Hvem kan jeg søke hjelp hos når jeg tror broren min driver med psykisk vold på meg?

[AnonymBruker]

Jeg vil starte med at vi er begge voksne mennesker, på papiret.

jeg har alltid hatt et turbulent forhold til min bror, og jeg personlig føler virkelig ikke at de positive tingene med han veier opp for de negative. Han kan fortelle meg en ting, og så si noe helt annet til alle andre.. hans virkelighet er mye viktigere enn min, og når vi er uenig så får jeg bare beskjed om at jeg misforstår han og at jeg lever på en helt annen planet enn hva han gjør.

det er også flere episoder som har skjedd, hvor han har for eksempel ringt meg med veldig stressende beskjeder og spørsmål som går inn på meg - og når jeg tar opp dette her med han på et senere tidspunkt så kjenner han seg ikke igjen, og det er bare løgn.. han får meg oppriktig til å lure på egen tilstedeværelse, og det syns jeg er rart når det aldri er slik med noen annen.

eksempelvis kan han spørre meg om penger, og når jeg sier nei bare så stiller han seg i offerposisjon og blir sint fordi jeg «alltid starter konflikt»?

Når jeg prøver å dele min frustrasjon med foreldrene våres så er det kun jeg som er urimelig her. De lytter til meg, frem til broren min begynner å svare for seg, og da får jeg hele bøtteballetten i fanget fordi jeg kan ikke oppføre meg sånn. Det er uansett hva det gjelder. 
jeg ønsker i grunn ikke ha noe kontakt, da jeg hver eneste gang får masse dritt i fanget. Det er kommentarer, blikk, blir snakket bak ryggen på, jeg føler meg til bry og han gir meg seriøst utrolig dårlig selvbilde. Jeg blir nesten sosialt lammet da han er i nærheten av meg.. det er så mange ting og eksempler jeg kunne skrevet, som jeg ikke tørr, i frykt for å bli gjenkjent. Jeg er oppriktig redd for hva han gjør med psyken min, og at jeg aldri noen gang får medhold i mine følelser og hvorfor jeg av og til må reagere som jeg gjør.. jeg hadde kuttet han ut hvis det ikke var for at foreldrene mine er så nysgjerrig og alltid spør om noe er galt, hvis jeg ikke har snakket med han på en uke. Det er ingen som forstår hvilken byrde det er å bli mast på ang dette her, og hvor ekstremt sliten jeg blir mentalt av å forholde meg til han… hva kan jeg gjøre? Jeg er virkelig helt rådløs da jeg har gjort alt jeg kan for å prøve å nøste opp i dette her i mange mange år…

Anonymkode: 74eb4...5eb

[AnonymBruker]

Da toner du ned kontakten. Det finnes ingen instanser som fikser relasjoner mellom voksne som verken bor sammen eller har barn sammen, med mindre du gidder betale for privat familieterapi. 

Anonymkode: 193d4...521

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Da toner du ned kontakten. Det finnes ingen instanser som fikser relasjoner mellom voksne som verken bor sammen eller har barn sammen, med mindre du gidder betale for privat familieterapi. 

Anonymkode: 193d4...521

Jeg får jo ikke tonet den mer ned uten at foreldrene våres maser og blander seg.. det er ekstremt utmattende og jeg føler ikke jeg kommer noen vei..

Anonymkode: 74eb4...5eb

[AnonymBruker]

Å kutte noen ut av livet sitt er veldig vanskelig og det vil alltid finnes gode grunner/unnskyldinger til hvorfor du ikke skal gjøre det, og det vil nesten alltid også medføre negative konsekvenser for deg. Når det er sagt, så høres det jo ut som at du er veldig klar for å kutte kontakt med han, og hvis du føler at det positive gjør opp for det negative så må du nesten bare bite tenna sammen og gjøre det.

Når det kommer til hvem du kan kontakte, så vil vel første bud være fastlegen? Kommer litt ann på hva du ønsker å få hjelp med, men jeg ville absolutt enten snakket med fastlege for å høre hvilke ressurser finnes der ute for deg, eller evt sjekke hvilke tilbud kommunen din har. Kommuner har veldig ofte lavterskel-tilbud for psykisk helse og rus, men av og til må man først få henvisning fra lege (skjønner ikke helt hvordan det kan kalles lavterksel men det er en annen diskusjon), og det er jo ikke sikkert at de har et tilbud som passer deg. Det må du nesten finne ut av selv.

Prøv også å finne støtte i venner/familie.

