Jeg er så drittlei av at min familie skal tvinge meg inn i pinsemenigheter.

[AnonymBruker]

Foreldrene mine er sure på meg fordi jeg ikke vil ha noe med kristendommen å gjøre mer

Jeg er oppvokst i bibelbeltet i Norge, og har gjennom min hele barndom, ungdomstid, og dels voksne liv deltatt på kristne møter i menigheter. Litt fordi jeg selv har vært overbevist, og litt fordi jeg har satt pris på å være med familien min. Nå har jeg faktisk satt meg inn i tekstene, og har ikke lengre troen selv. Og det andre er at jeg misliker meningheten og måten de oppfører seg  på - at de sitter å indirekte baksnakker andre, og tror de gjør gode gjerninger med å ikke baksnakke direkte På toppen av dette synes jeg at kjærligheten til Israel er så pervers. Hva andre gjør, bryr jeg meg ikke om. Men jeg vil ikke tro på myter selv. 

Jeg har nektet å bli med til menigheten de siste gangene, og har begrunnet det med at barna mine blir redde når de ser folk rope og skrike med hendene i luften, fordi foreldrene mine krever at de skal bli med. Synes ikke noe om dette heller. 

Nå som de har skjønt at jeg har tatt avstand har de truet med å gjøre meg arveløs. Er veldig klar over at de ikke kan gjøre det, men det er ikke det det handler om. Det handler om jeg er ensom og føler ikke jeg passer inn i et slikt miljø. Og det er utrolig vondt at mine foreldre skal kutte meg og barna  ut fordi jeg ikke vil være en del av det tullet der. 

Noen andre som har like erfaringer? Hvordan håndterte dere det på sikt, og hva slags forhold fikk dere til foreldrene? Jeg er 37 år, og har aldri levd uten kontakt med mine foreldre. Dette må i så fall være første gang. Sykt slitsomt 

Anonymkode: 4a830...e6a

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring personlig med familie i pinsemenigheter men en eks mann som ble medlem av en og det ble begynnelsen på slutten for oss.

Jeg er helt enig med mange av dine betrakninger om hvor skremmende gudstjenestene deres kan være, deres dømmende holdning til andre mennesker og deres støtte til Israel.

Du og dine barn er her mye lenger enn dine foreldre, tenk på dere.

Jeg brøt med barnas far og han er, av eget valg, minimalt involvert i livet deres.

Det er selvfølgelig kjempe tung og vanskelig for barna men heller det enn at de skal bli hjernevasket til å bli uspiselige mennesker som tror de eier sannheten.

 

En god klem til deg, kan ikke være enkelt å stå i ett slikt valg.

Anonymkode: 4673c...817