Hadde du god effekt av traumebehandling?

[Wilma89]

Hei,

Godt i gang med traumebehandling. Enn så lenge vil jeg si at jeg er på en plass der det hele er verre nå, enn før jeg begynte. Veldig klar over at det er helt normalt, men nyskjerrig på andres erfaring og effekt av gjenomført traumebehandling? Hvilken metode ble brukt og ble du kvitt plagene dine? 

[AnonymBruker]

Tja… jeg er usikker…

terapisn hjalp meg til å forstå at mine relasjoner var normale, men mest at det jeg opplevde faktisk var jeg traume. Noe grovt, alvorlig, og noe det ikke er meningen at et menneske skal oppleve. Noe dypt urettferdig som ikke er mulig å gjennomgå uten psykiske og fysiske reaksjoner. For behandlingen forstod jeg ikke hvor alvorlig det jeg ble utsatt for faktisk var, og jeg forstod ikke at de fysiske og somatiske vanskene jeg levde med var utløst av traumene. Sånn sett hjalp det meg. Jeg lærte meg også å akseptere både traumene, konsekvensene og min fungering som var et resultat av traumene.

likevel… alle symptomene ble tusen ganger verre. Angsten, smertene, OCD… alt ble ekstremt dominerende under terapien. 
 

så en dag bestemte jeg mer for at nok var nok. Jeg avsluttet terapien, og nektet å la meg dominere og styre av konsekvensene fra traumene som gjorde livet mitt vanskelig. Jeg tok meg med forståelsen, aksepten og innsikten, men når jeg kjente symptomene på angsten, så lot jeg de ikke lengre ødelegge meg. Istedenfor å få angst, kjenne smertene i brystet, svimmelheten, pustevanskene og gråten, så kjente jeg på selve minnet eller tanken av det som trigget meg. Jeg aksepterte følelsen. Tenkte at «ok, dette skjedde meg. Det var da, og nå er nå. Dette bestemmer ikke over meg. Dette kontrollerer meg ikke. Det skjedde, men jeg har gått videre». 
 

dette er mange, mange år siden. Jeg har ptsd, og jeg lever helt ok med det. Aksepten er det jeg tok med meg. Jeg fullførte ikke terapien fordi det ble hemmende for meg, det var for vanskelig, men samtidig har det hjulpet meg til å finne en måte jeg kan håndtere det på. 

Anonymkode: 87f96...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Tja… jeg er usikker…

terapisn hjalp meg til å forstå at mine relasjoner var normale, men mest at det jeg opplevde faktisk var jeg traume. Noe grovt, alvorlig, og noe det ikke er meningen at et menneske skal oppleve. Noe dypt urettferdig som ikke er mulig å gjennomgå uten psykiske og fysiske reaksjoner. For behandlingen forstod jeg ikke hvor alvorlig det jeg ble utsatt for faktisk var, og jeg forstod ikke at de fysiske og somatiske vanskene jeg levde med var utløst av traumene. Sånn sett hjalp det meg. Jeg lærte meg også å akseptere både traumene, konsekvensene og min fungering som var et resultat av traumene.

likevel… alle symptomene ble tusen ganger verre. Angsten, smertene, OCD… alt ble ekstremt dominerende under terapien. 
 

så en dag bestemte jeg mer for at nok var nok. Jeg avsluttet terapien, og nektet å la meg dominere og styre av konsekvensene fra traumene som gjorde livet mitt vanskelig. Jeg tok meg med forståelsen, aksepten og innsikten, men når jeg kjente symptomene på angsten, så lot jeg de ikke lengre ødelegge meg. Istedenfor å få angst, kjenne smertene i brystet, svimmelheten, pustevanskene og gråten, så kjente jeg på selve minnet eller tanken av det som trigget meg. Jeg aksepterte følelsen. Tenkte at «ok, dette skjedde meg. Det var da, og nå er nå. Dette bestemmer ikke over meg. Dette kontrollerer meg ikke. Det skjedde, men jeg har gått videre». 
 

dette er mange, mange år siden. Jeg har ptsd, og jeg lever helt ok med det. Aksepten er det jeg tok med meg. Jeg fullførte ikke terapien fordi det ble hemmende for meg, det var for vanskelig, men samtidig har det hjulpet meg til å finne en måte jeg kan håndtere det på. 

Anonymkode: 87f96...303

Hadde du samtaleterapi eller annen form for terapi? 

Anonymkode: a8f41...065

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde veldig god effekt, men det tok lang tid før jeg merket skikkelig bedring! Var gjennom psykoedukasjon, kognitiv terapi og sensorimotorisk terapi. Gikk i traumeterapi i litt over fem år.

Har kronisk ptsd rett og slett pga lengden av traumene (nesten femten år) og fordi det gikk ytterligere enda flere år før jeg fikk skikkelig hjelp og behandling, så den kommer jeg aldri til å bli kvitt. Men jeg lever greit med den og har masse verktøy å bruke når livet butter imot. Når ting er ekstra ille har jeg fastlegen min å lene meg på sånn at jeg ikke er helt alene om det.