Anonymkode: 08f21...ef5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg får jo ikke tonet den mer ned uten at foreldrene våres maser og blander seg.. det er ekstremt utmattende og jeg føler ikke jeg kommer noen vei..

Anonymkode: 74eb4...5eb

Ton ned kontakt med familien.

Ikke alt kan fikses

Anonymkode: 4255b...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg får jo ikke tonet den mer ned uten at foreldrene våres maser og blander seg.. det er ekstremt utmattende og jeg føler ikke jeg kommer noen vei..

Anonymkode: 74eb4...5eb

Da må du faktisk bare velge å ta et skritt bort fra foreldrene dine samt ikke svare når de har for nærgående spørsmål. 

Her er det du som har valget. 

 

Anonymkode: 4562e...0a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg får jo ikke tonet den mer ned uten at foreldrene våres maser og blander seg.. det er ekstremt utmattende og jeg føler ikke jeg kommer noen vei..

Anonymkode: 74eb4...5eb

Så må du enten dempe kontakt med dem også eller stå i dét. Det kan ofte være greit med litt solid grensesetting i slike relasjoner. 

Anonymkode: 193d4...521

[AnonymBruker]

Du må bare redusere kontakt med broren din. Når dere har kontakt, vær hyggelig, overfladisk og "flat".
Ikke del personlige ting med ham. Ikke gi eller lån ham penger. Ikke la deg fyre opp og bli irritert, ikke argumenter tilbake eller krangle. Ikke gi ham noen ting han kan bruke mot deg. 
Når han kommer med nyheter eller forteller deg ting, bare gå ut i fra at det ikke er sant før du eventuelt får bekreftet det fra annet hold. 

Det er slitsomt og vanskelig å stå i, men jo mindre du gir ham av ammunisjon, jo lettere er det for deg. 

Anonymkode: 3a995...3a3

[Perfume]

Du får si fra til foreldrene dine da? Og hører den ikke så får du roe ned kontakten der også, slutte å svare når de spør om noe. Du har ikke plikt til å snakke med din bror. Null plikt. Ingen plikt til å stille opp med noe som helst. Det er bare å si fra, jeg vil ikke snakke med han /deg. Eller bare stille la være å snakke. Ikke ta tlf når han ringer? 

Hva er det verste som kan skje om du kutter han ut?? At foreldrene dine spør hvorfor du ikke snakker med han?! 

Hva har de med det å gjøre? Du kan jo spørre dem neste gang. Om du er en voksen person så velger du fakrisk selv. 

 

- Du velger hvem du omgås eller har kontakt med. 

- Du velger om du skal skjerme deg selv. 

- Du må velge å gjøre det som er best for deg. 

[AnonymBruker]

Du skriver at dere er voksne mennesker, men det virker på meg som dere ikke kan ha vært voksne veldig lenge når foreldrene spør om noe er galt når du ikke har snakket med broren din på ei uke. 

Bor dere hos mamma og pappa ennå? 

Jeg tror du må jobbe med å bli litt mer selvstendig og ikke være så tett på foreldre og søsken, men orientere deg mer mot venner og kollegaer.

Når det gjelder psykisk vold er det slik at ikke alle som oppfører seg som drittsekker bedriver psykisk vold.

Anonymkode: 95710...639

[AnonymBruker]

Virker som om din bror ikke er psykisk frisk og at han manipulerer både deg og deres foreldre. Han bruker  klassiske strategier som psykopater gjør, enten han er psykopat eller har sterke trekk avd det, eller det er psykiske diagnoser som gjør at han er som han er.

Du kan ikke endre ham, så det må du rett og slett bare slutte å forsøke å gjøre.

Du kan trolig heller ikke endre dine foreldre, som tydelig også blir manipulert av ham. Så å forsøke å endre dine foreldre er heller ikke noe alternativ.

 

Din eneste løsning er at du må sette grenser for deg selv, Ts. Og så holde på de grensene.

Jeg vet ikke om det er så lurt å holde kontakt med din bror lenger. Men om du gjør det så synes jeg du skal begynne å ta opp samtaler med ham. På den måten kan du skaffe beviser for at han sier en ting en dag, og så benekter det eller sier helt annet en annen gang. Men mest trolig vil han bruke det mot deg også, om du presenterer opptak til dine foreldre. Dine foreldre virker så manipulerte at de har gitt opp, det er trolig enklere for dem å være enig med ham enn å ikke være det. Kanskje de til og med er redd for at han vender seg mot dem også.

