Uenig om barneoppdragelse

[Mildys]

Jeg og mannen er uenige om barneoppdragelse. Vi har 4 barn (5 - 13 år).

Mannen mener foreldre aldri bør leke med barna. Det gjør de uselvstendige. Barna våre er det mest uselvstendige han har sett. Det sier han til de når de spør om sykkeltur, lekeplass, trampoline o.l.   Han mener barna bør styre sin egen hverdag og selv styre skjermtid og lek. 13 åringen kan fikse det selv men de andre har behov for forelder som setter grenser. Han mener de bør kunne gå gjennom en dag uten noe fra foreldrene. Unntak å lage middag til de (ordne alt annet selv).

Jeg mener barna bør ha en god balanse mellom lek alene, med hverandre og med forelder. De er selvstendige. Alle går på besøk til venner uten meg. De to eldste sykler eller går til venner. Alle har 1 fritidsaktivitet. De kan leke i hagen med hverandre uten forelder til stedet. Alle har overnattet hos venner. Er ikke dette selvstendig nok?

Hva mener du? 🙂

 

 

 

 

 

 

Endret 3. mai av Mildys

[AnonymBruker]

Kjedelig lørdag? 

Anonymkode: 0a21c...44d

[NinaLisa]

Her kan dere være enige om at dere er uenige 😊

[Mildys]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kjedelig lørdag? 

Anonymkode: 0a21c...44d

Det har sikkert du fordi du leser og svarer 😂 

Ja det var vel et dumt spørsmål tydeligvis. Burde ikke stilt dette spørsmålet her. Jeg må ta det et annet sted 

Endret 3. mai av Mildys

[got2go]

Og denne uenigheten om barneoppdragelse tok det dere 4 barn å oppleve at dere hadde??

[Mildys]

got2go skrev (4 timer siden):

Og denne uenigheten om barneoppdragelse tok det dere 4 barn å oppleve at dere hadde??

Godt spørsmål. Min mening har stått på stedet hvil fra første barn. Mannens mening endret seg. 

Endret 3. mai av Mildys

[Knocks]

Mildys skrev (25 minutter siden):

Jeg og mannen er uenige om barneoppdragelse. Vi har 4 barn (5 - 13 år).

Mannen mener foreldre aldri bør leke med barna. Det gjør de uselvstendige. Barna våre er det mest uselvstendige han har sett. Det sier han til de når de spør om sykkeltur, lekeplass, trampoline o.l.   Han mener barna bør styre sin egen hverdag og selv styre skjermtid og lek. 13 åringen kan fikse det selv men de andre har behov for forelder som setter grenser. Han mener de bør kunne gå gjennom en dag uten noe fra foreldrene. Unntak å lage middag til de (ordne alt annet selv).

Jeg mener barna bør ha en god balanse mellom lek alene, med hverandre og med forelder. De er selvstendige. Alle går på besøk til venner uten meg. De to eldste sykler eller går til venner. Alle har 1 fritidsaktivitet. De kan leke i hagen med hverandre uten forelder til stedet. Alle har overnattet hos venner. Er ikke dette selvstendig nok?

Hva mener du? 🙂

 

 

 

 

 

 

Hei. Bra innlegg. Kan skjønne dere begge og her er det egentlig ikke noe rett eller galt tenker jeg. Jeg har venner som i dag sier "foreldrene mine lekte aldri med meg og det var null stress ", mens andre sier at det er noe av det de husker best og skaper et godt bånd med gode minner. Hvis man bare blir sur og utålmodig av å leke med dem så bør man kanskje styre unna. Bra å lade opp også, ikke tenke at man hele tiden må være aktiv med barna.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med mannen din. Så store barn trenger ikke å leke med foreldrene hver dag. Innimellom såklart, som å spille spill sammen eller dra på sykkeltur.  Men nei, ikke hver dag. Unntak: lese hver kveld. 

Anonymkode: 3bb06...17f

[Mildys]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er enig med mannen din. Så store barn trenger ikke å leke med foreldrene hver dag. Innimellom såklart, som å spille spill sammen eller dra på sykkeltur.  Men nei, ikke hver dag. Unntak: lese hver kveld. 

