Hva hadde du følt om det viste seg at eksen din aldri har vært forelsket i deg?

[AnonymBruker]

Hva hadde du tenkt og følt om du fant ut at eksen din aldri var forelsket i deg?

En jeg kjenner fortalte at hen aldri var forelsket i eksen sin, men ble sammen med og stiftet familie med eksen fordi det var tryggest å ikke være emosjonelt involvert. Da ville det ikke gjøre vondt når det ble slutt. De var inkompatible men vennen min fikk mye frihet. De byttet på å ha barna sine og reiste vekk fra hverandre hele tiden. 

Men hen fortalte aldri eksen at hen aldri var forelsket. Men etter vennen fikk ny kjæreste som hen faktisk var utrolig forelsket i, kan hen ha ytret noe til eksen om dette ved et uhell. Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor vondt det må være etter så mange år, å få vite at den du har delt livet ditt med og fått barn med, aldri egentlig elsket deg på ordentlig. Men valgte deg av kalkulert årsak.

Anonymkode: 4ab1b...335

[AnonymBruker]

Har opplevd det. Der og da føltes det som om jeg ikke var god nok, jeg ble desperat etter å forbedre utseende og personlighet. Men det viste seg at han har vært emosjonelt utilgjengelig mot alle exene sine og at barndommen hans har gjort at han ikke har følt på det å bli elsket eller å elske. 

Anonymkode: 689c4...63a

[AnonymBruker]

Vi kan jo ikke styre våre følelser og hvem vi forelsker oss i. 

Så det at noen evt hadde valgt meg av fri vilje og ikke på bakgrunn av uforståelige følelser er jo ikke nødvendigvis en dum ting? 

Det viktigste må jo være at vedkommende likte meg og var glad i meg for den jeg var?

Anonymkode: 5d40d...c37

[FrøkenMånestråle]

Vet ikke hva jeg hadde følt, tror jeg ærlig kan si at jeg ikke hadde brydd meg, men jeg er 40 . Hadde jeg vært 24 så hadde jeg kanskje blitt såret eller noe slikt men altså en eks er en eks av en grunn og man kommer jo ikke vekk fra at mange velger seg en partner som passer der og da og ikke fordi man er stormende forelsket. Er relativt realistisk anlagt og det snevet jeg hadde av romantisk tankegang som ung har nok forsvunnet på veien.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det er sant. Ofte så bare glemmer duster hva de følte før, særlig i beruselsen av et gryende nytt forhold. Det kan jo hende at eksen hans tar det med knusende ro, fordi hun husker hvor (potensielt) besatt han var av henne da de møttes.

Anonymkode: c6ba1...83e

[AnonymBruker]

«hen»

Altså, jeg er dame og eksene er menn, så jeg vet selvfølgelig dette bedre enn de. 

Anonymkode: 0341c...3ee

[AnonymBruker]

Det hadde forklart en del for å si det slik. Å voldta en man elsker er jo regelrett vanvittig. 

Å voldta en man ikke elsker også forsåvidt, men... ja å vise kjærlighet er det iallefall ikke. 

Har en kompis som sa det til dama han hadde vært gift med og hadde to barn med. At han aldri hadde vært forelsket i henne, og aldri hadde elsket henne. Det synes jeg var pill råttent av ham. Uansett om det var sant eller ikke. Hvilket jeg også sa til ham. 

Anonymkode: afd96...c8e

[AnonymBruker]

Jeg står i den situasjonen, og det føles ekstremt vondt. 

Det ble slutt mellom meg og barnefar etter flere tiår sammen. Han var alltid emosjonelt utilgjengelig for meg, men vi hadde mye fint også. Men kommunikasjonen ble vanskeligere og vanskeligere, fordi han ikke var der for meg når jeg trengte han. Han har fått ny dame nå, som han virker veldig tilgjengelig for. (Ser de ofte, og har mye felles venner) 

Og jeg sitter igjen knust på grunn av alt jeg har mistet. Og det er så vondt å se at han kan gi henne alt det han ikke ga meg, og at han aldri elsket meg ordentlig, han bare latet som. 