Personlig hadde jeg skaffet meg hjelp selv til å takle dette, og så kuttet all kontakt med bror. Til foreldrene hadde jeg sagt at jeg ikke lenger ønsker kontakt med ham, fordi det han driver med er psykisk vold, og at du ikke lenger aksepterer å bli utsatt for dette, og at jeg forventer at de som foreldre også respekterer dette. Så ville jeg satt grenser ved å si at jeg ønsker et godt forhold til foreldrene, men at den kontakten må dere opprettholde når bror ikke er på besøk hos dem.

 

Men, å kutte familie eller deler av familie er tøft, TS. Det kan være veldig tøft. Det er stor risiko for at dine foreldre ikke tør eller ikke greier å balansere kontakt med deg isolert fra din bror, og man må regne med at din bror kommer til å manipulere dine foreldre veldig for å fremstille deg som den som har problemer. Det er tøft å stå i, for blir det for ille så må du også kutte kontakt veldig ned med foreldrene også, eller kutte dem helt bort. Du kan forsøke å omgå dette noe med å invitere dine foreldre til deg, da har du kontroll på at din bror ikke kommer inn hos deg. Bor du hjemme fremdeles så ville jeg vurdert å flytte så raskt som overhodet mulig ut fra hva som er praktisk for deg.

Uansett bør du søke profesjonell hjelp for dette, TS. For at du skal greie å bearbeide det din bror har utsatt deg for i årevis, og for å bygge opp igjen deg selv. For når du bygger opp deg selv blir det også lettere å stå i den grensesettingen du må takle å stå i overfor familien.

Jeg måtte kutte ut deler av min familie, og i praksis ble det da dessverre å kutte så godt som hele familien, pga. familiemedlemmer som holdt på som din bror. Det hadde aldri vært konflikter mellom oss, jeg hadde aldri gjort dem noe, men de ble bare verre og verre jo mer voksen jeg ble. Likevel spredte de stygge løgner om meg til andre, diktet opp historier om meg som ikke en gang hadde et snev av sannhet i seg, rakket ned på meg til alt og alle. Jeg endte med å måtte kutte kontakten helt med dem som ung voksen, og det var med støtte og forslag fra fagfolk som mente at det å fortsette kontakt med dem var for skadelig. Selv om det var en enorm lettelse å ta valget, så var det også en stor sorg og veldig vanskelig å stå i, da det ble tøft å i praksis stå uten familie. Da er det ekstra viktig at man skaffer seg et nettverk av gode venner og fokuserer på å skape seg innhold i eget liv. Jeg valgte å fokusere på studier, venner og jobb, og jeg flyttet vekk fra hjemstedet, da det var enklere. Det har kostet mye, men alternativet for meg hadde nok vært verre.

Så skaff deg hjelp, snakk med fastlegen din, kontakt kommunens lavterskeltilbud, ev. psykolog også. Og jobb for å ha/skaffe deg gode venner og et større nettverk. Jobb for å skape ditt liv til å bli best mulig, helt uavhengig av din bror.

Anonymkode: be54f...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg vil starte med at vi er begge voksne mennesker, på papiret.

jeg har alltid hatt et turbulent forhold til min bror, og jeg personlig føler virkelig ikke at de positive tingene med han veier opp for de negative. Han kan fortelle meg en ting, og så si noe helt annet til alle andre.. hans virkelighet er mye viktigere enn min, og når vi er uenig så får jeg bare beskjed om at jeg misforstår han og at jeg lever på en helt annen planet enn hva han gjør.

det er også flere episoder som har skjedd, hvor han har for eksempel ringt meg med veldig stressende beskjeder og spørsmål som går inn på meg - og når jeg tar opp dette her med han på et senere tidspunkt så kjenner han seg ikke igjen, og det er bare løgn.. han får meg oppriktig til å lure på egen tilstedeværelse, og det syns jeg er rart når det aldri er slik med noen annen.

eksempelvis kan han spørre meg om penger, og når jeg sier nei bare så stiller han seg i offerposisjon og blir sint fordi jeg «alltid starter konflikt»?