Anonymkode: 3bb06...17f

Takk for innspill 🙂

 

[Mildys]

Knocks skrev (3 timer siden):

Hei. Bra innlegg. Kan skjønne dere begge og her er det egentlig ikke noe rett eller galt tenker jeg. Jeg har venner som i dag sier "foreldrene mine lekte aldri med meg og det var null stress ", mens andre sier at det er noe av det de husker best og skaper et godt bånd med gode minner. Hvis man bare blir sur og utålmodig av å leke med dem så bør man kanskje styre unna. Bra å lade opp også, ikke tenke at man hele tiden må være aktiv med barna.

Takk for innspill 🙂 Enig i at barn ikke har behov for aktivisering hele tiden. De har godt av å kjede seg og å bruke fantasien. Leke med hverandre. Leke alene. Leke med venner. Jeg vil ha en god blanding av alt. Mine foreldre gjorde det samme. 

Flott med innspill om de vennene du har som ser tilbake på barndommen, det gjorde ingenting om foreldra ikke lekte med de. 

 

[AnonymBruker]

Dette gikk opp for deg etter 4 barn ? 

Det neste blir vel nå at du vil skille deg fra han på bakgrunn av forskjellig oppdragerstil av barna 👏

Anonymkode: ec426...0bd

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er ganske stor forskjell mellom å «leke med barna» og at de skal «klare seg selv» en hel dag. Jeg skjønner veldig godt at hvis man har fire barn, så har man kanskje et større behov for at barna er selvstendig enn om man bare har ett. Samtidig tenker jeg at om man trives med å følge dem opp, organisere litt og hjelpe til ila dagen, er det ikke noe galt i det. Og hvis «klare seg selv» innebærer dårlig stemning, avvisning etc. når barna søker kontakt, hjelp eller vil leke, tenker jeg at det ikke er helt bra. Jeg er heller ikke sikker på at selvstendighet er noe som kan tvinges frem. Jeg tror mangel på voksenstøtte fort kan øke seperasjonsangst og tro på egne evner. Hvis mannen din vil ha selvstendige unger tror jeg han bør fokusere på å gi dem opplevelser som øker mestringsfølelsen og å få barna til å føle at det er noe positivt og gøy når man klarer å gjøre ting på egenhånd. 

Anonymkode: b6fd4...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Dette gikk opp for deg etter 4 barn ? 

Det neste blir vel nå at du vil skille deg fra han på bakgrunn av forskjellig oppdragerstil av barna 👏

Anonymkode: ec426...0bd

De fleste foreldre har vel ting de kan være uenige om når det gjelder oppdragelse. Jeg synes ikke TS overdramatiserer, hun ber bare om innspill fra KG. Det er så trist at det er så mange på dette forumet som benytter enhver anledning til å få de som poster til å føle seg kjipe. Hva får du ut av det, liksom?

Anonymkode: b6fd4...f3e

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette gikk opp for deg etter 4 barn ? 

Det neste blir vel nå at du vil skille deg fra han på bakgrunn av forskjellig oppdragerstil av barna 👏

Anonymkode: ec426...0bd

Nei til begge kommentarer 😅

Var jeg så dårlig på å takle uenigheter ville jeg aldri holdt meg gift i så mange år. Jeg kan stå i uenigheter og jeg takler motang uten å ta av meg gifteringen. Og vet du hva? Aldri har jeg truet med å gå fra han og det skal alvorlige grunn eller utroskap til for at jeg skulle gå fra han. Det ble du vel overrasket over 😆

Nei det kom ikke som ei bombe etter barn nummer 4. Det kan fint skje endringer etter flere barn. Jeg har hatt min mening på stedet hvil fra første barn. Mannen endret sin. Han var like mye med på valg av alle barna. Det var ønsket fra begges side. Det må jeg få understreket.

Endret 3. mai av Mildys

[Trolltunge]

Jeg kjenner jeg er fryktelig uenig med din mann, og nå som jeg har store barn vet jeg at det var opplevelser og lek sammen med meg/far/begge som er deres beste barndomsminner. 

Så tenkte jeg aldri på det å leke og oppleve sammen med dem som noe angående selvstendig/uselvstendig heller, jeg anså det som å tilbringe kvalitetstid sammen. 

De er blitt veldig selvstendige. Altså en del de lærte lærte de helt faktisk gjennom lek og moro sammen med meg. Eller far. Eller bestefar (Som er veldig leken, og det medførte også mange veldig gode barndomsminner for meg.). 

Vi leker forøvrig sammen fremdeles. Ikke like ofte, men fremdeles er lek og moro sammen kvalitetstid som er veldig hyggelig for alle. 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

De fleste foreldre har vel ting de kan være uenige om når det gjelder oppdragelse. Jeg synes ikke TS overdramatiserer, hun ber bare om innspill fra KG. Det er så trist at det er så mange på dette forumet som benytter enhver anledning til å få de som poster til å føle seg kjipe. Hva får du ut av det, liksom?