Det har rokket med hele livstroa og selvverdet mitt, jeg vet ikke lenger hvem jeg er og hva jeg er verdt som person. Jeg har mistet all selvtillit og vet ikke om jeg noen gang tør prøve å finne en ny, selv om jeg ikke trives alene. Verden har blitt uoversiktlig og skummel, for jeg føler ikke jeg kan stole på en eneste "sannhet". 

Jeg gikk inn i forholdet med selvtillit og masse livsglede, som en sosial og utadvent person, og kom ut med null selvtillit og selvverd, og sliter med å stole på at folk faktisk ønsker å være med meg. 😔

Anonymkode: 614db...58e

[AnonymBruker]

Hadde ikke brydd meg

Anonymkode: 62cc3...c19

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn selv. Noen ganger velger man forhold av andre grunner. 

Anonymkode: b6ca5...c2e

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mer komplekst enn «elsket, elsket ikke». Og jeg tror dette blir sagt i affekt i en del brudd der den ene parten føler seg lurt og sveket. Gjerne for at den andre har truffet en ny og føler på nyforelsket-følelsen kontra et forhold som gjerne har vært emosjonelt dødt en stund. Da er det nok fort gjort å glemme hvordan man egentlig følte det for en tid tilbake. 
 

Jeg tenker også at i et brudd så bør man være forsiktig å stille de spørsmålene en ikke tåler svarene på, kanskje man er bedre av med å ikke vite akkurat det, for det endrer ingenting av det som har vært. 
 

Et annet poeng er at jeg tror det er mange forhold der ute sommer bygget på «rett person til rett tid»-forhold. Der man møter noen og tenker at h*n får duge for nå er det på tide med barn og giftemål etc. Så finner man ut når barna vokser til og man får bedre tid til refleksjon at det kanskje ikke var den beste matchen likevel. 

Anonymkode: d55c0...31a

[Irak]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hva hadde du tenkt og følt om du fant ut at eksen din aldri var forelsket i deg?

En jeg kjenner fortalte at hen aldri var forelsket i eksen sin, men ble sammen med og stiftet familie med eksen fordi det var tryggest å ikke være emosjonelt involvert. Da ville det ikke gjøre vondt når det ble slutt. De var inkompatible men vennen min fikk mye frihet. De byttet på å ha barna sine og reiste vekk fra hverandre hele tiden. 

Men hen fortalte aldri eksen at hen aldri var forelsket. Men etter vennen fikk ny kjæreste som hen faktisk var utrolig forelsket i, kan hen ha ytret noe til eksen om dette ved et uhell. Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor vondt det må være etter så mange år, å få vite at den du har delt livet ditt med og fått barn med, aldri egentlig elsket deg på ordentlig. Men valgte deg av kalkulert årsak.

Anonymkode: 4ab1b...335

Da hadde jeg følt meg så brukt om jeg hadde fått greie på det. Falskhet er noe av det verste jeg vet...

Hadde mistet all respekt for vedkommende, og hadde ikke hatt et ønske om å ha en relasjon til dem i det hele tatt! 

Hasta la vista! 

 

[AnonymBruker]

Hva er egentlig forelskelse? Det er kun følelser som du selv tolker og formidler.  Det som er forelskelse for en er noe en annen kan kalle å like. min erfaring er at ekser kan si ting for å såre, for å få frem poeng eller ulikheter, jeg ville ikke tatt dette så tungt

Anonymkode: c721e...033

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg står i den situasjonen, og det føles ekstremt vondt. 

Det ble slutt mellom meg og barnefar etter flere tiår sammen. Han var alltid emosjonelt utilgjengelig for meg, men vi hadde mye fint også. Men kommunikasjonen ble vanskeligere og vanskeligere, fordi han ikke var der for meg når jeg trengte han. Han har fått ny dame nå, som han virker veldig tilgjengelig for. (Ser de ofte, og har mye felles venner) 

Og jeg sitter igjen knust på grunn av alt jeg har mistet. Og det er så vondt å se at han kan gi henne alt det han ikke ga meg, og at han aldri elsket meg ordentlig, han bare latet som. 

