Nylig diagnostisert autistisk

[Nysgjerrig95]

Hei hei! For et par dager ble jeg (k29) diagnostisert med ASD. Jeg har allerede lest masse om diagnosen og er helt enig i at den stemmer med mine vansker. Men akkurat nå føler jeg litt sånn; «hva nå?». Jeg har forespurt gruppe terapi, tenker det kan være en fin start. Er det noen andre som fikk diagnosen sent og har noen tips og råd til en som nylig er diagnostisert? Føles fremdeles surrealistisk å ha levd et 29 år lang liv med diagnosen uten å vite det.

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen som 35-åring. Opplevde det litt på samme måte som deg til å begynne med. Jeg har ikke fått noe oppfølgning eller timer for det heller annet enn tett dialog med fastlegen. I mitt tilfelle var det utslagsgivende for at jeg har fått AAP og sannsynligvis blir delvis ufør.

Nå et par år etter tenker jeg knapt på diagnosen, men he sagt ifra til mennesker rundt meg ved et par krevende anledninger at jeg har diagnosen. Mye lettere å bli forstått og få tilrettelegging ved behov  

Anonymkode: 9db6f...5c0

[AnonymBruker]

Jeg har også diagnosen autist. Jeg fikk diagnosen under en utredning da jeg gikk til psykolog for depresjon. Jeg fikk diagnosen som voksen og jeg ba ikke selv om utredning.  Da jeg fikk diagnosen spurte psykologen om jeg ville ha den og jeg sa da at jeg følte det ikke gjorde noe forskjell. Jeg er den jeg er uansett hvilken merkelapp noen setter på meg. 

Men jeg er enig i det hun over skriver at det kan være lettere å få forståelse for tilrettelegging om man har en diagnose å vise til. 

Og selv om jeg følte jeg fikk lite ut av å få diagnosen autist, så følte jeg at jeg fikk mye ut av selve utredningen. Det å reflektere over livet og tenke tilbake på valgene jeg tok. Å se at det gikk en rød tråd gjennom livet mitt. Jeg hadde alltid visst symptomene mine, men før jeg startet utredningen så hadde jeg ikke tenkt over at de hang sammen og at valgene jeg har tatt og ikke tatt i livet hang sammen. Jeg hadde lenge tenkt at jeg var uheldig som hadde så mange problemer, men jeg hadde ikke tenkt over at disse problemene hang sammen. 

Anonymkode: 3f8bb...b72

[AnonymBruker]

Kan du si litt om hvilke plager du har? Jeg er under utredning nå og har nettopp tatt ADOS.

Anonymkode: 28f8a...8de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har også diagnosen autist. Jeg fikk diagnosen under en utredning da jeg gikk til psykolog for depresjon. Jeg fikk diagnosen som voksen og jeg ba ikke selv om utredning.  Da jeg fikk diagnosen spurte psykologen om jeg ville ha den og jeg sa da at jeg følte det ikke gjorde noe forskjell. Jeg er den jeg er uansett hvilken merkelapp noen setter på meg. 

Men jeg er enig i det hun over skriver at det kan være lettere å få forståelse for tilrettelegging om man har en diagnose å vise til. 

Og selv om jeg følte jeg fikk lite ut av å få diagnosen autist, så følte jeg at jeg fikk mye ut av selve utredningen. Det å reflektere over livet og tenke tilbake på valgene jeg tok. Å se at det gikk en rød tråd gjennom livet mitt. Jeg hadde alltid visst symptomene mine, men før jeg startet utredningen så hadde jeg ikke tenkt over at de hang sammen og at valgene jeg har tatt og ikke tatt i livet hang sammen. Jeg hadde lenge tenkt at jeg var uheldig som hadde så mange problemer, men jeg hadde ikke tenkt over at disse problemene hang sammen. 

Anonymkode: 3f8bb...b72

Edit: Dette med sammenhengen gjelder ikke kun valg i livet mitt. Men også ting som at jeg har vært motorisk klossete, lydsensitiv, slitt med konsentrasjonen,  osv. At dette hang sammen i en felles diagnose. 

I tillegg skjønte jeg under utredningen  at det er en del ting jeg sliter med som jeg trodde alle slet med, men som faktisk er noe kun en liten andel av oss sliter med. 

Så jeg følte jeg ble bedre kjent med meg selv under utredningen. 

Anonymkode: 3f8bb...b72

[AnonymBruker]

Det fineste med å ha fått diagnosen synes jeg er at jeg har sluttet å være så streng med meg selv.

Nå vet jeg mer om hvordan jeg fungerer, og jeg lever i tråd med det 😊

 

 

Anonymkode: 2ba91...0ef

[AnonymBruker]

Nysgjerrig95 skrev (15 timer siden):

Hei hei! For et par dager ble jeg (k29) diagnostisert med ASD. Jeg har allerede lest masse om diagnosen og er helt enig i at den stemmer med mine vansker. Men akkurat nå føler jeg litt sånn; «hva nå?». Jeg har forespurt gruppe terapi, tenker det kan være en fin start. Er det noen andre som fikk diagnosen sent og har noen tips og råd til en som nylig er diagnostisert? Føles fremdeles surrealistisk å ha levd et 29 år lang liv med diagnosen uten å vite det.