Anonymkode: b6fd4...f3e

Takk kjære deg 🥰 Takk for din kommentar. Den gjorde ekstra godt etter jeg fikk flere negative kommentarer ❤️

[AnonymBruker]

Jeg er mest enig med deg her og ser på det som helt urealistisk (og kanskje litt trist) at barna ikke skal trenge eller få noe støtte i løpet av en dag.

Og for ordens skyld, jeg syntes det var dritkjedelig å leke butikk med min datter da hun var mindre, så det gjorde jeg minst mulig.

Men alle de andre tingene vi gjorde som å gå på tur, til stranden, lage mat og ta dem med på hverdagsting er jo fine minner og ting vi fortsatt gjør. Må være litt taktisk og ta med barna på det jeg liker å gjøre. 

Jeg tror ikke barn trenger spesifikt å bli lekt med, men tror de trenger å være del av noe og ha sin plass i familien. Og at voksne setter grenser (siden du nevner skjermtid). 

Anonymkode: 017b2...22d

[k4ren]

Skjønner ikke hvorfor så mange mugne svar her?

Rart av mannen din å nesten melde seg ut av livene deres, vil han ikke kjenne barna/skape minner sammen/tilbringe tid sammen? Merkelig oppførsel, sløv holdning.

[AnonymBruker]

Dette handler vel om balansegang. Dere har begge rett. Barn trenger ikke aktiviseres hele dagen, men å forvente og legge opp til at den eneste tiden man skaø bruke smamen med en 5-åring ila dagen er under «foring» av barnet er jo like spesielt i andre retningen. Men, tilsammen blir balansen kanskje grei? Hva med å snakke om nettopp balansegangen. Kanskje føl han at du aktiviserer for mye, kanskje gjør du det? Kanskje føler du at han har urealistiske forventninger til barna og at tross alt trenger foreldre og kvalitetstid sammen med dere. Og du har også rett. Kjipt for ungene å aldri gjøre noe sammen med pappa annet enn å spise mat. Det er for uengasjert forelder. Men kanskje gjør han det for å kompansere for det han mener er for mye dulling. Og du duller fordi han «ikke bryr seg», så du føler du må bry deg dobbelt. Men om dere snakker sammen om å finne balansen kanskje kanskje begge lande på midten, du kan dulle mindre, han kan bli med på noen ting… finne kompromisset sammen.

og det jeg alltid har hatt masse nytte av i slike samtaler med min mann er å snakke om hva vi ønsker og hva vi er redde for. Altså hvorfor vi mener det vi gjør. Og da forstår man ofte hverandre mye bedre. Eks om far vokste opp i familie med lav utdanning og lite penger, kan feks han være redd at barna ikke får selvdisiplin og evne til å prestere for å få seg en utdannig. Mens om du vokste opp med foreldre som jobbet 8-17 hver dag og alltis hentet sent og ikke rakk å se barna sine omtrent, så kan du være redd for at dine skal oppleve det samme som du syntes var vanskelig. Kun eksempler på hvordan våre egne erfaringer ofte ligger bak alt vi mener og gjør for egne barn. Og det rare er…uansett hvor uenige vi er her, så er vi alltid enige om målet: at barna våre skal vokse opp og få et godt liv! Der er vi helt enige! Men vi kan være uenige om veien dit… men det er veldig fint å starte samtaler med at man er enige om målet. Og se litt på hva man da ser for seg. Den ene kan tenke at det er viktig at barna tar lang utdanning og får god jobb for å ha det bra i livet, den andre kan tenke det er viktig å finne en god partner og få barn tidlig for å få det bra i livet. Og klart at da er man jo ikke nødvendigvis enig om hva man skal legge vekt på heller… men vanligvis vil begge foreldre egentlig bare at barna skal være trygge og lykkelige  

Anonymkode: 2aa85...c95

[Knocks]

Mildys skrev (38 minutter siden):

Takk kjære deg 🥰 Takk for din kommentar. Den gjorde ekstra godt etter jeg fikk flere negative kommentarer ❤️

Det er veldig mange som bruker KG som en dass. Uansett hva innlegget ditt er vil noen kommentere og tolke deg i verste mening, de trenger bare få det ut. Vi har ulike behov her inne og sånn er det.