Det har rokket med hele livstroa og selvverdet mitt, jeg vet ikke lenger hvem jeg er og hva jeg er verdt som person. Jeg har mistet all selvtillit og vet ikke om jeg noen gang tør prøve å finne en ny, selv om jeg ikke trives alene. Verden har blitt uoversiktlig og skummel, for jeg føler ikke jeg kan stole på en eneste "sannhet". 

Jeg gikk inn i forholdet med selvtillit og masse livsglede, som en sosial og utadvent person, og kom ut med null selvtillit og selvverd, og sliter med å stole på at folk faktisk ønsker å være med meg. 😔

Anonymkode: 614db...58e

Drit i han! Han er ikke verdt det!

Bli sint og forbanna. Han var styggheten sjøl når han har holdt på sånn...

Det samme skjedde med meg. Jeg var beleilig å ha på..

En mann som pisser der vinden passer han, er ikke verdt dritten under skoene dine! 

Vær glad og takknemlig for at du slapp unna heller. Det er jeg, så jeg er på et mye bedre sted enn tidligere. 

Du kommer dit du også. Det tar bare litt tid. Elsk deg selv ❤️ 

Anonymkode: 26e21...5ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg står i den situasjonen, og det føles ekstremt vondt. 

Det ble slutt mellom meg og barnefar etter flere tiår sammen. Han var alltid emosjonelt utilgjengelig for meg, men vi hadde mye fint også. Men kommunikasjonen ble vanskeligere og vanskeligere, fordi han ikke var der for meg når jeg trengte han. Han har fått ny dame nå, som han virker veldig tilgjengelig for. (Ser de ofte, og har mye felles venner) 

Og jeg sitter igjen knust på grunn av alt jeg har mistet. Og det er så vondt å se at han kan gi henne alt det han ikke ga meg, og at han aldri elsket meg ordentlig, han bare latet som. 

Det har rokket med hele livstroa og selvverdet mitt, jeg vet ikke lenger hvem jeg er og hva jeg er verdt som person. Jeg har mistet all selvtillit og vet ikke om jeg noen gang tør prøve å finne en ny, selv om jeg ikke trives alene. Verden har blitt uoversiktlig og skummel, for jeg føler ikke jeg kan stole på en eneste "sannhet". 

Jeg gikk inn i forholdet med selvtillit og masse livsglede, som en sosial og utadvent person, og kom ut med null selvtillit og selvverd, og sliter med å stole på at folk faktisk ønsker å være med meg. 😔

Anonymkode: 614db...58e

Du er ikke alene, dette skjedde meg også, etter flere tiår og barn sammen. Og det var attpåtil min mann som gikk. 
Det er så ufattelig slemt og usselt å gjøre dette mot et menneske, hvis det er sant.   
Jeg tror i mitt tilfelle det ikke er sant, det ble sagt for å rettferdiggjøre egne egoistiske valg og slem oppførsel. For å slippe å ta inn over seg hvor elendig man har vært som partner og medmenneske.

Selv om man går kan man verdsette tiden man hadde, spesielt når man har barn sammen. Snakke pent og vise omtanke også når man vil skilles. Det burde være mulig. 

Jeg klarer meg bedre alene, kan puste igjen. Det kommer til å gå bra, jeg lover deg det. Gi det litt tid bare og vær sammen med mennesker som gjør deg godt. Du er verdifull! 

Anonymkode: f619b...f9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Du er ikke alene, dette skjedde meg også, etter flere tiår og barn sammen. Og det var attpåtil min mann som gikk. 
Det er så ufattelig slemt og usselt å gjøre dette mot et menneske, hvis det er sant.   
Jeg tror i mitt tilfelle det ikke er sant, det ble sagt for å rettferdiggjøre egne egoistiske valg og slem oppførsel. For å slippe å ta inn over seg hvor elendig man har vært som partner og medmenneske.

Selv om man går kan man verdsette tiden man hadde, spesielt når man har barn sammen. Snakke pent og vise omtanke også når man vil skilles. Det burde være mulig. 

Jeg klarer meg bedre alene, kan puste igjen. Det kommer til å gå bra, jeg lover deg det. Gi det litt tid bare og vær sammen med mennesker som gjør deg godt. Du er verdifull! 

