Mannen bare reiser seg og går

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hadde noen snakket sånn til en kvinne hadde det blitt månelyst her inne. Hvem liker vel å bli tilsnakket som de er 5 år, når de er voksne?

Anonymkode: 84882...0d8

Hvis noen hadde snakket rolig, sindig og respektfullt til en kvinne ville det blitt månelyst? Hvis en mann startet å si at "jeg ønsker at vi sammen finner ut av dette på en rolig og god måte", så skulle det vært feil? Man skal være rimelig skakkjørt og sår for å tolke en slik invitasjon som noe nedlatende. 

Anonymkode: 5691e...703

[AnonymBruker]

Har en samboer som er lik. Har tatt opp utallige ganger også at det der ikke er noen ok måte å håndtere uenigheter på og at det vi oppnår er at vi aldri får løst utfordringer og at de da blir liggende å ulmer og dukke opp igjen istedenfor at vi kan finne løsninger som fungerer. 

Det som skjer hos oss nå er at jeg er lei. De gode egenskapene, som er mange, veier ikke opp for slike ting. Jeg begynner også å irritere meg mer over andre ting jeg ikke liker ved han også, til den grad at det ikke gjør opp med de gode egenskapene slik det opprinnelig gjorde. 

Jeg er mentalt på vei ut av forholdet og når det nødvendige er i orden er jeg også fysisk borte....det må planlegges når man har barn, da kan man ikke like enkelt bare pakke en bag og dra for det er nok.

Anonymkode: c03ff...651

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (5 minutter siden):

Jeg var slik som mannen din lenge. Til slutt forstod jeg at jeg ikke var rimelig, og at vi behøvde å nærme oss de samme gamle diskusjonene som vi hadde hatt så lenge på en ny måte.  Vi var begge låst inne i et mønster hvor hun ville diskutere og diskutere de samme emnene inn og ut, og jeg ville bare reise meg og gå siden vi bare gikk i (semantiske) sirkler.

Eneste måten å avslutte dette på, var -i vårt tilfelle- å avslutte forholdet. Jeg gikk.

Samme her, jeg gikk. Mannen trodde at vi var enige om ting, og så ikke at han bare bestemte. Merkelig nok, for meg var det ekstremt tydelig at jeg ikke ble hørt. Dermed måtte jeg ta opp ting igjen og igjen, for det var aldri noen enighet, det var enevelde. Det ble håpløst i lengden og jeg gikk.

Nå er jeg i forhold med en som alltid sørger for at vi har snakket ferdig, dvs at ingen av oss skal sitte igjen med en eneste dårlig følelse. Jeg er så vant med å feie ting under teppet, så jeg ignorerer iblant den dårlige følelsen. Da er han ordentlig god på å ta opp temaet igjen så vi er helt sikre på at begge er tilbake på scratch med å stole på hverandre, være på lag og ikke ha noen vanskelige tanker eller følelser igjen. Det er himmelrike. 

Anonymkode: 5691e...703

[AnonymBruker]

Jeg bodde en kort stund sammen med ei som stadig sa at i kveld skal vi snakke, det kunne vi i og for seg gjort ofte men hun var i telefonen med sin mor eller venninner i 2-3 timer hver kveld. Hun lekte psykolog og startet alltid med en tone som at hun snakket til en 5-åring, det ble jo lite snakk for det ble et intervju, "hvordan har du det?", hva tenker du?", "hvordan har du det på arbeidet?" osv., hvis jeg stilte et spørsmål så var det bare "nå er det jeg som spør!", det gjorde ikke saken bedre at en del av samtalene ble delt med andre.

Anonymkode: d93d5...776

[HMK]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvilke ting er det snakk om da?

Må si jeg er på hans side her, det er da tross alt ikke slik at den ene partneren er den andre sin sjef eller forelder, som kan «ta opp ting». 

Anonymkode: 84882...0d8

Hørt om samarbeid før? Eller å være aktivt lyttende? 

Når partneren din tar opp noe som er et problem for han/henne er det faktisk ikke greit å overse eller ignorere det. Det handler ikke om å være sjef eller forelder, men om å leve i et likestilt og gjensidig  kjærlighetsforhold der man respekterer hverandre. 

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært gift i over 10 år. Han er en kjempefin ektemann på mange vis og har mange gode kvaliteter. Men, han har en egenskap som jeg synes ødelegger så fryktelig for oss.

Når jeg vil ta opp et tema som er viktig for meg, noe vi er uenige om eller må finne ut av, så går jeg og gruer meg og er direkte uvel lenge frem til jeg får tatt det opp. Årsaken er at han i 9 av 10 tilfeller ender med å heve stemmen, komme med anklager og så går han sin vei.

Jeg er en rolig og sindig person og starter gjerne samtalen med å si at jeg ønsker at vi kan finne ut av dette på en rolig og god måte. Jeg snakker rolig og respektfullt, men han klarer aldri å la være å avbryte meg gang på gang, han skal overstyre samtalen, komme med anklager om at jeg er sånn og sånn og hvorfor starter jeg(!) em krangel, og så ender det hver gang med at han sier, "nei  vet du hva, dette gidder jeg ikke ", og så går han ut av rommet.