Når jeg prøver å dele min frustrasjon med foreldrene våres så er det kun jeg som er urimelig her. De lytter til meg, frem til broren min begynner å svare for seg, og da får jeg hele bøtteballetten i fanget fordi jeg kan ikke oppføre meg sånn. Det er uansett hva det gjelder. 
jeg ønsker i grunn ikke ha noe kontakt, da jeg hver eneste gang får masse dritt i fanget. Det er kommentarer, blikk, blir snakket bak ryggen på, jeg føler meg til bry og han gir meg seriøst utrolig dårlig selvbilde. Jeg blir nesten sosialt lammet da han er i nærheten av meg.. det er så mange ting og eksempler jeg kunne skrevet, som jeg ikke tørr, i frykt for å bli gjenkjent. Jeg er oppriktig redd for hva han gjør med psyken min, og at jeg aldri noen gang får medhold i mine følelser og hvorfor jeg av og til må reagere som jeg gjør.. jeg hadde kuttet han ut hvis det ikke var for at foreldrene mine er så nysgjerrig og alltid spør om noe er galt, hvis jeg ikke har snakket med han på en uke. Det er ingen som forstår hvilken byrde det er å bli mast på ang dette her, og hvor ekstremt sliten jeg blir mentalt av å forholde meg til han… hva kan jeg gjøre? Jeg er virkelig helt rådløs da jeg har gjort alt jeg kan for å prøve å nøste opp i dette her i mange mange år…

Anonymkode: 74eb4...5eb

Som du sier innledningsvis , du er voksen. 
da kan du helt fint velge selv hvor mye kontakt du vil ha med ham. Ton ned.. møt ham bare når du «må». 
 

For din egen peace; fokuser på de gode sidene hans..han har sikkert noen av de også.. samtidig som du fjerner deg såpass både fysisk og mentalt fra ham at du merker mindre til de mindre gode sidene.

 

 

syns alltid det er realt å ta en prat mtp slike ting. Du kan jo fint nevne det for ham, at du må beskytte deg selv litt mtp disse konfliktene og hvordan han virker på deg. Så vet han hvorfor du kanskje trekker deg litt unna samtidig som dere kan få en mulighet til å snakke ordentlig sammen. 

Anonymkode: 39e02...52e

[AnonymBruker]

Krisesenter foreslår jeg. 

Anonymkode: ec1ef...eaa

[AnonymBruker]

Du kan ta kontakt med krisesenter, de hjelper deg videre  

Anonymkode: b11b8...5c1

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 4.5.2025 den 22.20):

Jeg får jo ikke tonet den mer ned uten at foreldrene våres maser og blander seg.. det er ekstremt utmattende og jeg føler ikke jeg kommer noen vei..

Anonymkode: 74eb4...5eb

Men så lenge du er over 18 år bestemmer du selv hvem du vil ha kontakt med. Blokker han en periode , å gi foreldrene dine beskjed om at du trenger en pause fra han . Han virker ikke som han er helt bra. 

[AnonymBruker]

Ser flere nevner krisesenter. Jeg visste ikke at krisesenter kunne hjelpe når det dreier seg om en person man kan kutte kontakt med relativt lett. Det er jo ikke som en voldelig partner eller et familiemedlem man må bo med eller omgås daglig?

Anonymkode: ba209...ccd

[AnonymBruker]

På papiret er dere voksne mennesker og ellers er dere..? Tilbakestående? 

Trekk deg unna alle sammen. La være å ta telefonen. Si du er opptatt og skal ut nå straks om de kommer på døra, bare frys dem ut. 

For all del, la være å kontakte krisesenteret for det her. Det er for kvinner og barn som ikke har noen annen plass å dra, som bor med en partner som faktisk mishandler dem. Det er alt for få plasser. Dere som har foreslått det bør skamme dere. Ts kan blokkere nummer og be foreldrene ryke og reise om de spør noe mer. Det er ikke alltid folk liker det når du står opp for deg selv, men kanskje føler du deg litt bedre når du får sosialisert deg med litt andre mennesker. 

Anonymkode: a5252...988

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg visste ikke at krisesenter kunne hjelpe når det dreier seg om en person man kan kutte kontakt med relativt lett

det er heller ikke det som er idéen bak et krisesenter. Det hadde vært misbruk av ressurser å blande krisesenteret inn i dette tilfellet 

Anonymkode: 1755f...aab

[AnonymBruker]

Du får begynne gjøre det slitsomt for han å prate med deg da.

Spør han om penger, snu det, og spør HAN om penger. Å jeg trenger også penger, kan jeg låne?

Snu bare alt han sier tilbake på han selv. 

Anonymkode: f96a0...834

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ser flere nevner krisesenter. Jeg visste ikke at krisesenter kunne hjelpe når det dreier seg om en person man kan kutte kontakt med relativt lett. Det er jo ikke som en voldelig partner eller et familiemedlem man må bo med eller omgås daglig?

Anonymkode: ba209...ccd

Konsensus her på KG er vel at man kontakter krisesenter hver gang man er uenige med noen.

Anonymkode: 199a1...99d