Anonymkode: f619b...f9f

Problemet er bare at det har gått tid allerede. Det har gått mange år. Og jeg har det fortsatt like grusomt. Føler meg så verdiløs, og har mistet alt det som betydde noe for meg. To av barna har bestemt seg for å kun bo hos han, så de treffer jeg nesten aldri, så er kun ett barn som bor hos meg 50%. Jeg har mistet hele slekta hans, jeg har mistet det å være en familie, noe som var veldig viktig for meg. Jeg har mistet mye sosial omgangskrets.  Jeg klarer nesten ikke få økonomien til å gå rundt, og jeg er en skygge av meg selv. Han var tryggheten min, og selv om jeg klarer meg i hverdagen, så føles alt så skummelt. Jeg har mistet hele troa på verden på et vis. Vanskelig å forklare. Og jo tettere ungene knytter seg til hun nye dama, jo vanskeligere er det. Jeg ble bare byttet ut, når noe bedre kom, ble jeg kastet på hodet ut. 😢 Etter over 20 år sammen. 

Jeg vet at han kan "erstattes", men det vi hadde sammen, kan ikke. Men jeg vil aldri tørre å ta initiativ til å treffe noen, jeg har mistet meg selv og tryggheten, og vet ikke hvordan jeg skal finne det tilbake igjen.. (Jeg har virkelig prøvd, også terapi) 

Anonymkode: 614db...58e

[Virrevirrevapp]

Tror det bare er noe folk sier når de finner ei ny. Å jeg var egentlig ikke forelsket før nå...De glemmer fortsatt hva de følte i fjor.

[AnonymBruker]

Man trenger ikke forelskelse for å ha et fint forhold. Forelskelsen tar jo etterhvert litt slutt også og går over i en annen fase etterhvert. Noen av mine fineste forhold har vært med folk jeg ikke nødvendigvis har vært forelsket i. Man kan likevel være oppriktig glad i hverandre og tenne på hverandre, og så lenge man har et godt vennskap i bunn, så synes jeg personlig at det er det beste. Så folk er forskjellige.

Anonymkode: 96f80...eb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva hadde du tenkt og følt om du fant ut at eksen din aldri var forelsket i deg?

En jeg kjenner fortalte at hen aldri var forelsket i eksen sin, men ble sammen med og stiftet familie med eksen fordi det var tryggest å ikke være emosjonelt involvert. Da ville det ikke gjøre vondt når det ble slutt. De var inkompatible men vennen min fikk mye frihet. De byttet på å ha barna sine og reiste vekk fra hverandre hele tiden. 

Men hen fortalte aldri eksen at hen aldri var forelsket. Men etter vennen fikk ny kjæreste som hen faktisk var utrolig forelsket i, kan hen ha ytret noe til eksen om dette ved et uhell. Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor vondt det må være etter så mange år, å få vite at den du har delt livet ditt med og fått barn med, aldri egentlig elsket deg på ordentlig. Men valgte deg av kalkulert årsak.

Anonymkode: 4ab1b...335

hva er vitsen å skrive hen?

Anonymkode: 422a6...23b

[AnonymBruker]

TS. 

Bare til oppklaring så har ikke disse eksene en dårlig tone eller er uvenner. Bruddet var problemfritt. Så det har aldri handlet om vonde følelser mellom de eller å sverte den andre at min venn åpent har sagt at det aldri var forelskelse, men kun en person som passet til en rolle i livet der og da. De har begge sagt at de aldri skulle vært sammen. 

Har aldri vært fordi vennen min fikk ny kjæreste at det er blitt fortalt at det ikke var forelskelse før. 

Det ble ikke sagt til eksen i affekt "jeg likte deg aldri", men i en uskyldig bisetning om noe annet som da antydet at vennen min egentlig hadde likt en annen hele tiden under forholdet til eksen sin. Det ble ikke dårlig tone mellom de da heller, så tipper eksen heller ikke var så involvert følelsesmessig.

Regner med noen bare er slik. Det slo meg at jeg hadde vært ødelagt hvis jeg fant ut at eksen min etter såpass mange år sammen egentlig bare brukte meg som en brikke til oppnåelse av enkelte ønsker. Jeg er ikke interessert i slikt selv, men ser at mange her synes det er OK å bli brukt som brikker, tydeligvis. 

Anonymkode: 4ab1b...335