Ung voksen med adhd. Nekter å motta hjelp.

[AnonymBruker]

Datter i begynnelsen av 20-årene fikk diagnosen da hun begynte på videregående. Vi hadde da i flere år skjønt det var «noe», men ikke hva det var. Hun har vært, og er fremdeles, mer enn en håndfull å håndtere.

Skole og skolens rammer har hun aldri fikset. Grunnet korona fikk hun ingen hjelp eller oppfølging etter stilt diagnose. I dag mener hun at hun ikke trenger hjelp, rett og slett fordi hun er overbevist om at ingen kan hjelpe henne.

Hun bor ikke hjemme, men flere timer herfra. Det gjør det litt mer tungvint å hjelpe henne. Av ytre ting hun ikke mestrer, er det alt som er digitalt. Hun får det rett og slett ikke til. Det betyr å svare på mail, logge seg inn ulike plasser som Skatteetaten eller Helsenorge. Hun har jobbet fulltid, men det ble alt for mye for henne.

Av indre ting, virker det som hun er deprimert. Muligens hun «bare» er helt utslitt. Hun er bitter på oss foreldre fordi hun er født. Hun sier tidvis ganske stygge ting til oss, og har i grunnen gjort dette omtrent fra barndommen. Hun husker ting veldig annerledes enn oss foreldre og øvrige familie. Dette tror jeg er det verste.

Nå er hun langt nede igjen, etter å ha vært på «et godt sted i livet» noen måneder. Selv om hun er voksen, slutter vi selvfølgelig aldri å bry oss om henne. Men vi vet ikke hva vi kan gjøre, så lenge hun ikke vil ha hjelp av profesjonelle? Hun sa en gang til meg at når ikke hennes egen mor kunne hjelpe henne, hvem kan hjelpe henne da? 
 

Noen som har erfaringen med unge voksne og adhd? Hva hjelper i hverdagen? Hvordan regulere egne følelser og behov?

Anonymkode: 5bd04...e5c

[AnonymBruker]

Finnes det et act-team der hun bor som du kan kontakte? (Med tanke på hennes psykiske uhelse)

Siden hun ikke klarer å ta hånd om alt «digitalt» burde hun kanskje hatt verge? Dette kan vel muligens være vanskelig å få til om hun ikke er villig til å motta hjelp, men du kan kanskje ta kontakt med statsforvalteren for å høre hvordan dere kan gå frem?

Anonymkode: be357...ed3

[AnonymBruker]

Det høres ut som at din datter sliter med mye mer enn ADHD. 

Dette høres ut som symptomer på depresjon og angst, ikke ADHD i seg selv.

Jeg ville meldt bekymring til legen hennes. 

Anonymkode: 76b2f...6e9

[AnonymBruker]

Jeg fikk alvorlig depresjon av ADHD. Unnvikelsesangsten kom på toppen. Angst og depresjon er vanlig med ubehandlet ADHD. Min hjelp var god opplæring fra psyk sykepleier og mindre forhold til mamma.

Anonymkode: 23d86...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Det høres ut som at din datter sliter med mye mer enn ADHD. 

Dette høres ut som symptomer på depresjon og angst, ikke ADHD i seg selv.

Jeg ville meldt bekymring til legen hennes. 

Anonymkode: 76b2f...6e9

Adhd kan utvikles til depresjon og angst hvis en ikke får rett hjelp

Anonymkode: eb2d0...f8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det høres ut som at din datter sliter med mye mer enn ADHD. 

Dette høres ut som symptomer på depresjon og angst, ikke ADHD i seg selv.

Jeg ville meldt bekymring til legen hennes. 

Anonymkode: 76b2f...6e9

Løk. 

Anonymkode: 23d86...9aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Adhd kan utvikles til depresjon og angst hvis en ikke får rett hjelp

Anonymkode: eb2d0...f8b

Det er det vi tror det er snakk om her, dessverre. Hun har blitt henvist til DPS ved to anledninger siste 1,5 året. Hun møtte en gang, nektet å gå mer. Ble sint på meg i ettertid for å «ha satt dette i gang.» 

Anonymkode: 5bd04...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg fikk alvorlig depresjon av ADHD. Unnvikelsesangsten kom på toppen. Angst og depresjon er vanlig med ubehandlet ADHD. Min hjelp var god opplæring fra psyk sykepleier og mindre forhold til mamma.

Anonymkode: 23d86...9aa

Hvordan gikk du frem for å få veiledning fra psyk sykepleier? Var du åpen for å motta hjelp/ veiledning?

Her er det snakk om at hun nekter å få hjelp av NAV (feks yrkesveiledning og hjelp til å fullføre vgs) eller DPS. Jeg har forklart henne at jeg ikke er helsepersonell, i tillegg er jeg nær pårørende. Hennes tanke er at om jeg som mor ikke kan hjelpe henne, så kan ingen. Alt vi vil er å hjelpe henne!!

Anonymkode: 5bd04...e5c

[AnonymBruker]

Høres ut som mye, mye mer enn adhd iallefall. Jeg har selv adhd å fikk diagnosen i voksen alder. 

