Vennskap man vil avslutte eller nedprioritere

[AnonymBruker]

Jeg tipper de fleste i årene mellom 30 og 40 etterhvert kjenner på hvilke vennskap man vil prioritere og hvilke som blir mest plikt og mas for å få til og møtes. I 20- årene har man ofte kontakt med en flust av folk, mange fordi man har stort sosial behov for bare å finne på ting i helgene, være der det skjer osv. Men ettersom man blir eldre strekker ikke tiden til, man prioriterer annerledes eller man kjenner litt mer på hva man orker og omgås. Gode venner i ungdomstiden betyr ikke alltid for life. 

Jeg har sikkert blitt avviklet som venn av andre og jeg har gjort det samme. Faset det ut. Sjeldent behov for noe formelt oppgjør med relasjonen. Det synes jeg virker brutalt. Allikevel synes jeg det heies opp at man må si ordentlig ifra og gi beskjed hvis man ikke vil ha vennskapet lengre.

Anonymkode: 4b196...91b

[AnonymBruker]

Jeg synes det er mer brutalt å gi beskjed. Virkelig. Jeg hadde ikke likt å få en sånn beskjed, langt mindre gi den, men heller fase ut vennskapet - synes ikke det er mindre ærlig, heller.

Anonymkode: 93c2c...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er mer brutalt å gi beskjed. Virkelig. Jeg hadde ikke likt å få en sånn beskjed, langt mindre gi den, men heller fase ut vennskapet - synes ikke det er mindre ærlig, heller.

Anonymkode: 93c2c...a3f

Helt enig. Jeg har opplevd å få beskjed, og det ble nesten et traume for meg som varte i flere tiår.

Anonymkode: 975bb...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Helt enig. Jeg har opplevd å få beskjed, og det ble nesten et traume for meg som varte i flere tiår.

Anonymkode: 975bb...d69

Så bra å høre at flere opplever det sånn.

I voksen alder har jeg blitt kjent med folk som jeg liker godt og vil bli venner med, utover den konkrete perioden vi hadde noe til felles som gjorde at vi ble kjent. Har opplevd at invitasjon ikke følges opp eller av ig til glemt. Sårt for meg men så tenker jeg at folk klarer ikke få til alt og jeg bare skal lese disse signalene uten å legge noe mer i det. De er ikke dårlige mennesker for det, heller ikke jeg 

Anonymkode: 4b196...91b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes det er mer brutalt å gi beskjed. Virkelig. Jeg hadde ikke likt å få en sånn beskjed, langt mindre gi den, men heller fase ut vennskapet - synes ikke det er mindre ærlig, heller.

Anonymkode: 93c2c...a3f

Veldig enig med deg!

Finnes sikkert tilfeller hvor beskjed kanskje er det riktige men ofte burde det holde å bare droppe litt kontakt. 

Anonymkode: 4b196...91b

[AnonymBruker]

Det er jo brutalt å si ifra og man vet jo aldri i hvilke settinger man møter mennekset igjen. Lite hyggelig å komme på jobbintervju og så sitter den personen på andre siden av bordet. Jeg har sagt ifra en gang og det ble ett veldig spetakkel, det haglet inn med stygge meldinger etterpå (det bekreftet jo forsåvidt at jeg gjorde rett i å avslutte). Jeg har eller faset ut noen rolig og jeg kan fint møte de i dag og si hei på butikken.

Anonymkode: c4cb5...706

[AnonymBruker]

Tenker det avhenger litt av de sosiale antennene til den andre personen. Noen lytter jo ikke engang til "slutt å kontakt meg, jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre!", mens andre er velfungerende og folk som forstår subtile hint som sjelden kontakt ol.

Anonymkode: 721d5...19f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg tipper de fleste i årene mellom 30 og 40 etterhvert kjenner på hvilke vennskap man vil prioritere og hvilke som blir mest plikt og mas for å få til og møtes. I 20- årene har man ofte kontakt med en flust av folk, mange fordi man har stort sosial behov for bare å finne på ting i helgene, være der det skjer osv. Men ettersom man blir eldre strekker ikke tiden til, man prioriterer annerledes eller man kjenner litt mer på hva man orker og omgås. Gode venner i ungdomstiden betyr ikke alltid for life. 

Jeg har sikkert blitt avviklet som venn av andre og jeg har gjort det samme. Faset det ut. Sjeldent behov for noe formelt oppgjør med relasjonen. Det synes jeg virker brutalt. Allikevel synes jeg det heies opp at man må si ordentlig ifra og gi beskjed hvis man ikke vil ha vennskapet lengre.

Anonymkode: 4b196...91b

Det kommer helt ann på.

Jeg har avsluttet et par vennskap, men da har det vært et behov for MEG grunnet svik.

Det at vennskap fader ut, er helt normalt og ofte uten en konkret grunn. Blir litt rart med "hei Kari. Grunnen til at jeg ikke tar kontakt med deg lenger er rett og slett st vi er for forskjellige. Dine hobbyer interesserer ikke meg, så det blir lite å prate om"..

Nei, tenker at det er en prat man evt tar noe man tar opp kontakten igjen. Hvorfor man mistet kontakten.