Et greit sted å begynne er vel å reflektere litt på hvilke type hjelpebehov du evt har?

Og ta det derfra?

Gruppeterapi kan kanskje være en fin start hvor du får reflektert hva du kjenner deg igjen i og ikke. 

Anonymkode: e3167...2a7

[AnonymBruker]

Nysgjerrig95 skrev (17 timer siden):

Føles fremdeles surrealistisk å ha levd et 29 år lang liv med diagnosen uten å vite det.

Samme her og vi er nok mange i samme båt. Det er ikke så lenge siden nærmest kun de som trengte spesialundervisning fikk diagnoser.  Og som voksen så tenkte man vel sjeldent på diagnoser så lenge man klarte å jobbe.  Er vel først de siste årene det har vært mye oppmerksomhet på disse diagnosene i mediene og at man har blitt obs på at kvinner også kan ha autisme. 

Selv i dag så skal det mye til for å bli utredet som voksen i det offentlige. 

 

Anonymkode: 3f8bb...b72

[AnonymBruker]

Noen av dere som har lyst å fortelle litt om utredningen?

Jeg skal til utredning hos nevropsykolog ved DPS og er satt opp til seks timer, der det står "testing" på to av dem. Har ikke fått noe mer informasjon om hva det går ut på, og er glad i oversikt. 

Anonymkode: 21785...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Noen av dere som har lyst å fortelle litt om utredningen?

Jeg skal til utredning hos nevropsykolog ved DPS og er satt opp til seks timer, der det står "testing" på to av dem. Har ikke fått noe mer informasjon om hva det går ut på, og er glad i oversikt. 

Anonymkode: 21785...2a5

Det er samtaler og skjemaer for det meste, men også en test hvor de tester hvordan du responderer på ulike ting. Litt av poenget med denne testen er at du ikke skal vite hvordan den fungerer, slik at du ikke kan tilpasse oppførselen din. Da jeg ble utredet, sa de at de aldri hadde fått inn en pasient med så høy score på RITVO, men de var likevel litt usikre på om "symptomene" mine kom fra traumer eller ASF. Jeg fikk til slutt diagnosen, men dersom det hadde vært traumer, trenger man traumebehandling og ikke en autismediagnose, så jeg skjønner dem godt.

Jeg fant mye god støtte i Instagram-kontoer. Lærte å forstå meg selv bedre og ba om tilrettelegging der jeg trengte det. Jeg har også vært åpen om det til vennene mine (som forøvrig stort sett består av folk på spekteret/ADHD, men også endel normale), slik at de lettere forstår hvorfor jeg er stille eller trenger en time out. Jeg ble et nytt menneske når jeg bare falt til ro i diagnosen, og det ble mye lettere å gjøre noe fornuftig, som å løsrive seg fra timevis med gaming, selv om jeg fortsatt har problemer med feks executive dysfunction.

Anonymkode: 5e5e6...a64

[AnonymBruker]

Takk! Jeg scorer også skyhøyt på RAADS-R (RITVO), men hører så mye rart om motvilje i systemet mot diagnostikk når man er noenlunde fungerende 

Anonymkode: 21785...2a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Noen av dere som har lyst å fortelle litt om utredningen?

Jeg skal til utredning hos nevropsykolog ved DPS og er satt opp til seks timer, der det står "testing" på to av dem. Har ikke fått noe mer informasjon om hva det går ut på, og er glad i oversikt. 

Anonymkode: 21785...2a5

Da jeg ble "testet" så skulle to psykologer jeg aldri hadde møtt før observer hvordan jeg var da jeg samarbeidet med noen fremmede. Så "testen" er et forsøk på å se hvordan du oppfører deg i det virkelige liv. Nå vil selvsagt ikke en slik test gi et fullt bilde av hvordan du er i det virkelige liv. Men siden det ikke er praktisk mulig å la psykologene følge deg rundt i ditt daglige liv så gjør man det på denne måten. 

Psykologen som utredet meg sa a denne testen ikke var avgjørende og gjorde det klart at den kun er et moment i en helhetsvurdering. Hun sa at hun visste at hvordan jeg oppførte meg  denne testen ikke trengte  være representativt for hvordan jeg har det i det virkelige liv. I tillegg spurte hun meg om jeg selv følte testen ga et riktig bilde av meg. Psykologen min var veldig opptatt av å lytte til meg og å ikke prøve å presse meg inn i en diagnose jeg ikke følte meg hjemme i. 

Er forresten enig med ABen over at man kanskje ikke bør lese seg opp på forhånd på konkret hvordan testene blir gjennomført. Det er meningen å prøve å se hvordan du ville løst disse oppgavene i det virkelige liv. Det er ikke om du klarer å løse oppgavene som skal sjekkes, det som skal sjekkes er hvordan du løser oppgavene. Det poenget blir litt borte om du på forhånd har løst oppgavene(eller veldig like oppgaver). Samme om du leser deg opp på spesifikt hva psykologene skal se etter, for da kan du ende med at det påvirker hvordan du løser oppgavene. 

Anonymkode: 3f8bb...b72