Hvis jeg ber ham om å komme tilbake, så svarer han bare med at han er ferdig med den samtalen. Jeg sier at JEG ikke er ferdig, men det betyr ikke noe. Hvis jeg lar ham roe seg og tar det opp på et senere tidspunkt, så hisser han seg umiddelbart opp igjen og sier han er ferdig. 

Men jeg er jo absolutt ikke ferdig, og går da gjerne i mange dager med klump i halsen, vondt i hodet og vondt i magen. Stressymptomer. 

Jeg opplever dette som veldig umodent og som ren hersketeknikk. Skal man bare kunne snakke om ting man er enig om bestandig? Og skal jeg alltid måtte holde alt inne fordi jeg vet det blir en krangel hvis jeg tar det opp? Det er så ufattelig slitsomt.. 

Anonymkode: f88ad...f30

Ingen mann som får det til å føle deg uvel er en god mann.

Det hjelper ikke hvor god han er på andre måter, bare det at han får deg til å føle deg uvel er grunn nok til å gå.

Hadde det vært et engangstilfelle, kunne man snakket om det. Men når han gir deg denne følelsen hver gang du skal ta opp noe så er det noe fundementalt galt med forholdet deres.

En mann som respekterer deg og genuint bryr seg om hvordan du har det ville aldri gitt deg ubehag eller gjort deg uvel.

At du får den følelsen viser kun at han har null respekt for deg, dine følelser og dine behov.

Hjelper ikke at han er kjempegod på andre måter, det er slik narsissiter holder på. De er gode å snille så lenge de kan kontrollere deg, manipulere deg og gjøre deg underdanig og verdiløs. Men så fort du sier dem imot, eller står opp for deg selv gjør de alt for at du skal føle på deg og spiller på psyken din for at du skal føle deg mest mulig uvel. Det er det mannen din driver på med, og det er helt bevisst.

Så spørsmålet er, hvorfor ønsker du å være med en mann som ønsker at du har det ubehagelig og som ønsker å gjøre deg uvel?

Endret i går, 14:50 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

hun var i telefonen med sin mor eller venninner i 2-3 timer hver kveld

Kjenner den. Orket ikke mer til slutt, det var en foreldre/familiebinding som var langt fra sunn.

Anonymkode: f3d53...416

[AnonymBruker]

Dette var virkelig en interessant tråd. Tror aldri før jeg har lest en tråd der begge ektefellene deltar.

Til mannen til TS: takk for at du gir oss innblikk i din tankegang. Dette var veldig interessant. 

Anonymkode: 70137...159

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt og tilsvar til dette, samt avsporinger. 

Christina82, mod

[Jannepåvannet]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hvilke ting er det snakk om da?

Må si jeg er på hans side her, det er da tross alt ikke slik at den ene partneren er den andre sin sjef eller forelder, som kan «ta opp ting». 

Anonymkode: 84882...0d8

Ååå som eg savner funksjonen latter emojien nå. Det er jo ikke sånn at noen er noens sjef eller foreldrer, men i en relasjon er det jo viktig å si ifra om ting

[AnonymBruker]

Jannepåvannet skrev (4 timer siden):

Ååå som eg savner funksjonen latter emojien nå. Det er jo ikke sånn at noen er noens sjef eller foreldrer, men i en relasjon er det jo viktig å si ifra om ting

Akkurat denne…tilbakemeldingsfunksjonen, eller hva den heter, savner jeg også.

Ser at tråden har blitt ryddet, og det er bra. Men enkelte ting har forsvunnet på veien, som jeg mener er viktig;

- kritisk tenkning om dette med at det er viktig å ta opp ting eller si fra om ting. Dette er noe man repeterer og repeterer, som papegøyer her inne, men hvem av dere har dette fra en seriøs vitenskapelig kilde eller fra noen som faktisk fikser samliv?

- det samme med parterapi, dette også blir kastet ut, enda jeg har til gode å se noen som faktisk har fått et bedre samliv av det. Stort sett føler mannen seg bare enda mer hakket på og kvinnen bare enda mer sikker på at hun har rett.

- Laura Doyle. Dette er en kvinne som holdt på å gi opp sitt eget forhold. Ryktene sier at hun tok med seg mannen i parterapi og de sluttet fordi de så parterapeuten skjelle ut mannen sin i offentligheten. Hun begynte i stedet å undersøke hva kvinner som fikset forholdene sine gjorde, og resultatet er noe som faktisk har fungert for mange kvinner rundt forbi. Selv hørte jeg om henne første gang her inne på kvinneguiden. Har lest litt i boken hennes og det er jo som å lese om en del av forholdene her inne, hvor kvinner er OVERBEVIST om at de har helt rett, men verken kan forklare hvorfor de er så overbevist, eller føler seg lykkelige av å få det som de (tror de) vil.

Anonymkode: 84882...0d8