Deprimert sønn, trenger råd

[AnonymBruker]

Vi har en sønn på 18 år som strever med depresjon. Han har gått til psykolog i 1,5 år nå.

Fra å være svært skoleflink, har han sluttet på skolen siste halvåret. Han går dermed ut fra VGS uten studiekompetanse. Noe som igjen bidrar til at han ikke får skiftet miljø, fordi han ikke vil gjøre noe i året som kommer. 
 

Da blir han gående her hjemme uten mulighet til å treffe eller å bli kjent med nye venner. Han har ikke klart å komme inn i et sosialt miljø på VGS, men har heller ikke ønsket å bytte klasse disse årene.

Nå drar jeg mellom det å være tålmodig og presse på. Han er ukentlig hos psykolog, men han forteller lite til faren sin og meg. 
 

Han har to kompiser som han møter kanskje en gang i måneden, men disse er russ nå og har også et stort annet nettverk.

Nå sitter han kun inne på gutterommet, slik han har gjort siste uken. Men nå bør jeg vel forsøke å presse han litt kanskje? Har tilbudt han filmkvelder og kaféturer, lager alle måltidene til han. 
 

Hvordan bør jeg gå frem nå?

PS. Jeg har selvsagt forsøkt å komme innpå han, men han er tydelig på at han ikke «orker mas», at han har nok med psykologen.

Han var innlagt frivillig i tre uker for en måned siden. Han vil gjerne tilbake hit, men det er ikke plass.

Anonymkode: 144dc...dc0

[AnonymBruker]

Gamer han?

Anonymkode: c1bcd...f6f

[AnonymBruker]

Er det en livshendelse som ledet til depresjonen? Går han på medisin? 
 

Noe av det viktigste man kan gjøre for å få det bedre når man er deprimert, er å innføre gode rutiner. Altså ha god søvn med ordentlig søvnhygiene, komme seg ut i dagslys hver dag gjerne da kombinert med fysisk aktivitet som f.eks. en gåtur. Har dere mulighet til å skaffe dere en hund? Jeg slet med alvorlig depresjon da jeg var like gammel, og vi fikk oss en hund. Da måtte jeg ut å gå tur hver dag, og det var plutselig noen som var avhengig av meg og som trengte meg, den hunden reddet livet mitt. 

Anonymkode: 0a4c8...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Gamer han?

Anonymkode: c1bcd...f6f

Ja, det gjør han.

Anonymkode: 144dc...dc0

[AnonymBruker]

Nei, depresjonen kom snikende da han startet på VGS.

Anonymkode: 144dc...dc0

[Sander33]

.

Endret 3. mai av Sander33

[AnonymBruker]

Kunne det vært interessant å heller gå yrkesfag på VGS? da går han jo ut i lære, tjener penger og får sosialt liv via en jobb.

Med mindre gutten er helt sikker på at han vil ta master utdannelse med en gang, så trenger han ikke studiekompetanse...

 

Det å være deprimert er noe man skal ta alvorlig, det dummeste er vel å bare "la tiden gå" og la gutten få bo hjemme uten oppgaver eller noe å ta seg til. Her må det en slagplan inn i bildet, kanskje psykologen kan hjelpe til med det. 

Hilsen ei som har vært deprimert og suicidal hele livet, men har klart å bikke 30 år, og kjemper enda... 

Anonymkode: 01136...0d2

[AnonymBruker]

Det er vanskelig, jeg har en datter som er deprimert. Vi jobber oss igjennom dagene. Jeg tar ikke nei, for et nei. En aktivitet av noe slag må hun ha. Min er mye yngre enn din sønn, så jeg har litt mer råderett enda. Men jeg tenker at du skal pushe. Om han ikke vil gå på skole, er det greit, men da skal han være i et slags tiltak. Det er ikke "lov" å bare være hjemme. De blir ikke friskere av det.

Jeg krever at hun er med på noen familieaktiveter, prøver å legge opp til ting jeg vet hun setter pris på, eller i alle fall gjorde før hun ble syk. Jeg krever også at hun er ute i frisk luft hver dag.

Det er mye å følge opp. Siden hun støter andre venner fra seg, er det jo jeg eller mannen som må gjøre flere av disse aktivietene sammen med henne. En dag i uka, må hun være med meg å lage middag. Vi har satt opp en timeplan, har familiemøte hver søndag, hvor hun får muligheten til å bidra, vil hun ikke si noe, setter vi opp aktiviteter allikevel. I gode perioder, klarer hun gjerne å si hva hun ønsker.

Anonymkode: 3528e...38e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Vi har en sønn på 18 år som strever med depresjon. Han har gått til psykolog i 1,5 år nå.

Fra å være svært skoleflink, har han sluttet på skolen siste halvåret. Han går dermed ut fra VGS uten studiekompetanse. Noe som igjen bidrar til at han ikke får skiftet miljø, fordi han ikke vil gjøre noe i året som kommer. 
 

Da blir han gående her hjemme uten mulighet til å treffe eller å bli kjent med nye venner. Han har ikke klart å komme inn i et sosialt miljø på VGS, men har heller ikke ønsket å bytte klasse disse årene.

Nå drar jeg mellom det å være tålmodig og presse på. Han er ukentlig hos psykolog, men han forteller lite til faren sin og meg. 
 

Han har to kompiser som han møter kanskje en gang i måneden, men disse er russ nå og har også et stort annet nettverk.

Nå sitter han kun inne på gutterommet, slik han har gjort siste uken. Men nå bør jeg vel forsøke å presse han litt kanskje? Har tilbudt han filmkvelder og kaféturer, lager alle måltidene til han. 
 

Hvordan bør jeg gå frem nå?

PS. Jeg har selvsagt forsøkt å komme innpå han, men han er tydelig på at han ikke «orker mas», at han har nok med psykologen.

Han var innlagt frivillig i tre uker for en måned siden. Han vil gjerne tilbake hit, men det er ikke plass.

Anonymkode: 144dc...dc0

Hva var det med innleggelsen som han syntes var bra? Er det mulig å få til ett eller annet av det han syntes var positivt med innleggelsen? Det er veldig vanskelig å ha ett deprimert «barn» i hus,så føler med deg.  Vi også hadde en deprimert sønn som bare lå i sengen men det hjalp med psykologoppfølging til slutt. 
 

Det kan jo hende denne depresjonen går  hånd i hånd med noe annet feks udiagnostiserte personlighetforsryrrelse, Asberger osv som har gjort at den overgangen til å begynne på videregående  hvor alt er ukjent og man har andre krav har gjort alt gjeldene. 

Anonymkode: ca8fe...19a

[Perle]

Skru av Wi-fi! 

Han sitter vel neppe innesteng på promperommet og strikker....

[AnonymBruker]

Perle skrev (Akkurat nå):

Skru av Wi-fi! 

Han sitter vel neppe innesteng på promperommet og strikker....

Om man er deprimert så slutter man ikke å være deprimert selvom nettet er nede… da ligger man heller  i senga hele dagen å glaner i veggen. 

Anonymkode: ca8fe...19a