du er også fremdeles veldig ung og du kan alltids få barn på et senere tidspunkt.

I dag sitter jeg lykkelig gravid i uke 28 og venter en liten gutt som er så ønsket og allerede høyt elsket 🩵 

Anonymkode: 77e23...aed

[Miss Clara]

Hvordan går det ts?

[AnonymBruker]

Skjønner at du gruer deg. Jeg har også tatt abort da jeg var 19. Aldri angret på det, jeg hadde to kandidater til barnefar, samt jeg var ikke ferdig på vgs og hadde søkt sykepleierskolen til høsten. Jeg var alt for ung, alene og hadde ikke så lyst på barn. 

En ting du også må tenke på er om barnefar behandler deg dårlig, så er det greit at om du tar abort så trenger du aldri forholde deg til han igjen, mens beholder du så må du ha noe med han å gjøre. Han kan jo bestemme seg for at. han ikke vil ha noe med dere å gjøre, for så å ombestemme seg, tanken på at en slem mann skal ha noe med ditt barn å gjøre er ubehagelig i seg selv. 

 

God klem til deg. 

Anonymkode: 6f879...a30

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2025 den 22.48):

Er det noen som har erfaring som kan fortelle hvordan tiden under aborten og etter aborten var for dere? Hvordan kom dere gjennom det?💔

Jeg tok medisinsk abort da jeg var 17 år, da på dagen 12+0. Husker jeg kom inn på et rom med 5 andre, det var skillegardiner så ingen såg hverandre. Fikk stikkpiller i skjeden, tror det var for å utvide skjeden. Ble etterhvert trillet ned til operasjonsrommet. Fikk narkosen. Tilbake på rommet igjen. Hadde da et stort saba-bind mellom beina. Blødde i ett par uker tror jeg det var, som en litt kraftig mensen i starten. Ikke noe ubehagelig. Tok bussen hjem og levde som normalt. Var i en begravelse like etterpå. Det var litt tungt selv om jeg ikke kjente vedkommende, men var med som støtte for en annen. Jeg tenkte jo på mitt eget. Det var sommerferie ta jeg tok aborten, og hadde heldigvis masse å finne på slik at tankene fikk ikke anledning til å spinne på aborten. 

Men har aldri angret på valget. Det var et riktig valg. 

Etter planen skal du ha tatt aborten. Hvordan har det gått med deg?

Anonymkode: 5ee42...ace

[AnonymBruker]

TS, hvordan har du det?
Tråden ble opprettet på søndag, i dag er det onsdag. 

Vi at her er flere som tenker på deg.

Anonymkode: f922b...610

[AnonymBruker]

Jeg har tatt to aborter, det var ønskede barn i dårlige tider, i et dårlig forhold og med min dårlige helse. I dag er det en lettelse å ikke ha noe å gjøre med han som var faren, en lettelse at jeg bare har meg selv å passe på. Jeg aner ikke hvordan jeg med økonomi og utmattelse og behov for behandling og operasjoner skulle ha fått til å være alenemor.

Men det har vært hardt og jeg kommer ikke til å ta abort igjen i mitt liv.

Anonymkode: 896c9...09a