Anonymkode: 768c0...7ec

[AnonymBruker]

Ja, jeg hadde god effekt av traumebehandling. Var igjennom EMDR behandling og stabiliseringsbehandling på DPS (Modum Bad sin Tilbake Til Nåtid bok ble brukt gjennom hele kurset). Ble avsluttet i Juli i fjor.

Men jeg fikk en kraftig reaksjon da jeg måtte møte min trigger i jula. Så hele januar og februar i år ble preget av det. Men det går fint nå😊

Anonymkode: f04a5...193

[AnonymBruker]

Wilma89 skrev (1 time siden):

Hei,

Godt i gang med traumebehandling. Enn så lenge vil jeg si at jeg er på en plass der det hele er verre nå, enn før jeg begynte. Veldig klar over at det er helt normalt, men nyskjerrig på andres erfaring og effekt av gjenomført traumebehandling? Hvilken metode ble brukt og ble du kvitt plagene dine? 

Hvilken type? EDMR?

Anonymkode: 9a62b...57c

[AnonymBruker]

Jeg gikk bare i samtaleterapi. Skulle gå gjennom traumene flere ganger, og hadde mentale samtaler med min mor og far. Problemet var at jeg har store traumer, regelmessig over flere år. Så vi gikk bare gjennom 2 av traumene. Jeg følte vel egentlig ikke at det hjalp så mye. Ble verre da de sto på. Så jeg sluttet da jeg ikke orket mer. Da jeg hadde de mentale samtalene med min mor, så fant jeg ut at jeg har et sinne i meg, som virkelig skremte meg. Og det fikk vi ikke gjort noe med.

Det her er nå ca 8 år siden. Men har i det siste tenkt en del på det sinne, som er godt gjemt i meg. Og skulle gjerne fått gjort noe med det. Men aner ikke hva som kan gjøres. 

Anonymkode: 95d3b...bf8

[Wilma89]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvilken type? EDMR?

Anonymkode: 9a62b...57c

Ja det stemmer. 

[AnonymBruker]

Nei ikke de tre første forsøkene på å gå i terapi. Jeg ble bare fryktelig mye dårligere av å grave rundt i dritten, og det ga seg heller ikke. 

Så prøvde jeg ACT terapi, med en herlig kvinnelig psykolog som allerede første møte blåste meg litt av banen med å si "Jeg bryr meg ikke så mye om følelser jeg." 

Uansett bingo for min del. På 8 møter og mellom jobbet jeg veldig mye med mine mestringsstrategier og refleksjoner rundt hvorfor de ikke virket, for så å definere mine mål og nye mestringsstrategier. Innebar at jeg måtte rydde av veien en del som sto i veien for meg, blant annet med å ha en ubehagelig ærlig samtale med mine foreldre. 

Jeg er så glad for at jeg ikke ga opp terapi, men prøvde en siste gang. For min del var tradisjonell samtaleterapi fryktelig destruktivt, men ACT var nøyaktig hva jeg hadde behov for. 🥰

Anonymkode: 131d6...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg gikk bare i samtaleterapi. Skulle gå gjennom traumene flere ganger, og hadde mentale samtaler med min mor og far. Problemet var at jeg har store traumer, regelmessig over flere år. Så vi gikk bare gjennom 2 av traumene. Jeg følte vel egentlig ikke at det hjalp så mye. Ble verre da de sto på. Så jeg sluttet da jeg ikke orket mer. Da jeg hadde de mentale samtalene med min mor, så fant jeg ut at jeg har et sinne i meg, som virkelig skremte meg. Og det fikk vi ikke gjort noe med.

Det her er nå ca 8 år siden. Men har i det siste tenkt en del på det sinne, som er godt gjemt i meg. Og skulle gjerne fått gjort noe med det. Men aner ikke hva som kan gjøres. 

Anonymkode: 95d3b...bf8

Jeg hadde en veldig tristhet i meg, og stor frustrasjon/oppgitthet, og en del skam. Det er ikke det samme som sinne kanskje, men sinne kommer jo ofte av å være såret/ikke føle seg forstått, som var årsaken bak mine følelser, så det kan også være mye det samme likevel. 

Som nevnt hjalp ACT meg, men det krever en del egeninnsats. Det er ikke en terapi man kan gå i og så bare møte opp og ellers fortsette som før. Derfor passer den nok ikke for alle, men samtaleterapi passet ikke for meg, så vi er nok ulike der. Jeg er av person en som heller vil jobbe med noe konkret enn å snakke om ting. 

Anonymkode: 131d6...a9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg hadde veldig god effekt, men det tok lang tid før jeg merket skikkelig bedring! Var gjennom psykoedukasjon, kognitiv terapi og sensorimotorisk terapi. Gikk i traumeterapi i litt over fem år.