Anonymkode: 7b1cf...a62

[AnonymBruker]

En burde se på personligheter, og hvorvidt det vil skade ens muligheter opp mot andre vennskap, kjæreste/kone, og annet - altså ikke heng med en kokko som skriker og hyler langs fortauet 😉

Anonymkode: c4560...9c1

[AnonymBruker]

Å fase ut funker ikke alltid. Jeg har en venn som er krevende.  Skal starte store politiske diskusjoner og blir smått sjokkert om man ikke er enig eller ikke har satt seg inn I teamet,  låner penger hun ikke betaler tilbake, typ står på puben og forsvinner men har bestilt øl sånn at du er den som betaler, etc....

Jeg prøvde å fase ut. Har hverken hjerte til å ghoste rett ut eller være brutalt ærlig. Tenkte det var en mellomting helt til jeg fikk en ganske konfronterende telefon om at jeg aldri tar kontakt, at jeg ikke bryr meg om han, at vennskapet ikke betyr noe for meg siden jeg ikke er den som tar kontakt etc...

Noe som i og for seg stemmer.  Men om den andre ikke tar hintet og blir konfronterende  har du jo et forklaringsproblem og er like langt 

Anonymkode: ec1ef...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har opplevd å få beskjed, og det ble nesten et traume for meg som varte i flere tiår.

Anonymkode: 975bb...d69

Ærlig talt, med mindre du ble truet på livet med kniv eller pistol, så er det ditt eget problem og ikke din eksvenninne sitt problem at du lider i flere tiår etter å ha blitt dumpet som venn.

Vet om en kvinne som har hatt det vondt i mange år fordi de var unge da venninnen brøt kontakten og hun ikke fikk beskjed om hva som skjedde. Har langt mer forståelse for at hun har hatt det vondt, enn at noen lider etter å ha fått en helt klar beskjed.

Anonymkode: 202e3...124

[AnonymBruker]

Jeg (40-årene) vil bare nevne at jeg kjenner massevis av veldig flotte mennesker jeg gjerne ville ha pleiet vennskap med mye mer enn jeg gjør. Men i realiteten tar jobb, barn, hus og hjem mye av kreftene. Det er litt tilfeldig hvem jeg omgås, ikke bare de jeg liker best. Jeg håper det blir mer fritid etterhvert. Så for meg er ikke folk faset ut selv om vi ikke treffes så ofte. Vi bare venter på neste kapittel. 

Anonymkode: 761d7...a44

[Ymra]

Jeg ville blitt helt knust over en beskjed om at vennskap var avsluttet/nedprioritert, særlig sistnevnte. Forstår virkelig ikke hva godt som kan komme ut av slike konfrontasjoner - med mindre det er noe helt spesielt. 

Selvfølgelig er også mitt sosiale liv noe annerledes i midten av 30-årene enn i midten av 20-årene. Men jeg tenker, også som personen over, at dette også er litt tilfeldig hvem som prioriteres. Det handler litt om hvor man bor, hvem som har initiativ, hvor man jobber, hvem man ser eller krysser veier med mer automatisk, og hvem som er i hvilke livssituasjon. Selv om det på et nivå handler om prioriteringer, så tenker jeg det er mye mer tilfeldigheter hvem som fortsatt er venner og hvilke relasjoner som er gått over... 

Jeg driver også lite med finregning på hvem jeg regner som venner og hvem som er faded ut. Det fine med ting som er faded ut og ikke formelt avsluttet, er at det kan fades inn igjen. For eksempel jobber jeg i en bransje hvor grensene mellom jobb og fritid er flytende. I det jeg skiftet jobb sist kom for eksempel mennesker jeg hadde en vennskapelig relasjon med for 10 år siden, tilbake inn i livet mitt - også på en vennskapelig måte, hvor vi også omgås mer vennskapelig. Veldig hendig ingen hadde kjørt noen voldsom avslutning der. Litt det samme om man plutselig igjen bor i samme by eller strøk. Utrolig mye lettere å komme forbi livet som er skjedd, enn voldsomme oppgjør... 

[AnonymBruker]

Nok en KG greie der folk uten sosiale antenner gir råd som ingen normale mennesker vil finne på å høre på. Selvfølgelig avslutter man ikke et vennskap formelt med mindre personen har blitt nynazist eller lignende. 

Anonymkode: 04abf...d23

[Daria]

Hvis noen jeg anså som venn følte det naturlig å informere om at hen nå avsluttet vennskapet, ville jeg lurt veldig på hva som hadde skjedd og om vedkommende hadde det helt bra.

At vennskap endrer karakter, går i bølger og i noen tilfeller bare dør en stille død (men i andre tilfeller også kan blomstre opp igjen når man minst venter det) er ikke så uvanlig når man er voksen - det er så mye annet som endrer seg med år og alder og livssituasjon. Det kan være trist, men sjelden noe det ligger vond vilje og bevisste valg bak - det er bare livet. Å aktivt avslutte et vennskap er noe helt annet, det ville aldri falt meg inn med mindre det forelå svik eller andre veldig åpenbare grunner.