Anonymkode: fb560...39a

[AnonymBruker]

Kanskje adhd-norge har en lokalforening der hun bor? Å møte likesinnede kan ofte gjøre mye for å føle seg mer forstått. 
Det er ikke så mye du får gjort ellers egentlig. Unge voksne må få prøve selv. Hun har jo tydeligvis ressurser til å flytte, leve for seg selv og jobbe/delvis jobbe, så helt evneveik er hun ikke. 

Anonymkode: cda21...7cd

[AnonymBruker]

Er hun medisinert?

Anonymkode: 88927...18e

[AnonymBruker]

Hun er absolutt ikke evneveik! Hun testet ut Ritalin for noen år siden, ble veldig deprimert og kom seg ikke ut av senga. Dermed nekter hun annen medisinering.

Dette er tungt for henne og oss rundt henne. På ene siden vil hun ha hjelp av oss, da helst at hun blir «frisk» på dagen. På andre siden er hun bitter og sint på oss fordi vi fødte henne.

Anonymkode: 5bd04...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Noen som har erfaringen med unge voksne og adhd? Hva hjelper i hverdagen? Hvordan regulere egne følelser og behov?

Anonymkode: 5bd04...e5c

Jeg har vært litt som din datter. Jeg var aldri bitter på foreldrene mine, men jeg ønsket ikke at de skulle blande seg inn i  mitt liv. Selv om jeg ser i ettertid at jeg hadde fått det mye bedre om jeg hadde tatt i mot hjelp og at jeg ikke klarte meg på egenhånd. 

Selv har jeg i tillegg asperger. Mulig det var med å gjøre at jeg slet med å se ting fra foreldrene mines perspektiv og i tillegg til at det gjorde meg svært opptatt av å gjøre ting på min måte. 

Jeg hadde også depresjon. 

Vet ikke om jeg har noen råd. Det er vanskelig når ens voksne barn sliter og ikke vil ha hjelp. Mulig dere foreldre også bør søke profesjonell hjelp. Vet at mine foreldre slet tungt da jeg isolerte meg fra dem. 

Nå tok jeg kontakt igjen med foreldrene mine. Men jeg vet ikke hva som gjorde utslaget. Asperger, ADHD og depresjon kan alle tre føre til at man tar valg uten å tenke gjennom konsekvensene. Og jeg vil si at jeg ikke tenkte gjennom konsekvensene da jeg begynte å kutte ut foreldrene mine. jeg ønsket å klare meg selv, men jeg tenkte ikke over at jeg burde gjort det gjennom dialog med foreldrene mine i stedet for å bare kutte dem ut. Jeg tenkte ikke over at det ville gjøre det bedre for både meg og foreldrene mine. 

Anonymkode: 37c18...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har vært litt som din datter. Jeg var aldri bitter på foreldrene mine, men jeg ønsket ikke at de skulle blande seg inn i  mitt liv. Selv om jeg ser i ettertid at jeg hadde fått det mye bedre om jeg hadde tatt i mot hjelp og at jeg ikke klarte meg på egenhånd. 

Selv har jeg i tillegg asperger. Mulig det var med å gjøre at jeg slet med å se ting fra foreldrene mines perspektiv og i tillegg til at det gjorde meg svært opptatt av å gjøre ting på min måte. 

Jeg hadde også depresjon. 

Vet ikke om jeg har noen råd. Det er vanskelig når ens voksne barn sliter og ikke vil ha hjelp. Mulig dere foreldre også bør søke profesjonell hjelp. Vet at mine foreldre slet tungt da jeg isolerte meg fra dem. 

Nå tok jeg kontakt igjen med foreldrene mine. Men jeg vet ikke hva som gjorde utslaget. Asperger, ADHD og depresjon kan alle tre føre til at man tar valg uten å tenke gjennom konsekvensene. Og jeg vil si at jeg ikke tenkte gjennom konsekvensene da jeg begynte å kutte ut foreldrene mine. jeg ønsket å klare meg selv, men jeg tenkte ikke over at jeg burde gjort det gjennom dialog med foreldrene mine i stedet for å bare kutte dem ut. Jeg tenkte ikke over at det ville gjøre det bedre for både meg og foreldrene mine. 

Anonymkode: 37c18...c9a

Edit: Jeg tok også opp dette med asperger siden mange med ADHD har asperger i tillegg. 

Anonymkode: 37c18...c9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan gikk du frem for å få veiledning fra psyk sykepleier? Var du åpen for å motta hjelp/ veiledning?

Her er det snakk om at hun nekter å få hjelp av NAV (feks yrkesveiledning og hjelp til å fullføre vgs) eller DPS. Jeg har forklart henne at jeg ikke er helsepersonell, i tillegg er jeg nær pårørende. Hennes tanke er at om jeg som mor ikke kan hjelpe henne, så kan ingen. Alt vi vil er å hjelpe henne!!

Anonymkode: 5bd04...e5c

Jeg ble tungt deprimert og fastlegen brukte tvang.

 

Jeg kan garantere at mas fra foreldre ikke hjelper. Hun må nesten komme dit selv på en eller annen måte.

Anonymkode: 23d86...9aa