Har kronisk ptsd rett og slett pga lengden av traumene (nesten femten år) og fordi det gikk ytterligere enda flere år før jeg fikk skikkelig hjelp og behandling, så den kommer jeg aldri til å bli kvitt. Men jeg lever greit med den og har masse verktøy å bruke når livet butter imot. Når ting er ekstra ille har jeg fastlegen min å lene meg på sånn at jeg ikke er helt alene om det.

Anonymkode: 768c0...7ec

Jeg har muligens k-ptsd (snart ferdig utredet). Fra det slo ut med angst, dissosiering, utmattelse, relasjonsvansker, og isolasjon, har det tatt 15 år før jeg har fått hjelp. Er nervøs for at det har gått for lang tid. Lengden på traumene mine var rundt 10 år. 

Anonymkode: a8f41...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg hadde en veldig tristhet i meg, og stor frustrasjon/oppgitthet, og en del skam. Det er ikke det samme som sinne kanskje, men sinne kommer jo ofte av å være såret/ikke føle seg forstått, som var årsaken bak mine følelser, så det kan også være mye det samme likevel. 

Som nevnt hjalp ACT meg, men det krever en del egeninnsats. Det er ikke en terapi man kan gå i og så bare møte opp og ellers fortsette som før. Derfor passer den nok ikke for alle, men samtaleterapi passet ikke for meg, så vi er nok ulike der. Jeg er av person en som heller vil jobbe med noe konkret enn å snakke om ting. 

Anonymkode: 131d6...a9f

Takk for svar. Leste litt om det. Og høres ut som noe som kan passe. Jeg har jo alltid løpt fra alle følelsene mine, var treningsnarkoman allerede som barn, og det har alltid måtte skje noe, så man slipper å føle. Men gikk jo på en skikkelig smell i slutten av 30 årene, og fikk diagnose på flere fysiske sykdommer. Var og da jeg startet i terapi. Og endte opp som ufør. Og tror jo jeg er fysisk syk, grunnet min traumatiske barndom, og at jeg bare har løpt fra traumene.

Anonymkode: 95d3b...bf8

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom flere forsøk på traumebehandling, og dessverre er hvert forsøk gjort meg så dårlig at det har blitt avslutta. 17år siden ptsd diagnosen ble første gang satt..

Anonymkode: 4df1b...792

[AnonymBruker]

EMDR. Hadde absolutt ingen effekt.

Anonymkode: 8a086...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg har vært igjennom flere forsøk på traumebehandling, og dessverre er hvert forsøk gjort meg så dårlig at det har blitt avslutta. 17år siden ptsd diagnosen ble første gang satt..

Anonymkode: 4df1b...792

Har du prøvd Bergen 4 day treatment? 

Anonymkode: a8f41...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Hadde du samtaleterapi eller annen form for terapi? 

Anonymkode: a8f41...065

Samtaleterapi, ja. 

Anonymkode: 87f96...303

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Samtaleterapi, ja. 

Anonymkode: 87f96...303

Jeg har blitt frarådet samtaleterapi fordi de ser at det ofte kan gjøre vondt verre. De mener det finnes bedre former for terapi, som f.eks Bergen 4 day metoden (de bruker denne også for traumer og angst, ikke bare OCD). 

Anonymkode: a8f41...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har blitt frarådet samtaleterapi fordi de ser at det ofte kan gjøre vondt verre. De mener det finnes bedre former for terapi, som f.eks Bergen 4 day metoden (de bruker denne også for traumer og angst, ikke bare OCD). 

Anonymkode: a8f41...065

Kommer an på hvordan samtaleterapien er. Det er lite hensiktsmessig å gjenfortelle og grave seg ned i traumene, men traumefokusert samtaleterapi kan være mye mer enn det. 

Anonymkode: 84151...ace

[Wilma89]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

EMDR. Hadde absolutt ingen effekt.

Anonymkode: 8a086...ea3

Så kjedelig! Hvor lenge holdt du på? EMDR jeg er i gang med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.5.2025 den 21.27):

Takk for svar. Leste litt om det. Og høres ut som noe som kan passe. Jeg har jo alltid løpt fra alle følelsene mine, var treningsnarkoman allerede som barn, og det har alltid måtte skje noe, så man slipper å føle. Men gikk jo på en skikkelig smell i slutten av 30 årene, og fikk diagnose på flere fysiske sykdommer. Var og da jeg startet i terapi. Og endte opp som ufør. Og tror jo jeg er fysisk syk, grunnet min traumatiske barndom, og at jeg bare har løpt fra traumene.

Anonymkode: 95d3b...bf8

Samme historie som min nærmest. Bare løp og jobbet meg fra problemene. Gikk regelrett inn for å jobbe så hardt at jeg ikke hadde tid og krefter til å tenke. Var jeg ikke totalt segneferdig på kvelden begynte tankekjør, så jeg slet meg absolutt ut, med vilje. Så smalt det selvfølgelig til slutt. Kropp og psyke klarer ikke et slikt hardkjør i år etter år. 

Anonymkode: 131d6...a9f